Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus
Ernæringsstrategi for Helse-Bergen Visjon: -optimal ernæring til alle Tiltak: 1: forbedre mattilbudet 2: forbedre ernæringsbehandlingen 3: øke kunnskapsnivået Verktøy: -ernæringsnettverket 2
God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko Øivind Irtun (UNN), Morten Mowé (Aker), Anne Berit Guttormsen (Haukeland) Hilde Wøien (Rikshospitalet), Lene Thoresen (St.Olav) 3
Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening 1 2 3 4 Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI 4
Ernæringsbehandling i praksis Beregn pasientens energi- og proteinbehov. Gi pasienten rett type kost. Bestill energi- og næringstett kost til småspiste pasienter. Servér tilstrekkelig antall måltider og unngå mer enn 11 timers faste natten over. Tilpass matens konsistens etter pasientens tilstand. Sørg for at pasienten er tilfredsstillende symtomlindret og servér maten i appetittstimulerende omgivelser. Supplér med næringsdrikker dersom pasienten kan spise, men ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom vanlig mat. 5
Beregning av proteinbehov7) Anbefalt daglig proteininntak hos voksne pr. kg kroppsvekt Friske Syke 0,75 1,5 1,7 g/kg/døgn 1,5 2,0 g/kg/døgn 6
Ernæringsbehandling i praksis Beregn pasientens energi- og proteinbehov. Gi pasienten rett type kost. Bestill energi- og næringstett kost til småspiste pasienter. Servér tilstrekkelig antall måltider og unngå mer enn 11 timers faste natten over. Tilpass matens konsistens etter pasientens tilstand. Sørg for at pasienten er tilfredsstillende symtomlindret og servér maten i appetittstimulerende omgivelser. Supplér med næringsdrikker dersom pasienten kan spise, men ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom vanlig mat. 7
Krav til sykehuskosten Ideal: Lett å tygge, mild og myk Fargerik, pen og appetittlig Næringsrik Energitilpasset A-kost: Allmenn anbefalt kost 30 % fett, 15 % protein, 55 % karbohydrater B-kost: Beriket kost for syke 40 % fett, 15-20 % protein, 40-50 % karbohydrater E-kost: Ekstra energiberiket kost for småspiste 50 % fett, 15-20 % protein, 30-50 % karbohydrater 8
Kostformer Hverdagskost Lettfordøyelig kost Diabeteskost Energi- og næringstett kost Fettredusert ost Natriumredusert kost Laktoseredusert kost Melkefri Glutenfri Vegetar Purinredusert Kaliumredusert 9
Mat tilpasset ulike religioner Muslimer Hinduer Budhister Jøder 10
Ernæringsbehandling i praksis Beregn pasientens energi- og proteinbehov. Gi pasienten rett type kost. Bestill energi- og næringstett kost til småspiste pasienter. Servér tilstrekkelig antall måltider og unngå mer enn 11 timers faste natten over. Tilpass matens konsistens etter pasientens tilstand. Sørg for at pasienten er tilfredsstillende symtomlindret og servér maten i appetittstimulerende omgivelser. Supplér med næringsdrikker dersom pasienten kan spise, men ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom vanlig mat. 11
Krav til sykehuskosten Konsistenstilpasset Findelt/moset Flytende utfordring: næringstett Gelé utfordring: næringstetthet 12
Ernæringsbehandling i praksis Dersom pasienten ikke kan spise eller ikke klarer å ta til seg nok næring, startes sondeernæring. Se plassering av sonde for enteral ernæring8). Start forsiktig med 20 ml/time og opptrapping over 1-3 døgn. Ved retensjon, kvalme og/eller oppkast reduseres sondeernæringen. Supplér med parenteral ernæring. Dersom sondeernæring er kontraindisert eller ikke lar seg gjennomføre gis parenteral ernæring alene. 13
Nyttige tips for enteral ernæring Pasienten har diaré Årsaken er vanligvis for rask tilførsel og/eller antibiotikabehandling. Skift til kontinuerlig infusjon og tilfør probiotiske melkesyrebakterier 100ml 2-4 ganger daglig under antibiotikabehandlingen. Pasienten har obstipasjon Årsaken er vanligvis for lavt væskeinntak og/eller fiberinntak. Gi daglig minst 30 ml væske/kg kroppsvekt og 3 g fiber/250kcal. Anbefalt inntak for voksne er 25-35 g fiber/dag 10). Fiberinntaket bør økes gradvis. 14
Ernæringsbehandling i praksis Beregn pasientens energi- og proteinbehov. Gi pasienten rett type kost. Bestill energi- og næringstett kost til småspiste pasienter. Servér tilstrekkelig antall måltider og unngå mer enn 11 timers faste natten over. Tilpass matens konsistens etter pasientens tilstand. Sørg for at pasienten er tilfredsstillende symtomlindret og servér maten i appetittstimulerende omgivelser. Supplér med næringsdrikker dersom pasienten kan spise, men ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom vanlig mat. 15
Hvordan bruke næringsdrikker? - skal øke det totale næringsinntaket - skal ikke konkurrere med vanlig mat - tas på slutten av et måltid, eller som mellommåltid Problem: - tilfeldig ordinering - blir ikke drukket opp 16
Effekt av næringsdrikker Øker det totale energiintaket Skjerper appetitten og øker matinntaket Økt vekt eller mindre vekttap Funksjon: økt muskelstyrke, økt utholdenhet, bedre livskvalitet, fysisk og mental helse, aktivitetsnivå. Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International, 2002. 17
Redusert mortalitet: intervensjon: 19 % kontroll: 25 % Færre komplikasjoner: intervensjon: 18 % kontroll: 41 % Redusert liggetid Clinical outcome Best effekt på pasienter med BMI< 20 Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International, 2002. 18
Hjemmelaget S o lskinnsdrikk 1 egg 1 dl appelsinjuice 1/2 dl kremfløte 1-2 ss sukker 400 kcal 7,5 g protein 19
Lommeguide - hvordan berike vanlig mat 1,5 dl væske berikes med 0,5 dl Resource Energipulver (100 kcal) 1 liten beger yoghurt berikes med 5-10 ml smakløs olje (raps) (45-90 kcal) Suppe, grøt eller saus berikes med fløte (15 ml gir 55 kcal) 20
Næringsdrikker o lign Kcal/enhet Vanlige drikker o lign Calshake (blandet i H-melk) Scandishake (blandet i H-melk) 590-600 Komplett Næring Energi 400 1 porsjon Solskinnsdrikk (ca 150 ml) Resource 2.0 Ensini Fortifresh Fresubin Energy Drink Fresubin Energy Fibre Drink Fresubin Protein Energy Drink Komplett Næring Protein Nutridrink Nutridrink Multifiber Resource Energy Resource Fruit Frebini Energy Drink Frebini Energy Fibre Drink Fortini Multi Fibre 260-290 God morgen yoghurt m/korn Fortimel 260 Addera Plus Provide Xtra Resource Protein Cubitan Komplett Næring Original Komplett Næring Fiber & Frukt MiniMax 300 250 240 235 Piano Karamellpudding m/karamellsaus Piano riskrem alle typer Piano Ostekake alle typer 225 Piano Duo sjokolade & nøttecrisp 215 Piano sjokoladepudding m/vaniljesaus 205 Piano Duo nøttetoffee & sjokocrisp Piano Duo vanilje & karamell Fresubin Original Drink 200 Addera 170 165 Piano Duo vanilje & bjørnebær 130 H-melk /Cultura m/smak (200 ml) 125 Liten yoghurtbeger (125 ml) 120 Biola m/smak (200 ml) 100 Saft/Juice (200 ml) Acceptera (200 ml) 100 70 Skummet melk (200 ml) Alle næringsdrikker er på 200 ml. Husk at de glass som brukes på sykehuset på fylles helt opp for å gi 200 ml. 21
Ønske om nye produkter: Økt variasjon på næringsrik mat Modernisering og forgubbing Fetaost- og oliven- generasjonen Vil ikke ha moderne mat som pasta Naturlige strukturer Protein, omega-3, fiber 22