Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten
|
|
- Tor Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kosthåndboka Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten Gjøvik, 8.juni 2011 Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no
2 Litt om helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Regionale helseforetak Foretak Befolkningen Kommunene Fylkesmannen Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Fylkeskommune
3 Våre roller Fagorgan Forvaltningsorgan Iverksetter av helsepolitikken
4 Handlingsplanen - Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv
5 Kap 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten Utarbeide og implementere retningslinjer: Veiing og måling, overvekt, underernæring Utarbeide veileder i ernæringsarbeid Utrede hvordan kommunene kan gi tilfredsstillende tilbud innen ernæring
6 Bakgrunn for kosthåndboka Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å revidere Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner(st.prp.nr.1) Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen ( ) Tiltak Revidere og utgi retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner Tiltak Utarbeide veileder for ernæringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten
7 Hvorfor lage retningslinjer/veiledere? Store pasientgrupper Stor ressursbruk Fare for svikt Ulik praksis Mangel på samhandling Nasjonale retningslinjer er et virkemiddel for å sikre god kvalitet, riktigere prioriteringer og hindre uønsket variasjon 1 1 Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer
8 Forekomst, årsaker til underernæring Forekomsten i institusjon varierer mellom 10 og 60% avhengig av hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen Årsakene er først og fremst sykdom, men også manglende kunnskap, oppmerksomhet og rutiner omkring ernæringsstatus, behov og tiltak Stratton R, Elia M, Green CJ (2003). Disease related malnutrition: An evidence base approach to treatment. Council of Europa (2002). Food and nutrition care in hospitals. How to prevent malnutrition Mowe et al (2004). Nutritional routines and attitudes among doctors and nurses in Scandinavia. Clin Nutr;25(3)
9 Konsekvenser av underernæring % pasientene er underernærte ved innleggelse HJEMME Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser SYKEHUS Lengre sykehusopphold Flere dødsfall på sykehus Mer hjelp v/utskrivelse Flere dødsfall etter utskrivelse Elias underernæringskarusell 70% av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/innkomst
10 Nytten av målrettet ernæringsbehandling Underernæring koster En målrettet identifisering og behandling av underernæring vil gi helsemessige gevinster for den enkelte (færre komplikasjoner, mindre bruk av medisiner/antibiotika, færre liggedøgn) og økonomiske gevinster for samfunnet (færre liggedøgn, flere raskere tilbake, evt. i arbeid) Antatt kostnadsbesparelse i sykehus på rundt 800 millioner per år, som tilsvarer nærmere 1 % av spesialisthelsetjenestens kostnader Juul, H: Forebygging og behandling av underernæring- potensiale for kostnadsbesparelser? Avd. for helseledelse og økonomi, UiO
11 Retningslinjenes hovedbudskap: Anbefalingene
12 Dokumentasjon om ernæringsstatus skal være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud Identifisering Alle pasienter/beboere skal 1 vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem og i hjemmesykepleien Fastlegen skal 1 skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v) regelmessig 1 helsepersonelloven
13 Sykehjem: Kun 16% svarer JA på at de har skriftlige prosedyrer på ernæringsstatus 100 % 80 % 78 % 60 % 40 % 20 % 16 % 0 % Ja Nei Landsomfattende spørreundersøkelse, Mat og måltider i sykehjem 2007, Høgskolen i Østfold (
14 Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak Forebygging og behandling Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser - både om og type ernæringsbehandling
15 Prosjektets målsetning Veilederen skal være et praktisk hjelpemiddel for planlegging av måltider og mattilbud, herunder spisemiljø og servering være et praktisk hjelpemiddel for kartlegging av pasientens/brukerens ernæringssituasjon gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger gi et grunnlag for utvikling av ernæringsplan, prosedyrer og kvalitetsindikatorer innen klinisk ernæring bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell
16 Målgrupper Ledere i helse- og omsorgstjenesten Kjøkkenpersonell Helsepersonell Veilederen skal også være en støtte for kostveiledning til pasienter og pårørende
17
18 Arbeidsgruppe (redaksjon) Anne Marie Findalen (Kost og ernæringsforbundet) Erlend Eliassen (Fagforbundet) Liv Helen Jensen (Norsk sykepleierforbund) Merete Simensen (Norsk sykepleierforbund) Morten Mowe (Den norske legeforening) Randi Tangvik (Kliniske ernæringsfysiologers forening) Prosjektledelse: Guro Berge Smedshaug (Helsedir) Kjersti Birketvedt (20%)(Helsedir)
19 Intern referansegruppe Bente Nystad, avd. omsorg og tannhelse, PH Ingvild M Svendsen, avd. omsorg og tannhelse, PH Ingjerd Kvalvåg Flæte, avd. omsorg og tannhelse, Kåre Tønnesen, avd. sykehustjenester, Spesialisthelsetjenester Trine O. Groven, avd. allmennhelsetjenester, divisjon Primærhelsetjenester Brittelise Bakstad, avd. rus, divisjon Psykisk helse og Rus Gro Saltnes Lopez, avd. minoritetshelse og rehabilitering Interne bidragsytere Avdeling bioteknologi og helserett (Gunhild Røstadsand) Avdeling grupperettet folkehelsearbeid (Gry Hay, Brita Haugum) Avdelig nasjonalt og lokalt folkehelsearbied (ernæringsgruppa) Avdeling allmennhelsetjenester (Hans Anstad)
20 Ekstern referansegruppe Anne-Marie Aas, Diabetesforbundet Anne Lise Brandsæter, Folkehelseinstituttet Bettina H Fagerlund, Norsk sykepleierforbund Ellen Christine Sjølie, Mattilsynet Ingunn Bergstad, Kliniske ernæringsfysiologers forening Laila Irene Bruun, Norske sykehusfarmasøyters forening Per Ole Iversen, Universitetet i Oslo Petter Johansen, Fagforbundet Sigrid Ytterdal, Kost og ernæringsforbundet Vigdis Brit Skulberg, Oslo kommune Helena Åstrøm Norilco (kreftforeningen/brukerrepresentant)
21 Forfattere (leger, sykepleiere, ernæringsfysiologer, kliniske ernæringsfysiologer, logoped, farmasøyt, helsesøster, kostøkonom) Asta Bye Gunn-Helene Arsky Ole Berg Nina Lorentsen Ellen Strøm Sedeghe G. Eline Birkeland Tine Holler Mone Sæland Vibeke Landaas Ragnhild Haaland Sissel Urke Olsen, Ellen Christine Sjølie Sissi Stove Lorenzen Svein-Oscar Frigstad Øivind Irtun Gudrun Ustad Hege Christensen Helle M Meltzer Marianne Lindmark Christine Gørbitz Janne Kvammen Karin Jahnsen Solveig Ligaarden Vigdis Flaaten Anne Marie Aas Magnhild Kverneland Catrin Wenus Asta Bye Inger Elisabeth Moen Eivind Bjørnstad Kjersti Sortland Malene Slott Anne-Berit Guttormsen Lisa Ha Magnhild Pollestad Mette Svendsen. med flere..
22 Metode Forfattere utnevnt fra redaksjon og referansegrupper; fagpersoner som til daglig arbeider med kosthold til pasienter og brukere. Forfattermal -Kunnskapsbasert praksis, ( Klinisk erfaring bør understøttes av dokumentasjon og referanser. Redaksjonen og referansegrupper bidrar både med tekster og kvalitetssikring
23 Prosjektets omfang Kan ha med Må ha med
24 Innhold Mat og helse Grunnleggende rammer for et godt ernæringsarbeid Generelt om ernæring Kosthold i ulike livsfaser Religiøse og kulturelle kostholdshensyn Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Matforsyningskjeden Hygiene God ernæringspraksis Når matinntaket blir for lite Standardkoster Spesialkoster Kosthold ved ulike diagnoser og sykdomstilstander Metode og prosess Vedlegg
25 Mat og helse hva betyr mat for deg? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom Biologisk Psykologisk - Kulturell betydning - Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol MAT Kulturell - Psykologisk betydning - Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte
26 Ernæringsarbeid Generelt ernæringsarbeid: Kjennskap til ernæringslære og matvarekunnskap, tilrettelegging for et godt og forsvarlig kosthold og mattilbud til ulike grupper, generell (primær) forebyggende kostveiledning Klinisk ernæring Identifisering av ernæringsstatus, vurdering av risiko for kostholdsrelaterte plager eller sykdom, sekundærforebyggennde kostveiledning eller som en del av behandlingen
27 Helse- og omsorgstjenesten Fastlege Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Hjemmebaserte tjenester Sykehjem og andre institusjoner i kommunen Sykehus og spesialisthelsetjenester Habilitering Rehabilitering
28 Religiøse kosthensyn Islam Jødedom Kristendom Syvendedags adventister Hinduisme Buddisme
29 Grunnleggende rammer Juss Forsvarlighet, kvalitetsforskriften, forskrift om en verdig eldreomsorg, pasientrettighetsloven, forskrift om pasietjournal, individuell plan med mer Kunnskap og kompetanse Ledelsesforankring Tverrfaglighet, ansvarsfordeling og samhandling Etisk tilnærming
30 Matforsyning Planlegging Produksjon Serveringsformer Bestilling Infomasjon
31 Hovedkoster Hverdagskost Energifordeling: Fett: 30% Protein: 10-15% Karbohydrater: 55-60% Antall måltider: 4 hovedmåltider +1 mellommåltid (frukt og grønt) Egner seg for:- Alle friske og syke med god ernæringsstatus.kan også brukes ved:- diabetes og hjerte- og karsykdommer. - overvekt, med eventuelle energijusteringer. Bygger på Nasjonale kostråd Energitett kost (mindre volum) Ekstra energitett kost (lite volum) Energifordeling: Fett: 35-40% Protein: 15-20% Karbohydratet: 40-50% Antall måltider: 4 hovedmåltider +2 mellommåltider Energifordeling: Fett: 40-50% Protein: 20% Karbohydrater:30-40% Antall måltider: 4 hovedmåltider + 4 mellommåltider Egner seg for: - Personer i ernæringsmessig risiko. - Personer med moderat underernæring. -Personer med nedsatt allmenntilstand -Sykehjemspasienter Egner seg for: -Underernærte, småspiste -Pasienter som skal opp i vekt før operasjon etc -Pasienter med ekstra høyt energibehov -Anbefales til bruk over en kortere periode Energinivåer: 7 MJ (1800 kcal), 9 MJ (2150 kcal) og 10.5 MJ ( 2500 kcal)
32 Spesialkoster Konsistenstilpasset kost Lettyggelig Findelt (pure/moset) Geleringskost Flytende kost Laktoseredusert kost Glutenfri kost Lettfordøyelig kost Fettredusert kost Proteinkontrollert kost Proteinrik kost Kaliumredusert kost Fosfatredusert kost Vegetarkost
33 Diagnoser og sykdomstilstander Diabetes Hjerte-kar sykdommer Overvekt/fedme kirurgi Mage-tarm kirurgi stomi Intensivpasienten Cøliaki Inflammatoriske tarmsykdommer Irritabel tarm Kols Demens Allergier Laktoseintoleranse Nyresykdommer Leversykdommer Kreftsykdommer Revmatiske sykdommer Psykiske lidelser Rus Tannhelse Dysfagi (svelgvansker)
34 God ernæringspraksis Ernæringsstatus Energibehov Matinntak Tiltak
35 Ernæringsstatus Underernæring: Ufrivillig vekttap > 10 % siste halvår eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20,5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Normalvekt KMI (voksne) 24-29? (over 70 år) Overvekt (voksne): KMI<25,0 29,9 (voksne) Fedme, grad I: 30 34,9 Fedme, grad II: 35 39,9 Sykelig fedme, grad III: >
36 Ernæringsmessig risiko En tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette. Bruk av verktøy for å kartlegge ernæringsmessig risiko gjør det mulig å fange opp personer før de blir underernært NRS 2002 skår 3 MUST skår > 1 MNA- skår < 11 SGA grad B/C Ernæringsjournal- Kulepunkt
37 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening 1 Er BMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de 3 månedene? 3 Har pasienten hatt redusert næringsinntak den siste uken? 4 Er pasienten alvorlig syk? (f.eks intensiv behandling) Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI
38
39
40
41 Energibehov Tommelfingerregel: 30 kcal* Væskebehov 30 ml * Proteinbehov 1 gram* * per kilo kroppsvekt, må justeres etter alder, aktivitetsnivå og sykdomstilstand
42 Energiinntak Mengde Mengde Kl Matvare Inn Ut Kl Drikke Inn Ut
43 Vurdere energiinntak i forhold til -behov Eks. Fru Larsen, 50 kg, 80 år: Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: ¾ porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 kjeks med brelett, ost og te Til sammen Har fru Larsen spist bra i dag?
44 Faktorer som kan påvirke matinntaket Funksjonsnivå Munnmotorikk Svelgfunksjon Grovmotorikk/sittestilling Finmotorikk Mental og kognitiv funksjon Syns, hørsels, smaks, lukte-evne Tannstatus Medisinske faktorer Sykdom Almenntilstand Behandling Medisiner (bivirkninger som innvirker på appetitt osv) Mage-/tarmfunksjon (som dysmotilitet, refluks, forstoppelse, kvalme, diaré) Respirasjon (pust) Smerter Maten som tilbys Utseende Lukt Smak Konsistens Temperatur Matens næringsinnhold Porsjonsstørrelse Måltidsrytme (antall måltider) Miljø Daglige rutiner Spiseplass (lys, lyder, lukter) Servering, aktivisering Hygiene Personell Spisehjelp Redskaper informasjon Psykososiale faktorer Erfaringer med spising og måltider Atferd og sosiale faktorer i måltidet Stress, uro, bekymring Kunnskap om næringsbehov, rettigheter og tilbud Vaner Trivsel
45 Tiltak: Ernæringstrappen
46 Matglede
47 Gamle anbefalinger kosthold sykehjem Dagsmeny: 1800 kcal Fettinnhold: 35% Server appelsinjuice daglig Tran Fiskepålegg Opp til 7 egg i uken Praktisk tilrettelegging av mat og måltider i forhold til behov, kultur og vaner Fokus på måltidsmiljø Brukermedvirkning delta i planlegging få smøre egen mat Beboere veies minst en gang i måneden
48 Måltidsfordeling Regelmessig måltidsrytme 4 faste måltider Minst ett mellommåltid Ikke mer enn timer mellom siste måltid på kvelden og første neste dag
49 Eksempel berikning FETT: Smør, olje, fløte, majones, rømme : 1 ss = 100 kcal KARBOHYDRATER: Sukker, melis, sirup, honning: 1ss = kcal PROTEIN: Egg, kesam, revet ost 1ss = kcal Eksempel: Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt ca 1 ss nøytral olje 300 kcal Smørklatt 400 kcal Nesten 6 ganger så mye energi, samme volum.
50 Eksempel næringsdrikkern Energidrikker kan doble energiinntaket i løpet av en dag! Frokost: 1brødskive m/og ost og kaffe: 180 kcal Smoothie eller yoghurt kcal Middag: 1/2 porsjon middag m/saft: 240 kcal Næringsdrikk fra apotek kcal Kaffe: kaffe og dessert: 150 kcal Rett i koppen suppe med 4 ss fløte kcal Kveldsmat: kjeks m brelett og /ost og te: 180 kcal Til sammen: 750 kcal kcal
51 Justering av tiltak På bakgrunn av vektutvikling, matinntak, sykdomstilstand, prognose.. Ved matinntak < 60 % behov siste uke: Matomsorg, mellommåltid eller næringsdrikk Ved < 50% av behov: flere mellommåltider eller næringsdrikker Ved < 25% av behov, vurder enteral eller parenteral ernæring?
52 Implementering Ledelsen må være overbevist og følge opp Trengs ressurser til: Kompetanseheving Sikre kompetanse Innføring av personuavhengige rutiner Integrere dokumentasjon om ernæringsstatus i elektronisk pasientjournal og epikriser Samarbeid
53 Stå på med det gode ernæringsarbeidet! slottsparken Kilde: Kan jordbruket fø verden Universitetsforlaget, 2008.
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl
DetaljerMetode og prosess 17.
Metode og prosess 17. Kosthåndboken erstatter tidligere Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner var utgitt av Statens ernæringsråd i 1995. Etter Helsedirektoratets mal for retningslinjer og
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted
Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten
DetaljerRetningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak
Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 17.Januar 2013. 22.01.2013 1 Smart (def) Wikipedia:
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerErnæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,
Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for
DetaljerHelhetlig matopplevelse
Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerLøner det seg med ernæringsbehandling?
Kvifor nasjonale retningslinjer? Løner det seg med ernæringsbehandling? Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 21.Oktober 2014. Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem 23.10.2014
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
Detaljer1. Innledning... 11 Rett mat til rett pasient til rett tid... 13 Hvordan boken er oppbygd... 13
Forord Kosthåndboken er en revisjon av Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner, som ut i 1982 og ble revidert i 1985 og sist i 1995. Målgruppen for Kosthåndboken er både
DetaljerErnæringspraksis i fokus
Ernæringspraksis i fokus Et prosjekt i 2011 2013 Porsgrunn kommune Heidi Johnsen Rådgiver USHT Telemark Bakgrunn Kanskje så mye som 45% av eldre over 65 år som mottar hjemmesykepleie - er underernærte
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerLast ned Kosthåndboken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kosthåndboken Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kosthåndboken Last ned ISBN: 9788245023053 Antall sider: 278 Format: PDF Filstørrelse: 10.83 Mb Kosthåndboken er en revisjon av Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjonene.
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerOptimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
DetaljerOrtopedisk klinikk Helse Bergen
Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter
DetaljerErnæringsstrategi
Ernæringsstrategi 2017-2020 Side 1 av 7 Innledning Sunn og god mat gir velvære og kan være med på å gjøre pasienten raskere frisk. I Vestre Viken skal ernæring være en integrert del av pasientbehandlingen.
DetaljerLister Ernæringsomsorg. 15. september 2011
Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister
DetaljerSystematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerStrukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset
Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst
DetaljerSektorplan for kosthold og ernæring
Sektorplan for kosthold og ernæring 2017-2018 Innledning...3 Visjon og hovedmål...3 Utfordringer...4 Faglig forankring...5 Tiltak...5 Tiltak I:...6 Endre måltidsrytmen ved Nannestad sykehjem...6 Tiltak
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:
Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerErnæring i Nordland fylke
Ernæring i Nordland fylke Kari Hege Mortensen, leder folkehelse 30.Mars 2017 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Stab Folkehelse Plan
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring
Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 26. Oktober 2015 Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerPasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerIdentifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerEldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet
Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver, klinisk ernæringsfysiolog 9.November 2017 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerNotat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :
Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerSykepleierens plass i ernæringsarbeidet
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom
DetaljerPasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-
DetaljerGod ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018
God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018 Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerSammen om å skape de gode matopplevelsene
Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving
DetaljerErnæring i fokus nok en gang
Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerErnæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017
Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme
DetaljerDel 2 Kartlegging og prosedyrer.
Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....
DetaljerMat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda
Mat som medisin Fagdag 25.9.2018 Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef side 1 Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg side 2 2. juli 2014 Underernærte eldre følges ikke opp
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
Detaljer«Uten mat og drikke duger helten ikke»
«Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerLEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland
LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider Torunn Holm Totland torunn.totland@aldringoghelse.no Bakgrunn Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet En oppsummering
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerGunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015
Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse
DetaljerHvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.
Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene. 1. Har pasienten din god ernæringsstatus? JA se side 1. 2. Er pasienten din underernært eller
DetaljerUnderernæring og helseøkonomi
Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene
DetaljerErnæringsstatus, fall og brudd
Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerKreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen
Ernæringsbehandling Kvalme, dårlig appetitt, passasjehinder og smerter gjør at kreftpasienter står i fare for å miste vekt. Dette bør forebygges med gode kostholdsråd som følges opp jevnlig. Av Malene
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerEidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider
Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Plan for ernæring og måltider 06.01.2017 Plan for ernæring og måltider ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg 1. Bakgrunn og innledning
DetaljerERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.
ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling
DetaljerStrategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.
DetaljerSYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.
SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.12 Morten Mowe Avd. for generell indremedisin Medisinsk klinikk Oslo
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerHægebostad kommune Ernæringsomsorg
Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling
DetaljerVeileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig
DetaljerGod ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA
God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerRapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)
Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget
DetaljerGod ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i
DetaljerHelseetatens arbeid med ernæring. Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet
Helseetatens arbeid med ernæring Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet 06.03. 2017 Bordets gleder tilhører alle aldre, alle klasser og alle tider og kan forenes med andre gleder. Bordets gleder er de siste
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerHISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame
God matomsorg Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem 2019 God matomsorg Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr 25 000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for sykehjem Nordland
DetaljerErnæring i sykehjem og hos hjemmeboende
Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor
DetaljerErnæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
DetaljerErnæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s
Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8 Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerIS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av
DetaljerEr mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
Detaljer