Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 Kartlegging og prosedyrer."

Transkript

1 Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1

2 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus Identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy med originaler til kopiering Ernæringsjournalen, Helsedirektoratet MNA: Mini Nutritional Assessment MUST: Mini UnderernæringScreeningverkTøy NRS2002: Nutritional Risk Screening SGA: Subjective Global Assessment Prosedyrer for ernæringstiltak/behandling Ernæringsplaner Beregning av energi-, protein- og væskebehov Kostintervju - kostregistrering Ernæringsplan/kostplan tilpasning av kosten Kostveiledning

3 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus. Del 2 presenterer prinsipper og eksempler på prosedyrer og verktøy for screening, kartlegging og planlegging av tiltak. De faglige nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring anbefaler å bruke verktøy og hjelpemidler som angitt i anbefalingene: Primærhelsetjenesten skal sikre at alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg for å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales det å bruke MNA og MUST (B), NRS 2002, SGA eller Ernæringsjournalen fastlege skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører risikogruppe (eldre, kronisk syke etc.) regelmessig. Spesialisthelsetjenesten skal sikre at alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg for å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales NRS 2002, MUST og MNA (B) Avdekking av ernæringsmessig risiko. Det overordnede mål for screening er å avdekke den ernæringsmessige risiko for feil- og underernæring. Bruk av enkle antropometriske mål som vekt og KMI alene fanger ikke opp alle som har nytte av behandling. Kartlegging bør også omfatte en vurdering av vektutvikling og/eller matinntak tilbake i tid. Enkelte verktøy har i tillegg med mattinntak og grad av sykdom (NRS 2002), og/eller matinntak og fysisk funksjon (SGA og MNA). Noen verktøy kartlegger kun matlyst og matvaner (SNAQ). Både NRS 2002, MUST, MNA og SGA er alle ansett som gode verktøy fordi de identifiserer pasienter i ernæringsmessig risiko. Helsedirektoratets Ernæringsjournal egner seg godt for kartlegging av ernæringsstatus i sykehjem og i hjemmetjenesten. MNA anbefales brukt for eldre over 65 år. MUST er egnet i både primær- og spesialisthelsetjenesten. NRS 2002 er anbefalt til bruk i sykehus fordi den kartlegger både ernæringsmessig risiko og grad av sykdomsmetabolisme. NRS 2002 har en primærvurdering som er rask og enkel å bruke, samt at den raskt skiller ut pasienter som trenger en videre utredning. SGA krever aktiv deltakelse fra så vel pasient som fra lege/ernæringsfysiolog. Selv om verktøyene er beregnet på å avdekke underernæring er de også nyttige i forhold til kartlegging og forebyggelse av overvekt og fedme. 3

4 2.1.1 Identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko. En tidlig identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko gjør det mulig å iverksette tiltak før underernæring oppstår. Selv om ernæringsstatusen viser seg å være god nok ved screening, bør de månedlige/ukentlige vurderinger fortsette. Et drastisk vekttap med derav følgende evt. feil- og underernæring er ofte vanskelig å reversere hos eldre og alvorlig syke. Screeningsverktøy bør være både raske og enkle å bruke av helsepersonell. Verktøyet må videre være praktisk og det skal ikke inneholde overflødig informasjon. Vertøyet bør også være sensitivt og spesifisert nok til å avdekke og identifisere en evt. ernæringsmessig risiko. De verktøy som presenteres nedenfor er testet for validitet og reliabilitet. Michèle et al., 2009 mener at et godt screeningsverktøy må svare på de nedenstående fire spørsmål, som også er sammenfaldende med den innledende screening i NRS2002. De øvrige verktøy er bygd opp ut fra de samme prinsipper. (1) Hva er pasientens nåværende tilstand? Til dette kan en benytte mål av høyde og vekt og beregne kroppsmasseindeks(kmi). Bestem høyde (se evt. i journal, spør pasient eller mål) og vei pasienten for å kalkulere KMI (kg/m2), eller bruk KMI- tabellen. KMI 18,5: KMI 18,5 20,5: KMI 20,5: Lav protein/energistatus er sannsynlig Lav protein/energistatus er mulig Lav protein/energistatus er lite sannsynlig (2) Er tilstanden stabil? Informasjon om dette kan en få ved å spørre pasienten om vekten har endret seg eller hente informasjon om vektutvikling fra pasientens journal. Ufrivillig vekttap over en periode på 3-6 måneder er en mer akutt risikofaktor for underernæring enn KMI. (3) Er det sannsynlig at tilstanden vil forverre seg? Dette spørsmålet kan besvares ved å spørre om matinntaket. Har pasienten redusert appetitt, spise- og/eller svelgeproblemer, kvalme etc.? (4) Har sykdomsprosessen negativ innvirkning på ernæringsstatus? Er pasienten alvorlig syk? Vil pasienten være syk i fremtiden? Dersom svaret er NEI på alle spørsmål er det ikke nødvendig å sette i verk ernæringstiltak, men de fire spørsmål (innledende screening) gjentas ukentlig i sykehus og månedlig i kommunehelsetjenesten. Dersom svaret er JA på minst et av de fire spørsmål bør man gå videre til en utvidet screening (hovedscreening i NRS2002) og det bør iverksettes ernæringstiltak. 4

5 2.1.2 Ernæringsmessig risiko Videre screening kan gjøres ved hjelp av alle de nevnte verktøy. Det er viktig å definere graden av ernæringsrisikoen for å kunne iverksette tiltak. Underernæring får ofte utvikle seg fordi problemet ikke bli identifisert. Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon samt et klinisk resultat. Vektendring over tid, KMI, eller en kombinasjon av disse er de enkleste mål på endring i ernæringsstatus. Et ufrivillig vekttap over 10 % siste halvår er regnet som et alvorlig vekttap, da det gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner. Den ernæringsmessige risiko i forhold til underernæring graderes i tre kategorier: Ernæringsmessig risiko Moderat underernæring Alvorlig underernæring. En person er i ernæringsmessig risiko hvis han/hun skårer følgende: NRS 2002: Skår 3 eller mer MUST: skår > 1 MNA: skår < 11 SGA: grad B Ernæringsjournal (Helsedir): Kulepunkt 2 En person er definert som moderat underernært hvis han/ hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke En person er definert som alvorlig underernært hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5) KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke. Overvekt og fedme er en ernæringsmessig risiko og registres gjennom alle de ovenstående diagnoseverktøy. Overvekt og fedme skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk og har ofte sammenheng med manglende fysisk aktivitet og et uheldig kosthold. En av fem nordmenn har en KMI over 30. Overvekt og fedme har store negative konsekvenser for den enkelte i forhold til helse, trivsel og livskvalitet. 5

6 Ernæringsmessig risiko i forhold til fedme graderes i fire kategorier. Overvekt (KMI 25-30) ansees ikke som en sykdom i seg selv: 30: fedme 30 34: fedme grad I 35 39: fedme grad II 40: fedme grad III Øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, flere kreftformer, type 2-diabetes, gallesten, psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser, ikke-alkoholisert fettlever, urinsyregikt, stressinkontinens, brokk, åreknuter og infertilitet Risikoen øker med stigende grad av fedme, spesielt ved bukfedme Eldre mennesker bør ha en høgere KMI enn voksne. Den evt. underliggende tilstand kontrolleres før overvekt/fedme behandles. Vurdering og utredning bør skje i samarbeid med lege. 6

7 2.2 Diagnoseverktøy med originaler til kopiering. Her presenteres ulike verktøy kort: dere kan finne disse på nett eller som vedlegg i Lister ernæringsperm i papirutgaven. Den skal finnes på institusjoner og kjøkken Ernæringsjournalen, Helsedirektoratet. Ernæringsjournalen har to sider: selve ernæringsjournalen og en veiledning til utfylling. Ernæringsjournalen er enkel å bruke og kartlegger nå-situasjonen, vektutvikling over tid, KMI og ernæringsrelaterte data. Disse data kan gi en beskrivelse av brukerens/pasientens aktuelle utfordringer og problemer i forhold til matinntak, for eksempel nedsatt appetitt, spiseog fordøyelsesproblemer. Journalen forteller ikke noe om brukerens/pasientens inntak av energi og næring eller måltidsrytme. Vurdering av ernæringsmessig risiko graderes i 1) God ernæringsstatus 2) Risiko for underernæring og 3) Alvorlig underernæring. Ved risiko for underernæring og alvorlig underernæring bør tiltak iverksettes MNA: Mini Nutritional Assessment. MNA har en side, men består av to deler: Vurdering, del I og Vurdering, del II. Vurdering, del I gir en innledende kartlegging ved hjelp av spørsmål og poeng. Del I omfatter en kartlegging av nå-situasjonen, vektutvikling over tid, KMI og brukerens/pasientens mobilitet og evt. neuropsykologiske lidelser. Dersom brukeren/pasienten scorer 12 poeng eller over er det ingen umiddelbar risiko, og kartleggingen kan avsluttes. Del I bør imidlertid gjennomføres månedlig i primærhelsetjenesten og ukentlig i spesialisthelsetjenesten. Vurdering, del II gjennomføres dersom det scores 11 poeng eller mindre. Del to gir en grundigere kartlegging av brukerens/pasientens inntak av energi, næring og væske, måltider, hans/hennes egen vurdering av ernæringsstatus samt måling av overarm og legg. Vurdering av ernæringsmessig risiko graderes i to grader av underernæring: 1) I fare for underernæring og 2) Underernært. Begge grader bør indikere at det iverksettes ernæringstiltak MUST: Mini UnderernæringScreeningverkTøy. MUST består av en side med fem trinn. MUST er lett tilgjengelig men mindre detaljert en de to første. De første tre trinn kartlegger KMI, vekttap siste 6 måneder og evt. akutt sykdom. På bakgrunn av en poengscore fra 0-3 gis en samlet risiko for underernæring (trinn fire). MUST gir i motsetning til de to tidligere en anbefaling for tiltak på bakgrunn av tre graderinger av ernæringsmessig risiko: 7

8 1) Lav risiko, 2) Middels risiko 3) Høy risiko. Ved lav risiko gjentas screening i tråd med anbefalinger. Ved middels risiko observeres pasientens inntak og ved høy risiko startes behandling NRS2002: Nutritional Risk Screening NRS består av 3 sider: Screeningsskjema, forklaring til hovedscreening og beregning av energi- og proteinbehov. NRS 2002 gir dermed en veiledning i forhold til konkrete ernæringstiltak. Den innledende screening omfatter kartlegging av KMI, vekttap de siste ukene, næringsinntak de siste ukene og sykdomstilstand. Dersom et av de fire innledende spørsmål besvares med JA gjennomføres hovedscreening for å kartlegge risikograden. Gjennom hovedscreening scores det 0 3 poeng for både ernæringstilstand og sykdommens alvorlighetsgrad. Det er viktig å skjelne mellom sykdomsgrad. Videre scores det for alder, se forklaring til hovedskjema. Vurdering av ernæringsmessig risiko graderes på bakgrunn av score: 1) Ikke risiko eller lav risiko (score 0), 2) Moderat risiko (score 1-2) og 3) Høy risiko for underernæring (score over eller lik 3) Ved en samlet score på 3 bør det lages en ernæringsplan. Behov for energi og protein regnes ut ved hjelp av skjema. Journalarket God ernæringspraksis gir mulighet for en tett oppfølging av pasienten SGA: Subjective Global Assessment SGA omfatter tre sider: en side for ernæringsstatus som fylles ut av pasient/pårørende, en side som fylles ut av lege/sykepleier/ernæringsfysiolog og en side med veiledning av vekttap og KMI. SGA kombinerer subjektive og objektive mål. Den første delen utfylles av pasienten og inneholder en kartlegging av KMI, vekttap de siste ukene i tillegg til matinntak og fysisk aktivitet. I tillegg pasientens egen vurdering av kostrelaterte problemer. Den andre del omfatter en medisinsk vurdering av pasientens helsetilstand/sykdomstilstand og endelig en vurdering av ernæringsstatus. Vurdering av ernæringsmessig risiko graderes i: 1) Velernært (A), 2) Noe/mistenkt underernært (B) og 3) Alvorlig underernært (C). Ved ernæringstilstand B og C iverksettes tiltak. 8

9 2.3 Prosedyrer for ernæringstiltak/behandling Prosedyrer for ernæringsarbeidet må utarbeides etter de gjeldende retningslinjer. Dersom kommunen har utarbeidet egne prosedyrer for ernæringsarbeidet, og de tilfredsstiller kravene, vil det være naturlig å bruke disse fortsatt. Det bør være rutiner for kartlegging av ernæringsmessig risiko, god ernæringspraksis og for avvik, for eksempel o Rutine for måling av høyde og vekt o God ernæringstilstand. Å sikre kroppens næringsbehov og stabilisere vekt. o Rutine for servering av frokost-, lunsj-, kvelds- og nattmåltider o Rutiner for bestilling av mat. Denne liste er ikke utfyllende. Hvor mange kommunen bør ha er avhengig av de lokale forhold. Oppfølging og avvik. Ernæringsplaner må følges opp gjennom observasjon av brukerens/pasientens ernæringsmessige tilstand. Screening må gjennomføres ukentlig/månedlig eller evt. etter individuelle faglige vurderinger. Det kan være en god hjelp å fylle ut Skjema for vektoppfølging (Oslo kommune) for å få en bedre oversikt (se i Lister ernæringsperm papirutgave eller gå inn på Oslo kommune på nett) Observasjon av brukeren/pasienten omfatter mat- og drikkeinntak, urin, avføring, velvære, allmenntilstand etc. Videre kan det tas blodprøver og urinprøver. De objektive observasjoner kombineres med brukerens/pasientens egne opplevelse av egen helse og velvære. Kommunikasjon er viktig, spør om maten er god, om hun/han ønsker andre matvarer, er det for mye/for lite, smak etc. Vær forsiktig med og bare å tilby ynglingsmaten, da kan man plutselig gå lei. Kan være en ide å introdusere en ny matvare av og til. 9

10 2.4 Ernæringsplaner. Vurdering av ernæringsmessig risiko må følges opp av en ernæringsplan med tiltak og oppfølging. Ernæringsplanen skal inneholde brukerens/pasientens energi- og næringsstoffbehov, væskebehov og ernæringsrettede tiltak. Før planen utarbeides bør følgende faktorer vurderes: appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker, evne til å spise selv etc Beregning av energi-, protein- og væskebehov. Det finns flere metoder og formler for å regne ut behov for energi, protein og væske. Veiledning for beregning av energibehov: Energibehovet er avhengig av alder, kroppsvekt/sammensetning, aktivitetsnivå, ernæringsstatus og sykdomstilstand. Basalstoffskiftet utgjør ca 60 % av det totale energibehov og dekker behovet kroppen har for å opprettholde alle kroppsfunksjoner og kroppstemperatur. Ca 10 % brukes til å fordøye maten og de siste 30 % brukes til aktivitet og bevegelser. Dersom inntak av energi tilsvarer forbruket av energi er man i energibalanse, og kroppsvekten er stabil. En positiv energibalanse betyr at man spiser mer enn man bruker og dermed legger på seg, En negativ energibalanse, der man bruker mer enn man spiser, gir et vekttap. En gjennomsnittperson bruker ca 25 kcal/kg kroppsvekt pr døgn på basalstoffskiftet. For å beregne det totale energiforbruk kan man bruke en aktivitetsfaktor. Utregning: kroppsvekt x 25 x aktivitetsfaktor: Aktivitet Sitte stille/sengeliggende Sittestillende arbeid begrenset fysisk aktivitet i fritiden Sittestillende arbeid med en viss gangaktivitet til og fra jobb Stående/gående arbeid som husarbeid, butikkarbeid med mer Regelmessig fysisk aktivitet tilsvarende min 4-5 x uken Per time hard fysisk aktivitet (fotball, løp etc.) Aktivitetsfaktor ,5 Sengeleie kan redusere energibehovet, men på den andre siden vil noen sykdommer, skader, feber og nedsatt næringsopptak øke behovet for energi. 10

11 Som tommelfingerregel kan brukes 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn. Sengeliggende Oppegående Oppbyggingsfase/svært høyt aktivitetsnivå 29 kcal/kg/døgn 33 kcal/kg/døgn 40 kcal/kg/døgn Med utgangspunkt i utregning fra ovenfor, bør det justeres ut fra spesielle forhold: Mager Alder år Alder 70 år Overvektig Febril Øk med 10 % Øk med 10 % Reduser med 10 % Reduser med 10 % Øk med 10 % for hver grad temperatur Veiledning for beregning av proteinbehov Proteinbehovet er avhengig av alder, vekt, ernæringsstatus, sykdomstilstand. Eldre har et forholdsvis høgt proteinbehov i forhold til energibehovet. Det setter krav til kostens sammensetning. I forbindelse med tap av vev og blod for eksempel ved operasjon øker behovet. Som tommelfingerregel kan brukes 1 gram/kg kroppsvekt/døgn. Friske Syke Kritisk syke 0,8 1,0 g/kg/døgn 1,0 1,5 g/kg/døgn 1,5 2,0 g/kg/døgn Veiledning til beregning av væskebehov Behovet for væske er avhengig av størrelse, aktivitetsnivå, ernæringsstatus og sykdomstilstand. Det må gjøres individuelle beregninger av væskebehov ved sykdomstilstander med store væsketap, for eksempel store skader, kirurgi, brannskader etc. Da kan væskebehovet stige drastisk. Som tommelfingerregel kan brukes ml/kg kroppsvekt/døgn. NB: minimum 1500 ml ved lav kroppsvekt. 11

12 2.4.2 Kostintervju - kostregistrering. En god ernæringsplan, som er tilpasset den enkelte bruker/pasient bør bygge på et godt forarbeid. Etter screening og vurdering av ernæringsmessig risiko bør man foreta en kostanamnese og kostregistrering. Kostregistreringen kan være for en dag eller 3-4 dager. Ofte har så vel brukeren/pasienten og helsepersonell tendens til å over- eller undervurdere matinntaket. En registrering gjør det mulig å vurdere inntaket opp mot behov for energi og næringsstoffer. For beregning kan man bruke de vedlagte lister for kalorier, protein og væske. I tillegg er de næringsberegnede menyer fra kjøkkenet nyttige, dersom brukeren/pasienten spiser mat fra kjøkkenet. Matkortet er et kjent skjema for å registrere matvaner, måltidsrytme etc. I tillegg gir matkortet en god oversikt over brukeres/pasientens nå-situasjon. Matkortet med en veiledning finner dere i Lister ernæringsperm papirutgaven eller dere kan finne det på nett. På bakgrunn av kostregistrering utarbeides en kostplan. I papirutgaven av Lister ernæringsperm finns det eksempler på kostplaner som vedlegg. Det kan være fornuftig å utvide spørsmålene i matkortet for å få et inntrykk av tidligere kosthold og fremtidige behov og ønsker. Supplerende spørsmål: Diagnose/tilstand Har personene en diagnose/tilstand som krever spesialkost/diett? For eksempel matvareallergi, cøliaki, diabetes etc. Matvarer som må unngås Hjelp og tilrettelegging i måltidene Spisevansker Tannstatus Medisiner Er det matvarer personen absolutt ikke spiser/drikker? Matvarer og matvaner kan være knyttet til religion, livsstil, tradisjoner Har personen behov for spesiell tilrettelegging eller oppfølging For eksempel dårlig syn, dårlig motorikk, hjelp til å skjære opp mat Har personen spisevansker, for eksempel vansker med å tygge/svelge? Mange eldre er seg ikke bevisst begynnende spisevansker. Å se på hvilke matvarer den eldre foretrekker kan gi en pekepinn. Tannhelse har innvirkning på matinntaket Enkelte medisiner kan påvirke matinntak og ernæringsstatus 12

13 2.4.3 Ernæringsplan/kostplan tilpasning av kosten Ernæringsplanen skal inngå i brukerens/pasientens helhetlige behandlingsopplegg. Matkort og ernæringsplaner bør inneholde informasjon om følgende: Ordinert kost Spesielle dietter og hensyn for eksempel allergier Beboers/pasients ønsker og matvaner Antall måltider Matvarer og drikkevarer Porsjonsstørrelse Tilrettelegging: for eksempel konsistens, hjelp til å spise etc. Spisemiljø Hjelpemidler Tidsangitt oppfølging Evt. endringer Alle ernæringsplaner bør utarbeides i samarbeid med brukeren, pasienten og evt. pårørende. Planen bør være en del av journalen og et helhetlig tjenestetilbud. Husk også kommunikasjon og informasjon mellom bruker/pasient avdeling kjøkken. 13

14 2.4.4 Kostveiledning. Å endre livsstil og vaner vil for de fleste oppleves vanskelig. Helsepersonell må kunne veilede om kosthold og ernæring på en respektfull og empatisk måte. De kunnskaper og ferdigheter om ernæring som formidles bør være i tråd med de offisielle kostråd - hvis ikke kan det resultere i tvil hos brukeren/pasienten og redusere tilliten til det offentlige. Endringsfokusert veiledning med motiverende intervju bygger på brukerens/pasientens egen motivasjon og ressurser. Dette er en empatisk, ikke moraliserende tilnærmelse. Kost og mat betyr mye for vår identitet, den er en del av vår historie og tradisjon, og det kan oppleves provoserende å måtte forandre sine kostvaner. Helsepersonell som skal veilede om kost bør ha innsikt i og kunne bruke motiverende intervju eller ha tilsvarende kompetanse. Sjekkliste ved veiledning i ernæringsarbeid. Oslo kommune har utarbeidet en sjekklisten som kan brukes i forbindelse med hele prosessen fra screening til ernæringsplan for å sikre en god ernæringsomsorg. Sjekklisten er en god måte å kvalitetssikre ernæringsarbeidet ved å gå igjennom alle sider av kostholdet og brukerens/pasientens situasjon og ønsker i forhold til tre viktige prinsipper: Fortalt om Vist i praksis Fulgt opp. Å vise i praksis er ikke alltid mulig, men dersom det er bør brukeren aktiviseres så mye som mulig i sitt eget kosthold. Det gir gevinst i forhold til livskvalitet, mestring og en evt. rehabilitering. Ha fokus på rehabiliteringspotensialet. Sjekklisten er tilgjengelig i Lister ernæringsperm papirutgaven og på hjemmesiden til Oslo kommune. Kilder: se litteraturliste og referanser i Lister Ernæringsperm, Del 1. 14

15 15

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling

Detaljer

Hva er en tiltakspakke?

Hva er en tiltakspakke? og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet

Detaljer

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Systematisk ernæringsarbeid

Systematisk ernæringsarbeid Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3 Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune Bakgrunn Har jobba i heimesjukepleien i Leikanger sidan 2009. Utdanna intensiv sjukepleier

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Ernæring i fokus nok en gang

Ernæring i fokus nok en gang Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016 Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide

Detaljer

Ernæringspraksis i fokus

Ernæringspraksis i fokus Ernæringspraksis i fokus Et prosjekt i 2011 2013 Porsgrunn kommune Heidi Johnsen Rådgiver USHT Telemark Bakgrunn Kanskje så mye som 45% av eldre over 65 år som mottar hjemmesykepleie - er underernærte

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise

Detaljer

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda Mat som medisin Fagdag 25.9.2018 Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef side 1 Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg side 2 2. juli 2014 Underernærte eldre følges ikke opp

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.

Detaljer

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame God matomsorg Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem 2019 God matomsorg Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr 25 000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for sykehjem Nordland

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

Helhetlig matopplevelse

Helhetlig matopplevelse Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til

Detaljer

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene Rådgiver Ruth Berit Vik Rådgiver Leiv Eide Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune Bergen kommune tjenester

Detaljer

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Plan for ernæring og måltider 06.01.2017 Plan for ernæring og måltider ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg 1. Bakgrunn og innledning

Detaljer

Sektorplan for kosthold og ernæring

Sektorplan for kosthold og ernæring Sektorplan for kosthold og ernæring 2017-2018 Innledning...3 Visjon og hovedmål...3 Utfordringer...4 Faglig forankring...5 Tiltak...5 Tiltak I:...6 Endre måltidsrytmen ved Nannestad sykehjem...6 Tiltak

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

PROSJEKT INNOVATIV REHABILITERING

PROSJEKT INNOVATIV REHABILITERING PROSJEKT INNOVATIV REHABILITERING IVARETAKELSE AV ERNÆRINGSSITUASJONEN I ET REHABILITERINGSFORLØP Rapport fra fokusgruppe ernæring 10.04.19 joran.aanonsen@iomk.no og irene.teigen.paulsen@iomk.no Innhold

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

Utfordringer med kiloene:

Utfordringer med kiloene: Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Ernæringsstrategi

Ernæringsstrategi Ernæringsstrategi 2017-2020 Side 1 av 7 Innledning Sunn og god mat gir velvære og kan være med på å gjøre pasienten raskere frisk. I Vestre Viken skal ernæring være en integrert del av pasientbehandlingen.

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Et prosjekt finansiert

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg. Vedtatt: Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene

Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg. Vedtatt: Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene 2016-2020 Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg Vedtatt: 2012 Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene Revidert oktober 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

Fagdag i kreftklinikken

Fagdag i kreftklinikken Fagdag i kreftklinikken 12.03.18 «God ernæringspraksis» Hvordan skal vi dokumentere ernæringsarbeidet? Silje Hermanrud og Ellen M. Stenling Pasientcase: Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011 Fagdag Ernæring Helsenettverk Lister Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011 Implementering av ernæringsomsorg Kartlegging våren 2011 kommunene Resultatet grunnlag for forbedringer Spørsmål på bakgrunn

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-

Detaljer

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Identifisere og følge opp ernæringsmessig risiko... 2 Tiltaksplanen... 3 Tiltak... 3 Journal 8; Laboratorie... 4 MNA kartlegging...

Detaljer

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten Internserien 3/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

GOD HELSE FOR ALLE. Sirdal Onsdag 25. april 2012

GOD HELSE FOR ALLE. Sirdal Onsdag 25. april 2012 1 GOD HELSE FOR ALLE Sirdal Onsdag 25. april 2012 2 Kosthold & fysisk aktivitet Helse 80 % hjerteinfarkt og 90 % av diabetes type 2 kan forebygges 40 60 % av diabetes 2 kan utsettes WHO, Verdens Helse

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere

Detaljer

Last ned Kosthåndboken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kosthåndboken Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Kosthåndboken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kosthåndboken Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Kosthåndboken Last ned ISBN: 9788245023053 Antall sider: 278 Format: PDF Filstørrelse: 10.83 Mb Kosthåndboken er en revisjon av Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjonene.

Detaljer

Endringslogg IPLOS veileder

Endringslogg IPLOS veileder Endringslogg IPLOS veileder «IPLOS-registeret Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» Versjon 2015 Side 6 ingress: Er endret fra et nasjonalt helseregister til et lovbestemt helseregister

Detaljer

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 53 03 30 40 Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/anne

Detaljer

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i

Detaljer

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Måltidets

Detaljer

Helseetaten v/pro-seksjonen

Helseetaten v/pro-seksjonen OSLO KOMMUNE Manual Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Helseetaten v/pro-seksjonen 12.08.2016 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 IDENTIFISERE OG FØLGE OPP ERNÆRINGSMESSIG-RISIKO... 2 TILTAKSPLAN...

Detaljer

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Ernæringsprosjektet Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Prosjekt for år 2011. RAMMER Fått god bistand fra ernæringsfysiolog ansatt i Tilskudd fra Fylkesmannen i Østfold Omfattes av Aktiv omsorg del av Omsorgsplan

Detaljer