Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017

Transkript

1 1 Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017 Sykdomsrelatert underernæring Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS / FoU, HUS

2 TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide ca. 40 kg Ble beskrevet som dement.

3 Hukommelsessvikten ble reversert.

4 Aftenposten 11.mars

5 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker 5 Pasienten klarer ikke å svelge Det står alltid urørt mat ved sykesengen Pasienten har munnsår og hoven tunge 15 dager uten næring 21 kg vekttap på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015

6 Fylkeslegens vurdering 6 Ernæringstilstanden ble ikke vurdert Sykehuset burde igangsatt ernæringsmessige tiltak på et tidligere tidspunkt som sikret tilstrekkelig næring. Det fremgår ingen samlet vurdering av pasientens ernæringstilstand eller inntak av mat og drikke. Behandlingen av pasienten representerer så klare avvik fra god praksis at kravet til forsvarlig virksomhet er brutt. Aftenposten 11.mars 2015

7 HVORDAN KUNNE DETTE SKJE? 7 Avdelingslegen: «Det er utfordringer knyttet til spesialiserte avdelinger med tanke på pasientens totalsituasjon.» Fylkeslegen: «Det er virksomhetens ansvar å finne samarbeidsformer som tar høyde for dette, slik at pasienten får rett behandling til rett tid. Denne pasienten fikk ikke tilstrekkelig behandling når det gjelder ernæringstiltak.» Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert Aftenposten 11.mars 2015

8 KAN DET SKJE IGJEN? 8 «Systemsvikt! Det kommer jevnlig inn saker som handler om mangelfull ernæring av pasienter på sykehus og sykehjem.» Fylkeslegen i Oslo og Akershus Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert Aftenposten 11.mars 2014

9 HVORFOR GLIPPER DET? Mowe M, Bosaeus I, Rasmussen HH, Kondrup J, Unossen M, Rothenberg E, Irtun Ø, The Scand Nutr Group: Insufficient nutritional knowledge among health care workers? Clin Nutr 2008

10 BARRIERER Manglende fokus fra alle yrkesgrupper 2. Blir ikke prioritert 3. Rutiner er ikke etablerte 4. Mangler utdanning 5. Mangler ansvarlige 6. Mangler ressurser 7. Lite attraktive spisemiljø 8. Mangler støtte fra sykehusledelse Rasmussen HH, Kondrup J, Staun M, Ladefoged K, Lindorff K et al: A method for implementation of nutritional therapy in hospitals. Clin Nutr 2006

11 Interpellasjon, Stortinget 14.april «Kva gjer regjeringa for å hindre utvikling av underernæring hindre systemsvikt sikra at nasjonale faglege retningsliner vert følgde»

12 Interpellasjon, Stortinget 14.april Det er viktig at kommunene og helseforetakene jobber systematisk og målrettet med ernæring. De verktøyene og kompetansen som finnes må brukes slik at underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko får riktig og god behandling. Jeg vil følge nøye med på utviklingen.

13 13 I trygge hender Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet er et vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser

14 14 Agenda 1. Sykdomsrelatert underernæring 2. Konsekvenser 3. Forekomst 4. Effektive tiltak 5. Nasjonale føringer Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

15 DEFINISJON 15 Underernæring er en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon, og klinisk utfall Underernæring Sykdomsrelatert med inflammasjon Sykdomsrelatert uten inflammasjon Underernæring uten sykdom Cederholm T et al. Clinical Nutrition 2016

16 16 Ernæringsmessig risiko Ernæringsmessig risiko er en tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan som inneholder tiltak. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

17 Figur: K ari Sygnestveit Ernæringsmessig risiko Ernæringsmessig risiko er en tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette. Underernært Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan som inneholder tiltak. Ernæringsmessig risiko Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet Alle

18 ÅRSAK 18 Risiko faktorer Sykdom Skade Aldring Behov Inntak Opptak Ernæringsmessig risiko UNDER- ERNÆRING Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

19 Frisk underernært vs syk underernært 19 Sultfølelse Basalmetabolisme Muskulatur ( ) Fettreserver Minnesota Starvation Experiment underernæring Sultfølelse og matinntak Basalmetabolisme Muskulatur Fettreserver ( ) Kreft KOLS Hjertesvikt Infeksjoner Traume Med flere Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert

20 KONSEKVENSER 20 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Stratton 2003

21 UNDERERNÆRINGSKARUSELL 21 Ernæringsmessig risiko Sykehus Økt hjelpebehov -lege -hjemmetjenester -institusjon Økt risiko -komplikasjoner/syk -skrøpelige -lenger liggetid Hjemme Underernæring Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

22 RISIKOVURDERING AV VOKSNE 22 Verktøy Bruk Risikofaktorer NRS2002 Sykehus BMI Vekttap Matinntak Sykdom (sykdommens alvorlighetsgrad) MUST Sykehus BMI Vekttap Matinntak +sykdom (akutt sykdom) MNA-SF Hjemme Sykehjem Sykehus BMI Vekttap Appetitt Sykdom (psykologisk stress el sykdom, nevropsykologiske lidelser) Mobilitet Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

23 23 ERNÆRINGSMESSIG RISIKO Økt risiko for Å dø det påfølgende året OR=4.65 (95%CI, ) Økt sykelighet OR=2.66 ( ) Flere dager på sykehus OR=1.65 ( ) Nye sykehusinnleggelser OR=1.70 ( ) Flere dager på sykehus det påfølgende året OR=1.70 ( ) Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin Nutr 2014 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert

24 24 SPIST LITE SISTE UKENE Økt risiko for Å dø det påfølgende året: OR 2.37 (95%CI= ) Økt sykelighet: OR 1.85 (95%CI= ) Flere dager på sykehus: exp(b) 1.32 (95%CI= ) Nye sykehusinnleggelser: exp(b)1.24 (95%CI= ) Nye dager på sykehus det påfølgende året: exp(b) 1.38 (95%CI= ) Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin Nutr 2014

25 ERNÆRINGSMESSIG RISIKO i kategorier av alder, sykdom, skade og BMI 25 % år år 80+ år 0 Infeksjon Kreft Hjerte Lunge Skader BMI 30+ Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: Nutritional risk profile in a university hospital population. Clinical Nutrition 2014 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert

26 FOREKOMST Stratton RJ, Green CJ, Elia M: Diseaserelated Malnutrition, an evidencebased approach to treatment

27 ERNÆRINGSTILTAK GIR BEDRE UTFALL 132 pasienter i ernæringsmessig risiko, medisinsk avd Kontroll (66) Intervensjon (66) Energi inntak, kcal (gj.sn. SD) 1115 ± ± 341* Protein inntak, g 44 ± ± 16 * Energi inntak >75% av behov, (%) * Komplikasjoner, % 20 6 * SF-36 Fysisk test 32 ± 9 37 ± 11 * Re-innleggelser (6 mnd), % * *Statistisk signifikant Starke J, Schneider H, Alteheld B, Stehle P, Meier R. Short-term individual nutritional care as part of routine clinical setting improves outcome and quality of life in malnourished medical patients Clin Nutr 2011;30:

28 PROTEINRIKE NÆRINGSDRIKKER BEDRE UTFALL 28 Ref: Cawood AL et al. Ageing Res Rev 2012;11: Komplikasjoner 32% Reinleggelser 41% Kortere opphold -3.7 døgn Vekt Håndgripestyrke Intervensjon: Næringsdrikker med høyt proteininnhold N=3790 pasienter (1/3 gamle, 1/3 hoftefrakturer) Observasjonstid: 3 måneder Metaanalyse: 36 studier

29 HOFTEBRUDD Doblet risiko for hoftebrudd ved BMI under 20 kg/m 2 Ernæringsintervensjoner: Halverer komplikasjoner Reduserer liggetid Raskere rehabilitering Redusert mortalitet etter 6 måneder Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Kvamme JM, et al. Eur J Epidemiol. 2010; Beaupre LA, et al. J Gen Intern Med. 2005; Hedström M, et al. Acta Orthop. 2006; Bastow et al. BMJ. 1983; Sullivan et al. J Am Coll Nutr. 1998

30 30

31 31

32 NASJONALE FØRINGER 32 Nasjonale faglige retningslinjer: Kosthåndboka: Oppdragsdokumentet: Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert

33 Spiser Anna nok? 33 1 brødskive med margarin og røkt laks 1 egg 1 glass drikkeyoghurt 1 brødskive med skinke 1 glass juice Kaffe og 1 kjeks 1 liten potet 1 kjøttkake m saus 2 ss grønnsaker 1 smoothie 1 liten potet 1 kjøttkake m saus (beriket) 2 ss grønnsaker m/olje 1 liten porsjon sitronfromasj ½ tallerken beriket suppe +1 glass H-melk ½ brødskive m/margarin, brie og salami ½ tallerken suppe ½ brødskive m/margarin og ost 700 kcal 1500 kcal

34 34 ERNÆRINGSTRAPPEN

35 35 Etiske prinsipper -gjøre godt -ikke skade -medbestemmelse -likhet

36 36 «OPPDRAG ERNÆRING» Sikre rutiner og kompetanse Veilede kommunene Særlig fokus på eldres ernæringssituasjon Forbedre ernæringsstatus ved ernæringsmessig risiko Dokumentere og videreformidle ernæringsstatus Etablere ernæringsstrategi

37 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring 2.8 stillinger og 4 stipendiater 37 Foto: Christine Henriksen Klinisk ernæringsfysiologer: Randi J Tangvik, Hanne Juul, Lene Thoresen, Hugo Nilssen og Ingvild Paur Forskere: Bjørn Steen Skålhegg, Lene Frost Andersen Stipendiater: Gry Skodje, Hannah Ræder, Mari Mohn Paulsen, Ane Sørli Kværner Foto: Thomas Xavier Floyd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring 37

38 38 OPPSUMMERING Ernæringsmessig risiko, en risiko for pasientsikkerheten Hver tredje sykehuspasient Mer sykelighet pga komplikasjoner Økt dødelighet Mer skrøpelig større hjelpebehov Flere døgn i institusjon Systemsvikt, et lederansvar Tydelig definerte ansvarsforhold Tilstrekkelig og riktig kunnskap Hensiktsmessige rutiner og prosedyrer Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

39 39 I trygge hender Pasientsikkerhetsprogrammet