Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger

Transkript

1 Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger NSKE 19.januar 2017 Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS

2 Lansering!

3 Liv Elin Torheim, professor HiOA (leder) Audun Korsæth, forskningssjef Avd Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Nordland fylkeskommune Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder Senter for sykelig overvekt Sykehuset i Vestfold Magritt Brustad, professor instituttleder UNN Erik Arnesen, rådgiver Landsforeningen for kosthold og helse Nina C Øverby, professor UiA Kjetil Retterstøl, professor UiO, overlege Lipidklinikken, OUS Christine Henriksen, kef førsteamanuensis, UiO Ahmed Madar, forsker, UiO Randi J Tangvik, Nasjonal kompetansetjeneste sykdomsrelatert underernæring, OUS Helle Margrete Meltzer, forskningssjef, Folkehelseinstituttet

4 Arbeidsgruppen Randi J Tangvik og Christine Henriksen Bidragsytere Guro Berge Smedshaug, Helsedirektoratet Kari Sygnestveit, Haukeland Universitetssykehus Lene Thoresen, NKSU Hanne Juul, NKSU Eli Skeie, Haukeland Universitetssykehus

5 Oppdrag Beskrive ulike sider ved dagens praksis vedrørende sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten Peke på muligheter for å forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring på en bedre måte

6 BAKGRUNN Sykdomsrelatert underernæring Stor utfordring for helsetjenesten Menneskelig Medisinsk Økonomisk Mange rammes

7 ERNÆRINGSMESSIG RISIKO i kategorier av alder, sykdom, skade og BMI ULTAT 7 % år år 80+ år 0 Infeksjon Kreft Hjerte Lunge Skader BMI 30+ Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: Nutritional risk profile in a university hospital population. Clinical Nutrition 2014 Klinisk Institutt 2, Medisinsk-odontologisk fakultet

8 8 ÅRSAK Risiko faktorer Sykdom Skade Aldring Behov Inntak Opptak Ernærings- messig risiko UNDER- ERNÆRING

9 GOD ERNÆRINGSPRAKSIS Ikke risiko: ny vurdering ukentlig Vurdere ernæringsmessig risiko Kartlegging Monitorere Ernæringsplan Videreformidle Henvise til klinisk ernæringsfysiolog/lege

10 Ernæringspraksis, hva og hvordan? METODE 1. Offentlige dokumenter og rapporter 2. Fokusgruppeintervju OUS, SUS og HUS SWOT, se vedlegg 3 3. NKSU sin hjemmeside Ernæringsstrategier Litteraturdatabase

11 Dagens ernæringspraksis 1: Styrker 2: Svakheter 3: Muligheter SWOT= strengths, weaknesses, opportunities, and threats

12 STYRKER 1. Brukerperspektivet

13 STYRKER 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer Pasientsikkerhetsprogrammet 2015/

14 STYRKER 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer 3. God ernæringspraksis gir helseøkonomiske gevinster E46, E44 og E43 utløser i mange tilfeller høyere takst Refusjon for behandling hos kliniske ernæringsfysiologer Medisinske ernæringsprodukter på blå resept

15 STYRKER 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer 3. God ernæringspraksis gir helseøkonomiske gevinster 4. NKSU

16 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring 2.8 stillinger og 4 stipendiater Foto: Christine Henriksen Klinisk ernæringsfysiologer: Randi J Tangvik, Hanne Juul, Lene Thoresen, Hugo Nilssen og Ingvild Paur Forskere: Bjørn Steen Skålhegg, Lene Frost Andersen Stipendiater: Gry Skodje, Hannah Ræder, Mari Mohn Paulsen, Ane Sørli Kværner Foto: Thomas Xavier Floyd 16

17 Hovedmål: Kompetansetjenesten skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten.

18 STYRKE 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer 3. God ernæringspraksis gir helseøkonomiske gevinster 4. NKSU

19 SVAKHETER

20 SVAKHETER 1. Manglende kompetanse Få kliniske ernæringsfysiologer 2. Variasjon i klinisk praksis 3. Holdninger og ansvarsfordeling 4. Manglende fleksibilitet i mattilbudet 5. Pasientjournal og terminologi 6. Underrapportering av uønskede hendelser 7. Samhandling internt og eksternt

21 MULIGHETER 1. Brukerens helsetjeneste 2. Samhandling kommune- og spesialisthelsetjeneste 3. Ledelse

22 22 12 VIKTIGE PUNKTER BEHANDLING UTDANNING OPPLÆRING FORSKNING Mattilbud og service Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Klinisk Institutt 2, Medisinsk-odontologisk fakultet

23 23 12 VIKTIGE PUNKTER BEHANDLING UTDANNING OPPLÆRING FORSKNING Mattilbud og service Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Klinisk Institutt 2, Medisinsk-odontologisk fakultet

24 12-PUNKTS ERNÆRINGSSTRATEGI Mattilbud og service Behandlingsstrategi: Opplæringsstrategi: Utdanningsstrategi: Forskning-/ innovasjons -strategi: Matomsorg og pleie Ernærings behandlin g Sikre basalbehovene i pasientforløpet Sikre ernæringskompetanse på alle nivå Sikre kunnskap og ferdigheter om ernæring og helse Utvikle verktøy og tiltak for utredning og behandling av SRU

25 Pasientbehandlingen Mattilbud og service Mer fleksibilitet Kortere responstid Mer informasjon om sammensetning Kvalitetssikret mattilbud Matomsorg og pleie Tilstrekkelig bemanning og kompetanse Praktisk tilrettelegging for god praksis Ernæring i pasientforløpene Ernæringsbehandling Definere et ernæringstilbud i kommune- og spesialisthelsetjeneste Definere rollen til kliniske ernæringsfysiologer

26 I trygge hender Pasientsikkerhetsprogrammet

27 Utdanning og kompetanse Mattilbud og service Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Definere kompetansebehov Styrke kjøkkenfaglig kompetanse Utrede sertifiseringsordning for ufaglærte Erstatning for kostøkonomutdanningen Definere kompetansebehov Kommunisere kompetansebehovet til utdanningsinstitusjoner Minimumskrav til ernæring blant sykepleiere, leger, logopeder, fysioterapeuter, ergoterapeuter og tannhelsetjnesten. Definere et behov for kliniske ernæringsfysiologer

28 28

29 Opplæring Mattilbud og service Kostomlegging som forebygger sykdom Matomsorg og pleie Kostomlegging som behandling av sykdom Tilrettelegging som skal fortsette etter utskrivning Ernæringsbehandling Ernæringsplaner iverksatt på sykehus skal videreføres Hjemmebehandling med sonde- og intravenøs ernæring

30 Forskning, utvikling, innovasjon Mattilbud og service Nye matvarer Matbestilling Informasjon Verktøy Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Nasjonal ernæringsdatabase EPJ Verktøy Utvikle individuell ernæringsbehandling Terminologi Dokumentasjonssystemer

31 OPPSUMMERING Ernæringsmessig risiko Hver tredje sykehuspasient Mer sykelighet og økt dødelighet Lengre og mer krevende opphold i institusjon Systemsvikt er reell årsak Lederansvar Strategier, kvalitetsindikatorer (tall), økonomiske incentiver, Tenk helhetlig, minst 12 punkter Flere klinisk ernæringsfysiologer Involvere brukerne IKT

32