Byrådssak 271 /16 Høringsuttalelse til Regional planstrategi 2016 2020 utviklingsplan for Hordaland PÅLB ESARK-03-201601648-23 Hva saken gjelder: Fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune vedtok 19. mai 2016 forslag til regional planstrategi for perioden 2016 2020, og sendte dette ut på høring 31. mai. Bergen kommune har mottatt høringsforslaget, med frist for uttalelse 15. september 2016. Bergen kommune har etter avtale med Hordaland fylkeskommune fått utsatt høringsfristen til 21. september, slik at Bergen bystyre får behandlet uttalen. Regional planstrategi er et samordnende strategidokument på fylkesnivå. Planstrategien er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven, og skal beskrive utviklingstrekk, muligheter for utvikling og utfordringer som fylket står overfor i årene som kommer. På denne bakgrunn skal planstrategien peke ut og prioritere hvilke regionale planoppgaver det er behov for å starte opp i valgperioden. Regionale planer skal ha et langsiktig perspektiv og primært ha som oppgave å avklare interesser på tvers av sektor- og kommunegrensene. Regional planstrategi 2016 2020 tar utgangspunkt i det langsiktige målet om at Hordaland skal være bærekraftig, attraktivt og nyskapende, og har følgende hovedmål: Høy sysselsetting Et inkluderende samfunn Klima- og miljøvennlig utvikling Samarbeid i en sterk Vestlandsregion Høringsforslaget til regional planstrategi er utviklet i dialog med kommunene, statlige organer og ulike organisasjoner, og Bergen kommune har vært representert gjennom en samrådsarena ledet av fylkesordfører. Fylkeskommunen ønsker synspunkt på innholdet i strategien og hvordan vi sammen kan oppfylle målene. Høringsinnspill vil bli vurdert, og endelig regional planstrategi vil bli lagt frem for fylkestinget i desember. Etter at regional planstrategi er vedtatt av fylkestinget skal den godkjennes av regjeringen ved kongelig resolusjon. Statlige og regionale organer og kommunene skal deretter legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Byrådets merknader Byrådet vil fremheve samrådsgruppen til Hordaland fylkeskommune, som både har bidratt positivt til å samkjøre den parallelle prosessen med kommunal planstrategi, og for å samles om de felles utfordringene som Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune deler på en best mulig måte. Hovedmålene til den regionale planstrategien bygger godt opp under viktige områder for Bergen kommune. Det er likevel tydelig at Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune er avhengig av et godt samspill både på politisk og administrativt nivå for å lykkes med å nå de ambisjoner vi har for utviklingen av regionen. I hovedmålet «eit inkluderende samfunn» er én av strategiene «betre trivsel og kvalitet i grunnskule og vidaregåande skule for å auke gjennomføringa». Dette er ett av mange eksempler 1
på at det er nødvendig å samkjøre innsatsen for å få en god sammenheng mellom forvaltningsnivåene. Byrådet og Bergen kommune ønsker å bidra til dette. I tillegg til at målene hovedsakelig går på tvers av forvaltningsnivå, strekker de seg naturlig nok også over kommunegrenser. Styrket samordning av areal- og transportplanlegging er en naturlig forutsetning for å lykkes med de ambisiøse klima- og miljømålene vi har satt oss. Halvparten av norske klimagassutslipp skjer på områder der kommunal sektor har virkemidler. Bergen har som en norsk storby et spesielt ansvar for å drive utviklingen i en bærekraftig retning, men Hordaland fylkeskommune sitter på viktige virkemidler for å nå byrådets ambisjon om at Bergen skal bli den grønneste storbyen i Norge. Byrådet vil særlig trekke frem målet om 10 pst. reduksjon i biltrafikken innen 2020. Bergen har som uttalt mål å være en pådriver for økt samarbeid og fellesskap i regionen, og byrådet ser frem til et videre godt samarbeid med fylkeskommunen i utviklingen av bergensregionen og Vestlandet. Byrådet viser ellers til saksutredningen for mer utfyllende merknader. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 18. desember 2013 med endring av 23. april 2014: Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Saken ansees å være prinsipiell og inneholder politiske avveininger og avgis derfor av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Regional planstrategi 2016 2020 utviklingsplan for Hordaland, slik det framgår av saksutredning og byrådets merknader. Dato: 16. august 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: - Høringsdokument Regional planstrategi 2016 2020 - Høringsbrev Regional planstrategi 2016 2020 - Utviklingstrekk i Hordaland Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016 2020 (AUD-rapport nr. 2-16) 2
Saksutredning: Bergen kommune gir med dette sitt høringsinnspill til regional planstrategi for perioden 2610 2020. Bergen kommune støtter fylkeskommunens ambisjon om gjennomføring av vedtatte planer og å begrense antall nye planer (s. 7 i høringsforslaget). Byrådet understreker betydningen av å få sluttført Regional areal og transportplan for Bergensområdet, da den vil være et grunnlagsdokument ved inngåelse av bymiljøavtale og byutviklingsavtale med staten. Rapporten Utviklingstrekk i Hordaland AUD rapport nr. 2 16, som ligger ved høringsutkastet, omtaler bl.a. befolkningsutviklingen framover. Om dette står det bl.a. at «Totalt er folketalet i Hordaland venta å vekse med 195 063 innbyggjarar (38 %) frå 31.12.2014 til 31.12.2040 (Hordaland fylkeskommune 2016a). Fylket passerte 500 000 innbyggjarar våren 2013, og er venta å passere 600 000 innbyggjarar seinsommaren 2027. I 2025 er Hordaland venta å ha 587 864 innbyggjarar, og i 2040 er det venta 706 420 innbyggjarar». Fylket skisserer her en veksttakt som er langt høyere enn i juni-framskrivingen til SSB, der middelalternativet (MMMM) viser at Hordaland passerer 600 000 innbyggere i løpet av 2030, og 640 000 i 2040. Framskrivingen til SSB ligger dermed nær 70 000 under fylket sine tall for 2040. Det kan selvsagt diskuteres hvilket alternativ som bør legges til grunn (SSB har flere), men det kan være noe forvirrende at det eksisterer ulike framskrivinger fra ulike offentlige virksomheter. Valg av alternativ blir også et aktuelt spørsmål når Bergen kommune selv etter planen skal utarbeide egne framskrivinger til høsten. Tradisjonelt har disse lagt seg relativ nær forutsetningene til SSB. I så fall blir det sprik mellom tallene som fylket presenterer og våre egne tall for befolkningsutviklingen framover. I framskrivingene til fylket vokser Bergen med i gjennomsnitt 1,3 pst. i årene 2016 2025 og med 1,2 pst. i 2025 2040, som er det samme som den forutsatte veksten i fylket. SSB har til sammenlikning en gjennomsnittlig vekst på 0,8 pst. 2016 2025 og 0,7 pst. 2025 2040 for Bergen. Om hovedmålene Høy sysselsetting: Høringsforslaget til regional planstrategi har høy sysselsetting som ett av hovedmålene, og revisjonen av regional næringsplan vil her spille en sentral rolle: «Utfordringane og strategiane innan målsetjinga høg sysselsetjing kan fylgjast opp i revisjon av regional næringsplan og handlingsprogramma til denne.» Målet om høy sysselsetting står sentralt også i Bergen kommune, ref. bl.a. vedtakspunkt 3 i bystyrets behandling av saken Økonomiske perspektiver 2017 2020 (2030) i møtet 16.06.16, sak 168-16: «Bystyret ønsker en næringspolitikk som bidrar til vekst og flere yrkesaktive. Næringspolitikken må innrettes med sikte på å skape lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, og derigjennom bidra til at andelen av befolkningen som er i arbeid ikke synker.» Under samme hovedmål som over, omtales også følgene av den teknologiske utviklingen den tredje industrielle revolusjon: «Utviklingen er kjenneteikna av automatisering, digitalisering, robotisering og såkalla smarte produkt. Ny teknologi som kan gje grunnlag for omstilling av næringar eller nye næringar bør tas i bruk i eit samspel med eksisterande næringsretta kunnskap». Bergen kommune er en pådriver for å ta i bruk ny teknologi, både i sine tjenester og i kommunikasjon med innbyggerne. Her kan nevnes kommunes storsatsing på bedre helse- og omsorgstjenester for innbyggerne og bedre arbeidshverdag for ansatte, omtalt i Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016 2019. 3
Bergen kommune ligger langt fremme i arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale løsninger i kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. I kommunens IKT-strategi for 2014 2017 (byrådssak 1057/14) er det nedfelt at digitalt førstevalg skal være utgangspunktet for kommunens tjenester til brukere, næringsliv og annen offentlig forvaltning. Bergen kommune har tidligere gitt høringsuttalelse til Planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft (byrådssak 1227-15). I høringsuttalelsen støtter Bergen kommune formålet med planen, samtidig som det gis innspill om noen supplerende/utdypete temaer som bør legges til grunn når utfordringsbildet tegnes. Flere av kommunens innspill er tatt hensyn til i det endelige planprogrammet som ble behandlet av fylkesutvalget 29.10.15. I høringsuttalelsen fra Bergen kommune understrekes det på et mer generelt grunnlag at det er viktig å legge til rette for et omstillingsdyktig arbeidsliv, hvor en har søkelys på både kompetansebehov på kort sikt og på lang sikt. Helsesektoren trekkes frem som eksempel. Ut fra demografiske data vil vi i stor grad vil mangle kompetanse i et langsiktig perspektiv. På kortere sikt har vi ikke sett et så stort rekrutteringsbehov. Det er vanskelig å lage treffsikre framskrivinger og estimater for fremtidig arbeidskraftbehov i de ulike bransjer, og et omstillingsdyktig arbeidsliv vil kreve at det også er omstillingsdyktighet i utdanningssystemet. En regional plan for kompetanse og arbeidskraftbehov bør i lys av dette være opptatt av hvordan en kan utvikle metoder for å fange opp endringer i arbeidsmarked/kompetansebehov, og hvordan en kan få til en mer forpliktende samhandling mellom utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv i regionen. Planstrategien tar, slik vi ser det, høyde for disse utfordringene, jf. kap. 2 (side 8 9 i høringsforslaget). Samfunnet har i dag utfordringer relatert til sysselsetting av flyktninger som ledd i integrering. I dette perspektiv savnes mer fokus dette tema i strategiene høy sysselsetting og et integrerende samfunn (2.1 og 2.2). For eksempel er sysselsetting et viktig virkemiddel i integrering. Planstrategien må bidra til en sysselsettingsgrad som sikrer et fleksibelt arbeidsmarked, som gjør regionen attraktiv og konkurransedyktig både på kort og lang sikt. Omstillingsevne og -vilje, både hos bedriftene og den enkelte arbeidstaker, er en viktig premiss for at ledigheten ikke skal fortsette å stige. Det offentlige kan bistå med ulike former for omstillingsmidler og støtte, med særlig fokus på å styrke eksisterende klynger og innovasjonsmiljøer i regionen. I Innovasjon Norges innspill til en ny retning for Norge Drømmeløftet 2016, konkluderes det med seks overordnede mulighetsområder, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligheter på tvers av eksisterende næringer og sektorinndelinger: Havrommet Ren energi Bioøkonomi Helse og velferd Smarte samfunn Kreativ næring og reiseliv Regionen og Bergen har god kompetanse og godt ressursgrunnlag innen disse feltene. Den nye planstrategien bør synliggjøre viktigheten av markeds- og brukerrettet innovasjon, både bedriftsintern og gründere, som et verktøy for å lykkes. Verdiskapingen må ta utgangspunkt i nye teknologiske muligheter, og samtidig sikre at innovasjoner utvikles på basis av faktiske brukerbehov og nye forbruksmønstre. 4
Nødvendigheten av å arbeide med å forsterke eksisterende klynger, øke samarbeid innen den enkelte klynge og mellom de ulike klyngene, må komme tydeligere frem i strategiplanen. Planstrategien bør synliggjøre arbeid med smarte regioner og smarte byer. Bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi, god infrastruktur, helse, grønn byplanlegging og energieffektivitet er områder som omfattes av dette begrepet. Målet er å forbedre innbyggernes livskvalitet. Kulturelle og kreative næringer har en spisskompetanse omkring kreativitet og nyskaping som andre deler av næringslivet med fordel kan dra veksler på, særlig nå som samfunnet etterspør omstilling og innovasjon. Ikke bare representerer de kulturelle og kreative næringer en stor bransje i seg selv, men har også betydning og effekt for andre næringer. Kunst og kultur har en stor egenverdi og er en viktig drivkraft i både regional og kommunal utvikling, og bidrar slik positivt til innovasjon. Kulturfeltet inkluderer satsninger fra kunst til arkitektur, stedsforming, idrett, friluftsliv og folkehelse. Regional planstrategi bør derfor inkludere kultur som eget punkt og de kreative og kulturelle næringer som eget underpunkt i målet om høy sysselsetting. Bergen skal være en drivkraft i arbeidet med å utvikle regionens gjennomslagskraft og konkurranseevne i Europa og verden for øvrig innen samtlige av de seks prioriterte områdene i innspill til en ny retning for Norge Drømmeløftet 2016. Bergens posisjon som europeisk kulturby med et velrennomert kunst- og kulturliv, gjør byen attraktiv. En fortsatt satsing på kunst og kultur bidrar til økt konkurransekraft og stimulerer til nytekning. Et inkluderende samfunn: Det er viktig at en i kommunens planverk legger til rette for at innbyggere kan utvikle seg, og oppleve trygghet, glede og gode bo- og oppvekstmiljøer, blant annet gjennom en utjevning av levekår mellom ulike geografiske soner. I forordet til plan for amatørkulturlivet i Bergen for perioden 2008 2017 står det blant annet: «Amatørkulturen omfatter deltakelse fra alle aldersgrupper, alle etniske grupperinger, fra alle geografiske områder og fra alle samfunnslag. Demokratiprinsippet står derfor veldig sterkt innenfor amatørkulturfeltet der man vektlegger åpenhet, mangfold, likestilling og deltakelse fra alle.» Bergen vil gjennom utradisjonelle samarbeid og kreative løsninger sikre at innbyggere som har lav deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter kjenner seg velkommen og inkludert. Et aktivt kulturliv, med både amatører og profesjonelle aktører og offentlig innsats, er viktige elementer i en strategi for å skape et inkluderende samfunn, og bør fremheves sterkere i Regional planstrategi. Det vises ellers til omtale om sammenheng mellom integrering og sysselsetting under overskriften høy sysselsetting. Klima- og miljøvennlig utvikling: De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte i Norge. Mange av fremtidens løsninger vil komme som resultat av samspillet mellom offentlig og privat sektor. I en slik sammenheng kan offentlig sektor spille en sentral rolle ved å etterspørre klima- og lavutslippsløsninger. Byrådet i Bergen har lagt frem Grønn strategi, planen for hvordan Bergen kan bli fossilfri i 2030. Det overordnede målet for planen er at Bergen skal være en fremtidsrettet by hvor det legges til rette for et klimasmart samfunn der det er lett å leve et miljøvennlig liv. For å oppnå målene må det arbeides med fossilfri transport, fossilfri havn, fossilfri oppvarming og fossilfri avfallshåndtering. Saken om Grønn strategi skal til behandling i komité og bystyre høsten 2016. 5
Forslaget til regional planstrategi er i stor grad konsistent med byrådets forslag til Grønn strategi for Bergen. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune må også fremover samarbeide for å nå målene på dette feltet. Når det gjelder mål om nullvekst i personbilreiser i fylkeskommunens planer, bemerkes det at kommunen har ambisjon basert på 10 pst. reduksjon i personbiltransport, ref. «Grønn strategi». Bergen kommune oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å følge opp denne ambisjonen. Bergen er vertskap for flere større internasjonale begivenheter. Byen vil bidra til at arrangementene sikres en klimavennlig gjennomføring. Byen har også stor innkjøpsmakt som kan brukes til å fremme klimaløsninger, og kan videre bidra med økonomiske insentiver til for eksempel panteordningen av gamle ildsteder. Bergen skal informere innbyggerne om deres muligheter til å bidra, og legge til rette for innbyggernes utslippskutt. For planer for areal- og naturressurser, reiser dokumentet spørsmål om det kan være aktuelt å skille mellom sjø- og landbaserte tema (s. 17 i høringsforslaget). Her vil vi trekke fram at deler av oppdrettsnæring(ene) nå er i ferd med å utvikle landbaserte anlegg. Adskilt planlegging av land- og sjøarealer for areal- og naturressurser kan vise seg problematisk når det gjelder denne type virksomheter. Samarbeid i en sterk Vestlandsregion: Koordinering og samarbeid mellom det offentlige, næring og FoU er en særdeles viktig suksessfaktor for å fremme innovasjon, helhetsforståelse og kompetanseoverføring. Samarbeid om ønsket næringsutvikling for regionen, både mellom offentlige, private og FoU-aktører, må gis stor oppmerksomhet i planen. Bergen kommune har som uttalt mål å være en pådriver for økt samarbeid og fellesskap i regionen, og ser frem til et videre godt samarbeid med fylkeskommunen i utviklingen av bergensregionen og Vestlandet. 6