INNHOLD 1. Planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn og formål...1 1.2...1 2. Krav om konsekvensutredning...1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning...2 3. Planens geografiske avgrensning...2 4. Planstatus, føringer for planarbeidet...3 4.1 Nasjonal arealpolitikk...3 4.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR)...3 4.3 Fylkesplan for Oppland - Fylkesdelplanen...3 4.4 Kommuneplanens arealdel Godkjent i 2004...3 5. Planprosessen...3 6. Innspill til planprogrammet og mottatte uttalelser...4 7. Utbyggingsalternativer...4 8. Antatte konsekvenser Temautredninger...4 8.1 Utredningsmetodikk...4 8.2 Landskapsbilde...4 8.3 Nærmiljø og friluftsliv...5 8.4 Kulturmiljø og kulturmminner...5 8.5 Naturmiljø...5 8.6 Støy, støv og rystelser...5 8.7 Utslipp til vann og grunn...5 8.8 Transport og trafikk...5 8.9 Sikkerhet og etterbruk og istandsetting...5 9. Rammer og premisser for videre arbeid - Framdrift...5 9.1 Forslag til framdrift...6 10. Reguleringslanen...6
Side 1 1. Planarbeidet 1.1 Bakgrunn og formål Bilde 1:Vi ser steinbruddet med lagerplass for knuste masser Ulvedalen fjelltak ligger ved vegen mot Nørre Vindin Ulvedalsvegen, sør for Skammestein og 500 m i lia ovenfor riksveg 51. Grunnen der Ulvedalen fjelltak er etablert ligger midt i skogeiendommen gnr. 20/ bnr. 3, som eies av John Nordtorp. Tor Ivar Nordtorp er ansvarlig for driften av fjelltaket. Det har foregått drift ved Ulvedalen fjelltak siden 2006. Formålet med planarbeidet er i første rekke å sikre framtidig drift av Ulvedalen fjelltak. Det skal videre legges til rette for produksjon av asfalt, samt etablering av anlegg for produksjon av flis i området til fremtidige sentralvarmeanlegg i regionen. 1.2 Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26. juni 2009. De nye bestemmelsene innebærer at krav om konsekvensutredning for arealplaner skal fastsettes gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. met skal: - klargjøre premisser og rammer for planarbeidet - oppsummere nåværende status for planområdet - fastsette hvilke forhold som skal utredes og/ eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen - vise opplegget for framdrift og medvirkning i planarbeidet 2. Krav om konsekvensutredning Konsekvensutredning er påkrevd for alle større tiltak. Formålet med konsekvensutredninger er uttrykt i plan- og bygningslovens 31-1: Formålet med konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Arealene en trenger for utvidelse av Ulvedalen fjelltak, er satt av til LNF- område i planens arealdel. Tiltaket er dermed ikke i samsvar med arealdelen, og dette innebærer at tiltaket må konsekvensutredes jf. plan- og bygningslovens kap. 4.
Side 2 2.1 Forskrift om konsekvensutredning Planarbeidet omfattes av Forskrift om konsekvensutredning - jf. 3d og 4a. 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av plan eller områderegulering 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner, eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Fig. 1. Nytt uttaksområde og areal for lagring av masser er vist med lilla farge og skrå skravur 3. Planens geografiske avgrensning Planen omfatter eksisterende fjelltak og områdene nord og øst for dette der en planlegger utvidelsen av uttaksområdet og område for lager av knuste masser, samt lokalisering av område for fremtidig flisproduksjon.
Side 3 4. Planstatus, føringer for planarbeidet 4.1 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Denne inneholder blant annet målsetting om reduksjon av tap av kulturminner samt presiserer at det er viktig at ne integrerer og vektlegger hensynet til kulturminner i sin virksomhet og langsiktige arealforvaltning. Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinjer gir arealpolitiske føringer. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a. at Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. Stortingsmelding nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. 4.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging /T-5/93) Retningslinjene vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønnstruktur og landskapsverdier. 4.3 Fylkesplan for Oppland - Fylkesdelplanen Fylkesdelplan gir ingen spesielle føringer som har betydning for dette planarbeidet. 4.4 Kommuneplanens arealdel Godkjent i 2004 Kommuneplanens arealdel ble sluttbehandlet i styret 28.01.99 sak 99/04. Planområdet slik det foreslås avgrenset er i planens arealdel vist som i LNF-område. 5. Planprosessen Planarbeidet med konsekvensutredet reguleringsplan vil være inndelt i faser hvor følgende beskriver prosessen: Fase 1: Utarbeidelse av planprogram: Landskapsarkietkt John Lie utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med. Offentlig ettersyn av planprogrammet: Planarbeidet er varslet i juni 2009. met legges ut til offentlig ettersyn. Godkjenning av planprogram rammer for konsekvensutredning og planarbeidet: behandler og arbeider fram planprogramvedtak og rammer for detaljplanarbeidet. met fastsetter ønsket utredningsbehov. Fase 2: Utarbeidelse av reguleringsplanforslag: Reguleringsplanarbeidet baseres på konsekvensutredning hvor sentrale tema er belyst og vurdert. Det forutsettes en tett kontakt med under planarbeidet. Reguleringsplanen leveres på digital form etter SOSI-standard.
Side 4 Konsekvensutredninger i henhold til vedtatt planprogram: Utredninger i samsvar med planprogrammet, vurderinger og analyse. 6. Innspill til planprogrammet og mottatte uttalelser met blir lagt ut til offentlig ettersyn og eventuelle merknader vil bli referert og kommentert, og vil bli vurdert tatt hensyn til i det videre planarbeidet. 7. Utbyggingsalternativer Tiltakshaver vil utrede konsekvensene for 2 alternativ slik: 0-alternativet: I dette alternativet legges det til grunn at det ikke blir noen endring i arealbruksformålet, men at det samsvarer med intensjonen i planen. Alternativ 1: Endring av arealbruksformål i samsvar med planens formål. 8. Antatte konsekvenser Temautredninger 8.1 Utredningsmetodikk Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser legges til grunn for de beslutningsrelevante tema. Ikke prissatte konsekvenser, vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Ikke prissatte konsekvenser gjelder 5 fagtema: - Landskapsbilde - Nærmiljø og friluftsliv - Kulturmiljø og kulturminner - Naturmiljø - Naturressurser Øvrige temaer: Støy, støv og rystelser Utslipp til vann og grunn Transport og trafikk Sikkerhet og etterbruk og istandsetting lar seg ikke innpasse i samme grad til Statens vegvesens håndbok 140. Det vil av den grunn bli foretatt en forenklet konsekvensutredning av disse temaene. 8.2 Landskapsbilde Landskapsbilde omfatter visuelle og estetiske verdier i landskapet. Landskapselementer skal beskrives og vurderes i forhold til helheten i landskapet. En skal vurdere kvalitetene ved landskapet. Og en må vurdere hvor sårbare de estetiske verdiene er i forhold til tekniske inngrep.
Side 5 Det vil bli sett på fjern- og nærvirkning av tiltaket i forhold til landskapsbilde, buffersoner, behov for avbøtende tiltak, uttaksdybde og etterbruk. 8.3 Nærmiljø og friluftsliv En skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Spesielle friluftskvaliteter skal beskrives. Temaet må ses i forhold til støy, vibrasjoner og støv. 8.4 Kulturmiljø og kulturmminner Det er ikke kjente kulturminner i det aktuelle område. Arkeologisk registrering i forbindelse med tiltaket, skal vurderes. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikt med mer, må oppfylles. Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i planområdet. Dersom en i anleggsfasen likevel kommer i berøring med automatisk freda kulturminner, må arbeide straks stanses og melding bli gitt til kulturvernmyndigheten i Oppland fylkes. 8.5 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er ikke dokumentert spesielle verdifulle naturmiljøer i det aktuelle området. 8.6 Støy, støv og rystelser Støyberegninger og beskrivelser av støybelastningene fra pukkverket gjøres og vurderes opp mot Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Det er gjort støyberegning for drift av eksisterende fjelltak. Disse blir lagt til grunn for vurderingen av støy i den videre driften. Det samme gjelder for støv og rystelser. 8.7 Utslipp til vann og grunn Det renner overflatevann gjennom og fra fjelltaket. Nødvendig sedimentering ved etablering av fangdam må etableres før vannet føres ut av bruddområdet til resipient. 8.8 Transport og trafikk Omfanget av transport til og fra steintaket skal beskrives. Utvidelse av steintaket vil ikke medføre økt trafikk, men uttakstiden utvides og trafikkbildet vil vare over flere år. Etablering av asfaltproduksjon, samt flisproduksjon, vil ha marginal betydning for trafikksituasjonen. 8.9 Sikkerhet og etterbruk og istandsetting Det vil bli gjort vurderinger i forhold til risiko knyttet til driftsfasen som uønskete hendelser under håndtering av olje, drivstoff, sprengstoff osv. Reguleringsplanen skal vise når og hvordan terrenget med pallhøyder skal settes i stand og beplantes med videre. En skal vurdere etappevis istandsetting. Det vil bli gjort en vurdering av eventuelle etterbruk av de istandsatte områdene. 9. Rammer og premisser for videre arbeid - Framdrift Overordna planer, nevnt over, samt konsekvensutredningen legges til grunn for det videre planarbeid.
Side 6 9.1 Forslag til framdrift ARBEIDSOPPGAVER ANSVAR FRIST BEHANDLING Fase 1: Utarbeide forslag til planprogram Landsk.ark. John Lie 20. mai 2010 utlegges til offentlig ettersyn. Annonsering og utsending av varslingsbrev. Innspill til planprogrammet vurderes og kommenteres Godkjenning av planprogram og fastsetting av planleggingsrammer Fase 2: Utarbeidelse av konsekvensutredning Utarbeidelse av reguleringsplanforslag m/bestemmelser 1. gangs behandling i planutvalget Offentlig høring 2. gangs behandling i planutvalget Kommunestyrebehandling Egengodkjenning (JL) JL 15. juni 2010 03. august 2010 JL August 2010 August 2010 JL Juli-august 2010 JL Juli-august 2010 September 2010 Oktobernovember 2010 Desember 2010 Desember 2010 Planutvalget Planutvalget Planutvalget Kommunestyret 10. Reguleringslanen Reguleringsplanen skal framstilles på følgende måte: 10.1 Plankart Plankart med reguleringsbestemmelser 10.2 Planbeskrivelse Bakgrunn Eksisterende forhold Eiendomsforhold
Side 7 Planprosessen Planforslaget Konsekvensutredningen vil foreligge som egen rapport som vi følge forslaget til reguleringsplan. Utredete konsekvenser skal være innarbeidet i planforslaget.