Forslag til planprogram

Transkript

1 Detaljregulering for Ingstad fjelltak Forslag til planprogram April 2013

2 FORORD Grunneier Ole Thorvald Lillestrand driver gården Fjellengen gnr. 23 bnr. 3, i Askim kommune sammen med Ole Magnus Lillestrand. Eiendommen grenser til Trøgstad kommune. Det skal igangsettes nødvendig reguleringsplanarbeid for å sikre fremtidig drift av et masseuttak på naboeiendommen Ingstad gnr. 23 bnr. 4, som eies av Ole Magnus Lillestrand. Planarbeidet er tilpasset bestemmelsene om konsekvensutredning/ vurdering for reguleringsplaner med virkninger på miljø-, naturressurser og samfunn. Planprogrammet er første fase i dette arbeidet. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, oppsummere nåværende status for planområdet, fastsette hvilke forhold som skal utredes og/ eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen, samt vise opplegg for framdrift og medvirkning i planarbeidet. Forslag til planprogram er utarbeidet av landskapsarkitekt John Lie i samråd med Ole Magnus Lillestrand. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord DAGENS SITUASJON Eiendomsforhold Virksomhet og arealbruk Drift av Fjellengen gård HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Bakgrunn for planarbeidet Mål for planarbeidet PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Virksomhet i planområdet Planomfang Planformål Krav om konsekvensutredning PLANSTATUS FØRINGER FOR PLANARBEIDET Kommuneplanens arealdel Nasjonal arealpolitikk Rikspolitiske retningslinjer Naturbase og Naturmangfold-loven av 19. juni Den europeiske landskapskonvensjonen av 1. mars Forskrift om begrensning av forurensning Lov om kulturminner Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T1442/ Ot.prp.nr. 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Forhold til pågående planarbeid OFFENTLIG HØRING Innkomne merknader - kommentarer VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGER Metode Tematiske vurderinger Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og Kulturminner Naturmiljø Naturressurser Forurensning - Støy, støv og rystelser Utslipp til vann og grunn Transport og trafikk Samfunnsmessige konsekvenser Driftsplan Søknad om konsesjon Risiko og sårbarhet - ROS-analyse PLANPROSESSEN Framdrift Medvirkning og avklaring med myndigheter

4 1 DAGENS SITUASJON 1.1 Eiendomsforhold Følgende eiendommer inngår i planområdet: Gnr Bnr Navn Hjemmelshaver 23 3 Fjellengen gård Ole Thorvald Lillestrand 23 4 Ingstad Ole Magnus Lillestrand Rv 115 Tabell 1: Berørte eiendommer Statens vegvesen 1.2 Virksomhet og arealbruk Drift av Fjellengen gård Eier av gården Fjellengen Ole Thorvald Lillestrand, driver gårdsdrift med korn- og eggproduksjon sammen med Ole Magnus Lillestrand. Ved etablering av nytt hus for eggproduksjon, ble det skutt ut fjellmasse i tomteområde, som ble foredlet til steinfraksjoner for salg. Dette er i dag festetomt 23/ 3/ 1, som festes av Ole Magnus Lillestrand. Fig. 1. Planområdets beliggenhet i Askim kommune 4

5 2 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET 2.1 Bakgrunn for planarbeidet Planen er å ta ut steinmasser på eiendommen Ingstad, knuse og foredle disse på stedet for salg av relevante kult- og pukkfraksjoner for salg - til bruk i bygge- og anleggstiltak i Askim-regionen. Ved å etablere fjelltak bidrar Fjellengen gård til etablering av nye arbeidsplasser, økt næringsvirksomhet og økt konkurranse i Askim. Fjelltaket skal tilbakeføres til jordbruksområde etter endt uttak. Framtidsplanene for Ole Magnus Lillestrand er å overta gården Fjellengen om 2-3 år, og å utvide jordbruksarealet, ved å ta ut fjell på eiendommen Ingstad som han er eier av, og som ligger like inn til innmarka på eiendommen Fjellengen. Fig. 1. Fjellengen gård med eksisterende jorde lys grønn farge, eksisterende skog mørk grønn farge sør for Rv 115. Gården har også eiendom nord for riksvegen. Fjelltaksområde på eiendommen Ingstad skal etter endt uttak tilrettelegges for jordbruksdrift, der innmarka legges til innmarka på gården Fjellengen. Det vil i tillegg bli tatt imot rene masser for på sikt å etablere nytt jordbruksareal. Dagens jordbruksareal på eiendommen Fjellengen med arealene sør og nord for riksvegen, er ca. 315 dekar og ved utvidelsen vil det øke til ca. 360 dekar. Dette vil gi gården økte og varige produksjonsinntekter og verdiøkning. Gården Fjellengen har et totalareal i dag på ca. 470 dekar. 2.2 Mål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er i første rekke å sikre fremtidig drift av fjelltaket på eiendommen Ingstad som en delvirksomhet til øvrig drift på gården Fjellengen. 5

6 3 PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og avgrensning Fig. 2: Planområdets beliggenhet. Området for Ingstad fjelltak ligger ca. 500 meter sørøst for Fjellengen gård, og inn til innmarka på gården. I vest avgrenses planområdet av Rv Trøgstadveien, i nord av eiendomsgrensen for Fjellengen gård mot Trøgstad kommune. Sørgrensen legges mot innmarka og gårdsbebyggelsen på gården Fjellengen. Ved eiendommen Ingstad der uttaksområdet er lokalisert, grenser planområdet til en boligeiendom mot nordøst der avstanden er ca. 200 m mellom bruddområde og bolig. Øvrige boliger rundt planområdet ligger i en avstand fra bruddområdet på 500 m og mer. Det ligger boliger inn til planområdet ved Trøgstadveien Rv Konsekvensene av tiltaket for disse boligene vil bli synliggjort i planprosessen. Planområdet for Ingstad fjelltak vil omfatte et areal på ca. 81 dekar Virksomhet i planområdet Planområdet utgjør totalt omkring 80 dekar: Fjelltaksområde ca. 50 dekar, og areal for atkomstveg og avkjørsel ved Trøgstadveien der det skal tas hensyn til eventuell endring av avkjørsel, geometri i avkjørselen og siktforhold, utgjør ca. 30 dekar. Uttaksmengden er beregnet å være ca m3, dette tilsier omkring tonn. Sprengning skal skje etter godkjent sprengningsplan, med rutiner for varsling. Dynamitt oppbevares ikke i fjelltaket, men fraktes inn på forsvarlig måte ved lading/ sprengning. I den indre delen av uttaket der bruddkanten vil bli over meter høy, skal det anlegges avsatser (pallhyller) i fjellsiden. For dette bruddet vil det da være tilstrekkelig med 1 pallhøyde. Hyllebredde skal være 8-12 m. Fjellet skal knuses i fjelltaksområde med mobilt knuseverk, og det skal legges opp hauger av ferdigvare i forskjellige sorteringer. Ferdigvarehaugene skal lokaliseres slik at de har skjermingseffekt for støy mot de nærmeste naboene det vil si langs fjelltakets vestside og nordøstside. 6

7 Arbeidstida i uttaksområdet skal skje i samsvar med retningslinjer fra SFT. Ingen drift og transport, skal skje utenom på virkedager mandag - fredag mellom kl På lørdager kan lasting og transport skje mellom kl og Det skal ikke være virksomhet i området på helligdager og i høytider. Dersom det oppstår støvutvikling og støvflukt fra planområdet som overskrider grenseverdier for lokal forurensning, skal det vannes over knuste masser, andre løsmasser, veger og plasser. All lossing og lasting av maskiner og utstyr skal skje innenfor område. Det anslås en driftstid på år. Dette tilsier et årlig uttak på ca tonn. Total driftstid kan bli kortere, noe som vil avhenge av markedssituasjonen for salg av de forskjellige pukkfraksjonene i regionen. 3.2 Planomfang Planformål Det legges fram ett alternativ til planløsning: Planforslaget, som viser maksimalt uttak av fjell på eiendommen Ingstad. Det skal avsettes arealer som skal fungere som buffersoner med jordvoller og vegetasjon mot eiendommene i sør og nordøst. Eiendom i vest gården Teigen gnr 19 bnr. 10, skal skjermes permanent med ferdigvarehauger som legges opp i sørvestre hjørne av uttaket i driftsperioden. Uttaket skal starte i vest og drives i østlig retning. Det skal legges vekt på at det står igjen fjell mot nordøst, øst og sør i hele driftsperioden for å skjerme mot innsyn og bidra til å redusere støyen mot de nærmeste boligene. Fjell som skjermer skal sprenges ned mot slutten av uttaksperioden. Etter endt uttak vil buffersone mot øst og nordøst jamnes til med tanke på etablering av jordbruksareal for maksimal utnyttelse av arealet til jordbruksformål innenfor planområdet. Fig. 3: Alt. 1 uttaksområde på eiendommen Ingstad med buffersoner. Pila viser retningen uttaket av masser skal drives mot, der en starter i vest og jobber seg østover. 7

8 Mot sør skal det settes igjen fjell for varig skjerming mot bebyggelsen på eiendommen gnr. 23 bnr. 12, som ligger inn til. 3.3 Krav om konsekvensutredning For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varslingen av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet Plan- og bygningslovens 4-1. I Forskrift om konsekvensutredninger - 2 bokstav f og vedlegg 1, beskrives tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriften: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse». Askim kommune har vurdert tiltaket etter Forskrift om konsekvensutredninger (FOR ) 2 og 3. Tiltaket har et mindre omfang enn det som fremgår av vedlegg I punkt 3 og faller derfor ikke inn under 2, Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Tiltaket faller inn under 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter 4, siden tiltaket er en detaljregulering som innebærer endring av kommuneplanen. Askim kommune har vurdert tiltaket etter 4 bokstav a) til k) og konkluderer med at tiltaket ikke får vesentlige virkninger for verdier og kvaliteter som er beskrevet. Askim kommune krever derfor ikke at tiltaket konsekvensutredes i henhold til forskriften. 4 PLANSTATUS FØRINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan , vedtatt i Askim bystyre , er arealene innenfor planområdet avsatt til: Landbruks-, natur- og friluftsområde LNF-område, der spredt boligbygging er tillatt. 4.2 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. Denne inneholder blant annet målsetting om reduksjon av tap av kulturminner samt presiserer at det er viktig at kommunene integrerer og vektlegger hensynet til kulturminner i sin virksomhet og langsiktige arealforvaltning. Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinjer gir arealpolitiske føringer. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a. at Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. Stortingsmelding nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, omhandler en rekke ulike miljøfaglige tema som vil være relevante for planarbeidet. 4.3 Rikspolitiske retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - (T-5/93) 8

9 Retningslinjene vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønnstruktur og landskapsverdier. 4.4 Naturbase og Naturmangfold-loven av 19. juni 2009 Tiltaket skal vurderes opp i mot funn i Naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning. Potensiale for nye funn skal også vurderes. Videre skal planleggingen vurderes opp i mot Naturmangfold-loven Den europeiske landskapskonvensjonen av 1. mars 2004 De landskapsmessige konsekvensene skal vurderes, ved utforming, istandsetting, innregulering av skjermsoner med mer. Det skal gjøres vurderinger av både fjern- og nærvirkning. 4.6 Forskrift om begrensning av forurensning I henhold til i Forskrift om begrensning av forurensning, skal det i god tid før virksomheten startes opp, sendes en melding til Fylkesmannen med nærmere opplysninger om tiltaket. 4.7 Lov om kulturminner Kulturminnelovens 8 og 9 undersøkelsesplikt med mer, må oppfylles. Registrering av automatisk fredete kulturminner skal foretas på varselstadiet for å unngå konflikter senere i planprosessen, og på bar- og frostfri mark. 4.8 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T1442/12 Støyutredninger vil følge planforslaget ved offentlig ettersyn og eventuelle støytiltak skal innarbeides i planen. 4.9 Ot.prp.nr. 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Mineralloven er en sektorlov og tok til å gjelde fra Den innebærer mye nytt i planbehandlingen av de mineralske ressursene, jf. blant annet 43 i nevnte lov som omhandler driftskonsesjoner. I slike konsesjoner er driftsplan, kompetanse og avsettinger til istandsetting viktige elementer. Krav om driftsplan og godkjenning av denne vil ikke være en del av bestemmelsene til planen, men skal være et deldokument til søknaden om konsesjon som skal sendes til og behandles av Direktoratet for mineralforvaltning Forhold til pågående planarbeid Det er ikke gjeldende reguleringsplaner eller pågående planarbeid inn til eller i rimelig nærhet til planområdet. 9

10 5 OFFENTLIG HØRING 5.1 Innkomne merknader - kommentarer Ved offentlig høring av planprogrammet skal innkomne merknader refereres. Innkomne merknader skal kommenteres og det skal foretas eventuelle endringer av Planprogrammet som følge av dette. 6 VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGER Forskrift om konsekvensutredninger legger opp til at planprogram og utredninger skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet og de problemstillinger som planarbeidet er ment å omfatte. 6.1 Metode Konsekvensene av planforslaget skal vurderes opp mot dagens situasjon. Dagens situasjon vil si at område skal være som i dag: LNF-område. Konsekvensen av tiltaket vurderes etter en skala der: 0 er ingen konsekvens + er liten positiv konsekvens ++ er stor positiv konsekvens - er liten negativ konsekvens - - er stor negativ konsekvens For hvert tema skal avbøtende tiltak beskrives. 6.2 Tematiske vurderinger Under følger en kort beskrivelse av temaer og hva som skal vurderes i reguleringsplanarbeidet Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan opplevelsen endres som følge av tiltak. Det skal beskrives hvilken virkning nye tiltak i planområde vil ha for landskapsbilde. Det skal vurderes både for nær- og fjernvirkning. Nærvirkningen av tiltaket i forhold til naboer skal belyses. Fjernvirkningen har også betydning. Tiltaket vil være synlig fra lengre avstander i et influensområde som utgjør landskapsrommet sørvest og nord for planområdet - med tilnærmet flate innmarksområder beliggende mellom skogkledde lavereliggende åser. 10

11 Bilde 2. Åsen der fjelltaket skal lokaliseres på eiendommen Ingstad - sett fra nord Nærmiljø og friluftsliv Temaet skal belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. Helse, trivsel, og mulighet for fysisk aktivitet er viktige sider ved dette. Det skal legges spesiell vekt på å ivareta hensynet til barn og unges interesser i vurderingen av konsekvenser for friluftsliv og nærmiljø. Fig 4. Planområdet ligger i område som ikke har spesiell verdi som utfartsområde eller nærturterreng. Kilde k-pl. Det ligger registrert sti i området der fjelltaket skal lokaliseres Kulturmiljø og Kulturminner Det er ikke kjente kulturminner innenfor planområdet. Arkeologisk registrering i forbindelse med tiltaket, skal utføres av kulturvernmyndigheten i Østfold fylkeskommune. Kulturminnelovens 8-9 undersøkelsesplikt med mer, må oppfylles. 11

12 Fig 5. Planområdet ligger innenfor overordnet kulturlandskap, område IV. Kilde k-pl. Det er ikke registrerte kulturminner innenfor planområdet Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. NATURBASE fra Direktoratet for Naturforvaltning og Naturmangfoldloven, skal legges til grunn for vurderingen. Det er ikke dokumentert spesielle verdifulle naturmiljøer eller viltbiotoper i det aktuelle område. Det er ensartet naturmiljø innenfor størstedelen av planområdet. I områdene der uttak av fjellmasse planlegges, består trevegetasjonen hovedsaklig av gran og furu, og marka er grunnlendt med fjell i dagen mange steder. Fig. 6: Temakart naturtyper, viltområder, vinterbeite for elg og elgtrekk. Kilde k.pl. Elgtrekk krysser planområdet. 12

13 6.2.5 Naturressurser En skal belyse tiltakets virkninger for naturressurser innenfor planområdet dette gjelder særlig jord-, skog- og mineralressurser. Skog og terreng blir direkte berørt i tiltaksområde ved uttak av fjellmasse. Atkomstveg vil berøre innmark. Berørte områder skal etter endt uttak etter år, tilbakeføres landbruksformål. Mineralressursen vil være viktig for den regionale bygge- og anleggsvirksomheten. Laveste bunnkote ved innkjørselen til bruddet er ca moh. Høyeste uttakshøyde vil være på ca. kote +210 moh. Uttaksmengden vil være ca m3, noe som utgjør omkring tonn. Fig. 8: Askim hører geologisk sett til det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen her er minst millioner år gammel (prekambrium). Berggrunnen i Askim består i hovedsak av magmatiske gneiser (grønt, rosa og rødlig på kartet). Kilde NGU og k.pl. Planområdet ligger innenfor grønn sone. Fig 7. Planområdet ligger innenfor A-område Særlig verdifulle landbruksområder. Kilde k.pl. Åsformasjonen som blir berørt av fjelltaket, har verdi som B-område verdifulle landbruksområder. 13

14 6.2.6 Forurensning - Støy, støv og rystelser Støyberegninger og beskrivelser av støybelastningene fra steinbruddet gjøres og vurderes opp mot Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/12). Det vil bli gjort nærmere vurdering av belastning knyttet til støvforurensning og rystelser Utslipp til vann og grunn Det skal tas nødvendige hensyn til bekkesig og annet overflatevann innenfor uttaksområdet. Etablering av fangdammer i et forsvarlig system for å unngå slam i avrenningen mot hovedresipient som er et tilliggende bekkedrag, skal hindre forurensning. Konsekvenser av tiltaket for bekkeløp skal vurderes Transport og trafikk Omfanget av transport til og fra fjelltaket skal beskrives. Rv 115 blir samleveg/ tilførselsveg for planområdet. Statens vegvesen må godkjenne utvidet avkjørsel til planområdet. Det skal redegjøres for trafikkbelastningen inn og ut av uttaksområdet og det tilknytta offentlige vegnettet Rv 115. Bilde 3. Eksisterende avkjørsel ved Rv Samfunnsmessige konsekvenser Det skal gjøres vurdering av sysselsetting og bidrag i forhold til kommunal og regional økonomi. Askim er rik på naturressurser som er godt egnet til byggeråstoff og har et veinett som gir konkurransedyktig distribusjon til store deler av regionen hvor det er råvaremangel. Det vil bli produsert produkter som er viktig for samfunnet. Det brukes i Norge årlig mer enn 10 tonn sand og stein pr innbygger. Asfalt og betong består av ca. 75 % sand og stein og samfunnet trenger disse materialene til bruer, veianlegg, bygninger, jernbane og boliger Driftsplan Søknad om konsesjon Krav om driftsplan og godkjenning av denne vil ikke være en del av bestemmelsene til planen, men skal være et deldokument til søknaden om konsesjon som skal sendes til og behandles av Direktoratet for mineralforvaltning. Det legges opp til at området skal føres tilbake til landbruksformål. 14

15 Driftsplanen skal vise når og hvordan driften og terrenginngrepet skal sikres, og hvordan sideterreng med pallehøyder, skal føres tilbake til landbruksformål ved påføring av vekstmedium for jordbruksdrift på egnet og tilnærmet flatt areal og med eventuell beplantning og tilsåing i randsoner mot naboeiendommer. Uttak vil skje fortløpende over år, og istandsetting vil bli foretatt etter endt uttak ikke etappevis. Fig. 9. Resultatkartet omfatter følgende temakart: naturtyper og vilt, kulturlandskap, grønn plakat, kulturminner og temakart rekreasjon og friluftsliv. Kartet er laget ved at de ulike datasettene er lagt lagvis på hverandre. Områder hvor flere grønne verdier er representert fremtrer med mørk grønn farge/flere lag på hverandre. Hvite områder på kartet er landbruksarealer. Kilde k.pl. Planområdet ligger innenfor hvitt område Risiko og sårbarhet - ROS-analyse Det vil bli gjort vurderinger i forhold til risiko knyttet til driftsfasen som uønskete hendelser under håndtering av olje, drivstoff, sprengstoff osv. ROS-analyse skal vurdere risiko og sårbarheten i planområdet. ROS-analysen utarbeides som en del av planbeskrivelsen. 7 PLANPROSESSEN 7.1 Framdrift Varsel om oppstart av planarbeidet vil bli kunngjort samtidig som dette planprogrammet sendes på høring. Varselet sendes til berørte grunneiere, naboer, offentlige myndigheter og andre berørte. 15

16 Alle mottatte merknader og synspunkter vil bli vurdert og det skal dokumenteres hvordan de blir ivaretatt i fastsatt planprogram. Planprogrammet skal fastsettes av bystyret i Askim på bakgrunn av innkomne merknader. Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan med plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Konsekvensutredning og ROS-analyse vil inngå i planbeskrivelsen. ARBEIDSOPPGAVER ANSVAR FRIST BEHANDLING Fase 1: Utarbeide forslag til planprogram Landsk.ark. John Lie (JL) April 2013 Planprogram utlegges til offentlig ettersyn. JL April 2013 Annonsering og utsending av varslingsbrev. Innspill til planprogrammet vurderes og kommenteres JL Mai 2013 Godkjenning av planprogram og fastsetting av planleggingsrammer Bystyre i Askim August 2013 Bystyre Fase 2: Utarbeidelse av konsekvensvurdering Utarbeidelse av reguleringsplanforslag m/bestemmelser 1. gangs behandling i planutvalget JL Mai-juni 2013 JL Mai-juni 2013 FUP Høsten 2013 Faste utvalg for plansaker Offentlig høring Høsten gangs behandling i planutvalget FUP Septemberoktober 2013 Faste utvalg for plansaker Bystyrebehandling Egengodkjenning Bystyre i Askim Oktober 2013 Bystyre Tabell 2: Oversikten viser videre planprosess 7.2 Medvirkning og avklaring med myndigheter Oppstartsmøte med Askim kommune ble avholdt

17 Det skal gjennomføres informasjonsmøte med naboer dette skal skje før planforslaget tas til politisk behandling i FUP 1. gang. Formålet med møtet er å sikre at beboere i nærområdet blir informert om planforslag og planarbeid. Det vil bli vurdert å fremlegge planforslaget for barnerepresentanten i eget møte. Tiltaket berører Trøgstad kommune, og både kommunen og berørte naboer i Trøgstad er høringsparter. Alle naboer i 1 km radius fra fjelltaket skal varsles om planarbeidet. 17