Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39
Innledning Forelesning 2: Under ideelle forhold gir markedsløsningen en Pareto-effektiv allokering av ressursene Forelesning 3-5: Brudd på antagelsen om fullkommen konkurranse Markedssvikt. En av rollene til det offentlige er dermed å korrigere for ulike type markedssvikt/sikre effektivitet. Denne forelesningen: Selv om antagelsene om fullkommen konkurranse er oppfylt ikke sikkert at innteksfordelingen som realiseres er god eller ønskelig. En sentral oppgave for myndighetene er dermed å omfordele inntekt 1 / 39
Tema for forelesning Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av offentlige prosjekter i praksis? Hvordan måles nytte? Hvordan måles ulikhet? Er all ulikhet urettferdig? 2 / 39
Kontraktskurven En Pareto-effektiv allokering er ikke unik - det finnes mange Pareto-effektive allokeringer Hvilken allokering man ender opp i avhenger av hvor man starter, altså (inntekts)fordelingen før handel. Kontraktskurven: Illustrerer alle PE allokeringer i en bytteøkonomi Eva Totalt antall pærer Y X Adam Totalt antall epler 3 / 39
Effektivitet vs. fordeling Eva Totalt antall pærer Y X Adam Totalt antall epler Vanskelige spørsmål: Hvilken av de Pareto-effektive allokeringene er best? Er nødvendigvis den Pareto-effektive allokeringen X bedre enn allokeringen Y (som ikke er Pareto-effektiv)? Ut i fra sosial velferd kan man tenke seg at Y foretrekkes framfor X 4 / 39
Nyttemulighetskurven Alle punktene på kontraktskurven (Pareto-effektive allokeringer) vil ligge langs nyttemulighetskurven U Adam Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre individet (Eva). Y Langs kurven er det ikke mulig for Adam å konsumere mer uten at Eva konsumerer mindre X X er paretoeffektiv, Y er ikke paretoeffektiv U Eva 5 / 39
Samfunnets indifferenskurver Samfunnets indifferenskurver beskriver hvordan samfunnet vekter nyttenivå mellom individer Samfunnets indifferenskurver gir kombinasjoner av nyttenivå for Adam og Eva hvor den totale velferden i samfunnet er på samme nivå U Adam Z På samme måte som individuell nytte maksimeres når indifferenskurven tangerer budsjettlinjen, så maksimeres samfunnets nytte når samfunnets indifferenskurve tangerer nyttemulighetskurven Y X Indifferenskurvene forteller oss at samfunnet rangerer punkt X og Y likt. Samfunnet kan imidlertid oppnå høyere nytte ved å bevege seg til punkt Z U Eva 6 / 39
Effektivitet vs. fordeling (Y Z): Dersom vi kan øke effektiviteten uten at dette fører til en skjevere fordeling, så er de fleste enige om at dette er en forbedring (begge får det bedre) (X Z): Dersom man kan få til en likere fordeling uten å redusere effektiviteten, vil mange se på dette som en forbedring Hva om omfordeling innebærer kostnader? F.eks: (X Z) ikke mulig. Relle alternativer: X eller Y Omfordeling i praksis skjer via skatter og avgifter Innebærer kostnader i form av effektivitetstap (gitt at avgiften ikke retter opp en eksternalitet) Administrasjonskostnader Stridsspørsmålet i mange debatter om offentlig politikk: Avveiingen mellom effektivitet og fordeling. 7 / 39
Nyttemulighetskurven med og uten overføringskostnader Den ytterste (blå) kurven er samfunnets nyttemulighetskurve dersom omfordeling er kostnadsfritt Den innerste (røde) kurven er samfunnets nyttemulighetskurve dersom det er effektivitetstap ved omfordeling U Adam Den blå kurven viser allokeringer som er mulige når det ikke er overføringskostnader. Den røde kurven viser allokeringer som er mulige når vi har overføringskostnader. X U Eva 8 / 39
Sosial velferdsfunksjon En sosial velferdsfunksjon angir samfunnets totale nytte ved ulike ressurskombinasjoner Velferdsfunksjonen kan uttrykkes som en funksjon av nytten til individene i samfunnet: W = F (U Adam, U Eva ) Velferdsfunksjonen øker (som regel) i individenes nytte Samfunnets indifferenskurve gir alle kombinasjoner hvor den sosiale velferdsfunksjonen har samme verdi Sentralt spørsmål: Hvordan skal man vekte nytten til de ulike individene? Avhenger av hvordan vi definerer velferdsfunksjonen! 9 / 39
Sosial velferdsfunksjon - 3 eksempler Under er 3 ulike velferdsfunksjoner, som alle kan gi ulike svar på hva som er en god fordeling av godene i samfunnet 1. Utilitaristisk velferdsfunksjon 2. Avtagende grensevelferd 3. Rawls velferdsfunksjon 10 / 39
Utilitaristisk velferdsfunksjon En utilitarist mener godene i samfunnet bør fordeles slik at summen av alle de individuelle nyttene blir størst mulig Matematisk 1 : Max U Adam + U Eva En utilitaristisk velferdsfunksjon innebærer at samfunnets indifferenskurver ser slik ut: U Adam Preferanseretning U Eva 1 Forkortelser: U=Utility=Nytte. MU=marginal utility=marginalnytte 11 / 39
Utilitaristisk velferdsfunksjon II Velferdsfunksjonen er maksimert når MU Adam = MU Eva Hvorfor? Ved en avtagende nyttefunksjon vil marginalnytten (MU) være lav når man har mye av et gode Overføringer fra en med lav marginalnytte ( rik ) til en med høy marginalnytte ( fattig ) vil øke den totale velferden i samfunnet Dersom alle individene i samfunnet har like preferanser (lik nyttefunksjon), så vil den utilitaristiske regelen gi lik fordeling av inntekt og velferd 12 / 39
Utilitarisme og overføringskostnader Hva om fordeling innebærer kostnader? maxmonteith.wordpress.com og.123rf.com En utilitarist vil fremdeles ønske å fordele, men ikke nødvendigvis inntil fordelingen er helt lik 13 / 39
Avtagende grensevelferd Velferdsfunksjonen øker i nytten til begge, men med avtagende grensevelferd Krever mer enn tilsvarende nytteøkning for en rik person for å kompensere for nyttetapet for en fattig person (ulikhetsaversjon) Samfunnets indifferenskurver ved avtagende grensevelferd: U Adam Preferanseretning U Eva 14 / 39
Rawls velferdfunksjon W = min(u Adam, U Eva ) Velferdsfunksjonen reflekterer kun nytten til den som har minst i samfunnet Total velferd kan kun økes ved å øke nytten til den som har minst. Samfunnets indifferenskurver gitt Rawls velferdfunksjon: U Adam Preferanseretning U Eva 15 / 39
Rawls velferdfunksjon II Ingen økning i nytten til en rik kan kompensere for tap i nytte for en fattig Det er ingen trade-off mellom effektivitet og fordeling Ingen betydning om overføring fra rik til fattig innebærer store effektivitetstap. Dersom den fattige får det bedre, så øker velferden i samfunnet Merk: Bryter med Pareto-prinsippet The veil of ignorance bengarrido.com 16 / 39
Samfunnets valg i teorien 1. Finn ut hva som er mulig Gitt av nyttemulighetskurven (angir hvor mye nytten til et individ må reduseres, for å øke nytten til et annet individ) 2. Definer preferansene til samfunnet Gitt av samfunnets indifferenskurve (angir hvor mye samfunnet er villig til å redusere et individs nytte for å øke nytten til et annet individ) 3. Implementer tiltak som øker samfunnets nytte Finn tiltak som flytter samfunnet opp på en høyere indifferenskurve 17 / 39
Individers valg vs. samfunnets valg Individuelle valg Samfunnets valg Steg 1: Definer hva som er mulig Budsjettlinjen Nyttemulighetskurven Steg 3: Velg foretrukket punkt Tangeringspunkt mellom individuell indifferenskurve og budsjettlinjen Steg 2: Definer preferansene Individuelle indifferenskurver indifferen- Samfunnets skurver Tangeringspunkt mellom samfunnets indifferenskurve og nyttemulighetskurven 18 / 39
Kritikk av velferdsfunksjoner Kan man sammenligne nytte på tvers av individ? Hva er samfunnets preferanse? 19 / 39
Samfunnets valg i praksis Nyttemulighetskurver og samfunnets velferdsfunksjoner er teoretiske begrep er konstruktive for måten vi tenker på MEN: eksisterer ikke i praksis Når myndighetene evaluerer alternativer i praksis (eks: en ny trygdeordning), så er både effektivitet og fordeling viktig Effektivitet: Måles ofte ved å summere gevinster og tap for alle individ Fordeling: Ser ofte på et oppsummerende mål for ulikhet (eks: Gini, fattigdomsindeks) 20 / 39
Effektivitet i praksis - Måling av gevinster/nytte En vanlig fremgangsmåte for å måle nytte: Se på individers betalingsvillighet ( willingness to pay ) Merk: Betalingsvillighet sier noe om hvor mye et individ er villig til å betale for et gode, ikke hvor mye det faktisk betaler. For goder omsatt i et marked: Kan se hvor mye som konsumeres til ulike priser, og dermed utlede betalingsvillighet. (Obs: skatter, avgifter, subsidier kludrer det til.) Hva med goder som ikke omsettes i et marked (eks: Jotunheimen, frisk luft, bier..)? Kommer tilbake til disse problemstillingene i Karines forelesning om samfunnsøkonomisk analyse (forelesning 12+13) 21 / 39
Betalingsvillighet - talleksempel Antall skjorter Betalingsvillighet Marginal betalingsvillighet 0 0 1 50 50 2 95 45 3 135 40 4 170 35 5 200 30 6 228 28 7 254 26 8 278 24 9 301 23 10 323 22 11 344 21 12 364 20 13 383 19 14 401 18 15 418 17 16 434 16 17 449 15 18 463 14 19 476 13 20 488 12 22 / 39
Betalingsvillighet Marginal nytte Betalingsvillighet - illustrasjon 600 500 Betalingsvillighet 400 300 200 100 0 0 5 10 15 20 Antall skjorter 60 50 40 Marginal betalingsvillighet 30 20 10 0 0 5 10 15 Antall skjorter 23 / 39
Konsumentoverskudd Den marginale betalingsvilligheten kan ses på som en slags (kompensert) etterspørselskurve (s.178 i boka) Forskjellen mellom individenes samlede betalingsvillighet og det de faktisk betaler kalles konsumentoverskudd (KO). Pris Konsumentoverskudd Pris Kompensert etterspørselskurve Kvantum 24 / 39
Måle nytten av offentlige prosjekt - Bygging av bro Gevinst ved offentlig finansiert bro uten bompenger (fri tilgang)=konsumentoverskuddet Gevinsten må måles opp mot kostnadene Bompenger Konsumentoverskudd = Individets nytte av prosjektet Kompensert etterspørselskurve Turer 25 / 39
Måling av fordelingseffekter Vanskelig! Vanlig å bruke ulike oppsummerende mål på ulikhet (som ofte fokuserer på de fattigste) 1. Fattigdomsindeks: Antallet som faller under en definert fattigdomsgrense (lavinntektsgrense) 2. Fattigdomsgapet: Sier noe om hvor mye inntekt som skal til for å løfte alle opp til fattigdomsgrensen 3. Lorenzkurven og Gini koeffisienten 4. Hvor stor andel av de totale inntektene (evt. formuen) i samfunnet har de 1% rikeste? 10% rikeste? 10% rikeste i forhold til de 10% fattigste etc. 26 / 39
Fattigdomsindeks I Norge opererer vi ikke med ett nummer på fattigdomsgrense Tar utgangspunkt i husholdningers disponible inntekt Stordriftsfordeler for husholdninger med mange personer Fattigdomsgrensen vil være ulik for ulike typer husholdninger I målinger av fattigdom er det vanlig å referere til EU eller OECD sine fattigdomsdefinisjoner EU: Under 60 % av medianinntekten OECD: Under 50 % av medianinntekten EU og OECD bruker også ulike vektinger for husholdninger EU: Første voksen=1, andre voksne=0,5, barn=0,3 OECD: Første voksen=1, andre voksne=0,7, barn=0,5 27 / 39
Andel personer Fattigdomsindeks for Norge Figur 1: Andel personer i Norge som regnes som fattige i henhold til EU og OECD sin fattigdomsdefinisjon. 12 10 8 6 4 EU-skala (60% av medianinntekten) OECD-skala (50% av medianinntekten) 2 0 1996 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: SSB 28 / 39
Lorenz kurven % av inntekt 100 % Lorenz kurve uten inntektsulikhet 50 % Lorenz kurve ved inntektsulikhet 15 % 50 % 100 % % av befolkningen 29 / 39
Gini koeffesienten % av inntekt 100 % A B 100 % % av befolkningen 30 / 39
Slovenia Iceland Norway Denmark Czech Republic Slovak Republic Finland Belgium Sweden Luxembourg Austria Netherlands Switzerland Germany Hungary Poland France Ireland Korea Canada Estonia Italy New Zealand Australia Greece Spain United Kingdom Portugal Israel United States Turkey Mexico Chile Gini - internasjonal sammenligning 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 - Kilde: OECD. Gini er kalkulert basert på disponibel inntekt, etter skatt og overføringer. 31 / 39
Ulike inntektsmål for Norge Gini 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 - Ginikoeffisient P90/P10 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 P90/P10 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Kilde: Statistisk sentralbyrå. Ulikhetsmålene er kalkulert basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet. P90/10: Forholdstallet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90) og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). 32 / 39
Gini inkl. og ekskl. aksjeutbytte Kilde: Meld. St. 30 (2010 2011) Fordelingsmeldingen 33 / 39
De 1% rikeste (USA, Canada, UK, Australia) 24% Figure 9.2. Income inequality in Anglo-saxon countries, 1910-2010 Share of top percentile in total income 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% U.S. Canada U.K. Australia 0% 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 The share of top percentile in total income rose since the 1970s in all Anglo-saxon countries, but with different magnitudes. Sources and series: see piketty.pse.ens.fr/capital21c. Kilde: Piketty (2014): Capital in the 21st century 34 / 39
De 1% rikeste (Frankrike, Italia, Spania, Danmark) Share of top percentile in total income 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Figure 9.4. Income inequality: Northern and Southern Europe, 1910-2010 France Italy Denmark 0% 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 As compared to Anglo-saxon countries, the top percentile income share barely increased in Northern and Southern Europe since the 1970s. Sources and series: see piketty.pse.ens.fr/capital21c Kilde: Piketty (2014): Capital in the 21st century Spain 35 / 39
Rettferdig og urettferdig ulikhet? Er all ulikhet urettferdig? Er en Gini koeffisient på 0 den ideelle situasjonen? Ulikheter kan skyldes a Ulik innsats b Ulike medfødte evner og andre arvede ressurser c Tilfeldigheter Mange vil argumentere for at ulikhet som skyldes forhold utenfor ens egen kontroll (eks: kjønn, klassebakgrunn, uflaks) er mer urettferdig enn ulikhet som skyldes ulik innsats eller valg 36 / 39
Hva er uflaks og hva er innsats? Selv om vi skulle hatt samme likhetsideal kan være ulike oppfatninger om hvor stor andel av inntektsforskjellene som faktisk skyldes hardt arbeid Kilde: Alesina m.fl (2003): Why Doesn t the United States Have a European-Style Welfare State? 37 / 39
Neste gang Høstferie neste uke! 13 oktober: Fordelingspolitikk og skatt (Karine) HUSK: Obligatorisk semesteroppgave 30.09 12.10. 38 / 39
For de som er interessert.. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010 2011)) Piketty (2014): Capital in the 21st century Holdninger til ulikhet og ansvar (Cappelen, presentasjon) 39 / 39