Boligsosial handlingsplan. Vedtatt av Sande kommunestyre 07.05.08
INNHOLD: Innledning s. 3 Politisk forankring s. 3 Status s. 4 Aktuelle målgrupper s. 5 Gjennomføring/økonomi s. 7 Utfordringer videre arbeid s. 8 Evaluering og rullering av planen s. 8 2
INNLEDNING Hva er en boligsosial handlingsplan? - Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd, dvs. grupper som har lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital og/eller en funksjonshemming som medfører at de trenger bistand til anskaffelse, tilrettelegging og oppfølging. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Fordi - kommunen har et generelt boligpolitisk ansvar - kommunen ønsker å bidra til å bedre bosituasjonen for utsatte grupper - en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet - boligprisene har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange grupper - mangel på tilfredsstillende boliger slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering - mangel på bolig medfører dyre og dårlige leieforhold og rammer hardt de det gjelder, blant annet barn. POLITISK FORANKRING Lover og retningslinjer: Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989 i St. meld. Nr. 34 (1988-1989) Boligpolitikk i 90- årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. Nr. 49 (1997-1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. St. meld. Nr. 23 (2003 2004) Om boligpolitikken danner bl.a. bakgrunnen for økt satsing i forhold til de mest vanskeligstilte. Strategien På vei til egen bolig (2005-2007), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god. Noen grupper har mindre gode boforhold og større problemer med å skaffe bolig enn andre. Særlig gjelder dette de med en kombinasjon av lave inntekter og behov for sosialfaglig eller annen oppfølging fra kommunen. I St. meld. Nr. 49 (1997-1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for bedre å kunne ivareta gruppens behov. Regjeringens mål er at alle skal kunne bo trygt og godt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å kunne anskaffe og beholde en god bolig. På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Det er satt konkrete resultatmål som skal nås innen 2007: Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 %. Antall utkastelser skal reduseres med 30 % 3
Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengsel. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved utskrivelse fra institusjon. Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidige botilbud. Kommuneplanens føringer: Kommuneplanen består av en langsiktig del (samfunnsdel) og en arealdel. Den langsiktige delen omfatter mål for utviklingen i kommunen. Arealdelen gir bestemmelser for forvaltningen av arealene. Den overordnede visjonen for Sande kommune er: Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel. Et av målene i planen er formulert slik: Sikre gode og varierte boligtilbud til alle grupper av befolkningen. Strategier for gjennomføring: Utarbeide boligsosial handlingsplan i tilknytning til boligbyggeprogrammet Sande kommunes innbyggere gis samordnet og god hjelp til et inkluderende arbeidsliv, en trygg boligsituasjon og eventuelle støtteordninger. Kommuneplanens visjon, mål og strategier inngår som en del av grunnlaget for arbeidet med boligsosial handlingsplan. Kommunens formelle ansvar er hjemlet i Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-5 Midlertidig husvære. Minstekravet er således at alle skal ha tilgang til ei seng å sove i og tak over hodet. Samtidig er det overordnede myndigheters intensjon at midlertidige boformer ikke skal strekke seg over et lengre tidsrom enn 3 måneder. En boligsosial handlingsplan er ingen plan for den generelle boligpolitikken i kommunen. Planen skal danne grunnlag for kommunale prioriteringer mellom boliger til grupper av befolkningen som av ulike årsaker er avhengig av økonomisk støtte og praktisk hjelp. I Sande har vi ingen kjente tilfeller av bostedløse, men likevel vil det alltid være noen som har større behov for bolig enn andre og også trenger mer hjelp til det å bo. Det ordinære boligmarkedet henvender seg først og fremst til de som enten ønsker å etablere seg der eller allerede er en del av det. Flere grupper kommer av ulike årsaker ikke inn på denne arenaen: flyktninger og asylsøkere, unge sosialhjelpsmottakere, personer med dobbeltdiagnoser innenfor psykiatri-/rusfeltet og eldre med ulike grader av pleiebehov. STATUS Sande kommune er, og vil nok fortsette å være, en betydelig aktør i boligmarkedet. Selv om enkelte grupper som tidligere fikk tilbud om kommunal bolig har falt bort, er det fortsatt mange som hele, eller i perioder av livet vil ha behov for hjelp til å bosette seg. For å kunne gi riktig hjelp til rett person, avgrenset i tilstrekkelig tid, har en sett nødvendigheten av å rydde i søkerlister og etablere rutiner. 4
Prosjekt Utleieboliger la grunnlag for FSK-0063/06 Prinsipper for salg av kommunale boliger og KST-0046/06 Kjøp og salg av boliger/ leiligheter fullmakt til administrasjonen. Ved gjennomgang av søkerliste til kommunale boliger vurdert i forhold til kriterier for tildeling, ble lista over reelle søkere betydelig redusert. Dermed ble det også enklere å prioritere. Husleiekontrakter av lengre varighet fornyes hvert 3. år for å vurdere om leietakeren fortsatt fyller kriterier for tildeling. Sande kommune disponerte pr. 31.12.07 149 boliger, hvorav 141 er eid kommunalt og 8 er innleid til utleie. 79 boliger er helt eller delvis tilrettelagt for funksjonshemmede, hvorav 70 er tilrettelagt både ute og inne. Det er totalt 14 søkere til kommunale boliger. De fleste er i en kategori som trenger bolig med oppfølging av personale, enten omsorgsbolig for ulike funksjonshemminger i Prestegårdsalleen eller annen type bolig for trygdede. For 2008 er det søkt om en låneramme til Startlån fra Husbanken på 15 mill.kr og budsjettert med en forventet tilskuddsramme på 2 mill.kr. I samarbeid med NAV vil ordningen bli markedsført i større grad enn tidligere, bl.a. ved annonsering i media. Tilskuddsrammen kan disponeres både til tilpassing av eksisterende bolig og toppfinansiering ved etablering i ny. Dessuten er det anledning til å avsette et beløp (inntil 20%) av tilskuddet til tapsfond. Kommunen har tidligere holdt en forholdsvis lav profil i markedsføring av Startlån og tilskudd fra Husbanken. I 2007 var rammen for Startlån totalt 7 mill. kr, hvorav 2 mill. kr var overført fra forrige år. Dette ga en tilskuddsramme på 350.000,-kr. Mange leietakere har fortsatt å bo i kommunale boliger selv om de ikke lenger fylte kriteriene for tildeling. I og med at administrasjonen i ovennevnte saker ble gitt fullmakt til kjøp og salg av kommunale leiligheter, kunne leietakerne tilbys å kjøpe boligen de leide til offentlig takst. Derved fikk også kommunen fristilt midler til kjøp av nye boliger. AKTUELLE MÅLGRUPPER Følgende grupper defineres inn i handlingsplanen: - unge sosialhjelpmottakere uten egen bolig - personer med psykiske vansker og/eller et rusproblem, som av den grunn får økonomiske problemer og dårlig boevne - personer med flyktningestatus - eldre mennesker med økende behov for oppfølging i bolig - personer med ulike funksjonshemminger Unge sosialhjelpmottakere uten egen bolig: Det har alltid vært og vil nok alltid bli vanskelig å etablere seg på boligmarkedet for første gang. Før eller siden klarer de aller fleste likevel dette. Noen få sliter imidlertid med et vanskeligere utgangspunkt enn andre, avbrutt eller mangelfull utdanning og vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. Da kan hindringene bli så store at det offentlige må tre støttende til. 5
En løsning kan da være å vise til de ulike finansieringsordningene i Husbanken, for eksempel Startlån og Etableringstilskudd. Personer med psykiske vansker og/eller et rusproblem, som av den grunn får økonomiske problemer og dårlig boevne: Personer i denne kategorien finnes nok i de aller fleste kommuner og representerer en stor utfordring uansett hvor de er bosatt. De er sjelden definert som så syke eller rusavhengige at spesialisthelsetjenestene tar ansvaret for dem, men avviker samtidig så mye at de må ha kommunal hjelp og oppfølging. De er vanligvis myndige personer som kan nekte å ta imot hjelpen som tilbys, men kan ha en livsførsel som opprører og skremmer nabolaget. I slike tilfelle mangler ofte kommunen et egnet tilbud, og den største utfordringen er mangelen på mulighet til tett oppfølging og boveiledning, siden det er basert på frivillighet å ta imot hjelp. Det optimale ville være å etablere et betjent bofellesskap med 4-6 leiligheter og fellesarealer. Kommunen må ha tildelingsrett til leilighetene og tilbudet gis som eneste alternativ til de som ansees å være aktuelle beboere/motivert for tiltaket. Personer med flyktningestatus: Sande kommune får anmodning fra Utlendingsdirektoratet om å ta imot et visst antall flyktninger i året. Det gis statlige tilskudd i forhold til det faktiske antallet, og det forutsettes at de nyankomne skal forpliktes i et Introduksjonsprogram. Sande kommune har vedtatt å ta imot inntil 15 flyktninger pr. år t.o.m. 2007. Kommunestyret skal i løpet av 2008 behandle sak om ytterligere mottak i årene framover. Det må tas høyde for fortsatt bosetting av denne gruppen og også påregnes flere familiegjenforeninger. Retningslinjer for tildeling og leiekontrakt vil være den samme som for øvrige leietakere. Dette sikrer en evaluering av om kriterier for tildeling fortsatt er gyldige hvert 3. år. Eldre mennesker med økende behov for oppfølging i bolig: I og med at antallet personer i aldersgruppen over 67 år er økende, øker også sannsynligheten for at flere trenger en eller annen form for omsorgstjeneste. I tillegg ser det ut til å være en klar økning av personer som får diagnosen demens. De fleste ønsker samtidig å bli boende i egen bolig så lenge som mulig. Ikke alle boliger er da like godt egnet eller plassert til å utnytte omsorgstjenestene maksimalt. Ved å bygge ut tilrettelagte, innskuddsbaserte boliger i rimelig geografisk nærhet, ville innbyggerne få muligheten til å bli boende lengre i eget hjem. Dette ville også redusere behovet for flere sykehjemsplasser. Personer med ulike funksjonshemminger: Dette er en bredt sammensatt gruppe med utvidet hjelpebehov for ulike grader av bistand i bolig. I økonomiplanperioden er det planlagt å bygge seks boliger i tilknytning til bofellesskapet i Prestegårdsalleen. 6
GJENNOMFØRING/ØKONOMI Økonomiplanen og årsbudsjettet gir rammer for kommunens handlefrihet på det boligsosiale området i forhold til alle andre gode formål. I den grad det er mulig, bør prinsippet være å satse på at de fleste boligene egenfinansieres. Dette er i overenstemmelse med overordnede myndigheters signal om at alle skal kunne eie sin egen bolig. Det handler om å ta folk på alvor og gi mulighet for økt selvrespekt. Dessuten vil det bidra til at enda flere med reelt behov for hjelp kan tilgodeses. I økonomiplanperioden 2008-2011 er det avsatt i alt 50 mill. kr til byggeprosjekter innen det boligsosiale området (pleie og omsorg). Følgende prosjekter prioriteres: Bofellesskap for demente med 8 leiligheter (2008/2009) Omsorgsleiligheter for funksjonshemmede (6 enheter og fellesarealer, 2008/2009) Egenfinansierte leiligheter i nytt servicebygg (dagsenter, 2009/2010) Boliger for personer med rus-/psykiatridiagnose (6 enheter og fellesarealer, 2009/2010) Med unntak av de egenfinansierte leilighetene i servicebygget, vil dette være boenheter med bemanning. Dette trenger likevel ikke være til hinder for en eieform basert på innskudd og husleie. Det er heller slik at boligene ikke vil fungere uten tilstrekkelig bemanning og strukturerte rammer. Bofellesskap for demente: I første omgang er det avsatt midler til en utbygging av i alt 8 leiligheter. Bofellesskapet foreslås plassert på parkeringsplassen for ansatte på Sandetun. Parkeringsplassen vil bli flyttet og fullt ut erstattet. Budsjett 2008 legger opp til bygging i løpet av året. Totale byggekostnader er beregnet til 13 mill. kr. Omsorgsleiligheter for funksjonshemmede: I tilknytning til eksisterende bofellesskap for ulike typer funksjonshemminger i Prestegårdsalleen er det planlagt i alt 6 leiligheter. Leilighetene bygges slik at det blir tatt hensyn til eventuell videre utbygging. Totale byggekostnader er beregnet til 8,3 mill. kr. I budsjett 2008 legges det opp til gjennomføring i løpet av året. Egenfinansierte leiligheter i nytt servicebygg: I Revåvn. 42 (Rivelsrudtomta) skal det bygges et servicebygg som også skal inneholde inntil 8 leiligheter i andre og tredje etasje. Leilighetene er tenkt finansiert ved innskudd og husleie. Det forutsettes imidlertid at kommunen har tildelingsrett og at innskuddet indeksreguleres. Leilighetene vil få universell utforming. To av dem vil få to soverom og et bruttoareal på 77 m². De øvrige seks vil få et bruttoareal på ca. 60 m². I underetasjen er det prosjektert med 16 biloppstillingsplasser, sportsboder m.m. Det er ikke mulig å tilfredsstille krav til parkeringsplasser uten å bygge parkeringskjeller. Totale byggekostnader er beregnet til 32,5 mill. kr., men eventuelle innskudd vil kompensere noe av dette (ca. 12,5 mill. kr.). I økonomiplanen er det lagt opp til gjennomføring i løpet av 2009/2010. 7
Boliger for personer med rus-/psykiatridiagnose: I utkanten av Sandetunområdet, langs Revåveien, planlegges et bemannet bofellesskap for personer med rus-/psykiatridiagnose og behov for tilsyn/oppfølging i egen bolig. Ut fra kjente og antatte behov legges det opp til en utbygging med inntil 6 leiligheter. Plasseringen ivaretar mange hensyn: Få naboer i umiddelbar nærhet, gåavstand fra sentrum og offentlige kommunikasjonsmidler og så nær Sandetun at ansatte kan brukes fleksibelt. Bofellesskapet er planlagt i to etasjer med alle leilighetene lagt i 2. etasje. I 1. etasje foreslås fellesrom, kontorer, møterom, rom for sårbehandling og eventuelle overnattingsrom. Totale byggekostnader er beregnet til 8,3 mill. kr. og gjennomføringen er lagt til 2009/2010. UTFORDRINGER - VIDERE ARBEID Boligsosialt arbeid er en kontinuerlig prosess. Det vil alltid være nye grupper som trenger særskilt oppfølging m.h.t. bolig og det å bo. Utfordringen består bl.a. i det å innlemme dette i boligpolitisk arbeid for øvrig, slik at integreringen med annen bygningsmasse blir så god og naturlig som mulig. Det vil alltid være en balanse mellom konsentrasjon av enkelte grupper utfra et ønske om kostnadseffektivitet og graden av konsentrasjon der boligaspektet kommer i annen rekke. Våren 2008 vil det bli lagt fram en sak vedrørende bosetting av flyktninger, sett i forhold til kommunens faktiske boligsituasjon. EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN Det bør legges inn en årlig evaluering av status på det boligsosiale området i kommunen. Dette bør komme inn som en del av årsberetningen og danne grunnlag for føringer til neste årsbudsjett. Samspillet mellom boligsosial handlingsplan og budsjett/økonomiplan er viktig. For det første må det være samsvar mellom den vedtatte boligsosiale handlingsplanens framtidige boliginvesteringer og reelle budsjetterte investeringer, herunder også salg av eiendom for fremskaffelse av egenkapital. For det andre må midler til vedlikehold av eiendomsmassen komme til uttrykk i budsjett- og økonomiplan. En hovedrullering av planen bør skje hvert 4. år, sett i forhold til langsiktige føringer i økonomiplanen. I følge kommuneplanen skal det utarbeides et 4-årig boligbyggeprogram som vil kunne tas i bruk som verktøy for detaljutforming av boligpolitikken. I dette boligbyggeprogrammet vil det være viktig å ta hensyn til behov og målsettinger fra Boligsosial handlingsplan. Videre må behov og målsettinger i boligsosial handlingsplan tas hensyn til ved rullering av både den langsiktige delen av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel. 8