Søknad Kommunal og Regionaldepartement (KRD) Utviklingsprogram Små og mellomstore byer som regional vekstkraft Karl Erik Lohr

Like dokumenter
Byregionprogrammet Sluttrapportering for Listerregionen

Utfordringsbilde for Lister 2012

Søknad Byregion Fase 2

Suksesskommunen Lyngdal

Rådmannsutvalget i Lister.

Søknad Byregion Fase 2

Referat arbeidsutvalg i Lister.

Referat arbeidsutvalg i Lister.

Regional samfunnsstrategi Lister areal, miljø og infrastruktur

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Byregioner 2014 Haugesundregionen

Kommunestruktur i Lister

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Kommunestruktur i Lister

Søknad Byregion Fase 2

Arbeidsutvalget (ordførerne) i Lister.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Søknad Byregion Fase 2

Arbeidsutvalget (ordførerne) i Lister.

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Fra plan til handling

Glåmdal og Kongsvinger

Regionplan Agder 2030 Status og veien videre

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Arbeidsutvalget (ordførerne) i Lister.

Innledning. Rapport plan- og næring Lister 3,

Regionplan Agder 2030

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping Et kunnskaps- og forskningsbasert utviklingsprosjekt

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen

Kristiansandregionen

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Indre Østfold Hva skaper vekst?

ByR programmet Inn-Trøndelag

Bosetting. Utvikling

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

// Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Strategisk plan for Fjellregionen

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n

Ordførerutvalg i Lister.

Handlingsprogram for Næringsutvikling

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Rådmannsutvalget i Lister.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Rådmannsutvalget i Lister.

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Attraktivitetspyramiden

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Søknad Byregion Fase 2

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Bosteds- attraktivitet

Nye vedtekter Listerrådet

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Rådmannsutvalget i Lister.

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Hva er attraktivitet?

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Namdalen i lag og Byregionprogrammet. Susanne Bratli og Bente Estil

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Rådmannsutvalget i Lister.

Næringsarbeid i Risør kommune 2014

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Transkript:

Søknad 31.01.14 Kommunal og Regionaldepartement (KRD) Utviklingsprogram Små og mellomstore byer som regional vekstkraft Karl Erik Lohr 2014

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 PROSJEKTBESKRIVELSE... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 PROSJEKTMÅL... 4 2 OMFANG OG AVGRENSNINGER... 6 2.1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTETS OMFANG... 6 2.2 FORANKRING... 6 3 ORGANISERING... 6 3.1 ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNERE... 7 4 AKTIVITETER, MÅLGRUPPER OG MILEPÆLER... 7 4.1 AKTIVITETER... 7 4.2 MÅLGRUPPER... 7 4.3 RESULTATER OG EFFEKTER... 8 4.4 KRITISKE SUKSESSFAKTORER... 8 4.5 KVALITETSSIKRING... 8 4.6 OPPFØLGING... 9 4.7 MILEPÆLER... 9 5 GJENNOMFØRING... 9 5.1 HOVEDAKTIVITETER... 9 6 ØKONOMI... 10 7 KONTRAKTER OG AVTALER... 10 2

1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lister er et nettverk av kommuner i Vest-Agder som består av kommunene Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Hægebostad og Lyngdal. Det bor i dag 36.000 mennesker i regionen, og det er et godt interkommunalt samarbeid på administrativt, politisk og næringslivsnivå. Listerregionen ligger mellom 2 av de største vekstsentra i Norge, henholdsvis Stavanger og Kristiansand, og med nær tilknytning til kontinentet. De senere årene har Lister gjennom flere gode regionale initiativ og gjennomføringen av det store bompengefinansierte veiprosjektet Listerpakken utviklet seg til å bli et felles bo - og arbeids- og servicemarked (bas). Likevel mangler regionen noe på å være den vekstkraften som byene og omlandet har behov for. I NHOs Nærings-NM kåring (2013) kommer Lister på en 57. plass av 83 regioner målt etter lønnsomhet, nyetableringer, vekst og relative størrelse. Det er en tilbakegang i fra de siste 10 årene, hvor Lister som region har ligget i snitt som nr 55. I prosessen med kommunale planstrategier arbeidet kommunene i Lister med å tegne et felles utfordringsbilde for regionen. Her kom det blant annet frem at: Lister har et svakt og ensidig arbeidsmarked med stor andel sysselsatte i industri og landbruk. Tjenesteytende næringer (tertiær) er tilsvarende svakt utviklet. Andel menn og kvinner med høyere utdanning er lavere i Lister enn det andelen er i både fylket og landet for øvrig. Alle kommunene i Lister scorer middels lavt eller dårligere på SSB sin likestillingsindeks og regionen har lav score for kjønnsbalansert næringsstruktur. Lister har en svakere vekst i folketallet enn det landet og fylket har. Også sammenlignet med naboregionen Lindesnes, er folketallsutviklingen i Lister svak. o Dette skyldes lavere netto tilflytting, både fra andre regioner i Norge og fra utlandet. Fødselstallene for Lister er derimot relativt sterke, særlig i Lyngdal kommune. Lister er derfor svært positive til dette utviklingsprogrammet, og har et sterkt ønske om å kartlegge og analysere de hindringene for regional vekst i Listerregionen sett i lys av omkringliggende vekstsentra i Stavanger og Kristiansands regionen. 3

1.2 Prosjektmål Prosjektets overordnede mål er å styrke vekstkraften til Lister regionen. For å avdekke og synliggjøre måloppnåelse vil NHOs årlige nærings-nm basert på kriteriene lønnsomhet, vekst, nyetableringer og relativ størrelse bli lagt til grunn. Prosjektmålene kan deles opp i kort og langsiktige prosjektmål: Kortsiktig prosjektmål (Fase 1 2014): Kartlegge flaskehalsene i en helhetlig samfunnsanalyse i Lister, som gir grunnlaget for innsikt til utarbeidelse av søknaden til fase 2. Langsiktig prosjektmål (Fase 2 2015-2017) vil bli nærmere spesifisert i fase 2. o Prosjektmål 1: Topp 40 regionene innen 2017. o Prosjektmål 2: Topp 30 regionene innen 2020. Formålet med Fase 1 er å utvikle bedre kunnskap om flaskehalsene som hindrer vekst i Lister regionen, i tillegg å bidra til oppnåelse av: o o o o o Utvikle bedre forståelse for hvilke kriterier må ligge til grunn for å tiltrekke relevant kompetanse til bedriftene i Lister regionen. Utvikle kunnskap om hvor viktig er utviklingen av bo - og fritidsmarkedet i Lister for å gjøre regionen enda mer attraktiv som felles bo og arbeids-og servicemarked (bas). Utvikle bedre innsikt på hvordan utnytte besøksnæringen (opplevelsesturisme) til å forsterke omdømmet til Lister som reisemål. Utvikle bedre forståelse og innsikt for hvordan bedre samspill mellom kommunene kan løfte regionens vekstkraft. Utvikle, tilegne og dele kunnskap med andre regioner med sammenfallende vekstutfordringer som Lister. Vi har avtalt samarbeid med Telemarksforskning ved Fagkoordinator for faggruppen regional utvikling Knut Vareide, om bruk av deres attraktivitetsmodell basert på de 3 B Bo, Bedrift og Besøk og dens innvirkning på regional vekstkraft i Lister regionen. I attraktivitetsmodellen forklares regioners utvikling av et sett strukturelle faktorer, som ikke kan påvirkes på kort sikt, og et sett endogene vekstfaktorer som kan påvirkes lokalt og regionalt. De strukturelle faktorene er knyttet til næringsstruktur og lokalisering. Bransjestrukturen i næringsliv har en stor betydning for næringslivets vekst og utvikling, og stedenes størrelse og interaksjon mot funksjonelle arbeidsmarkeder er et strukturelt forhold som påvirker flyttestrømmene og dermed også befolkningsutviklingen. Når de strukturelle forholdenes betydning for utviklingen er kjent, kan en også benchmarke regionens utvikling i forhold til regionens egne forutsetninger. Se figur nedenfor 4

(Kilde: Telemarksforskning,Programteori attraktivitetsmodell, 2013). De endogene, og påvirkbare faktorene, som har betydning for en regions utvikling er knyttet til regionens attraktivitet med hensyn til bedrifter i konkurranseutsatte næringer (basisnæringer), besøk og bosetting. Det er summen av disse tre attraksjonstypene som til sammen avgjør en regions vekst og utvikling. En analyse av Listers utvikling, hvor en kan identifisere både strukturelle forhold og dermed regionens faktiske attraktivitet vil avdekke hva som har vært regionens styrker og svakheter. Dette vil kunne brukes strategisk for å sette inn tiltak på områder hvor det er størst muligheter til å stimulere veksten i regionen. De ulike kommunene i regionen har også forskjellige forutsetninger og forskjellig utvikling, som vil bli belyst i en slik analyse. De ulike kommunene vil kunne ha forskjellige roller i en overordnet regional strategi, slik at hver enkelt kommune oppfatter den regionale strategien som relevant og nyttig. Vi mener også at dette utviklingsprogrammet vil også ses i sammenheng med utviklingen av Regional Park i Lister som etableres i mars 2014 i sammen med Agderforskning/UiA ved forsker Mikaela Vasstrøm og førsteamanuensis Hans Kjetil Lysgård, og det sideløpene forskningsprosjekt BIOSREG (finansiert av Regionale Forsknings Fond-Agder) som skal utforske regional park utviklingen i Lister. Formålet med regional park satsingen er å skape en samhandlingsarena for å utvikle langsiktig natur og kulturbasert verdiskaping i regionen. Det vil være naturlig å danne en kobling mellom disse to prosjekter i forhold til å utvikle kunnskap om hvordan natur og kultur verdiene kan brukes for å skape en attraktiv bo- og fritidsregion, og hvordan opplevelsesturisme kan utvikles i samspill mellom natur, kultur, og småbyenes urbane kvaliteter. 5

2 OMFANG OG FORANKRING 2.1 Beskrivelse av prosjektets omfang Prosjektet er fordelt på 2 faser, hvor i første omgang søkes det for fase 1. Fase 1 skal avdekke de flaskehalsene som hindrer regional vekst i Lister regionen gjennom en helhetlig samfunnsanalyse, samt styrke samhandlingen ytterligere i Lister og tilegne og dele kunnskap gjennom nettverket med lignende vekstutfordringer som Lister. Prosjektets forventede langsiktige resultater (Fase 2) er økt verdiskaping og styrket konkurranseevne for Lister regionen gjennom bedre samhandling, tydeligere markedsposisjon kontra omkringliggende vekstsentra, og økt bosteds og arbeidsmarkedsattraktivitet. Prosjektet har konkretisert milepæler og disse støttes opp av konkrete aktiviteter. Det gjennomføres jevnlig rapportering av status på prosjektet og måloppnåelse. Noen av målene er konkrete og kan måles direkte oppnådd/ikke oppnådd, andre mål er mindre konkrete, men følges opp gjennom vurdering og tilbakemeldinger fra de enkelte miljøene. 2.2 FORANKRING Lister samarbeidet er forankret politisk gjennom Listerrådet (se www.lister.no). Det er også etablert flere interkommunale tjenestesamarbeid innen både helse/sosial, næring og utdanning. Det foreligger en fylkesdelsplan for Listerregionen (2006), hvor det er formulert viktige satsningsområder for regional utvikling. Disse målsettingene har lagt føringer for arbeidet med en strategisk næringsplan (2009) og energi og klimaplan (2009). Alle kommunene har i sine planstrategier fulgt opp Listerrådets intensjon om rullering av disse planene. Også Vest-Agder Fylkeskommune har i sin planstrategi vedtatt at Listerplanen skal rulleres i perioden 2013-2017. En deltakelse i dette programmet vil være en viktig forutsetning for regionen for å avdekke og systematisere tiltak som kan videreutvikle Lister som et felles bo-, arbeids- og servicemarked (bas). 3 ORGANISERING Søknaden og problemstillingene er drøftet både i det regionale rådmannsutvalget og det regionale ordførerforumet. Man konkluderte der med at Farsund kommune vil stå som prosjekteier, v/ Rådmann August Salvesen. Prosjektsøker: Farsund Kommune Rådmann August Salvesen. Prosjektleder: Karl Erik Lohr Vekst i Lyngdal Fageksperter leies inn ved behov. Faglig bidrag fra de ulike kommunenes næringsavdelinger og Telemarks- og Agderforskning/UiA. 6

3.1 Øvrige Samarbeidspartnere Organisering Styringsgruppe Ordfører Johnny Liland Sirdal (Leder Listerrådet) Ordfører Jan Sigbjørnsen Flekkefjord Ordfører Jan Kristensen Lyngdal Ordfører Richard Buch - Farsund Ordfører Svein Arne Jerstad Kvinesdal Ordfører Ånen Werdal Hægebostad Prosjektgruppe / Arbeidsgruppe: Grethe Hindersland Daglig Leder Lister Nyskaping Karl Erik Lohr Daglig Leder Vekst i Lyngdal ( Liv Øyulvstad Daglig Leder Innovasjon Kvinesdal Øyvind Sjøtrø Daglig Leder Sirdal Vekst Rolf Terje Klungland Næringssjef Flekkefjord Odd Arve Kvinnesland Enhetsleder Hægebostad Ny næringssjef Farsund 365 * Ekstern faglig bidragsyter Knut Vareide og lars Kobro Faglig referansegruppe: Distriktsenteret Roar Vangsnes Telemarksforskning Fagkoordinator for faggruppen regional utvikling Knut Vareide Greater Stavanger Mulighetsutvikler offentlig sektor Erling Brox Listerrådet Daglig Leder Svein Vangen Vest Agder Fylkeskommune Rådgiver Manuel Birnbrich Agder Forskning Forsker Mikaela Vasstrøm UIA Førsteamanuensis Hans Kjetil Lysgård 4 AKTIVITETER, MÅLGRUPPER OG MILEPÆLER 4.1 Aktiviteter o Gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse av Lister basert på attraktivitetsmodellen til Telemarksforskning. Målsetningen er å avdekke flaksehalsene som hindrer regional vekst. o Basert på funn fra Telemarksforskning utarbeide en søknad for Fase 2. o Videreutvikle det gode samarbeidet på tvers av de små og mellomstore byene i Listerregionen. o Aktiv deltakelse i regionale nettverksfora med lignende utfordringer. 4.2 Målgrupper Målgruppene til dette prosjektet må ses i lys av attraktivitetsmodellens 3B er Bedrift (næringslivet), Bosetting (Fastboende og fritidsmarkedet) og Besøk (Turistnæringen). Basert på funn gjort i Fase 1 er det ønskelig å engasjere og involvere de ulike målgruppene i utviklingen av lokale strategier og tiltak for å nå våre overordnede målsetninger med programmet. Det er ønskelig å koble sammen kompetanse i fra ulike målgrupper for å utvikle bærekraftige fagmiljø. 7

4.3 Resultater og effekter Prosjektets forventede langsiktige resultater (Fase 2) er økt verdiskaping og styrket konkurranseevne for Listerregionen. Dette skapes gjennom bedre samhandling, tydeligere markedsposisjon kontra omkringliggende vekstsentra, og økt bosteds- og arbeidsmarkedsattraktivitet. Kortsiktig prosjektmål (Fase 1 2014): Kartlegge flaskehalsene i en helhetlig samfunnsanalyse i Lister, som gir grunnlaget for innsikt til utarbeidelse av søknaden til fase 2. Langsiktig prosjektmål (Fase 2 2015-2017) vil bli nærmere spesifisert i fase 2. o Prosjektmål 1: Topp 40 regionene innen 2017. o Prosjektmål 2: Topp 30 regionene innen 2020. NHO s årlige Nærings-NM har fokus på Vekst, Lønnsomhet, Nyetableringer, og Næringslivets relative størrelse. Disse parametrene er målbare og etterprøvbare. Basert på kartleggingen av funn- vil vi vurdere å spisse ytterligere målsetningene innenfor de 4 parametrene etter behov. De konkrete resultater som styrker verdiskapingen og konkurranseevnen Listerregionen gjennom flere nyetableringer, økt lønnsomhet og kompetanse for eksisterende bedrifter vil samlet sett styrke Lister regionens attraktivitet som et felles bo-, arbeids- og servicemarked (bas). Det vil medføre større tilgang på kompetent arbeidskraft for næringslivet, høyere andel kapital som investeres i bolig- og fritidsmarkedet og nettverk. 4.4 Kritiske suksessfaktorer Kritisk suksessfaktor Sannsynlighet Konsekvens ved mangel Skape et mer forpliktende politisk- og administrativt samarbeid mellom kommunene God kompetanseutveksling mellom gjennomførte, pågående og nye utviklingsprosjekter Prioritert egeninnsats for nettverksbygging og kunnskapsdeling Middel Stor Stor Manglende måloppnåelse i prosjektet. Kvalifiserer ikke for deltakelse i programmet. Lavere validitet av funn og kunnskapsdeling på tvers. Kvalifiserer ikke for deltakelse i programmet. 4.5 Kvalitetssikring De kritiske suksessfaktorene følges opp jevnlig. Det gjennomføres prosjektmøter, styringsgruppemøter og jevnlig statusrapportering for å sikre god oppfølging og fremdrift mot målene. 8

4.6 Oppfølging Oppfølgingsmøter Deltakere Resultat Prosjektmøter Variere ved behov Sikre fremdrift og oppdatering av plan for måloppnåelse (målstyring) Styringsgruppemøter Ordførere 6 Lister kommunene, Sekretær Listerrådet, Prosjektleder (?) Sikre fremdrift og oppdatering/korrigering av plan mot ønskede mål. (målstyring) Arbeidsmøter Varierer Sikre oppnåelse av ønskede aktiviteter Månedlig statusrapportering Prosjektleder Informasjon til styringsgruppe og til interessegrupper 4.7 Milepæler M# Beskrivelse av milepæl eller leveranse Start Ferdig M1 Søknad Utviklingsprogram Fase 1 Q1 2014 Q1 2014 M2 Tildeling av utviklingsmidler Q2 2014 M3 Gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse av Lister basert Q3 2014 Q32014 på attraktivitetsmodellen til Telemarksforskning. Avdekke flaskehalsene som hindrer regional vekst M4 2 fellesamlinger (workshop) à 2 dager med lokale og Q3 2014 Q4 2014 regionale aktører basert på funn og enes om tema/saksområder for Fase2. Fasilitert av Telemarksforskning v/ Knut Vareide og Lars Kobro. M4 Aktiv deltakelse i regionale nettverksfora Q2 2014 M5 Se detaljplan for informasjon om aktiviteter tilhørende den enkelte milepæl. i detaljplan) (M# er referanse for gjenkjennelse 5 GJENNOMFØRING 5.1 Hovedaktiviteter Se detaljplan 9

6 ØKONOMI Inntekter Fase 1-2014 Totalt KRD 300.000 Kommunal egenfinansiering 200.000 Listerfondet 100.000 Sum inntekter 600.000 Kostnader Prosjektledelse 150.000 Administrasjon 50.000 Prosjektsamlinger /nettverksmøter 100.000 Innleie fagpersonell 300.000 Sum kostnader 600.000 7 KONTRAKTER OG AVTALER Lister Nyskaping inngår nødvendige kontrakter med innleid personell. 10