PRAKSISGUIDE For studenter på master i pedagogikk, studieretning: Kunnskap, utdanning og læring (KUL) Pedagogisk forskningsinstitutt Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Postboks 1092, Blindern, 0317 Oslo Besøksadresse: Sem Sælands vei 7, Helga Engs hus, 5. etasje Telefon: 22 84 44 75 E-post: ekspedisjonen@ped.uio.no
Innledning: Dette er en guide for deg som studerer ved Master i pedagogikk; studieretning kunnskap, utdanning og læring. I løpet av andre og tredje semester på dette studiet skal du gjennomføre 10 uker med praksis. Praksisguiden tar for seg diverse spørsmål og informasjon som er nyttig når du skal forberede deg og gjennomføre praksisperiodene. Om gjennomføringen av praksisdelen av masterstudiet: Første semester tar alle PED4400 innføring, samt PED4010 Statistikk og PED4040 forskningsmetode og vitenskapsteori. I løpet av første semester skal studentene velge spesialisering og vi vil forsøke å finne praksissted ut fra ønsket spesialisering. Andre og tredje semester vil mesteparten av undervisningen ligge i begynnelsen av semesteret og praksis vil kunne starte ca. midten av mars og fram mot sommeren. Tidspunktet for oppstart av praksis er avhengig av når det passer for praksisstedene. Parallelt med praksis vil det være praksisseminar på Blindern en dag i uken. (Praksiseminar vil løpe over en periode på 5 uker. Studenter som har praksis som starter tidlig eller sent i forhold til disse ukene, følger likevel praksisseminar i de ukene de ikke er i praksis.) Faglig innhold i praksis Praksis skal gi studentene innsikt i og erfaring med hvordan ulike virksomheter arbeider med oppgaver som kan knyttes til studiets fokusområder. Disse områdene er: Læreplanarbeid, undervisning og vurdering Læring, teknologi og arbeid Hva slags praksis skal du igjennom? Målet med praksisperiodene (fra emneplanen): Kunnskaper Studentene skal utvikle kunnskaper om arbeid med kunnskap, utdanning og læring i sentrale institusjoner og kontekster. Studentene skal forstå ulike rasjonaler for pedagogisk praksis med utgangspunkt i divergerende samfunnsmessige, faglige og politiske hensyn. Studentene skal utvikle kunnskaper og forståelse for aktuelle utfordringer innenfor de fagområder som studiets to studieretninger tar for seg. Ferdigheter Studentene skal settes i stand til å ta kvalifiserte og begrunnede valg i relasjon til virksomheters arbeid innenfor studiets fagområder. Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere virksomheters pedagogiske praksis, dilemmaer og forandringsprosesser i slik praksis. Studentene skal utvikle ferdigheter i å beskrive, reflektere og dele praksiserfaringer. Studentene skal få erfaring fra arbeid med ulike former for intervensjoner i virksomheters pedagogiske praksis. Studenten skal settes i stand til å formulere, formidle og anvende løsningsmodeller i relasjon til virksomheters arbeid. Generell kompetanse Studentene skal lære å bruke pedagogiske teorier og modeller til å utøve og utvikle faget på et vitenskapelig grunnlag. Studentene skal settes i stand til å forholde seg analytisk og kritisk-konstruktivt til pedagogisk praksis Studenten skal utvikle ferdigheter i å veilede om- og å tilpasse teoretiske prinsipper og modeller til konkrete situasjoner. Praksisperioden skal gi innsikt og erfaring i praksisstedets kultur, struktur og arbeidsoppgaver gjennom informasjon til studentene, observasjon ved studenten og gjennomføring av konkrete arbeidsoppgaver. Det finnes ikke noen mal for hvordan de tre elementene skal fordeles. Den 2
faglige relevansen av oppgavene fremstår ikke nødvendigvis innenfor de samme inndelingene som litteraturen på emnet skulle tilsi. Arbeidsoppgavene som kan ligge i en praksisperiode, kan for eksempel være planlegging og gjennomføring av undervisning, utvikling av læreplaner, kurs og informasjon, ulike former for evaluering, sammenstilling av data for eksempel til høringer, utredningsarbeid med mer. Om forventninger til praksis Vi vet at mange studenter, spesielt første praksisperiode, er usikre på hva som møter dem ute i praksis. Usikkerheten er gjerne knyttet til møte med noe ukjent, møte med nye personer (veileder, andre fagfolk, kundegrupper og lignende), egen kompetanse og hvorvidt man kommer til å mestre de oppgaver som møter en. Vi kan forsikre deg om at en slik følelse av usikkerhet er helt normalt. Når du har fått tildelt praksisplass anbefaler vi deg derfor å søke informasjon om praksisstedet på internett. Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) vil kunne gi noe informasjon om stedene, men på grunn av at det benyttes ulike praksissteder fra semester til semester samtidig som vår mulighet til å holde slik informasjon oppdatert er begrenset, anbefales det at du selv søker opp hjemmesidene til stedet du skal til. De fleste av våre praksissteder har en hjemmeside i en eller annen form. Når du kommer i gang med praksisen vil din rolle være avhengig av mange faktorer. Det kommer an på hvilken organisasjon du kommer til, hvilke type saker det jobbes med, hvilke arbeidsformer som benyttes, hva du og veilederen er blitt enige om, og ikke minst hva du selv ønsker. Noen studenter ønsker å holde en lav profil i starten og så prøve seg litt på egenhånd etter hvert med utredningsarbeid, undervisning, skriving og lignende. Andre vil gjerne starte med praktisk arbeid med en gang. Når og hvilke aktiviteter du får delta i, må avgjøres i samarbeid med veileder. Erfaring viser at det kan være en viktig suksessfaktor at du får innblikk i kulturen på praksisstedet. For å oppnå det kan det være lurt å delta i felles spisepauser, passe på å hilse på de som jobber i avdelingen og bruke de anledninger til uformell kontakt som byr seg. Oppstartssamtale på praksisstedet? Så snart praksisansvarlig på instituttet har gitt beskjed om hvor du skal i praksis, er det fint om du orienterer deg om når du skal begynne i praksis. Praksisstedene skal ha en veileder/kontaktperson for studentene. Hvis du ikke får oppgitt dato og klokkeslett for oppstart, må du selv ringe til praksisstedet og finne ut av dette. Mange praksisveiledere vil gjerne møte studentene i forkant av praksisoppstart nettopp med tanke på at begge parter skal være litt forberedt, mens andre muligens foretrekker å ta et slikt møte i løpet av de første dagene av praksisperioden. Den første dagen du er ute i praksis ønsker vi at du sammen med veileder tar en prat om hvilke planer veilederen har for den tiden du skal være der. De fleste veiledere vil selv ta initiativ til dette, men hvis ikke vedkommende gjør det er det fint om du tar initiativet. Vi anbefaler at du og veileder sammen setter opp en plan over aktiviteter for hver uke, slik at uken blir noenlunde forutsigbar. Selv om slike planer ofte må endres underveis, er vår erfaring at en viss forutsigbarhet gjerne fører til bedre læring. I tillegg er det fint om du forteller litt om hva du er interessert i og hva du forventer deg av praksis. På den måten vil det også være lettere for veilederen å vite hvilke forventninger du 3
har. Det er ikke alltid et praksissted har mulighet til å oppfylle alle dine ønsker. Og det er ikke alltid praktisk mulig / faglig forsvarlig at du blir med på alle de oppgavene en veileder har. Generelt vil vi anbefale alle studenter å spørre mye. Spørsmål gjør gjerne at veilederen må begrunne sine handlinger og at han/hun blir mer eksplisitt i sin praksis, noe du lærer mer av. Når er praksis? Hvilket tidspunkt du starter i praksis, vil være avhengig av når det passer for praksisstedene å ta imot deg. Noen starter kanskje den første mulige mandagen, andre skal ikke ut før det er gått noen uker. Husk at høstsemesteret strekker seg til omkring 17. desember og vårsemesteret til omkring 20. juni så det er ikke sikkert at du skal ha praksis med en gang. Noen praksisveiledere ønsker ikke å ha studenter i høst- og vinterferien. Hvis du selv har barn og trenger å være sammen med barna dine i disse to ferieukene, er det fint om du sier ifra til oss så raskt som mulig slik at vi kan ta hensyn til dette. Hvor kan jeg komme i praksis? I første praksisrunde er praksisstedet styrt fra instituttets side. I andre praksisperiode kan du komme med ønske om hvor du skal være i praksis. Noen av praksisstedene vi har benyttet de senere årene er: Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo, Det norske Veritas, Kunnskapsbedriften K, Hartmark Cosulting, ICA, Krigsskolen, Poitihøgskolen, NHO, Utdanningsetaten, Utdanningsdirektoratet, PFI, Røde Kors skolen m.fl. Kan jeg ha praksis andre steder enn der PFI foreslår? Det er ingen ting i veien for at vi kan bruke andre praksissteder enn de vi allerede har kontakt med og vi setter pris på tips fra dere. Det kan være at dere vet om nye steder, kjenner mennesker eller har kontakter som gjør at dette kan være aktuelt. Imidlertid er det viktig å påpeke at det kun er PFI som kan godkjenne praksisstedet samt veileder, og at det er instituttet som tar formell kontakt med det stedet du foreslår. På den måten sikrer vi at stedet tilfredsstiller de krav vi stiller med hensyn til innhold og veiledning, og at stedet får all den informasjon som er nødvendig. Ønsker du derfor å gi oss et tips, gjøres det til administrativ kontaktperson. Hvis du av en eller annen grunn ønsker praksis andre steder enn i Oslo-området, så ta kontakt med administrativ kontaktperson. Det har hendt at studenter, p.g.a. familieforhold/ønsker, har hatt praksis andre steder. Vi har opp gjennom årenes løp ordnet praksisplasser i Sverige, Troms, Østfold, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. Hvis du ønsker praksis på steder utenfor Oslo-området, kan PFI ikke dekke dine reiseutgifter. Kan jeg ha praksis på egen arbeidsplass? I utgangspunktet fraråder vi studenter å ha praksis på nåværende eller tidligere arbeidsplass. I spesielle tilfeller kan det vurderes og da gjelder de samme forholdene som i punktet over. Praksisperioden er en tid hvor du skal lære nye ting, og du skal også være student som får veiledning. Vår erfaring er at studenter som har hatt praksis på egen arbeidsplass lett går inn i sine ordinære roller, og arbeidsoppgavene samt læringsutbyttet kan bli begrenset. Praksis skal være en læringstid, og vi tror at læringsutbyttet for studenter er mye større hvis du faktisk har rollen som student. I tillegg skal praksis være ulønnet og veiledet. 4
Hvis praksis på eget arbeidssted likevel vurderes, er det viktig at innhold og form på praksis avklares på forhånd. Det kan da være en fordel å ha praksisen på en annen avdeling enn den du jobber på. Hva skjer hvis jeg blir syk? Hvis det er snakk om en dag eller to med lettere sykdom, tar du kontakt med både den veileder du har på praksisstedet og administrativ kontaktperson ved PFI og sier ifra om at du er syk. Hvis det kun er snakk om et par dager godtar vi dette. Hvis du derimot blir sykemeldt / langvarig syk, vil det bli vurdert om du må ta deler eller hele praksisperioden på nytt igjen. Hvis det viser seg at du ikke klarer å fullføre begge praksisperiodene innen eksamen, må du ta kontakt med administrativ kontaktperson slik at vi får avklart hvordan det skal løses. Kan jeg få fritak fra praksis? I prinsippet gis det ikke fritak fra praksis på grunnlag av tidligere arbeidserfaring. Grunnen til det, er at det å være student og få veiledning er noe helt annet enn det å være ansatt på et sted. Selv om du har flere års erfaring fra et av emnene som dekkes i praksis, vil læringseffekten av å gå ut i praksis være en annen enn det å jobbe. I tillegg er det et krav om at praksis skal være ulønnet og tidligere arbeidserfaring er som regel lønnet arbeid. Hvor lange dager har man i praksis? Det er meningen at du skal være på praksisstedet i vanlig arbeidstid. Klokkeslettet kan variere fra sted til sted, men du må regne med at arbeidsdagen er på ca. 7-8 timer. Praksis er fra mandag til torsdag. En dag i uka (vanligvis enten mandag eller fredag) samles alle studentene på Blindern til obligatorisk praksisseminar. Hvis din veileder mener at det er ting som vil være nyttig/ nødvendig at du blir med på en fredag, så er vanligvis ikke det noe problem. Husk imidlertid på å avklare dette med den som leder praksisseminaret. Hvis du har grunn til å måtte komme sent / gå tidlig en dag i praksis, så er vanligvis dette ikke noe problem. Avtal med veileder i god tid, så er de vanligvis fleksible i forhold til slike ting. Hvor mye veiledning får jeg i praksis? Vi ber veilederen gi deg 4 timer veiledning i uken. Det er litt forskjellig hvordan veiledningen skjer. Noen veiledere setter seg ned med deg og de du eventuelt er sammen med i praksisperioden til 4 timer ansikt-til-ansikt-veiledning hver uke. Andre gjør ikke det, men velger heller å veilede deg underveis. De forklarer og veileder mens dere arbeider sammen. Hvis du føler at du ikke får veiledning i det hele tatt, uavhengig av form, er det viktig at du sier dette til veileder. Hvis du etter å ha sagt ifra fortsatt ikke får veiledning, er det viktig at du sier ifra om dette på praksisseminaret eller til administrativ kontaktperson. Har jeg en fast veileder? På de fleste steder er det en person som er ansvarlig for deg og som kommer til å være din veileder. Noen steder vil det være det kollektive arbeidsmiljøet som veileder deg sammen, men du vil trolig få tildelt en kontaktperson som vil være hovedansvarlig for deg. Kan hende kommer du til å jobbe med forskjellige faggrupper og personer som det vil være nyttig for deg å lære av / bli kjent med. Vi anbefaler derfor at du forsøker å være oppsøkende og vise interesse for flere enn kun veilederen/kontaktpersonen. Kanskje har du en pedagog som veileder, samtidig som det jobber personer med ulik bakgrunn på stedet. Vær nysgjerrig og snakk med disse også. For senere arbeidsliv vil det alltid være nyttig å ha kjennskap til hva de andre yrkesgruppene jobber med. 5
Er jeg alene i praksis? De aller fleste praksissteder velger å ta imot to studenter samtidig. Når det skjer er det ofte at dere får veiledning sammen. Noen steder tar kun i mot en student du blir litt mer alene, men læringsmuligheten blir en annen i og med at du som regel blir tatt med i miljøet på en annen måte. Hva er en praksisavtale? En praksisavtale er en skriftlig avtale som signeres av deg og veilederen sammen. Veilederen får tilsendt avtalen i posten fra instituttet. Det er nødvendig at du signerer denne avtalen, hvis ikke vil ikke veilederen få betalt for den veiledningen som gjøres. Evaluering av praksisperioden? Evaluering av praksis foregår i praksisseminaret. Dekking av reiseutgifter til og fra praksisstedet? Dersom du har praksis innenfor Oslo kommune, så dekkes det ikke reiseutgifter. Hvis du skal ha praksis utenfor Oslo, så dekker vi mellomlegget mellom reiser i Oslo og de utgiftene du måtte ha. (Dette gjelder ikke hvis du selv etter eget ønske velger praksissted langt utenfor Oslos grenser) Det er kun billigste reisealternativ som dekkes. Eksempel: Hvis du skal ha praksis i Bærum kan du kjøpe et månedskort som gjelder for både Oslo og Bærum. PFI dekker i så fall utgiftene minus prisen av studentmånedskort i Oslo, ettersom vi regner med at de fleste studenter kjøper dette kortet. Husk å ta vare på kvitteringene + det faktiske månedskortet. Etter at praksis er ferdig tar du med kvitteringen til administrativ kontaktperson og fyller ut skjema for refusjon av reiseutgifter sammen med vedkommende. Kontaktpersoner ved PFI Administrativ kontaktperson: Annette Hjelmevold tel. 22 85 53 55 Faglig kontaktperson: Nivåkoordinator : Erling Lars Dale (Læreplanarbeid, undervisning og vurdering) Leif Lahn (Kunnskap utdanning og læring) Pedagogisk forskningsinstitutt Postboks 1092, Blindern, 0317 Oslo Besøksadresse: Helga Engs hus, Sem Sælands vei 7, 5. etasje Telefon: 22 84 44 75 6