BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Saksnr.: 201427487/1 Emnekode: ESARK-5120 Saksbeh: KIAR Kopi til: Dato: 15. oktober 2014 Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan 64090000) og høring av planprogram Hva saken gjelder: Denne saken gjelder oppstart av kommunedelplan og høring av planprogram for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Grunnlag for oppstart av planarbeidet ligger i: Fremtidig bybanenett (Bystyrevedtak 2010) og ved høring av Nasjonal transportplan 2014-23 der Konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet legges til grunn (Bystyrevedtak 2012) Fagrapport "Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest" fra Hordaland Fylkeskommune (2013) Målsettingene er: Å gi et grunnlag for valg av hovedkorridorer for stamlinjer (med buss eller bane) mellom Bergen sentrum og Loddefjord /Storavatnet. Avklaring av overordnet system i sentrum og mulighet for eventuell forlengelse av bybanen/busstraseen mot nabokommunene i vest. Hovedproblemstillingene for planarbeidet er: Fremtidig kapasitetsbehov for kollektivbetjening av byområdet med viktige målpunkt og byutviklingsområder Det helhetlige kollektivsystemet mot vest med rolledeling mellom buss og bane Å gi premisser for kobling av stamlinjene i sentrum Kollektivsystemet i forhold til et helhetlig transportsystem Utbyggingsetapper av infrastrukturen til stamrutenettet Å gi relevante aktører mulighet til medvirkning i planleggingen Politisk forankring av kollektivsystem med valg mellom buss og bane og korridorer 1
Planprogram Forslag til planprogram (vedlegg A) er utarbeidet i hht plan og bygningslovens 11.13 og 4.1. og gir en orientering om bakgrunn og formålet med arbeidet, og omfatter en beskrivelse av tiltaket. Planprogrammet beskriver hvilke konsekvenser som skal utredes, hvordan informasjon og medvirkning skal sikres, og fremdriften. Planprosess Oppstartsmelding og planprogram blir sendt på høring til berørte parter, interesseorganisasjoner og offentlige etater. Endelig planprogram vedtas deretter av komite for miljø- og byutvikling. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som bør delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter, Bergen kommune sine nettsider og www.bergensprogrammet.no Det legges opp til et tett samarbeid både med partene i Bergensprogrammet og øvrige interessenter. Anbefalt forslag fra etat for plan og geodata I medhold av Plan- og bygningslovens 11-12 vedtas oppstart av offentlig planarbeid for Kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Planprogram, datert 15.10.2014 (vedlegg A), sendes ut på høring sammen med varsel om oppstart av planarbeid. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Kirsti Arnesen prosjektleder 2
Saksutredning: Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 4 1.1. Politisk forankring... 4 1.2. Mål for kollektivtilbudet i Bergensregionen... 5 2 Plangrunnlag... 5 2.1. Fremtidig bybanenett (2009)... 5 2.2. Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest (faglig utredning 2013)... 5 2.4. Øvrig plangrunnlag... 6 3. Planoppgaven... 6 3.1. Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet... 6 3.2. Planområde/utredningsområde... 7 3.3. Valg av kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest... 7 4. Planprosess og fremdrift... 8 4.1. Planprogram og konsekvensutredning... 8 4.2. Forholdet mellom denne kommunedelplanen og parallelle reguleringsplaner... 9 4.3. Organisering... 9 4.4. Opplegg for medvirkning og fremdrift... 9 3
1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Politisk forankring Utvikling av kollektivtrafikkens infrastruktur inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bybanen er nå etablert mellom Bergen sentrum og Rådal. Bybanebyggingen videre til Bergen lufthavn Flesland er godt i gang, og forventes ferdig i 2016. For strekningen Bergen sentrum til Åsane fattet bystyret i møte 17.6.2014, vedtak om bybanetrasé som legges til grunn for regulering. Både bystyret og fylkestinget har klare målsetninger om at bybanenettet skal bygges ut kontinuerlig. Det er derfor viktig å etablere et tilstrekkelig plangrunnlag som muliggjør dette, blant annet for å sikre at aktuelle traséer ikke gjenbygges. Grunnlag for oppstart av kommunedelplan for kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest ligger i politiske vedtak ved behandling av planer og utredninger. Disse er referert i detalj i vedlagte forslag til planprogram. Under refereres noen hovedpunkt. Ved behandlingen av utredningen «Fremtidig bybanenett i Bergensområdet» fattet bystyret i Bergen 28.06.10, i sak 182-10, vedtak om utbyggingsrekkefølgen for bybanenettet. Denne var: 1. Rådal Bergen lufthavn Flesland 2. Bergen sentrum Åsane 3. Bergen sentrum Haukeland sykehus Mindemyren - Fyllingsdalen Hordaland fylkesting behandlet samme utredning i møte 09.06.10, og fattet vedtak om samme utbyggingsrekkefølge og i tillegg et sjette byggetrinn; Bergen sentrum - Loddefjord Straume. I byrådets tiltredelseserklæring fra 31.10.11, heter det at byrådet vil fortsette reguleringen av videre bybaneutbygging og jobbe for å sikre økt statlig medvirkning og finansiering, i henhold til bystyrets vedtak om et helhetlig bybanenett. Transportetatene og Avinor utarbeidet forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 180612 sak 136-12 og fattet bl.a. vedtak om at det har svært høy prioritet at bybanen kan bygges ut i tråd med statens anbefalinger i Konseptvalgsutredning for Bergensområdet. Denne utredningen, "Tjuagutt og stril mindre bil" (2011), har kollektivsatsing som grunnleggende forutsetning fremfor vegbygging. Kollektivsatsingen som anbefales er bybane til Flesland, Åsane og via Mindemyren til Fyllingsdalen. KVU-en anbefaler også bybanetrasé videre fra Fyllingsdalen til Loddefjord og Storavatnet som foreløpig endepunkt i vest. Status for utvikling av bybanenettet jfr. utredningen "Fremtidig bybanenett i Bergensområdet": Første byggetrinn (Bergen sentrum Nesttun) har vært i drift i siden sommeren 2010. Andre byggetrinn (Nesttun - Rådal) har vært i drift siden sommeren 2013. Tredje byggetrinn (Rådal - Flesland) er under bygging og ferdigstilles i 2016. 4
Fjerde byggetrinn (Bergen sentrum - Åsane/Vågsbotn) er under regulering. Bystyret vedtok trasé for Bybanen i møte 17.06.14. På bakgrunn av vedtaket av trasé utarbeides nå reguleringsplaner for prosjektet. For femte byggetrinn (Bergen sentrum Fyllingsdalen) startes det opp reguleringsplaner med planprogram for konsekvensutredning parallelt med oppstarten av kommunedelplanen som er omtalt i dette fagnotatet. 1.2. Mål for kollektivtilbudet i Bergensregionen Sentrale strategidokumenter her er - Nasjonal transportplan - Regional transportplan for Hordaland 2013-2024 - Kollektivstrategi for Bergen - Kollektivstrategi for Hordaland - Målsetting for bybanen Nasjonal transportplan legger opp til nullvekst for bil i by. Det betyr at transportveksten må tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Lokalt har vi ambisiøse mål om passasjervekst og vekst i kollektivtrafikkens markedsandeler. Både for stamlinjer med buss og bybane er det mål om god frekvens, forutsigbarhet og fremkommelighet. Om bybanen spesielt sies det også at den skal bidra til god byutvikling og være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Bybanen skal bidra til den gode byen og den gode reisen. For bredere omtale, se forslag til planprogram 2 Plangrunnlag 2.1. Fremtidig bybanenett (2009) Utredningen «Fremtidig bybanenett» gir som nevnt over, anbefalinger om hvilke strekninger som bør bygges ut med bybane og utbyggingsrekkefølgen i et fremtidig bybanenett. Utredningen konkluderte med en anbefaling for bybane i korridoren fra Bergen sentrum via Mindemyren og gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen. Til grunn for anbefalingen, ligger en vurdering av passasjergrunnlag ut fra antall bosatte og arbeidsplasser i dag, og prognoser for fremtidig utvikling (2040). Forutsatt at det er mulig å sikre bussene fremkommelighet, anbefales bussløsning for å forbinde Loddefjord, Sotra og Askøy med Bergen sentrum. Om ikke, anbefaler denne utredningen at bybanen til Fyllingsdalen forlenges til Loddefjord / Storavatnet. 2.2. Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest (faglig utredning 2013) Konsulentfirmaet COWI har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune sett på fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest. I rapporten konkluderes det med at en trasé fra sentrum via Haukeland sykehus og Mindemyren til Fyllingsdalen er den klart mest fordelaktige korridoren for en bybane. Denne traséen skaper og understøtter byutviklingen, dekker Vestlandets største arbeidsplass, Haukeland sykehus, samt høyskolen på Kronstad og gir en helt ny transportmulighet mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen. 5
Denne utredningen konkluderer også med bussløsning via Puddefjorden mot Loddefjord og mot Fyllingsdalen. 2.3. Fastlandssambandet Sotra Bergen Kommunedelplan er vedtatt og reguleringsplanarbeid pågår. Kollektivløsning er tema i planarbeidet. 2.4. Øvrig plangrunnlag Det pågår planarbeid med områdereguleringsplan for sentrale deler av Fyllingsdalen. Oasen skal videreutvikles som et urbant, aktivt og attraktivt møtested for bydelen. Oasen kollektivterminal er under regulering og det etableres kollektivfelt og gang- og sykkelfelt for strekningen Skarphaugen Ørnahaugen. Bystyret vedtok områdereguleringsplan for Mindemyren 23.04.14. Reguleringsplanen legger opp til en transformasjon og fortetting av næringsområdet på Mindemyren, til et urbant og intensivt næringsområde med boliger i en bymessig kvartalsstruktur. Området kan da gi plass til 23 000 arbeidsplasser og 1 400 boliger. I Nygårdsvik på Laksevåg er det plan under arbeid som har et potensiale på 15 000 m 2. Her er det tenkt næring. I Drotningsvik er næringsområdet vist som transformasjonsområde. Her pågår planarbeid for å fortette og heve kvaliteten. Potensialet er her ca 15 000 m 2. I gjeldende kommuneplan, heter det at strekningen fra Puddefjordsbroen til Kvarven skal beholdes som næringsområder i planperioden (12 år). Det foreligger vedtatt plan for Laksevåg verftsområde som tilrettelegger for 90 000 m 2 nytt næringsareal. Realisering av denne, kan gi rom for 1 900 arbeidsplasser i tillegg til de 600 som er der i dag. 3. Planoppgaven 3.1. Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet Målsettingen er: Å gi et grunnlag for valg av hovedkorridorer for stamlinjer (med buss eller bane) mellom Bergen sentrum og Loddefjord /Storavatnet. Avklaring av overordnet system i sentrum og mulighet for eventuell forlengelse av bybanen/busstraseen mot nabokommunene i vest. Viktige problemstillinger i planarbeidet: Fremtidig kapasitetsbehov for kollektivbetjening av byområdet med viktige målpunkt og byutviklingsområder Det helhetlige kollektivsystemet mot vest med rolledeling mellom buss og bane Gi premisser for kobling av stamlinjene i sentrum Kollektivsystemet i forhold til et helhetlig transportsystem 6
Utbyggingsetapper av infrastrukturen til stamrutenettet Gi relevante aktører mulighet til medvirkning i planleggingen Politisk forankring av kollektivsystem med valg mellom buss og bane og korridorer 3.2. Planområde/utredningsområde Analyseområdet i første fase av planarbeidet vil være hele Bergen vest samt deler av bydelene Årstad og Bergenhus. Sotra og Askøy skal være med ved beregning av passasjerpotensialet der det er relevant. Forslag til planområde for kommunedelplanen vil først foreligge sammen med framlegging av silingsrapport og anbefaling av korridor og transportmiddel (bane og eller buss). 3.3. Valg av kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest Hvordan kollektivkorridorene fra Bergen vest skal knyttes sammen med Bergen sentrum er uavklart. Dette blir gjenstand for vurdering i kommunedelplanprosessen som dette planprogrammet gjelder. Det må sees i sammenheng med kollektivbetjeningen av nabokommunene i vest. Det understrekes at illustrasjonene under ikke representerer klare traséer. Bussveg, kollektivfelt eller bybane kan tenkes lagt i ulike traséer innenfor samme korridor. Prosessen skal avklare hva som er en god løsning. Kommunedelplanprosessen skal vurdere ulike løsninger for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Det betyr at det både skal anbefales hvor de to transportmidlene (bane og buss) er det mest hensiktsmessige, og hvordan kollektivkorridorene best skal fungere sammen i et system. I dette arbeidet er det de store reisestrømmer og tilrettelegging for stamlinjer i hovedkorridorene som skal vurderes. Det understrekes at det ventelig vil være behov for et kapasitetssterkt kollektivtransporttilbud i alle korridorene som er vist under. Sentrum Mindemyren- Fyllingsdalen Loddefjord- Storavatnet 7
Denne korridoren er en forlengelse av traséen fra Fyllingsdalen (traséen som reguleres i egne planprosesser) og videre vestover til Loddefjord og Storavatnet. Korridoren er tidligere vurdert i "Fremtidig bybanenett" og i "Konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet". Loddefjord som bydelssenter er et viktig målpunkt og Storavatnet er et viktig knutepunkt i kollektivsystemet. Sentrum - Puddefjorden - Fyllingsdalen- Loddefjord- Storavatnet Denne korridoren går fra sentrum og over Puddefjordsbroen, gjennom Løvstakktunnelen til Fyllingsdalen før den går videre vestover til Loddefjord og Storavatnet. Løsninger med bro eller tunnel som krysser Puddefjorden ble vurdert som utfordrende i et vedleggsnotat til "Fremtidig bybanenett i Bergensområdet". Dersom seilingshøyden kan reduseres, vil det gi større frihetsgrader. Det må vurderes om en mer avklart byutvikling langs Puddefjorden har gitt noen nye muligheter for holdeplassplassering eller om mulighetsrommet ytterligere er begrenset på grunn av "gjenbygging". Det må videre sees på å legge banen eller bussveg parallelt med dagens vegtunnel, og eventuelt utvide dagens bro. Sentrum Puddefjorden Loddefjord- Storavatnet En korridor over Puddefjorden kan gå langs eksisterende bebyggelse ved Puddefjorden der det er høy tetthet og et visst transformasjons- / byutviklingspotensiale på sjøsiden. Som alternativet over må det sees igjen på muligheter for kryssing av Puddefjorden. Bergen sentrum Bergen sentrum er det viktigste målpunktet i byregionen og det viktigste knutepunktet i kollektivsystemet. En fremtidig stamlinje mot vest må ha god kontakt med sentrumsterminalene. Arealet i sentrum er begrenset. Områdereguleringsplanene for bybane fra Bergen sentrum til Haukeland sykehus og Fyllingsdalen starter sin trasé ved Nonneseter. Hvordan et driftssystem med linjer fra Fyllingsdalen skal fungere sammen med linjer fra sør og nord, er et tema for kommunedelplanen. Dette har betydning for traséer i sentrum og en tilrettelegging for vending og kobling av de ulike linjene. Målsettingene for arbeidet med transport i sentrum er å redusere biltrafikken og legge bedre til rette for de miljøvennlige transportmidler; gange, sykkel, og kollektivtransport. Nettverket for den enkelte trafikantgruppe må være mest mulig sammenhengende. Det betyr trygge og gode gangtraséer uten for mange barrierer, mest mulig sammenhengende sykkeltraséer, kollektivnett med god fremkommelighet og gode overgangsmuligheter. Samtidig må alle trafikantgrupper fungere sammen i en helhet. 4. Planprosess og fremdrift 4.1. Planprogram og konsekvensutredning Det er utarbeidet et forslag til planprogram som grunnlag for arbeidet med reguleringsplanene i tråd med forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet beskriver tema og problemstillinger som er relevant å behandle i en konsekvensutredning. Planprogrammet klargjør hva som finnes av eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye 8
utredninger eller undersøkelser. Hvilke utredninger som skal gjennomføres og detaljeringsnivå for disse beskrives. Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert i planarbeidet, og på bakgrunn av disse vurderingene kan det anbefales hvilke vilkår som bør settes for gjennomføring. Konsekvensutredningen inngår som en del av planbeskrivelsen, med eventuell tilleggsdokumentasjon i vedlegg. Planprogrammet består av følgende kapitler: Kap 1. Innledning Kap 2. Status, planer, utredninger og vedtak Kap 3. Alternativer for kollektivsystem Kap 5. Plan- og utredningstema Kap 6. Prosess og fremdrift 4.2. Forholdet mellom denne kommunedelplanen og parallelle reguleringsplaner Områdereguleringsplanene for Bybane fra Bergen sentrum til Haukeland og Fyllingsdalen, kobles på eksisterende bybanetrasé ved Nonneseter. Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest skal gi anbefalinger om sammenkoblinger av stamlinjer i Bergen sentrum. Kommunedelplanarbeidet er med på å legge føringer for driftssystemet for banen mot Fyllingsdalen. Utredningen på kommunedelplannivå koordineres med reguleringsplanarbeidet. Planarbeidene må også koordineres slik at det blir avklart om Spelhaugen blir et endestopp eller et stopp på vei til Loddefjord og Storavatnet slik at reguleringsplanene ikke hemmes i fremdriften. 4.3. Organisering Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og kommunedelplan, etter behandling av høringsuttalelser. Kollektivtrafikkens infrastruktur inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, og utvikles sammen med våre samarbeidsparter Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune er byggherre og eier av Bybanen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for fredete kulturminner, kollektivtransport og store deler av vegnettet. Statens vegvesen har sektoransvar for overordnet vegnett, kollektivframkommelighet, trafikksikkerhet og sykkel. Bergen kommune har satt ned en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Prosjektgruppen skal bidra i gjennomføringen av planarbeidet. Bergen Kommune er forslagstiller. Styringsgruppen i Bergensprogrammet blir holdt orientert i planprosessen. Det legges dessuten opp til et tett samarbeid med Bybanen utbygging, Bybanen AS og Skyss. 4.4. Opplegg for medvirkning og fremdrift Høring av planprogrammet er første del av planprosessen etter Plan- og bygningsloven, fram til vedtatt kommunedelplan. Planprogrammet beskriver prosess for kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Forslaget til planprogram er utarbeidet i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Det fastsatte planprogrammet legger rammene for arbeidet som skal gjøres i planprosessen, inkludert opplegg for medvirkning og hvilke tema som skal utredes før planforslaget behandles. Alle berørte og offentlige instanser får anledning til å uttale seg til både planprogrammet og kommunedelplanforslaget. 9
På grunn av oppgavens offentlige karakter, blir det lagt vekt på god presentasjon og informasjon mot publikum og berørte. I tillegg til annonsering, blir det også holdt offentlige møter og en vil søke å informere bredt i aktuelle fora, slik at engasjementet om valg av korridor og teknologi (buss eller bane) blir godt og målrettet. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter, Bergen kommune sine nettsider og nettsiden www.bergensprogrammet.no. I løpet av planarbeidet, blir det to faser med høring og informasjon ut mot berørte private og offentlige etater, samt mer generelt mot publikum. De viktigste trinnene i planprosessen er: Høring av planprogrammet og melding av oppstart høsten 2014. Brev til berørte og høringspartene. Høring av silingsrapport årsskiftet 2015-2016. Brev til berørte og høringspartene Høring av kommunedelplanforslag høst 2017. Brev til berørte og høringspartene Vedtak av kommunedelplan høst 2017. Det pågår parallelle prosesser som har betydning for arbeidet. Fremdriftsplanen er derfor veiledende og planarbeidet kan ta kortere eller lengre tid enn det som er skissert over. Sentrale plandokumenter: A. Forslag til planprogram datert 15.10.2014, dok nr 2 10