Avgjøres av Bystyret PS 61/07 Papirinnsamling i Fredrikstad kommune 3. PS 62/07 Handlingsplan 2008-2011, budsjett 2008 Teknisk drift 55

Møteinnkalling Teknisk utvalg Møtested: Tomteveien 30, møterom Dampskibsbrygga Tidspunkt: 13.12.2007 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Irene Lundstrøm, telefon 952 38 647 eller e-post: irlu@fredrikstad.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Avgjøres av Bystyret Side PS 61/07 Papirinnsamling i Fredrikstad kommune 3 PS 62/07 Handlingsplan 2008-2011, budsjett 2008 Teknisk drift 55 PS 63/07 Rapport pr 31. oktober 2007 97 PS 64/07 Vestkilen 2 - gnr 50 bnr 122 og fnr 116 i Fredrikstad Innløsning av festetomt samt tillegg 103 PS 65/07 Salg av Glemmengata 9-11 - gnr 300 bnr 534 m.fl. - ny behandling 105 PS 66/07 Møteplan for Teknisk utvalg 1. halvår 2008 111 Fredrikstad, 29.11.2007 Ulf Trenum (s.) leder

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2005/12752 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 104370/2007 Klassering: M51 Saksbehandler: Roy Ulvang Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 13.12.2007 61/07 Formannskapet Bystyret Papirinnsamling i Fredrikstad kommune Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Omlegging av kildesorteringen for papir, som innebærer at det settes ut beholder til alle husholdningene, og at man innfører profesjonell innsamling av papiravfallet med komprimatorbil i hele kommunen, iverksettes 01.01.2009. Innsamlingen av papiravfall i Rolvsøy blir overtatt av Erik Kirkerød, og i de andre delene av kommunen, av Teknisk drift Renovasjon. 2. Nåværende engasjement av korps, lag og foreninger til innsamling av papir i deler av kommunen sies opp fra 01.01.2009. De alternative inntektskildene som kommunestyrevedtaket 19.06.2003 ba om en vurdering av, (vask av biler, loppemarked mv. og flaggheising) lar seg ikke gjennomføre i praksis. De 9 korps, idrettslag og foreninger som får bortfall av inntekter fra papirinnsamlingen, anses å ha fått rimelig tid til å finne alternative inntektskilder. Teknisk drift Renovasjon har etter 01.01.2009 ikke lengre anledning til å overføre penger til de 9, på grunn av kravet om selvkost. 3. Kultur- og næringsseksjonen forvalter i dag en generell tilskuddsordning for frivillige foreninger, som er åpen for søknader om tilskudd. Dagens fastsatte tilskuddsramme gir ingen rom for kompensasjon av nevnte inntektsbortfall. Bystyret ber kultur- og næringsutvalget om å evaluere tilskuddsordningen til frivillige lag og foreninger. Fredrikstad, 23.11.2007

Sammendrag Bakgrunnen for saken er tidligere vedtak i Kommunestyret 19.06.2003 om å innføre likt papirinnsamlingssystem i hele kommunen, med utdeling av ny plastbeholder på hjul til alle. Vedtaket var basert på utredninger i avfallsplanen om at dette var gunstig. Innføringen skulle ikke iverksettes før kommunen i samarbeid med de foreninger og lag som i dag samler inn papiret, hadde fått en rimelig tid til å finne alternative inntektskilder. Vedtaket inneholdt også et pålegg til Rådmannen om å vurdere tre nærmere angitte forslag. Teknisk drift Renovasjon som fikk denne bestillingen, har hatt vanskeligheter med å finne et naturlig angrepspunkt for saken. Dels er dette på grunn av at avdelingens kjernekompetanse og ansvarsområde ligger innen avfall og gjenvinning, og ikke innen kultur og finansiering av frivillige organisasjoner. Dels er det på grunn av de lovbestemte begrensninger mot å bruke ressurser på annet enn helt relevante renovasjonsoppgaver. For å komme i gang, engasjerte renovasjonsavdelingen Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) til å behandle Kommunestyrets vedtak. Hovedkonklusjonene i STØs rapport er at de berørte frivillige organisasjonene har fått rimelig tid til å finne alternative inntektskilder og at de tre nærmere angitte forslag viser seg å være uegnet. Videre konkluderer rapporten med at oppgaven med å finansiere den frivillige kultursektor, bør ligge i Kultur- og næringsseksjonen. Dersom ny papirinnsamlingsordning skal etableres fra 01.01.2009, må det fattes vedtak i saken i løpet av februar 2008. Resten av 2008 vil da gå med til nødvendig detaljprosjektering og anskaffelser. Den modellen som vil være raskest å gjennomføre og samtidig sikre konkurransedyktige priser, er å benytte avtalen vi har med firmaet som i dag renoverer Rolvsøy, og å utvide renovasjonsavdelingens papirinnsamling til å omfatte hele resten av kommunen. Foreløpige beregninger antyder at innføring av nytt og enhetlig papirinnsamlingssystem basert på beholder, ikke vil medføre noen ekstrakostnad for innbyggerne i form av påslag på renovasjonsgebyret. Derimot vil det innebære nye muligheter for utbygging av kildesorteringssystemet, og at alle innbyggere får samme kvalitetsnivå på renovasjonstjenesten. Vedlegg 1. Innføring av nytt system for papirinnsamling i Fredrikstad kommune konsekvenser for lag og foreninger. Rapport nr. OR.03.07 utarbeidet av Stiftelsen Østfoldforskning (STØ), 4. mai 2007. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen

Saksopplysninger Kommunestyrets vedtak 19.03.2003 vedrørende avfallsplanen for 2003-2015 Kommunestyret behandlet avfallsplanen for 2003-2015, den 19.06.2003, og vedtok da følgende: Sitat: 1. Kommunestyret godkjenner avfallsplan. 2. Rullering av den langsiktige delen ses i sammenheng med kommuneplanen, mens den kortsiktige delen rulleres i forbindelse med at virksomhetene i kommunen lager handlingsplaner og budsjett. 3. Omlegging av kildesorteringen for papir igangsettes ikke før kommunen i samarbeid med de frivillige i korps, idrettslag og foreninger, som i dag samler inn papiret, har fått en rimelig tid til å finne alternative inntektskilder. Endring til side 26 i avfallsplanen, pilpunkt 1 Det er en målsetting å redusere bruken av engangsgrill. Kommunestyret ber rådmannen vurdere følgende alternative inntektskilder til de korps og idrettslag som mister papirinnsamlingen. 1. Vask av biler, for eksempel hjemmesykepleien leasingbiler. 2. Få ting til loppemarked ved å få tillatelse til å stå på FREVARs område og ta imot. 3. Flaggheising. Sitat slutt. Avfallsplanen for 2003-2015 konkluderte blant annet med at det skal innføres beholder for oppsamling av returpapir i hele kommunen, og at all papirinnsamling skal skje med profesjonelle komprimatorbiler og mannskap. Dette ble begrunnet med miljøhensyn og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konsekvensen ville bl.a. være at frivillige organisasjoner ikke lengre kunne fortsette med sin innsamling av papiravfall i deler av kommunen. Bakgrunn Tidligere Fredrikstad by og kommunene rundt innførte såkalt tvungen renovasjon for husholdningene for 40-50 år siden. Bakgrunnen var sentrale myndigheters fokus på helse og smittefare ved ukontrollert håndtering av de økende avfallsmengder. Kommunene var i mange år opptatt med å få alle husstander inn i ordningen. Kildesortering var ikke et spesielt tema for kommunene på den tiden. Noen frivillige organisasjoner benyttet likevel muligheten til å tjene noen kroner på å samle inn papir på dugnad, og levere det til lokale papirfabrikker. Det var først da kildesortering kom på dagsorden i siste halvdel av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, at kommunene begynte å legge til rette for det. Returpapirmarkedet hadde vært utsatt for sviktende konjunkturer i perioder, og spørsmålet om økonomisk støtte til de frivillige innsamlerne hadde vært tatt opp. Både papirbransjen selv og kommunene var da nevnt som mulige bidragsytere til en ordning med utjevning av returpapirprisene, uten at det hadde blitt gjennomført. Hvis foreningene ikke fikk noen støtte når konjunkturene var lave, ville de ikke lengre kunne fortsette å samle inn returpapir, og folk måtte venne seg til at papir ikke kunne gjenvinnes. Etter hvert som det ble høstet noe erfaring med kildesortering, ble det tydelig at det måtte sikres en kontinuitet i ordningene for å lykkes. Det var en økende forståelse i kommunene for at det kreves mye informasjon og planlegging for å innarbeide nye sorteringsvaner hos alle innbyggerne, og at det er ikke bare er noe man slår av og på i takt med prissvingninger.

Da kommunestyret i den nye storkommunen Fredrikstad behandlet sin første avfallsplan i juni 1995, ble det vedtatt at hver husholdning skulle få to beholdere på hjul, en for papir og en for restavfall. Frivillige fra korps, lag og foreninger skulle tømme beholderne for papiravfall tolv ganger i året. Nå var det ikke mulig å kombinere innføring av beholdere på hjul med bruken av frivillige innsamlere, fordi ordningen ville kreve spesielle komprimatorbiler med beholderlift, og profesjonelt mannskap. Derfor var man fortsatt i den situasjon da kommunestyret vedtok sin andre avfallsplan i 2003, at det ikke var innført beholder i hele kommunen. Utenom sentrum fortsatte korps, lag og foreninger den tidligere praksis å innkalle foreldre etc. til innsamlingsdugnad med bruk av lånte varebiler og lignende. De senere år har det vært en tendens til økt bruk av innleid komprimatorbil med sjåfør fra kommunens renovasjonsavdeling, for å øke effektiviteten i innsamlingen. Det har de siste årene vært et visst frafall av foreninger som ikke har sett seg i stand til å gjennomføre innsamlingen. Sist fikk ca 600 husstander på Årum i Borge utdelt nye beholdere for et par år siden, og innsamling fra disse ble overtatt av renovasjonsavdelingens papirinnsamlingsbil fra sentrumsområdet. Pr. 2006 hadde følgende 3 idrettslag og 6 skolekorps avtale om innsamling: NAVN tonn/år Torsnes IF 134,97 Torp IF 110,23 Østre Fr.stad skolekorps 143,14 Begby IL 124,39 Kråkerøy skolekorps 465,39 Rolvsøy skolekorps 273,86 Manstad skolekorps 312,22 Slevik skolekorps 210,79 Rød & Hurrød skolekorps 235,49 Totalt: 2010,48 Disse 9 samlet altså inn litt over 2000 tonn papiravfall i 2006, og ble tilført en inntekt fra dette innsamlingsarbeidet på ca. 800000 kr, størstedelen fra et tilskudd pr tonn. Innsamlingen av papiravfall fra husholdningene utenom sentrum har vist seg å ikke fungere optimalt alle steder. Noen organisasjoner har sjeldnere henting enn andre (8-12 ganger/år), og det har blitt registrert mindre innsamlet papirmengde pr husstand, med til dels dårligere kvalitet, noe som medfører en større andel papiravfall i restavfallsbeholderen. Det har vært en merkbar pågang fra publikum som ved leserinnlegg, telefoner og meldinger til renovasjonsavdelingen etterlyser innføringen av likt system med beholder på hjul for papir i hele kommunen. I dag betaler man faktisk også samme pris for en renovasjonstjeneste med ulik kvalitet, avhengig av hvor i kommunen man bor. Dessuten har folk flest større miljøbevissthet nå enn tidligere, og ønsker å kunne bidra ved å levere flere avfallsfraksjoner til materialgjenvinning fremfor forbrenning eller deponering. Oppfylling av kommunestyrets vedtak av 19.03.2003 Teknisk drift Renovasjon ble pålagt å oppfylle vedtaket. Det var imidlertid vanskelig for renovasjonsavdelingen å vite hvordan den skulle angripe saken. For å kunne gjennomføre de renovasjonstekniske tiltak i den vedtatte avfallsplanen, måtte helt andre spørsmål enn de som er avdelingens kjernevirksomhet, håndteres først.

For å komme i gang med en prosess engasjerte derfor Teknisk drift Renovasjon Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) til å vurdere de reiste spørsmål. STØ presenterte sin rapport i mai 2007, som også er vedlagt denne saken. Et kort resymé av rapporten er gjengitt nedenfor: - Kommunestyrevedtaket griper inn i det som er en mer overordnet diskusjon i kommunen, om kommunens mål og strategier, og tilrettelegging av virkemidler for en rettferdig behandling og tildeling av midler til frivillig foreningsarbeid. - Av de totalt nær 800 organisasjonene som har registrert seg i kommunens foreningsdatabase er det bare 9 stk., dvs. 1,1 % som får økonomisk tilskudd ved papirinnsamlingen. Dette tilskuddet tilførte dem ca. 800000 kr i 2006. Burde alle lag og foreninger i utgangspunktet gis samme adgang til å få tilbud om å løse oppgaver for kommunen? - STØ peker i sin rapport på at det Kommunestyret omtaler som rimelig tid til å finne alternative inntektskilder, nå er oppfylt. (I praksis har organisasjonene pr. dato ennå ca. et år på seg.) - STØ har henvendt seg til organisasjonene flere ganger med forespørsel om hvordan de selv vurderer konsekvensene av at ordningen med papirinnsamling faller bort. Bare et av korpsene ga tilbakemelding. Dette korpset hadde forslag om at kommunen kunne bidra med flere og bedre betalte spilleoppdrag, med betaling av utgifter til instruksjon/dirigent, med å ikke kreve leie av lokaler, og med jevnlig rydding av søppel utenom de tidene det foregår spesielle ryddeaksjoner. - STØ fikk også tilbakemelding fra det ene korpset som svarte, om at kommunestyrets 3 forslag til alternative inntektskilder var vanskelig å vurdere som seriøse erstatninger til papirinnsamlingen. Loppemarked ble vurdert som langt mer ressurskrevende, og flaggheising må foregå på tidspunkt der barnefamilier ofte er bortreist eller opptatt. - STØ innhentet også uttalelser fra berørte hovedtillitsvalgte i Teknisk drift og fra berørt aktør som utfører disse oppgavene i dag, og konkluderte med at det ikke ligger til rette for å endre dagens ordninger. - De frivillige organisasjonene gir et vesentlig bidrag til utviklingen av Fredrikstad, og det er derfor mange og gode grunner for å stimulere dem økonomisk. Denne stimulansen bør være gjennomsiktig og rettferdig, og ikke erstatte tjenester som leveres av aktører i offentlig eller privat sektor. Videre bør man stimulere organisasjonenes kjerneaktivitet, og ikke bidra til utvikling av et marked der de frivillige organisasjonene tar betalt for å utføre de frivillige tjenestene. - Ut fra ansvar og kompetanse i renovasjonsavdelingen, som ligger på renovasjon og avfallshåndtering, oppfatter STØ det naturlig at Kommunestyrets ønske om å bidra til finansiering av frivillige organisasjoner, legges til den avdeling i kommunen som håndterer kommunens generelle bevilgninger til frivillig arbeid, slik at ressursstrøm og tiltak kan sees i sammenheng. (Kultur- og næring.) Plan for innføring av profesjonell innsamling av papiravfall i hele kommunen Det medfører mye planlegging å forberede en profesjonell innsamling av papiravfall fra de ca. 17000 husstandene som ennå ikke har hatt denne tjenesten. Hvis ordningen skal kunne starte opp 01.01.2009 må detaljplanleggingen i gang snarest. I løpet av 2008 må anbudsprosess på anskaffelse av beholdere og innsamlingsbiler være sluttført, beholdere satt ut, innsamlingsruter planlagt, husstandene informert, og avtaler om avsetning og gjenvinning papiret sikret. Teknisk drift Renovasjon har utført innhenting av papiravfall i beholdere fra ca 13000 husstander i sentrum siden 01.01.2006, da oppdraget ble overtatt fra et privat renovasjonsfirma på bakgrunn av lønnsomhetsvurderinger. Ved deltakelse i flere

benchmarkingsprosjekt sammen med en rekke andre kommuner, har Teknisk drift Renovasjon framstått som meget konkurransedyktig. Dagens renovasjon av restavfall er basert på ukentlig tømming av beholdere over hele kommunen. Innsamlingsarbeidet er fordelt mellom en privat entreprenør (Kirkerød) for 2500 husstander i Rolvsøy, og Teknisk drift Renovasjon for resten av kommunens totalt ca 30500 husstander. Fullt utbygd papirinnsamling vil omfatte ca. 30700 husstander i 2009. Entreprenøren som i dag har avtale om innsamling av restavfall i Rolvsøy har tidligere gitt pris for innsamling av papir når beholdere innføres. Han ble valgt på grunnlag av en anbudskonkurranse i 2003. Avtalen er gitt 5 års varighet med mulighet for forlengelse for 1+1 år. Det vil si at denne avtalen om papirinnsamling i Rolvsøy kan benyttes fram til 31.12.2010. Slik Teknisk drift Renovasjon er organisert i dag, med forvaltning og drift av renovasjonstjenester i samme enhet, er avdelingen avskåret fra å delta i anbudskonkurranser. Ved en mindre oppjustering av bilpark og mannskap kan avdelingen også ta på seg oppdraget med papirinnsamling i områdene utenom sentrum relativt raskt, og erfaringen bør kunne garantere for at dette likevel vil skje til en riktig pris. Økonomiske konsekvenser På grunnlag av dagens erfaringstall fra papirinnsamling i sentrum og restavfallsinnsamling i hele kommunen, har vi foreløpig bare anslått behovet for nye beholdere og for utvidelse av innsamlingskapasiteten. Dette vil gi en del nye investeringer og driftskostnader. De utgiftene som er forbundet med dagens ordning, som papirsekker, driftstilskudd til organisasjonene, tømming og transport av oppsamlingscontainere vil komme til fradrag. Det forventes også en redusert leveringskostnad for restavfall til forbrenning på grunn av øket kildesortering av papir. De foreløpige beregningene antyder at innføringen av beholder ikke vil medføre noen ekstrakostnad for innbyggerne i form av påslag på renovasjonsgebyret. Med andre ord forventes at det blir samlet inn mer papir for samme kostnad. Kommunestyrets vedtak i 2003 bygde nettopp på de økonomiske og ressursmessige fordeler. Kvaliteten på tjenesten vil da bli lik for alle i kommunen, og man får forbedrede muligheter til å utvide tjenestetilbudet til husholdningene ytterligere, for eksempel eventuell fremtidig innføring av henteordning for flere avfallsfraksjoner i samme beholder. Ansattes medbestemmelse Ansattes tillitsvalgte har uttalt seg i forhold til Kommunestyrets forslag til alternative inntektskilder for de frivillige organisasjoner som samler inn papiravfall, se resymé fra STØrapporten foran. Både de ansattes tillitsvalgte og dagens innsamler av restavfall i Rolvsøy, Kirkerød, har uttalt seg positivt til å ta del i utførelsen av profesjonell innsamling av papiravfall også i resten av kommunen. Ut over dette er ikke ansattes medbestemmelse relevant for saken. Vurdering Innføring av beholder i hele kommunen er i tråd med avfallsplanen, og vil bli oppfattet av brukerne som økt tjenestekvalitet. Det blir bl.a. enklere for brukerne å oppbevare sitt kildesorterte papiravfall, og mange vil få hyppigere og mer regelmessig tømming enn i dag. Innføringen gir erfaringsmessig også muligheter til økt papirinnsamlingsgrad, mengden antas å øke fra dagens ca 4100 tonn til ca 5000 tonn fra hele kommunen. Dette betyr både redusert

restavfallsmengde til forbrenning og mulighet for fremtidig utvidelse av servicetilbudet til husholdningene, for eksempel ved utvidelse av henteordningen med nye avfallsfraksjoner som drikkekartong, papp, plast etc. Kommunestyrets forslag til alternative inntektskilder er vurdert og uttalelse innhentet fra de som i dag utfører slike tjenester og fra korps. Konklusjonen er at forslagene er uegnet. Sett fra et miljømessig så vel som et samfunnsøkonomisk synspunkt, er det nå viktig at renovasjonsavdelingen får klarsignal til å effektuere den vedtatte innføring av en enhetlig, profesjonell og ryddig ordning for papirinnsamlingen i hele kommunen. Eventuelle spørsmål om støtte til frivillige organisasjoner bør evalueres av Kultur- og næringsutvalget i kommunen. De aktuelle frivillige organisasjoner har blitt informert underveis, men bør likevel få en skriftlig henvendelse hvor de blir gjort oppmerksom på at deres tidligere avtaler kan komme til opphør 31.12.2008, med forbehold om vedtak i Bystyret i februar 2008. Nyordningen kan da være operativ 01.01.2009. Etter dette tidspunkt har Teknisk drift Renovasjon ikke lengre anledning til å overføre penger til organisasjonene, på grunn av kravet om selvkost. Renovasjonsavdelingen er lovforpliktet til å bare gi midler til oppgaver som naturlig hører til under renovasjon av husholdningsavfall, og disse skal i sin helhet finansieres over renovasjonsgebyret. Innføring av beholder for papiravfall i hele kommunen vil utløse behov for økt innsats av profesjonelle innsamlere med komprimeringsbil. Her ligger det godt til rette for en rask og rimelig oppstart, ved å benytte en kombinasjon av dagens innsamler i Rolvsøy, E. Kirkerød, og dagens innsamler i kommunen for øvrig, Teknisk drift Renovasjon. Gjeldende avtale med Kirkerød om innsamling i Rolvsøy har vært konkurranseutsatt, og kan forlenges til 31.12.2010. Teknisk drift - Renovasjons pris på dagens innsamling av både rest og papir har vist seg meget konkurransedyktig i benchmarking med mange andre kommuner. Ved eventuell fremtidig konkurranseutsetting av innsamlingsarbeidet, vil Teknisk drift Renovasjon imidlertid være avskåret fra å delta på grunn av nåværende organisasjonsform med forvaltning og drift i samme enhet. For å kunne dra nytte av deres gode driftsresultater videre, må i tilfelle avdelingen først omorganiseres slik at drift og forvaltning skilles ut som separate enheter.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/10350 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 100594/2007 Klassering: 150 Saksbehandler: Øyunn Raknerud Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drift 29.11.2007 14/07 Teknisk utvalg 13.12.2007 62/07 Handlingsplan 2008-2011, budsjett 2008 Teknisk drift Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Årsbudsjett for Teknisk drift 2008 vedtas innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger og med de rammer for virksomhetene som foreslås i vedlegget. 2. Antall hjemler innenfor virksomhet Bygg og eiendom økes med 6,83 årsverk. 3. Antall hjemler innenfor virksomhet Renovasjon økes med 3 årsverk. 4. Forslag til rullering av Handlingsplan 2008 2011 for Teknisk drift vedtas innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 5. HMS plan for Teknisk drift tas til etterretning. Fredrikstad, 20.11.2007 Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drifts behandling 29.11.2007: Enstemmig som innstillingen. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drifts innstilling 29.11.2007: 1. Årsbudsjett for Teknisk drift 2008 vedtas innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger og med de rammer for virksomhetene som foreslås i vedlegget. 2. Antall hjemler innenfor virksomhet Bygg og eiendom økes med 6,83 årsverk. 3. Antall hjemler innenfor virksomhet Renovasjon økes med 3 årsverk. 4. Forslag til rullering av Handlingsplan 2008 2011 for Teknisk drift vedtas innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 5. HMS plan for Teknisk drift tas til etterretning. Sammendrag Saken gjelder godkjenning av Teknisk drifts budsjett 2008 og handlingsplan 2008 2011 inklusiv investeringer. På grunn av økte arealer samt økning i antall renovasjonsbrukere er det behov for å øke bemanningen for 2008. HMS plan for Teknisk drift skal gjennomgås og tas til etterretning. Teknisk utvalg skal også ta stilling til fordeling av de økonomiske rammene mellom virksomhetene i Teknisk drift samt forslag til mål og tiltak.

Vedlegg 1 Teknisk drift budsjett 2008 og handlingsplan 2008-2011 2 HMS-plan 3 Beregningsgrunnlag for VARF Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Virksomhetsplaner 2008 2011 for virksomhetene i Teknisk drift. Saksopplysninger Teknisk drift brutto driftsbudsjett for 2008 er på 767,6 millioner kroner, og inntektene utgjør 558,6 millioner kroner. Regnskapsmessige føringer i forbindelse med kostra er inkludert med 94,5 millioner kroner på utgifts- og inntektssiden. Netto budsjettramme er på 209 millioner kroner. Budsjettrammen er inkludert kompensasjon for økte arealer på 6,3 millioner kroner, sikring av elvebredden på Vesten med 5 millioner kroner. Det er dessuten innarbeidet et effektiviseringskrav på 1,3 millioner kroner. Overføring fra Barnehageetaten på ca 1,5 millioner kroner for økte arealer, tas via interne overføringer for 2008 på grunn av at økningen skal dekkes av øremerket tilskudd. Tildelte rammer for 2008 vil medføre en reduksjon av tjenestetilbudet fra Teknisk drift. Dette fordi ytre økonomiske rammebetingelser som ekstraordinære prisøkninger innenfor bygge- og anleggsbransjen, strøm, forsikringer samt økt rentenivå forventes å bli utover normal pris- og lønnsvekst. Totalt er dette beregnet til 8,4 millioner for 2008. For å få et budsjett i balanse er det innarbeidet tiltak på 10,3 millioner kroner. Bygningsmessig vedlikehold er blitt en salderingspost for å få et budsjett i balanse. Vedlikehold av veier burde også vært styrket. VARF-virksomhetene (selvkost) har et brutto budsjett på 251,6 millioner kroner. Som varslet i handlingsplan 2007-2010, får vi i 2008 en stor økning på kommunale avgifter innen vann og avløp. Totalt for vann og avløp vil det for en normalbolig øke med 16,84 %. Årsaken er en kraftig økning av kapitalkostnader og betydelig reduserte fondsmidler til finansiering i driftsregnskapet. Tidligere år har kommunen hatt store fondsmidler til å finansiere driftsutgiftene på vann og avløp, noe som har holdt prisnivået nede. Hovedplan for vann og avløp legges fram i desember 2007. Det vil her bli tatt stilling til hvor Fredrikstad kommune skal ligge med hensyn til investeringsvolum, avgiftsnivå og kvalitet på leverte tjenester i fremtiden. Ved inngangen til 2008 har Teknisk drift totalt 451,4 årsverk. Teknisk drift har en restriktiv holdning til økning i bemanning, men på grunn av økning av arealer på ca 20 000 m 2, vil det være behov for å øke antall hjemler i Bygg og eiendom med 6,83 årsverk. Dette er en økning fra 2007 på 3,83 årsverk. Resten av økningen gjelder to engasjementer samt en vikarstilling som gjøres fast. På grunn av vekst i befolkningen og renovasjonsbrukere samt flere administrative oppgaver, er det behov for 3 nye årsverk i Renovasjon i 2008. Fra 2009 vil det være behov for ytterlige 4 fagarbeidere som skal stå for innsamling av papir. Det er innarbeidet 3 lærlinger i 2008 og en engasjementstilling som jurist vil fortsette i 2008. Totalt har Teknisk drift ansvar for et investeringsvolum på til sammen 483,9 millioner kroner for 2008. Rammefinansierte investeringer utgjør 290,5 millioner kroner fordelt med 36,4 millioner kroner på Teknisk drift og 254,1 millioner kroner på Oppvekst og omsorg. Investeringsnivået på Teknisk drift er betraktelig redusert. Det er innarbeidet sikring/rehabilitering av Bjørndalsdammene på 21 millioner kroner, ellers er det gjort betraktelige reduksjoner i investeringspostene til veier og nye dekker, trafikksikring, biler og maskiner samt strategisk eiendomskjøp. Selvfinansierende investeringer er på til sammen 193,4 millioner kroner fordelt med kr 47,4 millioner kroner på VAR området, 8,2 millioner kroner til enøktiltak og

parkeringsautomater, 58 millioner kroner til Oppvekst og omsorg, 33,4 millioner kroner til eiendomsutvikling og 46,4 millioner kroner til boligstrategi. Investeringer på VAR området er betraktelig redusert. Som nevnt ovenfor vil det bli tatt stilling til fremtidig investeringsnivå i hovedplan for vann og avløp. Økonomiske konsekvenser Teknisk drift har et stramt budsjett for 2008. Risikoen for merforbruk er stor på følgende områder: Det forventes en prisøkning i bygge- og anleggsbransjen på 12 %. Vedlikehold av bygg har blitt en salderingspost i budsjettprosessen. Det er for 2008 avsatt 5 millioner kroner mindre til vedlikehold enn i 2007. Prisøkning på strøm er varslet med 5 % prisøkning. Dette er innarbeidet i budsjettet. I tillegg er det nå signalisert en stor økning i nettleien. Merkostnad er her beregnet til 4,4 millioner kroner på det rammefinansierte området og 0,65 millioner kroner på det gebyrfinansierte området. Økning i nettleien er ikke innarbeidet i budsjett 2008. Vintervedlikehold veier har stor risiko for overskridelser da budsjettet kun rekker til 4 brøyterunder. På VARF området er det innarbeidet en rentekostnad på 6 %. Stiger renten utover dette, vil det bli et merforbruk på området. I og med at fondsmidler nesten er brukt opp, har vi ikke noe å møte en eventuell merkostnad på rentene. Det ligger noe usikkerhet i inntektsanslaget i forbindelse med parkeringsinntekter. Dette fordi parkeringsarealer i Sentrum blir redusert da arealene omreguleres til bymessige tiltak. I budsjettet er forutsatt at publikum benytter øvrige parkeringsplasser. Forsinkelse i veiprosjekt og bro over Kråkerøy medfører liten aktivitet på Værste området og tapte parkeringsinntekter. Ansattes medbestemmelse Saken fremmes for Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget i Teknisk drift. Tillitsvalgte er orientert underveis i budsjettprosessen. Vurdering Det er en stor kontantstrøm som vil gå igjennom Teknisk drift i 2008. Samlet på drifts- og investeringssiden har Teknisk drift i budsjett 2008 en kontantstrøm på totalt 1,2 milliard kroner. Dette består av 673,1 millioner på driftssiden og 483,9 i investeringer. Teknisk drift har et stramt budsjett for 2008. Sammenlignet med 2007-budsjettet, ligger vi på et lavere nivå. Dette skyldes ytre økonomiske rammebetingelser som ekstraordinære pris- og renteøkninger som medfører økte utgifter utover normal lønns- og prisvekst. Konsekvensen vil bli et dårligere tjenestetilbud fra Teknisk drift. Det vil ikke være mulig å opprettholde et forsvarlig vedlikehold på kommenes bygg og kommunale veier. I ytterste konsekvens kan en være nødt til å stenge bygg. Teknisk drift er kompensert for økninger i arealer. Når det gjelder prisøkninger utover normal lønns- og prisvekst er dette ikke kompensert. Merkostnad i forbindelse med denne økningen kommer derfor som en ekstra innsparing i tillegg til effektiviseringskrav på 1,3 millioner kroner som rammen er redusert med. Det vil derfor være behov for strenge prioriteringer innenfor drift og vedlikehold i 2008 for å unngå merforbruk på tjenestene. Det er signalisert ytterligere effektiviseringer fra 2009, så det er viktig at det raskt settes i gang et arbeide for å forberede dette.

På investeringssiden er det viktig at vedtatte investeringer blir igangsatt og avsluttet i henhold til tidsplanen. Dette gjelder spesielt investeringer som gir besparelser på driftsiden som for eksempel investeringer i enøk. Mål og tiltak som er utarbeidet i handlingsplan for 2008 er viktige i arbeidet for å oppnå ønsket resultat i handlingsplanperioden. HMS arbeidet vil bli prioritert for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det jobbes mye med bedriftsintern atføring og tiltak for å redusere sykefraværet på Teknisk drift. Dette arbeidet vil også bli prioritert i 2008.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2002/11747 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 102659/2007 Klassering: 150 Saksbehandler: Hilde Garfelt Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 13.12.2007 63/07 Rapport pr 31. oktober 2007 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Rapport pr oktober tas til orientering. Fredrikstad, 23.11.2007 Sammendrag Årsprognose for ramme- og selvfinansiert virksomhet ved Teknisk drift er et overskudd i størrelsesorden 2 millioner kroner. Prognose for den gebyrfinansierte virksomheten er noen mindre avvik i forhold til budsjettert bruk av fond, men avvikene påvirker ikke kalkyler for 2008. Vedlegg 1 Rapport pr 31. oktober 2007 - medarbeidere 2 Rapport pr 31. oktober 2007 - økonomi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Sykefraværet for oktober var noe høyere enn måneden før, men vi ser fortsatt en positiv utvikling for sykefraværet i forhold til 2006. Ved utgangen av oktober viser driftsregnskapet for Teknisk drift et samlet positivt avvik på 12,5 millioner i forhold til budsjett for perioden, av dette gjelder 9,3 millioner ramme- og selvfinansiert virksomhet, 3.2 millioner gjelder gebyrfinansiert virksomhet. Diverse korrigeringer til resultatet for ramme- og selvfinansiert virksomhet utgjør 3 millioner, slik at et reelt perioderesultat for ramme- og selvfinansiert virksomhet er et positivt avvik på 6,3 millioner. Årsprognose for ramme- og selvfinansiert virksomhet er et overskudd i størrelsesorden 2 millioner kroner. For den gebyrfinansierte virksomheten er årsprognosen at VVA Vann forventer å bruke mer fond enn budsjettert, ca 2,5 millioner kroner. VVA Avløp regner med å bruke 2,5 millioner

mindre av fond enn budsjettert. Sum prognose for renovasjon er å bruke 400 mer av fond enn budsjettert. Økonomiske konsekvenser Årsprognose er et overskudd i størrelsesorden 2 millioner kroner. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Det vil alltid være usikkerhet knyttet til prognoser. Det rådmannen nå kan si med rimelig grad av sikkerhet er at resultatet for den ramme- og selvfinansierte delen av Teknisk drift vil bli balanse eller et overskudd, anslått til 0,5 % av bruttobudsjett eller 1 % av netto ramme. For den gebyrfinansierte delen av virksomheten forventes enkelte avvik i forhold til budsjettert bruk av fond, men avvikene er ikke så store at de vil få konsekvenser for kalkylene for 2008.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/12450 Dokumentnr.: 7 Løpenr.: 102624/2007 Klassering: 50/122/116 Saksbehandler: Tore Fuglår Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 13.12.2007 64/07 Vestkilen 2 - gnr 50 bnr 122 og fnr 116 i Fredrikstad - Innløsning av festetomt samt tillegg Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Festekontrakt for Vestkilen 2, gnr 50 bnr 122 fnr 116, innløses for kr. 364 000,-, samt tillegg på ca. 300m 2 som er søkt fradelt fra gnr 50 og bnr 122 for kr. 52 500,-. Omkostninger ved innløsning belastes kjøper. 2. Innløsningssummen kr. 416 500,00 overføres investeringsregnskapets objekt EI 1291 Salg næring Fredrikstad, 19.11.2007 Sammendrag Fester Jarw Eiendom AS og Fredrikstad kommune har etter skriftlig forespørsel fra fester avtalt innløsning av festeforholdet på festetomten Vestkilen 2. Kommunen er grunneier til tomtegrunn som er festet bort til industrivirksomhet for et tidsrom på 99 år regnet fra 05.02.1976. Kontrakten skal reguleres hvert 10.år, sist regulert 01.01.2007 med ny festeavgift på kr. 18. 210,-. Rådmannen anbefaler å la innløse festekontrakten på Vestkilen 2 med tillegg for kr. 416 500,- i henhold til inngått kjøpekontrakt av 14.november 2007. Vedlegg 1 Kjøpekontrakt for innløsning, samt kjøp av tilleggstomt mellom Jarw Eiendom AS og Fredrikstad kommune datert 14.november 2007 vedr innløsning av festetomt samt tillegg til Vestkilen 2 gnr 50 bnr 122 fnr 116 (Unntatt for offentlighet jf. Off. loven 5a, fvl. 13 nr 2. Kontrakten sendes kun til medlemmene for Teknisk utvalg og samles inn etter møtet). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Kopi av festekontrakten Vestkilen 2, gnr 50 bnr 122 fnr 116.

Saksopplysninger Onsøy kommune opprettet 05.02.1976 et festeforhold med Onsøy Mek. verksted A/S på en 2 290 m 2 stor industritomt med en årlig festeavgift kr. 1 374. Festetomten ble redusert med 209 m 2 til gang og sykkelsti i følge målebrev av 16. juni 1980. Festeavgiften har vært regulert hvert 10. år, senest 01.01.2007 til nåværende festeavgift kr.18 210,-. Nåværende fester, Jarw Eiendom AS, overtok festeretten 24.03.1998. TD v/bygg og eiendom har etter en skriftlig henvendelse fra fester Jarw Eiendom AS utarbeidet tilbud med sikte på innløsning av festeforholdet på Vestkilen 2. Aksept på vårt tilbud ble mottatt 14.11.2007. Kommunen er grunneier til tomtegrunn. På tidspunkt for opprettelse av festekontrakten betalte fester et utbyggingsbidrag for tomteteknisk opparbeidelse av vei, vann- og kloakkledninger på kr. 22 900,00, som det nå er tatt hensyn til ved dette tilbud om tomtepris. Omkostninger ved innløsningen bæres av kjøper. Innløsningssummen kr. 416 500,00 overføres investeringsregnskapets objekt EI 1291 Salg næring. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Verdidvurdering og verdibetraktninger i tema forvaltning, feste og innløsning er ikke uten videre enkelt. Det er lagt til grunn en tomteverdi som er brukt på innløsning av tilsvarende festetomter i strøket. Etter en helhetlig vurdering anbefaler rådmann å godkjenne omforente avtale.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/1280 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 100820/2007 Klassering: 300/534 Saksbehandler: Einar Larsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 13.12.2007 65/07 Salg av Glemmengata 9-11 - gnr 300 bnr 534 m.fl. - ny behandling Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Kjøpekontrakt datert 17.01.07 om salg av del av gnr 300 bnr 534, 536, 1585 og 1586 totalt ca. 2,7 da nærings- og boligareal mellom Fredrikstad kommune og Farmannsgate 2/2A AS godkjennes. 2. Salgssummen på kr 8.750.000 fordeles med kr 387.518 til AN 2933 - Lundheim, omsorgs- og psykiatriboliger og kr. 8.362.482 til AN 2985 Prosjekt Eierstrategi. Fredrikstad, 22.11.2007 Sammendrag I sak til Teknisk utvalg 08.03.07 ble det foreslått at salgsinntekt på 8.750.000 ved salg av Glemmengata 9-11 skulle overføres Prosjekt Glemmengata Vest og Prosjekt Lundheim omsorgs- og psykiatriboliger. Imidlertid står angjeldende eiendommer på salgsliste i Prosjekt Eierstrategi vedtatt av kommunestyret 17.02.2005. Det er naturligvis ikke noe i veien for å endre tidligere vedtak, men det er i så fall bystyret som må gjøre det. Situasjonen i Prosjekt Eierstrategi har betydning for vurderingen av hvor vidt salgsinntekten bør omdisponeres til andre formål eller ikke. I den forbindelse må anføres: - Prosjekt eierstrategi er utvidet gjennom forlengelse av planperioden. - Utbyggving av utleieboliger til vanskeligstilte skjer i en tid med sterk prisvekst og renteøkning. - I tillegg er det fremmet forslag om selvfinansierte boligprosjekter innen psykiatritjenesten og omsorgstjenesten i 2008. Dette er areal- og kostnadskrevende prosjekter som krever mye egenkapital. Hvert år er det således vedtatt økt utbygging av boliger som skal være selvfinansierte. Det gir økte egenkapitalbehov. Det er riktignok tilrettelagt for økt utbygging ved at flere eiendommer kan selges, men salgsperioden vil gå langt utover 2011. Rådmannen kan derfor ikke anbefale at tidligere kommunestyrevedtak om disponering av salgsinntekt for nevnte eiendom endres. En reduksjon av egenkapitalen har som konsekvens at utbyggingen av nye boliger må reduseres. Det er foretatt korrigering av beløpet som skal fordeles, se under pkt. saksopplysninger.

Rådmannen foreslår som tidligere at Prosjekt AN 2933 - Lundheim omsorgs- og psykiatriboliger skal ha tilbakeført kjøpesum med 1.012.482 kroner og godtgjøres for prosjektog utviklingskostnader med 387.518 kroner, totalt 1,4 mill. Prosjekt Eierstrategi for kommunalt disponerte boliger - AN 2985 - foreslås tilført 8.362.482 kroner. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Sak K 15/05 av 17.02.2005. Eierstrategi for kommunalt disponerte boliger. Delplan 1. Utvikling av boligtilbudet til vanskeligstilte. 2. Sak TU 13/07 av 08.03.2007. Salg av tilleggstomt - Glemmengata 9-11 - gnr 300 bnr 534 m.fl. Saksopplysninger Om Glemmengata 9-11 Egentlig omhandler eiendomssalget Glemmengata 7, 9 og 11, som har et samlet nærings- og boligareal på 2,7 daa. Glemmengata 7, gnr 300 bnr 534 1 425 m² Glemmengata 9, gnr 300 bnr 1585 og 1586 629 m² Glemmengata 11, gnr 300 bnr 536 643 m² 2 697 m² Glemmengata 9 var tenkt utbygd til psykiatriboliger. Psykiatriprosjektet ble belastet med en tomtekostnad på 1.012.482 kroner. Prosjektet ble imidlertid dyrere enn planlagt, og prosjektet ble derfor avsluttet og flyttet til Lundheim, jfr. sak K 54/04 av 13.05.04 Tomtealternativer for utbygging av 8 boliger i bokollektiv for personer med psykiske lidelser. I sak 13/07 til Teknisk utvalg ble kjøpekontrakt vedrørende salg av ovennevnte eiendommer godkjent. Salgsinntektene ble vedtatt fordelt på AN 2933 (Lundheim omsorgs- og psykiatriboliger) med 1.400.000 og El 2222 (Glemmengata Vest) med 7.350.000, totalt 8.750.000. Psykiatriprosjektet har som nevnt betalt 1.012.482 kroner for tomta. I tillegg har psykiatriprosjektet blitt påført utviklingskostnader. Prosjektet er tilgodesett med 1,4 mill. i forbindelse med salg og er således kompensert med 387.518 kroner for kostnader de har hatt. Det er derfor nødvendig å korrigere det beløp som skal fordeles. Salgsinntekt Glemmengata 9 psykiatriprosjekt 1 012 482 Salgsinntekt Glemmengata 9 og 11 (egentlig 7, 9 og 11) 8 750 000 SUM 9 762 482 Tilbakeført Lundheimprosjektet inkl. utviklingskostnader 1 400 000 Rest til fordeling 8 362 482 I prosjekt Eierstrategi inngår Glemmengata 9-11 i gruppen av eiendommer som skal selges og hvor salgsinntekten skal tilføres et eget investeringsfond til delfinansiering av nye boliger for vanskeligstilte. Salgslisten ble vedtatt av kommunestyret 17.02.2005. Det er naturligvis ingen ting i veien for å fremme sak til bystyret på nytt med forslag om en annen fordeling av salgsinntektene enn det bystyret tidligere har vedtatt. Teknisk utvalg har imidlertid ikke myndighet til å treffe vedtak om slik endring.

Det foreligger egentlig tre alternativer: 1. Tidligere vedtak opprettholdes dog med korrigering av beløpet som skal fordeles til 8.362.482 kroner. 2. Salgsinntekten tilføres i sin helhet Prosjekt Eierstrategi AN 2985. 3. Salgsinntekten fordeles forholdsmessig på EI 2222 (Glemmengata Vest) og AN 2985 (Prosjekt Eierstrategi). Dersom tomteareal legges til grunn bør EI 2222 tilføres ca. 4,3 mill. og AN 2985 tilføres vel 4 mill. kroner. Ved utbygging av utleieboliger i 2006 og 2007 så ligger egenkapitalkravet i gjennomsnitt på 20 %. Da har vi en leilighetsmiks med både store og små leiligheter. En salgsinntekt på 8,3 mill., gir. et tilsvarende beløp (20 %) i boligtilskudd fra Husbanken og muliggjør en samlet investering på over 40 mill. kroner. Kommunen har omfattende planer om utbygging av både utleieboliger til vanskeligstilte, bokollektiver i psykiatrien og bokollektiver for multifunksjonshemmede. Alle prosjekter er foreslått som selvfinansierte. I arealkrevende prosjekter hvor det både er store fellesarealer, trafikkarealer og personalarealer, og med dagens byggepriser og rentenivå, ligger kravet til egenkapital langt over 20 %. Det vurderes derfor som nødvendig å gi en mer samlet oversikt over kommunens boligplaner for utvikling av kommunale boliger, kapitalbehov, salgsinntekter etc. Om Prosjekt eierstrategi Prosjektet har blant annet til oppgave å utvikle en hensiktsmessig, tilpasset og arealeffektiv boligmasse av god standard. Mange av de som skal bosettes har helse- og rusproblemer og trenger oppfølgingstjenester i boligen. Derfor er det etablert ambulerende miljøarbeidertjeneste i kommunen. I tillegg arbeides det med planer for stasjonære tjenester enten midlertidig eller fast i flere av boligprosjektene. Økonomi finansiering. Prosjektene skal være selvfinansierte. Når det stilles krav om at boligprosjektene bør være selvfinansierte, så har det sammenheng med prioritering av oppfølgingstjenester i boligene. Finansiering skjer gjennom boligtilskudd fra Husbanken, kommunal egenkapital, husleie og lån. Husbankens boligtilskudd har vært på 20 % gjennom hele prosjektperioden. Bruk av salgsinntekt fra salg av uhensiktsmessige boliger til delfinansiering av nye boliger, er en forutsetning for å utvikle en ny og hensiktsmessig kommunal boligmasse, med et husleienivå innenfor rammen av maksimal boutgift i Husbankens bostøtteordning. Ved vurdering av hvilke boliger som er uhensiktsmessige, kan både, størrelse, planløsning, standard, beliggenhet, vedlikeholdsbehov, brukerbehov, arealeffektivitet og energibehov være med i vurderingen.. Fastsatt husleie i ny utleieboliger er ikke kostnadsdekkende. Kommunen gjennomførte en husleieregulering til gjengs leie i 2004. Det gir god utnyttelse av Husbankens bostøtteordning. Generelt kan vi si at Fredrikstad kommune gjennomfører statlig boligpolitikk på kommuneplan ved bruk av boligtilskudd og god utnyttelse av statlig bostøtteordning. Et så vidt lavt boligtilskudd som 20 % forutsetter maksimal utnyttelse av statlig bostøtteordning. Da må husleiene ligge på markedsnivå. Gjennom alternativ bruk av kommunal kapital mangedobles boligtilbudet for vanskeligstilte. En salgsinntekt på 1 mill. kroner genererer i dag en utbygging på 5 mill. kroner.

Salgsinntekter Salg av uhensiktsmessige boliger salgsliste - salgstempo Vedtatt salgsliste for "uhensiktsmessige" utleieboliger ble vedtatt av kommunestyret i 2005. Salgslisten er ikke uttømmende. Det har vært fremmet flere saker om salg av enkelteiendommer i tillegg. Dertil ble listen supplert med 7 eiendommer ved behandling av tertialrapport for 2.tertial 2007. I prosessen med tømming av salgsobjekter, er det viktig at den tiden eiendommer står halvtomme begrenses, slik at inntektstapet begrenses.. En rekke forhold er av betydning for salgstempo: Kontraktsmessige forhold - leietid, tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler etc. Rent juridisk er salg av bolig er saklig grunn for oppsigelse, men ikke tilstrekkelig som grunnlag for utkastelse. Det må normalt tilbys erstatningsbolig. Muligheten for å tilby slik bolig samvarierer med ferdigstillelse av nye boliger. For øvrig er en av målsetningene i strategien På vei til egen bolig, at antall utkastelser skal reduseres. Det må derfor være andre grunner enn salg som begrunnelse for utkastelse. Leiligheter som er vedtatt solgt i borettslag bebos som oftest av eldre. Det er uaktuelt å gå til oppsigelse av disse leieavtalene, som normalt er tidsubestemte. Boligene fristilles for salg gjennom naturlig avgang. Så langt er det solgt eiendommer for ca. 21 mill. kroner hvor salgsinntektene er tilført prosjektet. Da er ikke medregnet Glemmengata. Ca. 19 mill. medgår til delfinansiering av godkjente prosjekter i 2005-2007. Fondet er styrket noe i 2007 ved at salgsinntekter av såkalte grå leiligheter blir tilført prosjektet. Om finansiering egenkapitalbehov i prosjekt eierstrategi Utvidet planperiode for eierstrategiprosjektet Opprinnelig planperiode var 2005-2009. Planperioden ble ved siste budsjettbehandling utvidet til å omfatte 2010 og er i budsjettforslaget for 2008 foreslått utvidet til også å omfatte 2011. Dersom forslaget for perioden 2008-2011 blir vedtatt, har prosjektet en ramme på over 300 mill. kroner og totalt vil det bli utbygget/utviklet 230-240 nye boliger for vanskeligstilte. Byggepriser Byggeprisene har økt sterkt siden prosjektstart i 2005. Da ble det kalkulert med 16.500 kroner pr. m². For 2008 har vi satt prisen til 23.000 kroner pr. m², en økning på nesten 40 %. Rentenivå Renten har steget sterkt. Som eksempel kan nevnes at flytende rente i Husbanken har blitt doblet i perioden jan. 2005 (2,4 %) til nov. 2007 (4,8 %). Andre selvfinansierte boligprisjekter til brukere med psykiske lidelser, funksjonshemmede, utviklingshemme etc. For 2008 ligger det inne 2 slike prosjekter til en samlet kostnad av 50 mill. kroner. Andre mindre prosjekter kan tilkomme. Investeringer og egenkapitalbehov I 2006 og 2007 ligger egenkapitalbehovet på ca. 20 % av de totale kostnader. Dersom 20 % legges til grunn for hele perioden blir egenkapitalbehovet som angitt i nedenstående tabell.

Eierstrategiprosjekter Periode Antall boliger Investeringer Egenkapitalbehov 2005-2007 89 112 575 000 19 000 000 2008 38 46 410 000 9 300 000 2009-2011 106 142 355 000 28 500 000 Sum 233 301 340 000 56 800 000 På grunn av sterk prisvekst har det vært nødvendig med arealreduksjoner og reduserte kjøp i perioden 2005-2007. Andre selvfinansierte prosjekter I 2008 er det i tillegg til boligprosjekter for vanskeligstilte, foreslått utbygd bokollektiver både i psykiatrien og for utviklingshemmede/funksjonshemmede. Dette er arealkrevende prosjekter med fellesarealer og personalarealer. Skal prosjektene være selvfinansierte stilles det store egenkapitalkrav. Forslag 2008 Antall boliger Kostnad Egenkapitalbehov Psykiatriprosjekt - 2 bokollektiv + 8 20.000.000 4.700.000 opptreningsboliger, Bråten, Begby 6 Bokollektiv for multifunksjonshemmede, Ambjørnrød Nord 10 30.000.000 12.800.000 Det arbeides med areal- og kostnadsreduksjoner Sum 24 50.000.000 16.700.000 Ved utarbeidelse av detaljerte byggeprogrammer, kan både antall enheter, boligareal, kostnader og egenkapitalbehov bli endret. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Utbygging av selvfinansierte utleieboliger er et prioritert satsingsområde i Fredrikstad kommune. Det som gjør en omfattende utbygging mulig, er: 1. Boligtilskudd fra Husbanken, som i planperioden har vært på 20 % av de totale kostnader. 2. Bruk av salgsinntekt fra salg av uegnede og uhensiktsmessige boliger til delfinansiering av nye prosjekter. For 2006 og 2007 ligger egenkapitalbehovet på ca. 20 % av de totale kostnader. 3. God utnyttelse av bostøtteordningen gjennom husleieregulering til gjengs leie i 2004. På denne bakgrunn kan kommunen bygge ut og tilby leiligheter til en pris som ligger innenfor rammen av maksimale boutgifter i Husbankens bostøtteordning. Sterk prisvekst og renteøkninger øker egenkapitalbehovet. Likeledes det faktum at kommunen ønsker å utvide planperioden til også å omfatte 2011. I tillegg kommer nye omsorgsboligprosjekter. Det gir behov for å styrke investeringsfondet og egenkapitalsituasjonen i prosjektet. Med dette som bakgrunn vil rådmannen anbefale at salgsinntekter fra Glemmengata 7, 9 og 11 blir tilført Prosjekt Eierstrategi.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/15123 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 103889/2007 Klassering: 080 Saksbehandler: Irene Lundstrøm Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 13.12.2007 66/07 Møteplan for Teknisk utvalg 1. halvår 2008 Rådmannens innstilling Teknisk utvalgs leder anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Møteplan 1. halvår 2008 for Teknisk utvalg vedtas i henhold til vedlagte oppsett. Fredrikstad, 21.11.2007 Sammendrag Teknisk utvalgs leder legger med dette frem forslag til møteplan for 1. halvår 2008 for Teknisk utvalg. Vedlegg Forslag til møteplan for 1. halvår 2008. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Møteplanen legges til grunn for møter i Teknisk utvalg. Økonomiske konsekvenser Ikke relevant. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Det vurderes som mest hensiktsmessig i forhold til en logisk saksgang, å legge Teknisk utvalgs møter så nær de etterfølgende møtene i Formannskapet og Bystyret som praktisk mulig.