Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet?

Krypsivprosjektet på Sørlandet Krypsiv - den største miljøutfordringa på Sørlandet? Innledning Nærhilde av krypsiv Krypsiv er en fierårig art i sivfamilien. Planten har hovedutbredelse pa Sor- og Vestlandet. Den finnes bade pa torvmark og i ferskvann. og danner normalt sma tuster pa 3-20 cm. Men under gunstige forhold vokser planten dramatisk, og kan dominere store områder i innsjoer og elver ned til 3 meters dyp. Der det for var vakker norsk vassdragsnatur kan det kun være ten ugjennomtrengelig plantemasse igjen. Vi kaller deue for problentrekst. og i lopet av de siste 20-40 årene er enorme områder grodd igjen. Omfang Graf som siser antall lusen dekar krypsis i de fem storste elsene Vi finner problemvekst i næringslattige innsjøer og elver fra Buskerud til Sogn og Fjordane, men Sørlandet er hardest rammet. Nesten 13 000 dekar av overfiaten i de fem største elvene på Sørlandet er dekket med krypsiv. Dette tilsvarer 1900 fotballbaner. og omtrent 1200 av disse fotballbanene ligger i elva Otra. Krypsivveksten er ujevni fordelt, og noen kommuner har storre problemer enn andre. I den delen as Otra som gar igjennom Valle kommune er oser halvparten av vannarcalet dekket as krypsis Effekter Flytende matter as krypsiv reduserer opplevelsen av uberort vassdragsnatur. Tette såter med krypsiv gjør fiske vanskelig eller umulig. Tradisjonelt gode fiskeplasser for innlandsfisk og laks blir odelagt. Båtferdsel i omrader med krypsiv er svært vanskelig, selv viss man ror eller padler. Populære badeplasser gror igjen. Det er innlandskommunene der elva er hovedarena for denne typen friluftsliv som er hardest rammet. Åre med krypsiv. Vanskelig å ro under slike forhold: Postadr.: Fylkesmannen i VesbAgder. miljoyernayd. E-post: postmottak 41fmya.no Pb. 513 Lundsiden. 4605 Kristiansand S Tlf. - faks: 38 17 60 00-38 17 60 13 Side 1

Vannkraftprodusentene ma fjerne krypsiv som tetter vanninntak og kommer inn i turhinene. Sivet fortrenger andre arter og reduserer det biologiske mangfoldet. Mest urovekkende er det kanskje at krypsivet ødelegger laksens gyteområder. Krypsivet fører til nedslamming. og det er registrert områder med 50-100 em mudder over den opprinnelige elvegrusen. Laksen er avhengig av elvegrus for å formere seg. Krypsivet utgjør derfor en trussel for laksen. mt kfta., 4k. eir Tett krypsivvekst i Otra ved Rysstad i Valle kommune. Aust-Agder Er krypsivet den storste miljoutfordringa i vassdrawne på Sorlandet? Tidligere var det helt klart sur nedbør som var den største trusselen. men i de senere år har vassdragene blitt mindre sure. Krypsivet er dermed en god kandidat til denne tvilsomme æren. men det er vanskelig å bedømme. Det som er sikkert er at krypsivet dekker svært store områder, og situasjonen blir verre hvert ar. Dette påfører samfunnet, næringslivet og naturen en stor og tiltagende belastning. Krypsivprosjektet på Sørlandet For å kartlegge omfanget av problemet og flinne ut av årsakene ble Krypsivprosjektet pa Sorlandet startet opp i 2002. Krypsivprosjektet har følgende Finne årsakene til problemveksten av krypsiv Begrense problemveksten av krypsiv Organisering Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe, en prosjektledelse og fire tiltaksw-upper knyttet til vassdrafiene Otra. Mandalselva og Kvina.

3 Styringsgruppe Prosjektledelse Stvringsuruppa Styrimzsgruppa har representanter fra brukerne av vassdragene. rettmhetshaverne og den offentlige forvaltningen. Styreleder cr fylkespolitiker Sigmund Oksefjell fra Vest-Agder fylkeskommune. Tiltaksgrupper Otra Vassdragsstyret nedre Otra Vassdragsstyret for for Tiltaksgruppe Mandalselva Flerbruksplanen for Mandalsvassdraget Tiltaksgruppe Kvina Fagråd for fisk i Kvinesdal Prosjektledelse Den daglige driften av prosjektet er lagt til miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Prosjektleder er Atle Torvik Kristiansen og Birgit Solberg er sekretær. øvre Otra Økonomi Krypsivprosjektet er ct spleiselag mellom kraftbransjen. kommuner, fylkeskommuner og Staten. Pa statsbudsjettet for 2011 bevilget rmieringen orernerkede penger til krypsivarbeidet. Inntil i år har 3/4 eller 3 millioner kroner av finansieringen kommet over statsbudsjettet fra Direktoratet for naturforvaltning. Midlene har blitt jevnt fordelt mellom forskning og tiltak. Buds'ett i millioner kroner 2014 2015 2016 2017 2018 Tiltak Lage og oppdatere tiltaksplaner 0,3 0,3 Fjerne krypsiv på bakgrunn av tiltaksplanene 2,5 3,2 3,2 2,9 3,2 Sum tiltak 2,8 3,2 3,2 3,2 3,2 Forskning, utvikling og overvåking Overvåking av tiltak 0,35 0,35 0,3 0,35 0,3 Overvåking av krypsivutbredelse 0,8 0,4 0,8 Overvåking av miljøtilstand 0,5 0,7 0,9 0,9 0,9 Prosjekt Terjevann 0,12 økosystemregnskap 0,2 0,2 Oppfølging FoU-plan 0,49 1,61 2,06 2,01 1,26 Sum forskn ing, utvikling og overvå king 2,46 3,26 3,26 3,26 3,26 Prosjektledelse Daglig drift av prosjektet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Finansiering Statsbudsjettet/DN 4,86 6,0 6,0 6,0 6,0 NVE 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Agder Energi Produksjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sira-Kvina Kraftselskap 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1

4 Otteraaens Brugseierforening 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Energi Norge 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Aust-Agder fylkeskommune 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Vest-Agder fylkeskommune 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kommunene 0,26 0,26 0,26 0,26 0,26 SUM 5,76 6,96 6,96 6,96 6,96 Noen tidligere, nåværende og fremtidige delprosjekter Forsknin utviklin o overvåkin Juneusprosjektet Samarbeidsparmere: N1VA, 11/0, Norges Forskningsråd Prosjektperiode: 2007-2012 Problemvekstomradene er omrader som mottar mye nitroeen (N) gjennom nedboren. De samme omradene har lite fosfor (P), og Juneusprosjektet hadde som mal a teste om det var okningen i N : 41,4 lieek'rli ti (.-.Piiiii a relativt til P som var problemet. Det ble samlet inn data fra 153 innsjøer og 28 elvestasjoner i Sor-Norge, og utfort kontrollerte vekstforsøk i laboratoriet. Foruten nitrogen og fosfor. undersokte man flere andre fysiske, genetiske og kjemiske parametere. I 2012 resulterte arbeidet i vår første krypsivdoktor, Therese F. Moe. Doktorgraden førte til to publikasjoner i de anerkjente vitenskapelige journalene Aquatie Botany og Freshwater Biology. I avhandlingen "Nuisance growth of,ftwcus Inilbosus in lakes and rivers - experimental and observational studies" konkluderer Moe med at de ikke har funnet noen parametere som helt kan forklare problemveksten. Vekstforsok i laboratorium Dataene viste likevel noe: Den kraftigste veksten skjer i de mest næringsfattige innsjøene. C:N-forholdet og C:P-forholdel er høyere i krypsiv enn i andre ferskvannsplanter. Dette gir et konkurransefortrinn i næringsfattige habitater. Vekstforsøket antydet at NH4 er spesielt viktig for veksten. Krypsiv i elver inneholder mer N enn krypsiv i innsjoer. Dataene tyder pa at CO, er viktigst for veksten i innsjoer. mens N11.1er viktigst i elver. HypoRush Samarbeidsparmere: NIVA, Cia Rw/Iwud Unhnsiteit Ninnegepl/U University Amsterdam Prosjektperiode: 2014-2016 HypoRush var et planlagt forskningsprosjekt som beklageligvis ikke ble stottet av Norges forskningsråd i denne omgang. Det internasjonale forskerteamet bygget videre på Juneusprosjektet, men nå med fokus på effekten av vannkraft. Prosjektet hadde stort potensiale, og vi håper at vi kan gjennomføre et tilsvarende prosjekt i nær fremtid.

5 Tilstandsovervåking Samarbeidspartnere: N1VA Pm.sjektperiode: 2014- Det er behoy for å legge til rette for mer forskning på krypsiv og vurdere tilstand iht. vannforskriften. Det foregår noe overvåking der det ikke er gjort tiltak, men det er nødvendig å øke antall overvåkingstasjoner og parametere betydeliå. Denne opptrappingen er planlagt å starte i 2014. Prosjekt Terjevann Samarbeidspartnere: Unkenitet i Agder Prosjektperiode: 2011-2014 Prosjektet undersoker krypsivveksten i Terjevann gjennom h ppige prover av krypsivplanter. sediment og vann. Sedimentet på en av lokalitetene blir dopet med jernklorid for å begrense opptaket av fosfor slik at det er mulig å studere effekten på krypsivveksten. Krypsiv på gyteplass for laks i Mandalselva Krypsiv og fiskehabitater Samarbeidsparmere:Bergen Prosjektperiode: 2011-2013 Prosjektet undersøker hvordan krypsivet påvirker habitater for laks, sjøaure og bleke. Ett av spørsmålene er om kraftig krypsivvekst kan redusere produksjonen av fiskearter. Norge har et internasjonalt ansvar for a ta yare på laks og bleke. Sluttrapport forventes hosten 2013. Økosystemregnskap Samarbeidspartnere: UMB Pro,sjektperiode: 2013-2015 Problemveksten innebærer store kostnader for naturen, samfunnet og kraftbransjen. Det er vanskelig å kommunisere omfanget og skadevirkningene av krypsivveksten. 1 2013 er vi i ferd med å starte et prosjekt som skal tallfeste dette i kroner og øre. Narvestadprosjektet Samarbeidspartnere: Fograd for,fisk i Krinesdal, Sira-Ktina Krnftselskap Prosjektperiode: 2011- Narve,,tadbassenget er et terskelbasseng i Kvina som ble laget i forbindelse med reguleringen av vassdraget. Det er kommet inn mye krypsiv i bassenget i etterkant. Prosjektet undersøker effektene av manipulerinå med vannstanden i bassenget. Resultatene fra prosjektet vil ha betydning for hvordan andre terskelbassenger bygges/manovreres. Venneslafjorden Samarbeidsparmere: Vennesla kommune, VassdragsstvreffOr nedre Otra Prosjekweriode: 2008-pagående En naturlig terskel i utløpet ble senket sommeren 2008. Vannstandssenking oå krypsivfierning ble gjennomført i 2009 og 2010. Krypsivprosjektet bidrar til å dokumentere effektene av tiltakene. Vi har lagt opp til en nærmere overvåking av langtidseffekten hvert andre år.

6 Tiltaksovervåking amorbeidsparmere: Karttjenester Terrateknikk. NVE. Sira-Kvina Kraftselskap Prmjektpehode: 2006-pågåemle Easte proveflater i Mandalselva. Otra. Kvina og Sira folges opp med detaljerte malinger arlig. Hensikten er a knaluere effekten av ulike tiltak. I 2012 hle en rapport. «Er det mulig å bli kvitt krypsivproblemene på Sorlandet», publisert av NVE gjennom Fol;-programmet Miljobasert vannforing. Rapporten ble lbrfattet av Fylkesmannen i Vest-Agder og Sira-Kvina Kraftselskap lle aktuelle metodene var styrt innfrysing, manipulering med vannstand og mekanisk fierning. I sammendrag fant man at ingen av metodene gir permanent reduksjon i utbredelsen av krypsivet, og man ser stor grad av reetablering etter to til tre ar. Dette tyder på at man uavhengig av tiltaksmetode må gjenta tiltaket med jevne mellomrom for a holde problemveksten i sjakk. Tiltaksnvervåking. Undersekselse av prøveflate med vannkikkert. Overvåking av krypsivutbredelse Samarbeidspartnere: Statens kartverk, Viak, Hogskolen i Telemark. Blom Geomaties Prosjektperiode: 2003- Utbredelsen av krypsiv kartlegges ved flyfotografering. Hensikten er å følge utviklinga til krypsivet og utvikle bedre metodikk for klassifisering av krypsivområder. Pa bakgrunn av en prosjektrapport i 2012 jobbes det nå med å ta i bruk satellitter. Tiltak o tiltaks laner Tiltaksplaner.Samarbeidspartnere: Tiltaksgruppene Pmsjektperiode: 2002-pitgaende Tiltaksgruppene har ansvar for å planlegge og gjennomfore tiltak. Tiltakene bor være beskrevet og prioritert gjennom egne tiltaksplaner for hele eller deler av vassdragene. Krypsivprosjektet bidrar

7 med penger etter søknad. Vassdragene Kvina, Mandalselva og Otra prioriteres først, men det er også aktuelt å bidra med penger til andre vassdrag. Forutsetningen er at det finnes et lokalt samarbeidsoruan som kan håndtere tiltak, ou at det er utarbeidet en samlet tiltaksplan for hele vassdraget. Tiltak Ferninu med mekanisk utstyr Samarbeidsparmere: Elerbruksplan,for Mandalsvassdraget, l'assdragsstvret,for nedre Otra. Vassdragsstvret for ovre Otra, Fagrad for.fisk i Krinesdal, Sira-Kvina Kraftselskap. Agder Energi Produksjon Prosjektperiode: 2002-påvu4ende I starten fjernet man krypsivet og mudder med gravemaskin på lav vannforing. men etter hvert har 1/44 kixs, vsn-,st man tatt i bruk amfihiekjoretøy. Amfibiekjøretøyene gjør at man kan komme til der gravemaskin ikke kom til tidligere. Disse enten klipper krypsivet, klipper krypsivet med en kombinasjon av fresing og spyling av bunnsedimentene, eller «luker» krypsivet med en roterende trommel. 2011 var et rekordar med over 1500 dekar rensket areal Bilde av amlibiehjoretoy som spyler og harver Mani ulerinu med vannstanden i Narvestadbasseneet Samarbeidsparmere: Eagråd for jisk i Kvina. Sira-Kvina Kraftselskap. Karujenester AS Prosjektperiode: 2007-pagående I forbindelse med Sira-Kvina utbyggingen for mange år siden ble det laget ei terskelbasseng ved Narvestad i Kvina. Narvestadbassenget. Hensikten var å bøte på negative effekter av redusert vannforing. Krypsivet ble etter hvert mer og mer dominerende, og i 2007 fikk Sira-Kvina Kraftselskap laget ei luke i terskelen. Dermed ble det mulig a maripulere vannstanden for a gjøre tiltak mot krypsiv. St ii innfr :sinu i ovre Otra 2011 Samarlwillsparmere: Vassdragsstyret,far ovre Otra. Otteraaens Brugseierfarening, Agder Energi Produksjon AS, VVE, l'alle konunune. Bygland kommune, KarujenesterAS, NI A Prosjektpedode: 201 I- pågående 1 februar 2011 ble det gjennomført et innfrysingsforsøk nedenfor Brokke kraftverk i ovre Otra. Vassdragsstyret i øvre Otra stod for planlegging og gjennomføring av tiltaket. Karttjenester og NIVA ble gitt i oppdrag å evaluere forsoket. Stans i kraftverket medførte isdannelse ned til Ose hru. Noen dager senere ble kraftverket startet opp igjen, og isen ble brutt opp og man fikk kraftiu isskuring nedover vassdraget. Tiltaket ble evaluert på grunnlau av befaringer. samtaler med lokalkjente. og tolkning av dekningsgrad fra flybilder for og etter. Tiltaket var effektivt, men deler av elva var enna massivt beurodd med krypsiv og det ble rapportert om problemer med drivende krypsiv. I konklusjon ma man likevel si at forsoket har vært velykket, men man må finne losninger for å samle opp løsrevet krypsiv.

II 8 Bilde av krvpsiv fryst inn i isen sed innfrvsningsforsolt De forsokene som er gjennomført viser at så sant været er gunstig med lav temperatur, er dette kanskje den mest kostnadseffektive metoden vi har for å begrense utbredelsen av krypsiv. Imidlertid vil heller ikke denne metoden gi noen varig effekt. Etter innfrysningsforsøket tiorn ble gjennomført på 90-tallet var omtrent halvparten av opprenskingseffekten gått tapt etter tre år. Dette viser at i likhet med de mekaniske tiltakene bør også innfrysningsforsøk gjentas med jevne mellomrom. Med hilsen PvkQ Ornulf Har,Idst d miljoverndirekffir Atle Torvik prosjektleder Kristiansen Birgit Solberg sekretter