PROBLEMVEGETASJON I KVINA TILSTAND- OG TILTAKSVURDERING

Transkript

1 PROBLEMVEGETASJON I KVINA TILSTAND- OG TILTAKSVURDERING HØSTEN 2012

2 FORORD Denne rapporten presenterer resultater etter en vurdering av begroingstilstand og behov for tiltak knyttet til vannvegetasjon i Kvina i Kvinesdal kommune. Vurderingene er gjort på bakgrunn av kartlegging med flyfoto i 2009, samt en gjennomgang av hvilke tiltak som er gjort siden den gang. Hovedfokus i arbeidet har vært å identifisere områder med problemvegetasjon, og få satt opp en handlingsplan for tiltak rettet mot dette. Rapporten er utarbeidet av Hildegunn Lid Wiborg ved Sira Kvina kraftselskap, og er et oppdrag fra Fagråd for fisk i Kvinesdal. Tonstad, jan Hildegunn Lid Wiborg 2

3 Innhold 1. INNLEDNING OMRÅDE METODE KART TILSTAND I KVINAVASSDRAGET Risnes Straumland Kvitingen øvre Kvitingen øvre Kvitingen øvre Kvitingen øvre Kvitingen øvre Kvitingen nedre Moland Lindefjell Lindefjell Lindefjell Lindeland Rjuganfossen Stakkeland Risøyni Ribbesøyni Helle Sagja (Narvestadbassenget) Rafoss HANDLINGSPLAN FOR BEGROINGSTILTAK I KVINA VEDLEGG

4 1. INNLEDNING Denne rapporten gir en status for begroingstilstand i Kvina knyttet til vannvegetasjon, samt anbefalinger til fremtidige tiltak og skjøtsel mht. fjerning av problemvekst. I Sira Kvina kraftselskaps konsesjonsvilkår gitt 5.juli 1963 omtales Sira Kvinas ansvar knyttet til begroing i punkt 15: «Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement å utføre og vedlikeholde grunndammer (terskler) samt foreta opprenskings- og strandjusteringsarbeider i de elvestrekninger i Sira og Kvina som departementet bestemmer». De opprenskingstiltak Sira Kvina har gjort de siste årene er i all hovedsak gjennomført på frivillig basis, da slike bestemmelser ikke ligger til grunn for disse tiltakene. Dette gjelder også for de fremtidige tiltak som behandles i denne planen. De største endringene i vannvegetasjonen som er registrert i norske, regulerte vassdrag skyldes veksten av problemplanten krypsiv. Denne vil også i stor grad være i fokus i denne rapporten. Planten har et tyngdepunkt i sørlige og vestlige kyststrøk, og det er også her den i hovedsak danner problemvekst. Normalt er krypsiv en liten uanselig plante, men under visse betingelser kan den danne store og tettvoksende bestander, ofte med matter i overflaten. Dette skaper ulemper i forhold til friluftsliv som bading, fiske og båtliv. Overflatematter med krypsiv oppfattes også som estetisk problem. Tidligere undersøkelser har funnet at de fleste problemområder har ligget i regulert elveavsnitt med redusert vannføring, men i de siste årene er problemet også rapportert fra uregulerte elver og innsjøer. I tillegg til krypsiv er også andre vannplanter tidligere kartlagt i tilknytting til problemvekst i Kvina. I en rapport fra 2004, «Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak,» av Jøren Ola Ousdal, er både flotgras, blærerot og mose registrert i tillegg til krypsiv. I rapporten fra 2010 er det fokusert på krypsiv og flotgras. Flotgras er den arten, som etter krypsiv, utgjør den største problemveksten i Kvina. De terskelbassengene som er rammet av problemvekst av flotgras viser seg i stor grad å sammenfalle med terskelbasseng rammet av problemvekst av krypsiv, dette selv om artene gjerne rammer ulike deler av terskelbassengene. Følgelig kan en konkludere med at de siste års tiltak mot krypsiv, også har vært tiltak mot flotgras. Blærerot og moser bidrar ikke i samme grad til selvstendig problemvekst. Disse artene er i sterkere grad knyttet til krypsivforekomster for å etablere seg og de utgjør ikke noen problemvekst utover de steder der vi allerede finner krypsivutfordringer. Rapporten fra 2004 underbygger dette, den høyeste dominansen blærerot og mose finner vi i terskelbasseng med mye krypsiv. Sira-Kvina kraftselskap har tidligere gjennomført betydelige opprenskingstiltak i Kvina. Tiltak knyttet til opprensking av krypsiv er gjennomført med finansiering av Sira-Kvina i perioden Fra 2010 har også staten gjennom midler knyttet til statsbudsjettet bidratt med finansiering. Viktigste tiltak som er gjennomført er opprensking av Lindefjellsevja. Her ble betydelig mengder sedimenter i tillegg til begroing tatt på land, og deponert til fordel for dyrkningsjord. Videre er det gjennomført klipping og spyling av bunn på hele vassdragstrengen på kartlagte problemområder. Dette er gjennomført med såkalte amfibiemaskiner. Siste kartlegging av begroing i Kvina ble gjennomført i 2010, resultater foreligger i rapporten «Tilstand og kartlegging av krypsiv i Kvina, sommeren 2010» av Guro Sødergren. De tiltak som er gjennomført siden den gang har endret tilstanden i elva og situasjonen er nå en annen. 4

5 Begroingsplanen som nå utarbeides er ment å gi en ny oversikt og vurdering av tilstanden i Kvina. Videre skal den gi en vurdering av nåværende behov for tiltak, samt legge grunnlag for vurdering av en strategi for gjennomføring av tiltak i fremtiden. Det er lagt til grunn at tiltak finansieres av statlige midler avsatt til krypsivtiltak på Sørlandet i kombinasjon med egne midler. Det presiseres at denne rapporten med vedlagt skjøtselsplan kun tar for seg tiltak knyttet til begroing og fjerning av begroing. Tiltak knyttet til fjerning av sedimenter utarbeides i egen rapport i løpet av OMRÅDE Kvina ligger i Kvinesdal kommune og strekker seg fra Homstølmagasinet til utløpet ved Liknes, som er sentrum i Kvinesdal. Elven er regulert, ca. 70 % av vannføringen er overført til Sira for kraftproduksjon i Tonstad kraftverk. Kvina har flere faktorer som spiller en rolle for ugunstig vekst av problemvegetasjon. I tillegg til reguleringen kan kalking, masser fra Knabendeponiet, langtransportert forurensning, eutrofiering og klimaendringer nevnes. Problemvegetasjon av krypsiv er funnet i 14 lokaliteter i Kvina, av disse er 13 lokaliteter terskelbasseng. Ut fra grovt anslag gjort av Krypsivprosjektet på Sørlandet, finnes det om lag 500 dekar med massiv krypsiv i Kvina. Dette er ikke de store mengdene sammenlignet med andre sørlandselver som ligger på rundt dekar med krypsiv. 3. METODE For vurdering av begroingstilstand og tiltaksbehov i Kvina er det tatt utgangspunkt i siste kartlegging gjennomført i Kartleggingen bygger på bilder tatt i 2009, og sier følgelig noe om tilstanden i Arbeidet er en grundig og god oversikt. På bakgrunn av denne, vil det i denne rapporten gjøres vurderinger av nåværende tilstand sett i lys av gjennomførte tiltak de siste årene. Erfaringer med tidligere gjennomførte tiltak og gjenvekst på disse områdene, er med å gi en pekepinn på hvor raskt krypsivet vil være tilbake på et problemnivå. Kartleggingen fra 2010 har klassifisert forekomst av krypsiv og flotgras etter en skala fra 1 5; 1= sjelden 2= spredt 3=vanlig 4=lokalt dominerende 5= dominerende på store deler av lokaliteten 5

6 Sammen med denne klassifiseringen vises bilder av bassengene tatt i 2009, samt kartutsnitt med inntegnet felt som viser hvor problemveksten forekommer. Krypsiv og flotgras er tegnet inn på kartene. Nytt i rapporten som nå utarbeides er at det i disse kartene også markeres hva som utgjør tiltaksområdet i disse terskelbassengene. = Flotgras = Krypsiv = Tiltaksområde Figur 1: Symbolene for krypsiv, flotgras og tiltaksområdene i kartskissene. For ytterligere detaljer knyttet til krypsivkartleggingen i 2010 henvises det til rapporten «Tilstand og kartlegging av krypsiv i Kvina, sommeren 2010» av Guro Sødergren. 6

7 4. KART Risnes Straumland Kvitingen øvre Kvitingen nedre Moland Lindefjell Lindeland Rjuganfossen Stakkeland Risøyni Ribbesøyni Helle Narvestad Rafoss Figur 2: Kartet viser oversikt over Kvina, med terskelbasseng der problemvekst er påvist. 7

8 5. TILSTAND I KVINAVASSDRAGET Risnes Kartlegginga fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Risnes 0,65 18,5 2 1 Figur 3: Det vises spredte forekomster av krypsiv. Mengden flotgras er noe usikker, men heller ikke denne er særlig stor. Tiltaksområde ved eventuelt begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det har ikke vært gjennomført tiltak i dette området. Det betyr at tilstanden trolig er forverret siden Fra en grunneier i området er det kommet innspill om begroingsproblemer her, samt store mengder Knaben sand som har lagt seg opp øverst i terskelbassenget, der Knabeåna renner ut i Kvina. Dette er i ferd med å redusere Knabehylens volum, og det er ønskelig fra grunneier om at det gjøres tiltak knyttet til dette problemet. Behovet for opprensking her er noe uklart. Ved opprensking i områder nedstrøms dette terskelbassenget gjennomført i 2011, ble ikke området prioritert. Når det nå, i senere tid, er kommet innspill angående området fra grunneiere, bør det gjennomføres en befaring her for å vurdere tilstanden. Eventuelle planer for opprensking bør legges etter dette. Aktuelt tiltak vil være klipping og fresing tilsvarende det som er gjennomført i terskelbassengene ellers i Kvina. Trolig vil en opprensking av sedimenter, med etterfølgende skjøtsel i form av klipping og fresing være nødvendig i dette området. Dette behandles videre i egen rapport på fjerning av sedimenter. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt 7000 m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Tiltak med klipping og fresing her vil da komme på rundt kr. Eventuelle tiltak knyttet til fjerning av sedimenter er ikke tatt med i kostnadsvurderingen. 8

9 5.2 Straumland Kartlegginga fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Straumland 4,10 43,0 4 Figur 4: Lokalt dominerende mengder av krypsiv i dette område. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Siden klassifiseringen i 2010 er det gjennomført tiltak med klipping og fresing her. Dette ble gjennomført i 2011, og tilstanden var etter dette så god som en får den med dagens opprenskingsmetoder. Det er begrenset i hvor stor grad krypsivet tar seg opp på et år, således er tilstanden her fortsatt å anslå som relativt god. 9

10 En oversikt over gjenveksten i terskelbassenget på Straumland etter tiltak gjennomført i 2006, viser at det tar rundt tre år før krypsivet er tilbake med samme dekningsgrad, se figur 2. Det tar noe lengre tid før plantelengden er som før tiltak. Denne oversikten viser at tiltak bør gjennomføres om lag hvert tredje år dersom en velger å gjøre tiltak ved behov. Alternativ strategi for tiltak kan være å gjennomføre vedlikeholdstiltak årlig. Tiltaket vil da bare bestå av kun fresing, og ikke klipping, noe som gjør tiltaket enklere og raskere. Terskelbassenget ligger i tilknytning til beboelse, noe som tilsier at dette området bør være et prioritert område. Figur 5: Figuren viser en oversikt over gjenveksten på en prøveflate på Straumland (Kilde: Statusrapport Krypsivprosjektet på Sørlandet, s.5). Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I fra kartleggingen i 2010 er dominansen satt til 4. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 3,0 kr/m 2. Klipping og fresing av dette området vil da komme på rundt kr for dette terskelbassenget. Alternativt tiltak med å frese årlig vil være noe billigere per gjennomføring, men vil da bli en årlig kostand. Dersom en regner en arealpris på 2,0 kr/m 2 vil en slik jobb komme på kr. Anslått kostnad per areal for fresing er trolig noe høy, noe som tilsier at kostnadene vil ligge noe under dette. 10

11 5.3. Kvitingen øvre Kvitingen øvre 1 Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Kvitingen Øvre 4 1 Figur 6: Kartutsnittet viser øverste del av Kvitingen øvre terskelbasseng. Områdene er sterkt dominert av krypsivvegetasjon. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra slik situasjonen var i Selv om området etter opprensking fremstår som best mulig med dagens metoder, etablerer krypsivet seg raskt igjen. Dette området var kraftig dominert av krypsiv før tiltak, trolig er det dermed allerede første året mulig å registrere at krypsivet er i ferd med å tilta i mengde igjen. Dette området ble klippet med amfibiekjøretøy i 2006 og allerede i 2009 var området sterkt preget av problemvegetasjon av krypsiv. Dersom en tar utgangspunkt i dette vil det være behov for tiltak her igjen trolig i løpet av Område har vært hardt rammet tidligere, og det er trolig et område som krever større grad av oppfølging på tiltak enn områder der krypsivet er mindre dominerende. Alternativ til tiltak ved behov, kan være å gjennomføre vedlikeholdstiltak her ved å frese området årlig, slik at en unngår at krypsivet tar seg opp igjen. Jobben gjøres da oftere, men blir enklere og raskere og gjennomføre. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I fra kartleggingen i 2010 er dominansen satt til 4. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per 11

12 areal for klipping og fresing på rundt 3,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i øvre del av Kvitingen øvre. Alternativt tiltak med årlig fresing vil være noe billigere per gjennomføring, men dette vil da bli en årlig kostnad. Dersom en regner en arealkostnad på 2,0 kr/m 2 vil en slik jobb komme på kr Kvitingen øvre 2 Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Kvitingen Øvre 2 1 Figur 7: Kartutsnittet viser spredte lokaliteter med krypsiv, og sjeldne forekomster av flotgras. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra slik situasjonen var i 2009, og terskelbassenget fremsto i 2011 som best mulig med dagens opprenskingsmetoder. Krypsiv etablerer seg raskt igjen, men siden området ikke var blant de som var hardest rammet før tiltak, er det trolig begrenset i hvor stor grad krypsivet har tatt seg opp her det siste året. Således er tilstanden fortsatt å anslå som relativt god. Dette området er ikke like hardt rammet som øverste del av terskelbassenget, og det vil trolig være noe enklere og holde dette området i sjakk enn områder som er hardere rammet. Området ligger ikke i tilknytning til beboelse. Aktuelt tiltak vil være klipping og fresing med intervaller på rundt hvert tredje år. 12

13 Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I fra kartleggingen i 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i denne delen av terskelbassenget Kvitingen øvre 3 Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Kvitingen Øvre 2 2 Figur 8: I området oppstrøms brua ved Netland finnes det spredte lokaliteter med flotgras og krypsiv. Nedstrøms brua det finnes større mengder krypsiv og noe flotgras. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i 2009 og i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra slik situasjonen var da bildene ble tatt før tiltak i Området fremsto i 2011 som best mulig med dagens tiltaksmetoder. Krypsiv etablerer seg raskt igjen, men siden det er gjennomført tiltak her to ganger, og området ikke var blant de som var hardest rammet før tiltak, er det trolig begrenset i hvor stor grad krypsivet har tatt seg opp her det siste året. Således er tilstanden fortsatt å anslå som relativt god. 13

14 Erfaringsmessig vil dette området kreve tiltak om lag hvert 3 år dersom en skal gjennomføre tiltak ved behov. Det ligger en del bebyggelse knyttet til denne delen av terskelbassenget, noe som tilsier at området bør prioriteres for tiltak. Et alternativ til tiltak ved behov, kan derfor være å gjennomføre vedlikeholdstiltak her ved å frese området årlig, slik at en unngår at krypsivet tar seg opp igjen. Jobben gjøres da oftere, men blir enklere og raskere og gjennomføre. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i denne delen av Kvitingen øvre. Alternativt tiltak med årlig fresing vil være noe billigere per gjennomføring, men vil da bli en årlig kostnad. Dersom en regner en arealpris på 1,75 kr/m 2 vil en slik jobb komme på kr. Antatt kostnad per areal er trolig noe lavere, og tiltakets totale kostnad vil trolig ligge noe i underkant av dette Kvitingen øvre 4 Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Kvitingen Øvre 2 2 Figur 9: Oppstrøms terskelen Kvitingen øvre er det spredte forekomster av flotgras og krypsiv. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. 14

15 Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i 2009 og i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra slik situasjonen var da bildene ble tatt før tiltak i Området fremsto i 2011 som best mulig med dagens tiltaksmetoder. Krypsiv etablerer seg raskt igjen, men siden det er gjennomført tiltak her to ganger, og området ikke var blant de som var hardest rammet før tiltak, er det trolig begrenset i hvor stor grad krypsivet har tatt seg opp her det siste året. Således er tilstanden fortsatt å anslå som relativt god. Dette området er ikke like hardt rammet som øverste del av terskelbassenget, og det vil trolig være noe enklere og holde krypsiv i dette området nede enn i områder som er hardere rammet. Området ligger heller ikke i direkte tilknytning til beboelse noe som tilsier at området ikke trenger være høyeste prioritet. Behov for tiltak i framtiden vil trolig ligge på klipping og fresing med rundt tre års mellomrom. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i denne delen av Kvitingen øvre. 5.4 Kvitingen nedre Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Nedre Kvitingen 0,45 8,0 2 2 Figur 10: Noe spredte forekomster av krypsiv midt i terskelbassenget. Tiltaksområde ved begroingstiltak er tegnet inn på kartet. 15

16 Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra slik situasjonen var i 2009, og terskelbassenget fremsto i 2011 som best mulig med dagens tiltaksmetoder. Krypsiv etablerer seg raskt igjen, men siden området ikke var blant de som var hardest rammet før tiltak, er det trolig begrenset i hvor stor grad krypsivet har tatt seg opp her det siste året. Således er tilstanden fortsatt å anslå som relativt god. Dette terskelbassenget er ikke like hardt rammet som terskelbassenget oppstrøms, og det vil trolig være noe enklere og holde krypsiv i dette området nede. Området ligger heller ikke i direkte tilknytning til beboelse noe som tilsier at området ikke trenger være høyeste prioritet. Behov for tiltak i framtiden vil trolig ligge på klipping og fresing med rundt tre års mellomrom. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i dette terskelbassenget. 5.5 Moland Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Moland 1,10 11,0 4 2 Figur 11: Moland terskelbasseng hadde i 2009 lokalt dominerende mengder med krypsiv og noe spredte forekomster av flotgras. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. 16

17 Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra slik situasjonen var i Selv om området etter opprensking fremstår som best mulig med dagens metoder, var området hardt rammet før tiltak og trolig vil krypsiv etablere seg raskt igjen. Antagelig vil det allerede første året etter tiltak være mulig å registrere at krypsiv er i ferd med å tilta i mengde igjen. Området ble klippet og frest i Erfaring tilsier at det tar 2-3 år før krypsivet er tilbake med samme dominans etter tiltak, og siden dette er et område der dominansen var høy før tiltaket i 2011, vil nok dette terskelbassenget være et av de med størst behov i Et alternativ til klipping og fresing ved behov, ca. hvert tredje år, kan være å gjennomføre vedlikeholdstiltak med fresing hvert år. Tiltak gjørs da oftere, men blir raskere og enklere og gjennomføre. Dette er trolig likevel ikke svært aktuelt for dette området selv om dominansen er høy, grunnet lite bebyggelse rund terskelbassenget, og dermed ikke et område som trenger høyeste prioritet av den grunn. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I fra kartleggingen i 2010 er dominansen satt til 4. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 3,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing på Moland. Alternativet med å frese årlig vil være noe billigere per gjennomføring, men vil da bli en årlig kostnad. Dersom en regner en arealpris på 2,0 kr/m 2 vil en slik jobb komme på kr. Antatt kostnad per areal er trolig noe høy, dermed vil de totale kostnadene trolig ligge noe under dette. 17

18 5.6 Lindefjell Lindefjell 1 Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Lindefjell Totalt: 3,20 23,0 2 1 Figur 12: Øverst i Lindefjellbassenget finnes spredte lokaliteter med krypsiv. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det er gjennomført tiltak med klipping og fresing her i Tilstanden er dermed betraktelig forbedret fra hva klassifiseringen fra 2010 viser. Siden området her ikke var blant de som var hardest rammet før tiltak i 2011, er det trolig begrenset i hvor stor grad krypsivet tar seg opp på et år, således er tilstanden her fortsatt å anslå som relativt god. Erfaring tilsier at områder som klippes og freses er tilbake til tilstand som før tiltak etter 2-3 år. Siden området ikke er blant de sterkest rammede og heller ikke ligger i bebodd området, vil det trolig ikke være behov for å prioritere dette utover klipping og fresing med intervaller på i overkant av hvert tredje år. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i denne delen av terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en 18

19 kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i denne delen av terskelbassenget Lindefjell 2 Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Figur 13: Kartskissen viser kun spredte områder med krypsiv. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: I dette området ble det gjennomført en relativt stor opprensking med gravemaskin i 2008, samt at det ble klippet og frest i Området er i dag noe mer tilgrodd enn tilstanden i 2009 viser, da bildet er tatt kun et år etter det grundige opprenskingstiltaket her. Likevel er tilstanden relativ bra her som følge av klippingen i

20 På bakgrunn av tidligere opprenskinger og tilvekst på stedet, kan en anslå at behovet for tiltak her ligger på hvert tredje år. Aktuelt type tiltak kan være opprensking med gravemaskin, som gjennomført i 2008, eller i første rekke klipping og fresing som i Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i denne delen av terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing i denne delen av Lindefjellbassenget. Kostnader på opprensking med gravemaskin er ikke beregnet i denne planen. 20

21 5.7 Lindeland Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Lindeland 0,50 11,0 2 Figur 14: Flyfoto viser spredte områder med krypsiv og noe flotgras i terskelbassenget ved Lindeland. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Høsten 1999 ble det ikke påvist problemvekst av krypsiv i dette terskelbassenget. I 2009 fantes det spredte forekomster av problemplanten. Tilstand 2012: Det ble gjennomført tiltak med klipping og fresing av dette terskelbassenget i Området fremstår derfor per dags dato som best mulig med dagens opprenskingsmetoder. Krypsivet vil over tid vende tilbake. Erfaring fra andre områder, hvor det er gjennomført tilsvarende tiltak, viser at etter ca. 3 år er krypsivet tilbake med tilnærmet samme dominans. Terskelbassenget ligger i tilknytning til beboelse og benyttes både til bading, fiske og bruk av båt. Dette bør tas hensyn til ved vurdering av hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvor hyppig disse skal være. Dersom en velger å gjøre tiltak ved behov vil dette trolig ligge på rundt hvert tredje år. Alternativt kan en velge å gjennomføre vedlikeholdstiltak, ved at man ikke klipper, men freser hvert år, noe som gjør tiltaket enklere og raskere og gjennomføre. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per 21

22 areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing her. Tiltaket gjennomført i 2012 er et tilsvarende tiltak. Total kostnad kom da anslagsvis på kr. Alternativet med å frese årlig vil være noe billigere per gjennomføring, men dette vil da bli en årlig kostnad. Dersom en regner en arealkostnad på 1,75 kr/m 2, vil en slik jobb komme på kr. Dette er trolig en noe høyt anslag. 5.8 Rjuganfossen Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Nei 1 1 Figur 15: Klassifiseringen fra 2010 viser små mengder krypsiv og flotgras lokalt. Tilstand 2012: Området har små mengder krypsiv og flotgras lokalisert på et begrenset område nord i bassenget. Aktiviteten i området er liten, bruken begrenser seg hovedsakelig til drift av jordbruksareal som ligger i tilknytning til elva. Stedet ligger noe usentralt til. Behovet for tiltak er per dags dato ikke til stede. Det er likevel viktig å holde et øye med området for å se om krypsiv som nå har etablert seg utvikler seg til problemvekst. 22

23 5.9 Stakkeland Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Stakkeland 2 1 Figur 16: Kartutsnittet fra 2010 viser spredte forekomster med krypsiv. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det ble gjennomført tiltak med fresing her i Tettheten av krypsiv var da så lav at det ikke var behov for klipping. Området ble derfor bare frest. Terskelbassenget fremstår per dags dato som best mulig med dagens opprenskingsmetoder. Krypsivet vil over tid vende tilbake og det vil bli behov for nye tiltak. Da tettheten her ikke var høyere enn at det var mulig kun å frese selv når det ikke var gjort tiltak her tidligere, er det trolig ikke behov for annet en fresing her i tiden framover. Aktuelt tiltak vil være å frese her ca. hvert tredje år, men det bør gjøres en vurdering på hvor vidt det skal gjennomføres tiltak like ofte i hele terskelbassenget. Krypsivområdet lengst nord ligger i større grad tilknyttet områder med beboelse og bruk, det kan derfor være aktuelt å gjøre en differensiering her. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Her vil aktuelt tiltak i fremtiden stort sett dreie seg om fresing. Tiltak der det kun freses er ikke gjennomført i like stor grad som klipping og fresing, da dette hovedsakelig er et vedlikeholdstiltak. Det er derfor vanskeligere å si noe sikkert om arealkostnader på dette, men trolig kan en likevel gå ut fra en kostnad på 1,75 kr/ m 2. Dette vil si at kostnadene for fresing på Stakkeland vil komme på rund kr. 23

24 5.10 Risøyni Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Risøyni 0,82 8,0 2 2 Figur 17: Spredte områder med krypsiv og flotgras i den øverste delen av Risøyni terskelbasseng. Spredte felt med krypsivmatter, noe flotgras er også registrert i sørlig del. Tilstand 2012: Kartleggingen av krypsiv fra 2010 viser at krypsivet har etablert seg, uten at det er så store mengder at det utgjør et problem. Tilstanden er trolig tilvarende per dags dato. Krypsivets begrensede utbredelse i kombinasjon med stedets beliggenhet gjør at det ikke er vurdert behov for tiltak foreløpig i dette terskelbassenget. Det er likevel viktig å holde et øye med området for å følge med, dersom det skulle utvikle seg til å bli et problemområde. 24

25 5.11 Ribbesøyni Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Ribbesøyni 0,60 7,0 2 2 Figur 18: Flyfoto viser spredte områder med krypsivflater, noe flotgras er også å se. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Tilstand 2012: Det ble gjennomført tiltak her i Området ble prioritert på bakgrunn av innspill fra grunneiere i området, samt at det ligger nært opptil vei, og dermed er godt synlig. Tettheten av krypsiv var ikke større enn at en valgte ikke å klippe her, men bare frese over området. Området fremstår nå, etter opprensking, som best mulig med dagens opprenskingsmetoder. Dette er et område som ikke blir brukt til noen form for aktivitet, noe som tilsier at det ikke trenger høyeste prioritet. Området ligger likevel godt synlig til fra vei, så på bakgrunn av en estetisk vurdering, samt at grunneiere har kommet med innspill angående stedet, aktualiseres området gjerne noe mer. Stedet ligger noe vanskelig til for tilkomst med maskiner. Krypsivbestanden her var ikke tettere i 2012 enn at en valgte kun å frese. Dette vil trolig også være nok i fremtiden. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Aktuelt tiltak i fremtiden vil her stort sett dreie seg om fresing. Dersom en går ut fra en arealkostnad på 1,75 kr/ m 2 vil totale kostnader for fresing av Ribbesøyni komme på rund kr. I tillegg vil det her være nødvendig, på grunn av vanskelig tilkomst, å legge til noen ekstra kostnader for rigg. Det er nødvendig med kran for å heise ned båten som benyttes til tiltaket. 25

26 5.12 Helle Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Helle 1,3 12,0 2 2 Figur 19: Flyfoto viser områder med krypsiv øverst i terskelbassenget. Sideelv som kommer fra Nedre Kvinlog har også store mengder krypsiv. Tiltaksområde ved eventuelle begroingstiltak er markert på kartet. Terskelbassenget: Tilstand 2012: Det ble gjennomført tiltak her i Tettheten med krypsiv var da ikke større enn at det ikke var behov for klipping før det ble frest. Området fremstår per dags dato som best mulig med dagens opprenskingsmetoder. Terskelbassenget er mye benyttet både til fiske, bading og bruk av båt. Det er også noe bebyggelse i nær tilknytning til bassenget. Grunneiere er opptatt av tilstanden her, og de kom med ønsker om tiltak før opprenskingen i Disse momentene gjør at det er et område som bør vurderes som et prioritert område. Siden terskelbassenget her ikke hadde behov for annet en fresing i 2012, vil trolig dette også være nok i fremtiden. Aktuelt tiltak vil være å frese dette ca. hvert tredje år, da krypsivet erfaringsmessig er tilbake til tilstand før tiltak etter tre år. Et annet alternativ kan være å frese dette hvert år, for å holde krypsivet nede. Det finnes erfaringer som tilsier at ved gjennomføring av tiltak på et område tre år på rad, vil krypsivet stresses i så stor grad at det trolig kan ha en mer langvarig bekjempningseffekt. Etter tre år kan en, dersom dette stemmer, ha et lengre opphold på tiltaksfronten. Et alternativt tiltak, som også er ønsket fra grunneiere i området, er etablering av en luke i terskelen på Helle tilsvarende den som er prøvd ut i Narvestad bassenget. Ved manøvrering av denne luken kan en utsette krypsiv for tørke og frost, og slik redusere bestanden. Luken på Narvestad er nå 26

27 stengt, og en følger med på hvordan krypsivet utvikler seg i etterkant av tiltaket. Dersom dette viser seg og være vellykket kan det være aktuelt med etablering av en tilsvarende luke i terskelen på Helle. En slik luke kan i så fall tenkes å være på plass rundt år Tiltak i forhold til opprensking av sedimenter kan være aktuelt på denne strekningen. Dette omtales i egen plan for sedimenttiltak. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Her vil aktuelt tiltak i fremtiden stort sett dreie seg om fresing. Tiltak der det kun freses er ikke gjennomført i like stor grad som klipping og fresing, da dette hovedsakelig er et vedlikeholdstiltak. Det er derfor vanskeligere å si noe sikkert om arealkostnader på dette, men trolig kan en likevel gå ut fra en kostnad på 1,75 kr/ m 2. Dette vil si at kostnadene for fresing på Helle vil komme på rund kr per gjennomføring. Kostnader knyttet til eventuelle sedimenttiltak eller etablering av luke er ikke tatt med i denne beregningen. Sidebekk Nedre Kvinlog Tilstand 2012: Bekk, samt tilhørende evje er gjenstand for begroing, noe som har ført til innsnevret bekkeløp, samt redusert åpent vannspeil i evja like før utløpet i Kvina. Dette gjør området mindre attraktivt for friluftsaktiviteter som bading og bruk av båt og kano. Det er kommet innspill fra grunneiere med ønske om opprensking i denne bekken, samt i den tilhørende evja. Prosessen med vurdering av tiltak er i gang, og eventuelle planer er i ferd med og utarbeides. Aktuelt tiltak vil være opprensking med gravemaskin. Dersom det etableres en luke i terskelen på Helle, vil dette også ha positiv innvirkning på gjennomstrømningen i denne bekken. Problemet med sedimentering og følgelig gjengroing vil følgelig også reduseres her. Sidebekk Helle Tilstand 2012: Bekken er gjenstand for gjenmudring og begroing. Grunneiere har selv gjennomført opprenskingstiltak her. Det er kommet ønsker fra grunneiere om videre tiltak her. Dette vil først være hensiktsmessig og aktuelt sett i sammenheng med eventuell etablering av luke i terskelen på Helle. 27

28 5.13 Sagja (Narvestadbassenget) Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Lengde, km Areal, ha Krypsiv Flotgras Narvestad 5, Figur 20: Øverste del av terskelbasseng ved Narvestad ble karakterisert som lokalt dominerende. Spredte forekomster av flotgras var også og finne. Midtre del av Narvestad var dominert av store flater med krypsiv og flotgras. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. 28

29 Tilstand 2012: Siden denne kartleggingen er det gjennomført et lengre forsøk med innfrysing og uttørking i Narvestadbassenget. Dette ble gjennomført ved at det ble etablert en luke terskelen og at vannstanden i terskelbassenget ble senket. Store deler av krypsivområdet lå da over vann. Forsøket varte fra sommeren 2010 til sommeren 2011, et par kortere forsøk var gjennomført tidligere. Forsøket har gitt store forbedringer og krypsivbestanden er nå betraktelig redusert, se figur 3. Dette viser at påført stress med innfrysning og uttørking kan redusere krypsivveksten, noe som kan være en mulig vei å gå også i andre terskelbassenger med krypsivproblemer. Figur 21: Krypsivbestanden er betraktelig redusert etter innfrysing og uttørking i Narvestad bassenget. (Kilde: Statusrapport Krypsivprosjektet på Sørlandet, s. 4). Luken som ble benyttet under innfrysningsforsøket er nå stengt og vannstanden er oppe på normalt i terskelbassenget. Det er ønskelig å se hvordan krypsivet utvikler seg fremover nå som vannet er tilbake. Tiltak videre vil være avhengig av denne utviklingen, men manøvrering av luka vil med stor sannsynlighet være det mest aktuelle tiltaket for dette terskelbassenget videre. Det vil trolig i så fall være aktuelt med manøvrering av luka igjen fra ca. år Tiltak i forhold til opprensking av sedimenter kan være aktuelt på denne strekningen. Dette omtales i egen plan for sedimenttiltak. Kostnadsvurdering: Kostander knyttet til sedimenttiltak og eventuell manøvrering av luke er ikke beregnet i denne planen. 29

30 5.14 Rafoss Klassifiseringen fra 2010 viser denne tilstanden i 2009: Terskelbasseng Krypsiv Flotgras Rafoss 2 1 Figur 22: Kartet viser moderate mengder med krypsiv ved Rafoss. Tiltaksområde ved begroingstiltak er markert på kartet. Terskelbassenget på Rafoss strekker seg noe lenger sørover enn rapporten fra 2010 viser. De største forekomstene av krypsiv i Rafoss - bassenget finnes i denne sørlige delen, som altså ligger utenfor kartet fra Tilstand 2012: Siden klassifiseringen i 2010 er det gjennomført tiltak med fresing her i Området fremstår derfor nå som best mulig med dagens tilgjengelige opprenskingsmetoder. Erfaring tilsier at det tar rundt tre år før krypsivdominansen er tilbake til slik den var før tiltak. Nye krypsivtiltak vil derfor også være nødvendig i fremtiden. Hvor vidt dette skal gjøres med fresing hvert år for å holde bestanden nede, eller det skal klippes og freses ved behov må vurderes. Det ligger en del bebyggelse i området noe som tilsier at terskelbassenget bør prioriteres for tiltak. Kostnadsvurdering: Areal dekket med krypsiv i dette terskelbassenget utgjør rundt m 2. I kartleggingen fra 2010 er dominansen satt til 2. Erfaringer fra tiltak gjennomført på tilsvarende områder gir en kostnad per areal for klipping og fresing på rundt 2,0 kr/m 2. Dette vil gi en kostnad på rundt kr for tiltak med klipping og fresing her. Tiltaket gjennomført i 2012 er et tilsvarende tiltak. Total kostnad kom da anslagsvis på kr. 30

31 Alternativet med å frese årlig vil være noe billigere per gjennomføring, men dette vil da bli en årlig kostnad. Dersom en regner en arealkostnad på 1,75 kr/m 2, vil en slik jobb komme på kr. Dette er trolig et noe høyt anslag. 6. HANDLINGSPLAN FOR BEGROINGSTILTAK I KVINA Med utgangspunkt i de vurderinger gjort ovenfor er det forsøkt satt opp en plan for tiltak i årene fremover. Det er mulig ut fra behov og prioriteringer og sette opp faste tiltaksintervall. Dette er gjort, men planen viker likevel noe fra disse med tanke på hvilke år det er ført opp tiltak. Dette er gjort for å prøve å samle nærliggende tiltaksområder på samme år, og for å unngå en skjev fordeling av arbeidsmengde mellom ulike år. Skulle en følge oppsatte tiltaksintervall slavisk, ville dette, på grunn av varierende intervaller, gi år med i overkant mye tiltak, samtidig som en ville få andre år med svært lite tiltak. 31

32 Handlingsplan for begroingstiltak i Kvina Figur 23: Skjemaet viser handlingsplan for begroing i Kvina. Handlingsplan omhandler ikke tiltak knyttet til opprensking av sedimenter samt etablering av luke på Helle og manøvrering av luke på Sagja. Plan for opprensking av sedimenter vil kunne føre til justeringer av begroingstiltak. 32

33 7. VEDLEGG Vedlegg 1: Vurdering av kostnader for begroingstiltak Kvina. 33

34 Sted Areal med krypsiv, m² Tetthetsgrad Kostnad klipp og fres Kostnad fres Klipping og fresing, kr. Fresing, kr. Risnes kr/ m² 1,75 kr/ m² Straumland kr/ m² 2 kr/ m² Kvitingen øvre kr/ m² 2 kr/ m² Kvitingen øvre kr/ m² 1,75 kr/ m² Kviningen øvre kr/ m² 1,75 kr/ m² Kvintingen øvre kr/ m² 1,75 kr/ m² Kvitingen nedre kr/ m² 1,75 kr/ m² Moland kr/ m² 2 kr/ m² Lindefjell kr/ m² 1,75 kr/ m² Lindefjell kr/ m² 1,75 kr/ m² Lindeland kr/ m² 1,75 kr/ m² Stakkeland kr/ m² 1,75 kr/ m² Ribbesøyni kr/ m² 1,75 kr/ m² Helle kr/ m² 1,75 kr/ m² Rafoss kr/ m² 1,75 kr/ m² Vurdering av kostnader for begroingstiltak i Kvina 34