INNHOLD. Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak.

Transkript

1

2

3 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. INNHOLD 1. Innledning... s 2 2. Område... s 3 3. Metode... s 4 4. Registreringer i de enkelte terskelbassenger... s Ausdalstjern... s Risnes... s Straumland... s Netland... s Nedre Kvitingen... s Moland... s Lindefjell... s Solli... s Lindland... s Stakkeland... s Risøyni... s Ribbesøyni... s Helle... s Narvestad... s Midtre Røynestad... s Stegemoen... s Rafoss... s Svindland... s Liknes... s Oppsummering av registreringer, Storelva Kvina... s Litleåna... s Oppsummering og vurdering av aktuelle tiltak... s Brukerinteresser og problemkarakter... s Vurdering / prioritering... s Anbefalte tiltak... s Litteratur... s 36 Vedlegg Side 1

4 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 1. Innledning Problemvekst av krypsiv har fått øket fokus i vassdrag på Sørlandet de senere år. I Kvina ble det foretatt en innledende registrering av problemvegetasjon i tre utvalgte terskelbassenger høsten 1999 (Ousdal 2000). Undersøkelsen dokumenterte at krypsiv danner bestander av problemkarakter også i Kvina. I 2000 / 2001 ble det gjennomført et større forprosjekt for nærmere kartlegging av utbredelsen av krypsiv på Sørlandet (Lynnebakken og Moe, 2001). I forlengelsen av dette ble Krypsivprosjektet på Sørlandet etablert. Dette prosjektet har bred deltakelse og har som formål å finne årsak til den økende problemveksten av krypsiv og gjennomføre tiltak for å begrense denne. Problemvekst av vannvegetasjon er senere også inntatt som tema i det statlige overvåkingsprogrammet for kalkingsaktiviteten (DN, 2003) Kvina er ett av vassdragene som inngår i det regionale krypsivprosjektet. Fagråd for fisk i Kvinesdal er en av tre tiltaksgrupper tilknyttet prosjektet. Som grunnlag for videre prioritering av tiltak og fou-aktiviteter ønsket styringsgruppa for Krypsivprosjektet at det ble utarbeidet tiltaksplaner for de enkelte vassdrag i løpet av Som grunnlag for vurdering og prioritering av aktuelle tiltak var det nødvendig å videreføre arbeidet med registrering av utbredelsen av krypsiv i vassdraget. I tilknytning til arbeidet er forekomsten av krypsiv undersøkt i 10 nye bassenger. I tillegg er det innhentet informasjon fra noen flere. For å få en helhetlig presentasjon er resultatene fra registreringene i 1999 og oversiktskart fra terskelbassengene som ikke er kartlagt tatt med i rapporten. Side 2

5 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 2. Område Kvina Det er totalt 19 terskelbassenger i Kvina fra Homstøl til Liknes (tabell 2.1, figur 2.1). Terskelbassengene ble etablert i perioden Tilsammen danner terskelbassengene et vannspeil på i underkant av 3000 da. Bassengene er tilsammen 27 km som utgjør ca 50% av elvestrekningen mellom Homstøl og utløpet av Kvina i Fedafjorden. Kvina s nedbørfelt er 1150 km2. Av dette utgjør nedre, uregulert del 340 km2. Middelvannføringen i uregulert del er ca 22 m3/s. Tabell 2.1. Data for grunndammer og terskelbassenger på strekningen Homstølvann-Liknes i Kvina. Terskelbasseng Lengde, Areal, HOH km ha Ausdalstjern 428 0,50 12,5 0 Risnes 341 0,65 18,5 1 Straumland 340 4,10 43,0 1A Netland 337 1,70 13,0 2 N. Kvitingen 300 0,45 8,0 3 Moland 299 1,10 11,0 4 Lindefjell 290 3,20 23,0 5 Solli 279 0,45 7,0 5A Lindeland 244 0,50 11,0 6 Stakkeland 203 0,95 13,5 6A Risøyni 183 0,82 8,0 7 Ribbesøyna 178 0,60 7,0 8 Helle 168 1,30 12,0 9 Narvestad 165 5,00 45,0 9B M. Røynestad 128 0,40 4,5 10 Stegemoen 126 1,63 17,5 10B Rafoss 79 1,05 13,0 11 Svindland 46 0,50 4,5 12 Liknes 3 1,78 15, Figur 2.1. Grunndammer og terskelbassenger i Kvina Litleåna Litleåna s nedbørfelt er 227 km2. Sentralt i vassdraget ligger Galdalsvatnet (2 km2). Litleåna renner ut i hovedelva ved Liknes. Side 3

6 3. Metode Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Kartlegging Kartlegging har skjedd v.h.a. enkel metodikk. Det er brukt robåt og vannkikkert. Forekomster av problemvegetasjon er tegnet inn på ØK-kart i felt og senere rentegnet. Det ble brukt en jernrive til å ta opp vegetasjon for kontroll. Stikkprøver av sedimentdybde ble tatt med målestav. Tegnforklaring er gitt i figur 3.1. Undersøkelsen ble utført i to omganger, den første i midten av september og den andre i midten av oktober. Figur 3.1 Tegnforklaring til kart over problemvekster fra registreringen i Kvina høsten Det ble foretatt spredte, punktvise dybdemålinger med håndholdt instrument. På grunnlag av dette er det laget enkle kart for å gi en grov indikasjon for dybdeforhold. I enkelte av bassengene har registreringene gitt grunnlag for skissering av noe mer detaljerte dybdekart. Metodikken er relativt grov og nøyaktigheten står selvsagt i forhold til dette. Utifra det bildet som tegner seg m.h.t. betydningen av dybde for utbredelsen av krypsiv anses denne informasjonen av verdi for å kunne vurdere hvilke terskelbassenger som har dybdeforhold som tilsier at det kan forventes økning i utbredelse og hvilke bassenger som kan antas å være lite utsatt. Det er ikke foretatt feltregistreringer i Litleåna. Skråfoto fra vassdraget utlånt fra FM i Vest-Agder er gjennomgått. Det gis i rapporten en vurdering av begroingssituasjonen i Litleåna basert på dette materialet. Karakterisering Til angivelse / kvantifisering av forekomst er det benyttet en skala fra 1 til 5, der 1 = Sjelden 2 = Spredt 3 = Vanlig 4 = Lokalt dominerende 5 = Dominerende på store deler av lokaliteten Skalaen tilsvarer den som er benyttet av NIVA i overvåkingsprogrammet. For å supplere dette er det for hvert basseng angitt en verdi for dekningsgrad. Dette er basert på en skjønnsmessig vurdering av hvor stor prosentdel av bassenget som har problemvekst. Følgende skala er benyttet: <5, 5-20, 20-40, 40-60, >60 Vurdering av brukerinteresser og problemgrad. Grunnlag for prioritering. Som grunnlag for å prioritere bassenger / områder for tiltak ble det benyttet en metode basert på vekting. Det ble tatt utgangspunkt i brukerinteressene fiske, bading og fremkommelighet. Betydningen av disse i det enkelte basseng ble gitt en vekt på skala fra 0-5. Tilsvarende ble graden av problem i forhold til hver av disse brukerinteressene i det enkelte basseng gitt en vekt på tilsvarende skala. Vekttallene for hver brukerinteresse / problemgrad ble multiplisert og deretter summert for hvert basseng. Metoden gir en kvantitativ karakterisering av problemsituasjonen i det enkelte basseng. Side 4

7 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 4. Registreringer i de enkelte terskelbassenger 4.1 Ausdalstjern Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Ausdalstjern 0,50 12, ,5-1,5 Side 5

8 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 6

9 4.2 Risnes Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Risnes 0,65 18, <5 0,5-1,5 Side 7

10 4.3 Straumland Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Straumland 4,10 43, ,5-1 Side 8

11 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 9

12 4.4 Netland Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Netland 1,70 13, Side 10

13 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 4.5 Nedre Kvitingen Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Nedre Kvitingen 0,45 8,0 Mose %Krypsiv Dom.dyp Ikke kartlagt. Side 11

14 4.6 Moland Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Moland 1,10 11, ,5-1,5 Side 12

15 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 13

16 4.7 Lindefjell Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Lindefjell 3,20 23, <5 1,5-2,5 Side 14

17 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 15

18 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Lindefjell-Kilen Ikke kartlagt, men tidligere beskrevet som sterkt tilgrodd. Befaring med bred deltakelse gjennomført i juni 1999 (notat fra befaring i Kvina 21-22/6-99, NVE Side 16

19 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 4.8 Solli Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Solli 0,45 7,0 Mose %Krypsiv Dom.dyp Ikke kartlagt. I følge lokalkjente er det ikke problemvekst av krypsiv i bassenget. Side 17

20 4.9 Lindeland Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Lindeland 0,50 11,0 Mose %Krypsiv Dom.dyp Ikke fullstendig kartlagt. Deler av bassenget ble undersøkt i forbindelse med kartlegging av sedimentasjon nedstrøms kalkdoserer. Det ble ikke påvist problemvekst av krypsiv på den undersøkte del av bassenget. Side 18

21 4.10 Stakkeland Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Stakkeland 0,95 13, <5 2-3 Side 19

22 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 20

23 4.11 Risøyni Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Risøyni 0,82 8, <5 1,5-2,5 Side 21

24 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 22

25 4.12 Ribbesøyni Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Ribbesøyna 0,60 7,0 Mose %Krypsiv Dom.dyp Ikke undersøkt. Side 23

26 4.13 Helle Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Helle 1,30 12, <5 Veksl. Side 24

27 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 25

28 4.14 Narvestad Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Narvestad 5,00 45, Side 26

29 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak Midtre Røynestad Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Midtre Røynestad 0,40 4, <5 0,5-1,5 Side 27

30 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 28

31 4.16 Stegemoen Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Stegemoen 1,63 17, <5 1,5-2,5 Side 29

32 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Side 30

33 4.17 Rafoss Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Mose %Krypsiv Dom.dyp Rafoss 1,05 13, Side 31

34 4.18 Svindland Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Svindland 0,50 4,5 Mose %Krypsiv Dom.dyp Ikke undersøkt. Det foreligger ikke informasjon om problemvekst i bassenget. Side 32

35 4.19 Liknes Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. Terskelbasseng Lengde,km Areal,ha Krypsiv Flotgras Blærerot Liknes 1,78 15,0 Mose %Krypsiv Dom.dyp Ikke undersøkt. Bortsett fra et mindre område ved Gullestad foreligger det ikke informasjon om problemvekst i bassenget. Side 33

36 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak Oppsummering av registreringer, Storelva Kvina Oppsummering av registreringer er gitt i vedlegg 1. Det generelle inntrykket etter utført registrering er at krypsivet vokser på varierende bunnforhold, dvs både på hardbunn (stein og grus), sandbunn og på bløtbunn (muddertykkelser fra 5-20 cm). Problemvekst av krypsiv forekommer både på kalket og ukalket del av vassdraget. I enkelte bassenger er det slik at vekst av krypsiv forekommer i viker og loner, dvs områder som er skjermet fra hovedstrømmen. Det kanskje mest karakteristiske ved veksten av krypsiv i terskelbassengene er at det er knyttet til dybdeintervallet 0,2 1,2 / 1,3 m. Det synes m.a.o å være ganske klare øvre og nedre dybdenivåer for krypsivets vekst Litleåna Tolkning av skråbilder tatt av Tor Kviljo, FM i Vest-Agder, juni Bildene fra elvestrekningen mellom Mygland og Haddeland vanskelige å tolke. - Noe vannvegetasjon kan sees langs land i utvidelsen av elva ved Haddeland - Noe vannvegetasjon sees i utløpet av Kraumsvatn. Det ser også ut til å være et belte langs land på østsiden og enkelte mindre felt forøvrig - I bassenget i innløpet til Galdalsvatn sees et markert belte rundt kanten - I nordre basseng i Galdalsvatn sees et større felt mellom odden og elva som kommer inn nordfra ved Bruli. Ser også ut til å være et felt i området mellom de utløpene ved Bruli. Flere flekker / felter med vannvegetasjon kan sees i ei stripe mellom øya i midt i bassenget og vestre bredd. - I bukta på vestsida av midtre del av Galdalsvatn (Mjåvann?) sees betydelige felter med vannvegetasjon. Det kan ikke ses vegetasjon i hovedbassenget. - Et større felt med vannvegetasjon sees i Sageviga. Lite å se i søndre basseng forøvrig. Kun mindre flekker sees i området ved utløpet av Galdalsvatn. - Bildene fra elvestrekningen mellom Galdalsvatn og Liknes tyder ikke på at det eksisterer områder med innslag av problemvegetasjon. Tolkningen av bildene må tas med forbehold. Det vurderes slik at selv om det også i Litleåna er forekomst av problemvekst av krypsiv er omfang / problemkarakter i hovedelva større. I forhold til tiltak vil således hovedelva ha prioritet. Side 34

37 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 5. Oppsummering og vurdering av aktuelle tiltak 5.1 Brukerinteresser og problemkarakter Analyse av type og grad av problem i forhold til belyste brukerinteresser er gitt i vedlegg 2. Analysen viser at tilgroing med vannvegetasjon medfører størst problem for brukerinteressene fiske og fremkommelighet i følgende basseng: - Narvestad (35) - Straumland (31) - Rafoss (30) - Netland (28) - Ausdalstjern (23) Ser en isolert på brukerinteressen bading, peker kilen ved Lindefjell (i tabellen gitt vekttall 21) seg klart ut. Ved tidligere befaring / vurdering med bl.a. NVE, er det også konkludert med at her er et betydelig problem både for bading og fremkommelighet. 5.2 Vurdering / prioritering I forhold til eventuelle tiltak som vil kreve senkning av vannstand i terskelbasseng er det vurdert slik at dette bedre kan gjøres i et basseng med betongterskel fremfor basseng med løsmasseterskel. I bassengene ved Rafoss og Netland er vegetasjonsbildet mer komplekst enn i Narvestad- og Straumlandbassengene ved at det er flere dominerende problemarter tilstede. Dette kan være kompliserende i forhold til prosjektet som har hovedfokus på krypsiv. Både problemanalysen, vegetasjonssammensetning og egnethet for tiltak / senkningsmulighet bekrefter at Narvestad peker seg ut som prioritert basseng for gjennomføring av et større tiltak / forsøk knyttet til problemvekst av krypsiv i Kvina. Fiske- og fremkommelighet er de sentrale brukerinteressene i dette bassenget. Erfaringer fra Narvestadbassenget vil legges til grunn for prioritering / planlegging av tiltak i de øvrige bassenger. Tiltaket vil kreve grundig behandling av myndighet (NVE) ved vurdering av lovhjemmel for å gi pålegg om tiltaket. Det forutsettes at forsøket skal gå over flere sesonger / år for å få best mulig dokumentasjon av resultatene og virkninger i denne perioden kan påvirke forhold for rettigetshaverne. Det tenkes da på ulemper som kan kreves erstattet. I tillegg til Narvestad fremstår også opprenskning av kilen v/ Lindefjell som svært aktuelt. Dette er i hovedsak knyttet til bading og fremkommelighet som sentrale brukerinteresser. Det vil måtte foretas en nærmere vurdering av omfanget av tiltaket. Opprenskningsbehovet er knyttet til krypsiv og sedimenter forøvrig. Tiltaket oppfattes forøvrig ikke å gripe vesentlig inn i bl.a. rettighetsforhold slik som tiltaket ved Narvestad. Dette som følge av at tiltaket vil kunne utføres i løpet av en sommersesong. Det har ikke fremkommet informasjon om opprenskningsbehov knyttet til badeplasser i terskelbassengene forøvrig. Det er sannsynlig at det kan eksistere begrensede opprenskningbehov knyttet til badeplasser i høler / loner på elvestrekningene mellom terskelbassengene i Kvina. Prosjektet har ikke vektlagt arbeid med å identifisere disse. Side 35

38 Krypsiv i Kvina. Utvidet kartlegging og plan for tiltak. 5.3 Anbefalte tiltak Forsøksprosjekt i Narvestadbassenget Senkning av vannstand ved utskjæring i terskel. Forsøksopplegg som inkluderer effekt av introdusert vannstandsvariasjon, innfrysing, tørrlegging og mekanisk opprenskning. Nærmere beskrivelse av tiltaket er gitt i vedlegg 3. Opprenskning i Kilen ved Lindefjell Senkning av vannstand i Lindefjell-bassenget ved utsprengning av renne på sida av terskelen i h.h.t. tidligere vurdering. Mekanisk opprenskning / fjerning av sedimenter og vegetasjon. Nærmere beskrivelse av tiltaket er gitt i vedlegg Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag effektkontroll Notat Lynnebakken, Torunn og Moe, Eli Krypsiv i Sørlandsvassdrag. Rapport fra forprosjekt. Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, rapport nr s. Ousdal, Jøren-Ola Problemvegetasjon i Kvina. En innledende registrering i tre utvalgte terskelbassenger høsten s. Side 36

39

40

41

42