VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER SIRA - VASSDRAGET

Transkript

1 VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER SIRA - VASSDRAGET VINTEREN 2014

2 Innhold 1. Innledning Område Metode Rydding av flomløp Sira hovedvassdraget Tonstadstranda Fintlandsmonan Seland Hompland Lilandskrysset Lindeland Oppstrøms Breilo Skeie Lunde Rutleneset Omlid Dorgefoss Handeland Terskel Tjørhomvatnet Nessefossen Øyna Hellerlona Terskel Fidjelandsvatnet Sidevassdrag Øksendalsvassdraget Josdalsvassdraget Josdal Nedstrøms Skjørbutjønnene Nedstrøms bekkeinntaket Lilandsdalen Guddal Liland Nedstrøms Liland leirsted

3 Ved Fidjeli Lilandstippen Ousdal Ousdalsgrenda Oppstrøms Ousdal Skreåvassdraget Hønedalen Hunnedalen Holmane Gaudnøyvatnet Mjåland Dauesteinen Skjøtselsplan og prioriteringsvurdering

4 1. Innledning Denne skjøtsel planen er utarbeidet som et verktøy for fremtidig rydding av flomsoner i Sira vassdraget. I vilkårene gitt ved konsesjonen i 1963 står det, jfr. konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement punkt 15, at «Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement å utføre og vedlikeholde grunndammer (terskler) samt foreta opprenskings og strandjusteringsarbeider» Redusert vannføring i Sira som følge av regulering fører til færre store flommer, og flomsoner som tidligere jevnlig ble oversvømt av flomvannføring ligger nå i større grad tørrlagt. Disse partiene er gjenstand for gjengroing. Dersom ikke flomløpene holdes åpne kan dette skape store problemer i flomsituasjoner. Vegetasjon kan bremse vannmassene og samle opp rusk og rask som føres med vannet. Dette bremser vannet ytterligere. Resultatet kan bli store vannmengder på avveie, og økt risiko for flomskader nært vassdraget. I 2005 ble arbeidet med rydding av vegetasjon i elveleiet intensivert. I tiden forut for dette hadde det bygd seg opp et etterslep på disse jobbene. Fra 2005 frem til i dag er det gjort en betydelig innsats for å gjøre noe med dette. Arbeidet er nå kommet så langt at det ikke lenger er steder der behovet er umiddelbart. I fremtiden vil rydding av vegetasjon i større grad handle om oppfølging av de områdene det er gjennomført tiltak på. Noe tiltak vil også bli gjennomført på nye steder, der en ser at behovet er tilstede. Når en skjøtselsplan nå utarbeides er det fordi en ser et behov for å få en fullstendig oversikt over områder der jevnlig skjøtsel er nødvendig for å holde elveløpet åpent. Det er gjennomført en befaring på de aktuelle områdene. Etter befaring er det, på bakgrunn av tidligere erfaringer og vurdering av stedlige forhold og terrengformasjoner, gjort en vurdering av tilstand og behov for skjøtsel i fremtiden. Noen områder krever høyere prioritering fordi landskapsformasjonene i seg selv snevrer inn elveløpet, gir større bremsingseffekt og gjør partiene mer utsatt. Andre områder krever mindre aktiv skjøtsel. Dette er vurderinger som gjøres for hvert enkelt område. Figur 1: Dersom ikke flomsonene ryddes og holdes åpne kan resultatet bli som bildet viser. Vegetasjon bremser vannet og samler opp rusk og rask som bidrar ytterligere til redusert vanngjennomstrømning. Resultatet kan bli store vannmengder på avveie. 4

5 2. Område Skjøtselsplanen omhandler partier i Siraelven, samt partier i tilhørende sidevassdrag, med behov for rydding av flomsoner. For kart over områdene se avsnitt for hver enkelt vassdragsdel. 3. Metode Planen er i all hovedsak utarbeidet på bakgrunn av befaring av områder med behov for skjøtsel. Noen områder i sidevassdragene er ikke befart, men vurdert på bakgrunn av flyfoto, dette på grunn av stor arbeidsmengde og begrenset tid til befaring i barmarkssesongen. Det er laget en fullstendig oversikt over tilstand på de vurderte områdene, samt en vurdering av tiltaksbehov i tiden fremover. Hvert sted er behandlet i eget avsnitt og tiltaksområdene tegnet inn på kart. På bakgrunn av dette er det satt opp en fullstendig skjøtselsplan for Sira vassdraget. = tiltaksområde Figur 3: Tiltaksområdene er markert med blått felt i kartskissene. 4. Rydding av flomløp Elveleiet består av selve elveløpet og elvebredden. Mens elveløpet oftest står under vann hele året er elvebredden sterkt utsatt for vannstandsvekslinger. Flomsonene utgjør en del av denne elvebredden. Langs elvebredden finner vi kantvegetasjon som er viktig både for livet i og rundt vassdraget. Kantvegetasjon bidrar til å redusere overflateerosjon ved oversvømmelse, den virker som sedimentfelle og tar opp næringsstoffer som ellers vil renne ut i vassdraget. Slik reduserer kantvegetasjonen forurensing av elva. Kantvegetasjonen har også stor betydning for mange dyrearter, den tjener som skjul og oppholdssted for fugler insekter og amfibier og den bidrar også til næring til fisk og andre organismer i vassdraget. Kantsoner er omtalt i vannressursloven 11: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». På bakgrunn av dette er det viktig at en ved rydding av flomsoner har en gjennomtenkt plan for tiltaket, og at det gjøres en vurdering av hvor flomsonen slutter og hvor kantvegetasjonen begynner. Dette kan i de fleste tilfeller lett avgjøres ved å se på hvor høyt vannet går i flomsituasjoner. I denne sonen vil en gjerne finne rester av død vegetasjon og skrot som er ført med vannet og har lagt seg opp her. Det er viktig at en tar utgangspunkt i flommer som kommer med jevne mellomrom. Det er ikke behov for å ta høyde for flommer så store som 200 års flommer eller mer. Slike flommer går utover de etablerte flomsonene, og dersom en tar utgangspunkt i dette vil en fjerne store deler av den verdifulle kantvegetasjonen. Ved rydding av vegetasjon rundt elven er det ofte ikke behov for fullstendig fjerning av all vegetasjon. Tynning i ulik grad kan være vel så hensiktsmessig. Busker og kratt er i størst grad med og bremse vannet, og dette bør ryddes fullstendig. En del enkelttrær bør få stå igjen. Disse vil kaste skygge og forsinke gjenveksten av ny vegetasjon. Slike enkelttrær vil ikke føre til betydelig 5

6 oppbremsing av vannet. Det å sette igjen slike enkelttrær har i tillegg en estetisk verdi, området ser mer naturlig og ikke så rensket ut i de perioder det ikke renner vann her. Områder der det settes igjen noen trær vil i større grad også fortsatt være attraktive for fugl og andre individer. Hvor kraftig det tynnes må vurderes fra område til området. Rydding i flomsonene er tiltak som må gjentas med jevne mellomrom. Generelt tilsier erfaringene at det er behov for ny rydding etter rundt 6 år. Dette er gjeldene for de fleste områdene som omtales videre i planen. 6

7 5. Sira hovedvassdraget Alle tiltaksområdene langs Siras hovedvassdrag ligger i Sirdal kommune, innenfor et område som strekker seg fra Fidjelandsvatnet i nord til Sirdalsvatnet i sør. På hele denne strekningen har Sira redusert vannføring som følge av Sira Kvina kraftselskaps vannkraftsregulering. Figur 2: Kartet viser oversikt over områder med behov for tiltak langs hovedvassdraget i Sira. 7

8 5.1. Tonstadstranda Figur 4: Kartskissen viser tiltaksområde ved Tonstadstranda. Vurdering av området Dette området ligger i strandsona til Sirdalsvannet. Området utgjør ikke primært en risiko ved flommer. Vannstanden her er avhengig av vannstanden i Sirdalsvannet og vegetasjonen stuver ikke opp vann i bevegelse. Det er likevel aktuelt med skjøtsel her av estetiske årsaker. Området er tatt med i planen som nå utarbeides, men prioriteres ikke blant de viktigste da det ikke utgjør noen risiko at vegetasjonen vokser opp her. Vurdering av tiltak Det er ikke gjort tiltak fra Sira Kvinas side her tidligere. Da det primært er estetiske årsaket til at stedet er med i planen, settes dette ikke opp blant høyest prioriterte tiltaksområder. 8

9 5.2. Fintlandsmonan Figur 5: Kartskissen viser tiltaksområdene ved Fintlandsmonan. Vurdering av området Dette tiltaksområdet består av to felt. Holmen midt i elva utgjør felt a, mens strandsonen på østlig bredde utgjør felt b. Elven er forholdsvis bred på dette partiet, så til tross for holmen kan området ta unna mye vann før her blir store problemer. Det er likevel viktig å rydde breddene langs land og på øya slik at flomsonene holdes åpne. Særlig viktig er det å unngå for store mengder vegetasjon i busksjiktet nærmest vannet. Det er i første omgang dette som fører til oppstuving av vannmasser. Holmen overflommes skjeden totalt, så utover rydding i busksjiktet er det kun aktuelt med en lett tynning av trær her. I flomsonen i yttersving på landsiden tynnes det en del mer. Det anbefales at begge tiltaksfelt ryddes om lag hvert sjette år. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført noe vegetasjonsrydding i felt a tidligere. Felt b ble ryddet i Det er ikke umiddelbart behov for tiltak her. 9

10 5.3. Seland Figur 6: Kartskissen viser tiltaksområdene på vestlig (a) og østlig (b) bredd ved Seland. Vurdering av området Området her er også delt inn i to felter, felt a som utgjør vestlig side av elva, og felt b som utgjør østlig side av elva. Elvestrekningen er et rett og forholdsvis bredt parti. Området rundt er derimot ganske flat og det er derfor likevel viktig at flomsonene holdes åpne, slik at ikke vannmassene bremses for mye og flommer over jorder og grusvei. Primært er det behov for å holde nede busker og kratt i busksjiktet, da dette er det som hovedsakelig bremser vannmassene og samler opp rusk og rask som driver med elva i flomperioder. Utover dette vil rydding her handle om å tynne blant trærne som står i de smale partiene mellom elv og dyrka mark på vestlig side, og mellom elv og veg på østlig side. Det er viktig at det ikke tynnes for mye, slik at en beholder en kantsone mot dyrka mark. Det finne noen grunne partier inne i evja sør i felt a. Her vil det over tid kunne vokse opp trær og busker. Da dette partiet ligger i selve elveløpet er det av større viktighet at dette partiet holdes helt åpent. 10

11 Vurdering av tiltak Det er gjennomført tiltak på felt a i På felt b er det ikke tidligere gjennomført tiltak. Felt b utgjør likevel ikke en særlig høy risiko, og der er dermed noen år til det igjen er behov for rydding av vegetasjon på dette området. Figur 7: Bildet viser tiltaksområde på Seland. Felt a ligger til høyre i bildet mens felt b vises til venstre i bilder. 11

12 5.4. Hompland Figur 8: Kartskissen viser tiltaksområdet ved terskelen på Hompland. Vurdering av området Holmen midt i elveløpet bidrar i stor grad til oppbremsing av vannet under flomsituasjoner. Særlig gjelder dette buskvegetasjonen som delvis vokser helt ut i elveleiet. Det er viktig at dette fjernes. Tilsvarende gjelder også for busker og kratt langs elvebreddene mot land. Det er sjelden holmen overflommes helt, men en tynning av skogen på denne vil være hensiktsmessig, da særlig ut mot breddene. Det bør tynnes mer jo nærmere vannkanten en kommer. Ved å la en del trær stå igjen på holmen bidrar disse til skygge, noe som forsinker gjenveksten. Rydding av busker i dette partiet bør gjøres jevnlig, da slikt kratt gror raskt opp igjen. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere, og det er derfor behov for tiltak her i løpet av de første årene. 12

13 Figur 9: Bildet viser situasjonen ved stor vannføring på Hompland. Både trær og busker vokser ut i flomsonen og bremser vannet. Figur 10: Bildet viser situasjonen ved stor vannføring. Busker vokser helt ute i flomsonen. Figur 11: Bildet viser vegetasjonen på holmen midt i elveløpet. 13

14 5.5. Lilandskrysset Figur 12: Kartskissen viser tiltaksområdet ved Lilandskrysset. Vurdering av området Dette er et av de smaleste partiene som er med i denne skjøtselsplanen. Flomsonen på østlig side er rimelig bred, og det er viktig at denne holdes åpen for å føre vannet raskt forbi i flomperioder. Her ryddes det meste av vegetasjonen. Noen trær bør stå igjen når en nærmer seg kantsonen. Topografien rundt, med de forholdsvis bratte elvebreddene, reduserer risikoen for vann på avveier betraktelig. Vurdering av tiltak Det er gjennomført tiltak her i Det er ikke behov for tiltak i dette området de første årene. Figur 13: Bildet viser deler av området ved Lilandskrysset. 14

15 5.6. Lindeland Figur 14: Kartskissen viser tiltaksområdene ved Lindeland. Vurdering av området Dette er et parti der elven smalner noe inn, i tillegg stikker det et vegetert nes ut i elveløpet. Dette bidrar til oppbremsing av vannet ved stor vannføring. Flomsonene i dette elvepartiet bør ryddes både på østlig og vestlig side. Det ligger også et parti noe nedstrøms dette som bør ryddes. Arbeidet her vil bestå i tynning av trær og busker. Det bør stå igjen noe mer trær jo lenger unna elveløpet en kommer. Vurdering av tiltak Det er gjennomført tiltak på felt a i På felt b og felt c er det ikke gjort noe tidligere. Felt b er et område som i første omgang prioriteres høyt for tiltak. Figur 15:Bildet viser elvas løp forbi Lindeland. Det er behov for skjøtsel av flomsonene på begge sider av elveløpet. 15

16 5.7. Oppstrøms Breilo Figur: Kartskissen viser tiltaksområde oppstrøms Breilo. Vurdering av området Dette er et parti der elva smalner inn, og vannet vil få høy fart. Det er tett vegetasjon på landtungen som stikker ut i elven, dette er med å bremse vanngjennomstrømningen forbi stedet. Det er tydelige spor etter tidligere flommer og opphoping av løsmasser og vegetasjon som har lagt seg opp blandt trærne. Tiltak her vil dreie seg om tynning av trær og busker. Det meste i busksjiktet må bort, mens en del trær kan stå igjen, særlig jo lenger unna elveløpet en kommer. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere. Det bør gjennomføres tiltak her i løpet av de nærmeste årene. Figur: Bildet viser tett trevekst som bremser vannet som kommer i flomsituasjoner. 16

17 5.8. Skeie Figur 16: Kartskissen viser tiltaksområdene på Skeie. Vurdering av området Avsnittet Skeie utgjør partiet nedstrøms broen på Lunde. Området er nært knyttet til beboelse og det er viktig at flomvann ledes problemfritt videre her slik at ikke det stues opp og fører til skader på jorder og eventuelt bebyggelse. Flomsonene her handler i stor grad om et smalt belte på begge sider av elveløpet. Det bør tynnes slik at vegetasjonen er tynnest nærmest elva, og slik at en beholder kantsonen som et belte med vegetasjon mellom jorder og elv. Dette reduserer avrenning fra jordene ut i elven. I tillegg til flomsonene langs bredden er det også partier ute i selve elveløpet som er gjenstand for tilgroing. På disse bør det meste av vegetasjon fjernes. Vurdering av tiltak Det er gjennomført rydding her i Det er dermed ikke behov for å gjøre noe her de nærmeste årene. Figur 17: Bildet viser deler av tiltaksfelt a på høyre side i bildet, mens deler av tiltaksfelt b vises til venstre i bildet. 17

18 5.9. Lunde Figur 16: Kartskissen viser tiltaksområdene på Lunde. Vurdering av området Flomsonene i dette partiet kan deles inn i tre felter. Felt a ligger som et parti øverst på østlig bredd, dette feltet utgjør en betraktelig innsnevring av elveløpet. Her vil det i stor grad skje en oppstuing av vann som følgelig vil flomme innover land viss ikke området ryddes med jevne mellomrom. Det er viktig at det meste av busker og kratt fjernes. Det må også tynnes en hel del i trevegetasjonen, men en god del trær bør også få stå igjen. Videre finner vi flomsoner på begge sider av elveløpet nedover. Dette er smalere partier i kanten av elveleiet. Flomsonene i umiddelbar nærhet til elva bør ryddes for busker og kratt, men også det meste av trær bør fjernes. Jo lenger inn på land en kommer jo flere trær bør få stå igjen. Også her er det viktig å tenke på grensen mellom kantsone og flomsone. Kantsonen mellom dyrka mark og elveløpet må bevares. Vurdering av tiltak Felt b og c er ryddet i Det er også startet arbeid på felt a i Dette er imidlertid ikke fullført helt, og vil være av de områder som prioriteres i

19 Figur 18: Bildet viser tiltaksområde a på Lunde før oppstartet tiltak. Området har vært oversvømt av flomvann og store mengder skrot og død vegetasjon er samlet opp her ved vannets oversvømmelse. Figur 19: Bildet viser pågående tiltak på tiltaksområde b i I bakgrunnen, på andre side av elva ser vi tiltaksområde c. Figur 20: Bildet viser pågående arbeid på tiltaksområde c på Lunde i

20 Figur 21: Bildet viser tiltaksområde c på Lunde. Her har mye kratt og bukser har fått etablere seg i flomsonen. Figur 22: Bildet viser pågående rydding i tiltaksområde c på Lunde. 20

21 5.10. Rutleneset Figur 23: Kartskissen viser tiltaksområde på Rutlenestet. Vurdering av området Øverst i dette partiet finner vi en liten evje. På grunn av vegetasjon i flomsonen nedstrøms denne evja har gjennomstrømningen vært redusert og området her bar tydelig preg av at vegetasjon har bremset opp vannet og samlet rusk og død vegetasjon som har kommet med flommasser. Dette har ført til store vannmasser på avveier. Det ligger en badstue i nær tilknytning til elven, og også en hundegård ligger i dette området. Det er viktig at gjennomstrømningen fungerer bra her slik at en unngår skader på nærliggende bebyggelse. Flomsonen nærmest elveløpet bør ryddes for all vegetasjon. Alt av busker og kratt bør fjernes i hele flomsonen. Det bør stå igjen en del trær lenger inne i flomsonen både av estetiske hensyn og for å gi skygge som reduserer gjenvekst av busker og kratt. Det ligger en liten holme midt i elva øverst ved holmen. Denne oversvømmes stadig, og ryddes derfor fullstendig for busker og trær. Vurdering av tiltak Det er ryddet her i 2012, og en kan tydelig se at forholdene er forbedret. Kratt er fjernet og det er tynnet en del blant trærne. Nytt tiltak her vil være nødvendig først om en seksårs tid. 21

22 Figur 24: Bildene viser situasjonen før (øverst) og etter (nederst) tiltak på Rutleneset. Figur 25: Bildet viser øy midt i elveløpet som ryddes fullstendig for vegetasjon. 22

23 Figur 26: Bildene viser situasjonen før (øverst) og etter (nederst) tiltak på Rutleneset. Figur 27: Bildet viser deler at tiltaksområdet på Rutleneset etter tiltak. 23

24 Figur 28: Bildene viser situasjonen før (øverst) og etter (nederst) tiltak på Rutleneset. Figur 29: Bildet viser nederste del at tiltaksområdet på Rutleneset etter tiltak. 24

25 5.11. Omlid Figur 32: Kartutsnittet viser tiltaksområdene på Omlid. Vurdering av området På Omlid er det store flomsoner som bør holdes åpne. Topografisk sett er terrenget på østlig side ganske flat. Dette gjør at det ved oppstuing av vannmasser lett kan flomme innover jorder og i verste fall inn til bebyggelse. Sira møter Skreåna nederst i elveavsnittet, noe som kan føre til ekstra belastning her og gi ytterligere flomskader dersom ikke flomsonene holdes åpne. Flomsone a bør i stor grad ryddes helt for busker og trær da partiet ligger godt ute i gammelt elveleie. Noen enkelttrær bør få stå igjen når en nærmer seg kantsonen mot jordene. I felt b og c bør også det meste av busker og trær ryddes. Det kan likevel være mer aktuelt å sette igjen noen trær i disse tiltaksfeltene. Vurdering av tiltak Det er gjennomført tiltak på felt a i Felt b og c ble ryddet i I fremtiden vil det være aktuelt å gjennomføre rydding her omtrent hvert åttende år. Figur 33: Bildet viser tiltaksområde a før tiltak gjennomført i

26 5.12. Dorgefoss Figur 34: Kartutsnittet viser tiltaksområdet ved Dorgefoss. Vurdering av området Dette tiltaksområdet ligger ikke spesielt utsatt til. Topografien her tilsier ikke at oppstuving av vannmasser her vil gi de store skadene, det skal mye til før vannmassene kommer på avveier. Det er likevel observert en del knekte trær på inntegnet tiltaksområde etter flom. Dette bør ryddes opp i, samtidig som en tynner noe for å unngå lignende i fremtiden. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere. Området prioriteres likevel ikke høyest da risikoen for skader ved flom her er liten. Figur 35: Bildet viser trær som er veltet av vannmasser i tiltaksområdet ved Dorgefoss. 26

27 5.13. Handeland Figur 36: Kartskissen viser tiltaksområdet vet terskelen på Handeland. Vurdering av området Terskelen utgjør et smalere parti etter terskelbassenget på Handeland. Dersom vegetasjon får etablere seg ordentlig her kan det føre til en ytterligere oppdemming av vannmasser som kan skape problemer ved flomsituasjoner. Da store deler av dette partiet befinner seg ute i elveløpet og ikke bare langs kantene, bør det renskes totalt for busker og kratt her. I de områder som utgjør breddene på land kan en i større grad tynne og ikke fjerne alt av busker og trær fullstendig. Vurdering av tiltak Det er gjennomført tiltak her i 2010, men tilstanden er igjen slik at det er behov for rydding her i løpet av de nærmeste årene. Figur: Bildet viser terskelen på Handeland, samt vegetasjon i elveløpet nedstrøms. 27

28 5.14. Terskel Tjørhomvatnet Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet ved terskel Tjørhomvatnet. Vurdering av området I øvre del, ved terskelen, deler elva seg i to. Hovedløpet er åpent og fint, men det tørre elveløpet ved siden har mye vegetasjon. Ved høye vannstander vil også dette elveløpet fylles med vann, og det er tydelige spor etter tidligere flommer her. Nedre del av elveløpet er åpent og fint, men med noe vegetasjon langs kantene. Bjørketrær vokser forholdsvis langt ned i vannkanten. Ved tiltak i øvre del ved terskel, kan det også være aktuelt å tynne noe langs breddene her, selv om behovet ikke er utpreget stort. Vurdering av tiltak Det bør ryddes og tynnes i øvre del av flomløpet. Samtidig bør det vurderes om det skal tynnes noe i nedre del av elveløpet. 28

29 Figur: Vegetasjon har etablert seg i det tørre elveløpet på vestlig side. Figur: Vegetasjon har etablert seg i det tørre sideløpet på vestlig side. Figur: Partiet er åpent og greit i nedre del. 29

30 5.15. Nessefossen Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet i Nessefossen. Figur: Bildet viser vegetasjon i elveløpet ved Nessefossen. Vurdering av området Dette området utgjør nederste del av Nessefossen. Selve hovedløpet er rent og fint og består i hovedsak av svaberg og store steiner. I innersving har likevel trær vokst opp og utgjør nå et område med forholdsvis tett vekst av bjørketrær. Ved normal vannføring er ikke dette noe problem, da selve elveløpet har kapasitet til å ta unna store mengder vann. Ved store flomsoner vil likevel deler av dette området overflommes, og vegetasjonen vil føre til oppstuving av vannet. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere. Faren for skader på grunn av oppstuving av vann ved flomsituasjoner er ikke utpreget stor, men tiltak bør likevel gjennomføres her i løpet av de neste årene, vegetasjonstettheten tatt i betraktning. 30

31 5.16. Øyna Figur: Kartskissen viser tiltaksområdene ved Øyna. Figur: Bildet viser elveløpet i tiltaksområde a. Tiltak ble gjennomført her i Vurdering av området De tre inntegnede tiltaksfeltene er parti av elva som er særlig innsnevret. Områdene stikker godt ut i elveløpet, og de har en stor oppbremsingseffekt dersom vegetasjonen får vokse til. Det er derfor viktig at disse områdene holdes åpne. Her ryddes alt av busker og trær i de deler av flomsonene som ligger ute i elveleiet. I felt c settes det igjen noen enkelttrær når en nærmer seg kantsonen. 31

32 Vurdering av tiltak Det er gjennomført tiltak i område a og b i Det vil dermed ikke være behov for rydding på disse stedene de første årene. Erfaring tilsier at det trolig vil være behov for ny rydding her etter omtrent seks år. I område c har det kommet opp en del busker. Foreløpig bidrar ikke disse til oppbremsing av vann i den grad at det er behov for tiltak, men innen en fireårsperiode vil det trolig være behov for tiltak også her. Figur: Bildet viser område c hvor små trær har vokst opp i elveleiet. 32

33 5.17. Hellerlona Figur: Kartskissen viser tiltaksområdene ved Hellerlona. Vurdering av området Dette er et forholdsvis bredt parti av elva. Noen odder stikker likevel ut fra bredden og snevrer inn elva enkelte steder. Dersom vegetasjon får etablere seg her vil det bremse opp vannet betraktelig. På grunn av det flate terrenget rundt elva er faren stor for at oppstuvet vann kan komme på avveie og forårsake stor skade. Vei og golfbane ligger i nær tilknytning til denne elvestrekningen. Vegetasjonen i flomsone a bør ryddes fri for busk og kratt, kun noen enkle trær bør stå igjen. Videre må det tynnes i det lange partiet i felt b, vest for elven. Det er viktig å skille mellom flomsone og kantsone her, og tynningen av trær og fjerning av busker avgrenses til flomsonen, der en lar det stå igjen enkelttrær hele veien nedover. Flomsone c ryddes for kratt og busker, mens en lar det stå igjen enkelte trær innimellom. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere. Området prioriteres derfor for rydding i løpet av de nærmeste årene. 33

34 5.18. Terskel Fidjelandsvatnet Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet ved terskelen i utløp av Fidjelandsvatnet. Figur: Bildet viser vegetasjon i østlig flomsone ved terskel Fidjelandsvatnet. Vurdering av området Tiltaksområdet ligger i forbindelse med terskelen i utløpet av Fidjelandsvatnet. På begge sider av elveløpet finner vi tørre flomsoner der bjørketrær og annen trevegetasjon er på vei opp, noe som i stor grad vil være med å bremse vannet i flomsituasjoner. For området nærmest elveløpet bør alt av vegetasjon fjernes. Lenger unna elveløpet kan en la det stå igjen noen trær. Alt av busker fjernes også her, da det er disse som i størst grad bremser vannet. 34

35 Figur: Bildet viser vegetasjon i flomsonen på vestlig side av elven. Vurdering av tiltak Foreløpig er trærne på østlig side tettere og høyere enn på vestlig side. Behovet for tiltak er dermed størst her, men tiltak vil være nødvendig om noen år også på vestlig side. Av praktiske årsaker bør tiltak gjennomføres samtidig for hele området. Det anbefales at dette gjøres de nærmeste årene. 35

36 6. Sidevassdrag De ulike sidevassdragene til Sira er i varierende grad påvirket av Sira Kvinas regulering. Noen steder slippes det minstevannføring deler av året, andre steder slippes det ikke minstevannføring i det hele tatt og vannføringen er avhengig av tilsig fra områdene nedstrøms reguleringen. Uavhengig av minstevannføring eller ikke har Sira Kvina ansvar for å holde flomsoner åpne i disse regulerte sidevassdragene. Hønedalen Hunnedalen Ousdal Skreå Lilandsdalen Josdals - vassdraget Øksendals - vassdraget Figur: Kartet viser oversikt over kartlagte sidevassdrag i Sira vassdraget Øksendalsvassdraget Øksendalsvassdraget er befart. Her ser det fint ut og det er ikke behov for tiltak noen steder her slik tilstanden er nå. Vassdraget har imidlertid fått ytterligere redusert vannføring de siste årene, noe som gjør at vegetasjon i flomsonene kan bli et større problem i fremtiden. Ny befaring må gjennomføres når det har gått noen år. 36

37 6.2. Josdalsvassdraget Josdal Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde i Josdal. Vurdering av området Elva Josa renner her gjennom bebyggelsen i Josdal. I all hovedsak er det jorder som grenser til elveløpet, kun med et vegetasjonsbelte langs bredden. Ved tiltak her er det viktig at dette beltet bevares til en viss grad, slik at det begrenser avrenning fra jordene ut i elva. Det er likevel behov for tynning i vegetasjonen her, på begge sider av elva, samt at noe vegetasjon har etablert seg i selve elveløpet. Vegetasjon i elveløpet bør fjernes helt. Vurdering av tiltak Faren for at vann som kan gjøre skade kommer på avveie her er ikke kritisk stor, da elvebreddene er forholdsvis høye. Dette gjør at tiltak her kan vente til områder der behovet er umiddelbart er unnagjort. Tiltak bør gjennomføres innen en 3 4 års periode. 37

38 Figur: Bildet viser en vegetert øy ute i elveløpet i Josdal. Figur: Bildet viser vegetasjon som har vokst opp langs breddene av elva i Josdal. Figur: Bildet viser tett vegetasjon på sørlig bredd nederst i elveavsnittet gjennom Josdal. 38

39 Nedstrøms Skjørbutjønnene Figur: Kartet viser oversikt over områder med vegetasjon i elveleiet nedenfor Skjørbutjønnene. Vurdering av området Dette elveavsnittet ligger like nedstrøms Skjørbutjønnene. Tiltaksområdet lengst øst, altså umiddelbart nedstrøms vannene, er området som i hovedsak er aktuelt for tiltak. Her kan en se at vegetasjon i form av busker og trær vokser ut i elveløpet og i flomsonene, og demmer opp i utløpet. De øvrige avmerkede tiltaksområdene er ikke per nå nødvendige for tiltak. Her finner vi forholdsvis store øyer i elveløpet som er dekket med vegetasjon. I all hovedsak har elva dannet tilstrekkelige sideløp til å sikre vanngjennomstrømningen forbi her. Ved enkelte store flommer kan likevel disse øyene være med å bremse opp vannet. Dette vil imidlertid ikke føre til store utfordringer da områdene ligger usentralt til, utenfor områder med fare for materielle skader. Vurdering av tiltak Tiltak på øverste avmerkede område bør gjennomføres innen en femårsperiode. De resterende avmerkede områdene er ikke aktuelle for tiltak slik tilstanden er nå, men bør holdes øye med i fremtiden dersom det skulle vokse til i selve sideløpene. 39

40 Figur: Bildet viser vegetasjon i flomsonen like nedstrøms Skjørbutjønnene. Figur: Bildet viser vegetasjon som oversvømmes ved stor vannføring nedstrøms Skjørbutjønnene. Figur: Bildet viser en øy med vegetasjon midt i elveløpet et stykke nedstrøms Skjørbutjønnene. 40

41 Nedstrøms bekkeinntaket Figur: Kartet viser oversikt over områder med behov for rydding nedstrøms bekkeinntaket. Figur: Bildet viser kratt og bjørketrær som har etablert seg i flomsonene like nedstrøms bekkeinntaket. Vurdering av området I dette avsnittet er det merket av tre tiltaksområder. Området nærmest bekkeinntaket er det som i størst grad bærer preg av at vegetasjon bremser vannmasser og vi finner rester av dødt gress og annen vegetasjon som er kommet med vannmasser i flomperioder. Det bør tynnes i bjørketrærne og vegetasjon i busksjiktet bør fjernes helt, særlig på nordlig side av elveleiet. Også i området nedenfor broen kan det gjerne tynnes noe i flomsonene samt fjerne vegetasjon i selve elveløpet. Behovet er ikke utpreget stort her, men siden tiltak gjennomføres ellers i området kan dette også tas med. 41

42 Det nederste avmerkede området på kartet er i hovedsak avmerket på grunn av et titalls trær som er veltet og ligger med trekronene utover i elven. Dette kan være med å bremse opp vannet, og ser heller ikke særlig fint ut. Vurdering av tiltak Tiltaket nedstrøms bekkeinntaket er det som krever gjennomføring først. Øvrige tiltak bør gjennomføres i samme runde, når en først er på stedet. Tiltak bør gjennomføres innen en femårsperiode. Figur: Bildet viser vegetasjon i elveløpet like nedstrøms bro over elva. Figur: Bildet viser et område der flere trær er veltet over elveløpet. Trekronene ligger ute i elven og kan være med å bremse vannmassene. 42

43 6.3. Lilandsdalen Guddal Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet ved Guddal. Vurdering av området Området ligger i tilknytning til bro, med omkringliggende dyrket mark og beboelse. Oppstrøms broen finner vi noen vegeterte øyer i elveløpet. Disse er ikke store, men har forholdsvis tett vekst. Tiltak her vil være å tynne helt forsiktig blant trærne, mens vegetasjon i buskhøyde fjernes fullstendig, da det er disse som i hovedsak bremser vannet. Langs elvebredden er det viktig at en lar tilstrekkelig trær stå igjen slik at det hindrer avrenning fra dyrket mark ut i elven. Nedstrøms broen finner vi tett vegetasjon langs breddene. Dette er i utgangspunktet ikke et stort problem knyttet til vannoppstuving, men noe tynning her er likevel ønskelig for områdets helhet. Vurdering av tiltak Tiltak er ikke gjennomført her tidligere og bør gjennomføres i løpet av en femårsperiode. 43

44 Figur: Bildet viser øyer med vegetasjon i elveløpet og i flomsonene ved Guddal. Figur: Bildet viser tett vegetasjon langs breddene nedstrøms broa ved Guddal. 44

45 Liland Figur: Kartet viser oversikt over områder med behov for rydding ved Liland. Vurdering av området I området ved Liland dreier tiltak seg i hovedsak om områdene umiddelbart oppstrøms og nedstrøms broen øverst i grenden. Nedenfor dette er det, slik tilstanden er nå, kun vegetasjon i feltsjiktet, uten tegn til tær og busker. Med tiden vil det også vokse opp trær her, men dette ligger så langt frem i tid at området ikke tas med i denne planen. Det betyr at selv om ikke hele området gjennom bebyggelsen er tatt med i planen bør resterende område innlemmes i tiltaksområdet etter hvert som behovet for tiltak tilsier det. Tiltaksområdet nedstrøms broen har ikke umiddelbart behov for tiltak. Det ble gjennomført en opprensking i elveløpet i 2010, og foreløpig er tilstanden god etter dette. Noe busker har likevel vokst opp øverst langs nordre bredd, samt noe lenger nede på sørlig bredd. Selv om elveløpet er bredt her bør dette fjernes før tettheten blir for stor. Oppstrøms broa ser vi tett vekst langs breddene, selv om elveløpet i stor grad har åpne flomsoner. Det er aktuelt med noe tynning her i sammenheng med tiltak nedstrøms broen. Vurdering av tiltak Området er aktuelt for tiltak først rundt fem år frem i tid. 45

46 Figur: Bildene viser vegetasjon langs elvebredden oppstrøms broa. Figur: Bildet viser elveløpet nedstrøm broa. Foreløpig er behovet for tiltak begrenset. Figur: Bildet viser elveløpet nedstrøms broa. Noe busker har vokst opp langs nordlig bredd, men foreløpig er tiltaksbehovet begrenset. 46

47 Nedstrøms Liland leirsted Figur: Kartet viser oversikt over områder med behov for rydding nedstrøms Liland leirsted. Vurdering av området Nedenfor leirstedet i Lilandsdalen er elven forholdsvis bred og åpen. Vi finner likevel tett vegetasjon langs breddene og delvis i flomsonene. Noe tynning her er aktuelt for å hindre oppstuving av vannmasser ved særlig stor vannføring. Områder er forholdsvis flatt noe som gjør at vann på avveier kan fort flomme over store områder. Tiltak vil i hovedsak dreie seg om tynning blant trær, i størst grad nærmest elven, samt fjerning av det meste av vegetasjonen i buskhøyde. Vurdering av tiltak Behovet for tiltak er ikke så stort at tiltak må prioriteres de helt første årene. Tiltak vil være aktuelt om en 3 4 års tid. Figur: Bildet viser elveløpet nedstrøms leirstedet. Selve elveløpet er åpent og fint, mens tett vegetasjon er å finne langs breddene. 47

48 Ved Fidjeli Figur: Kartet viser oversikt over områder med behov for rydding ved Fidjeli. Vurdering av området Dette området bærer preg av parallelle elveløp med vegeterte øyer av ulik størrelse i et avsnitt med lite fall. De vegeterte områdene er flere steder med å bremse vannmassene ved stor vannføring. Terrenget rundt er forholdsvis flatt, noe som gjør at vannmasser på avveie fort vil flomme over store områder. Tiltak her vil dreie seg om tynning i trevegetasjonen samt fjerning av busker på øyer og i flomsoner langs land. Vurdering av tiltak Det er ikke gjort tiltak her tidligere. Tiltak bør gjennomføres i løpet av de nærmeste tre årene. 48

49 Figur: Bildet viser vegetert øy i elveløpet ved Fidjeli. Figur: Bildet viser vegetert øy i elveløpet ved Fidjeli. Figur: Bildet viser vegetert øy i elveløpet ved Fidjeli. 49

50 Lilandstippen Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde ved Lilandstippen. Vurdering av området Knyttet til hytteområdet ved Lilandstippen er det behov for noe vegetasjonsrydding blant hyttene øverst i feltet, samt i elveløpet ned fra tippen. I elveløpet ned fra tippen er vegetasjonen tett, og en kan med fordel tynne noe her. Nede på sletta er tettheten noe mindre, men også her er det behov for tiltak i nærmeste fremtid. Området er flatt og vann på avveier kan fort føre til skader på blant annet hytter i området. Vurdering av tiltak Tiltak bør gjennomføres innen en treårsperiode. 50

51 Figur: Bildet viser vegetasjon i elveløpet fra tippen og ned til hyttefeltet. Figur: Bildet viser vegetasjon i elveløpet øverst i hyttefeltet. 51

52 6.4. Ousdal Ousdalsgrenda Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet i Ousdalsgrenda. Vurdering av området For elveløpet gjennom Ousdal er et parti midt på strekningen merket som tiltaksområde, ovenfor og nedenfor dette er det ikke utpreget tre - og buskvegetasjon i flomsonen. Det kan likevel vokse til her i fremtiden, og da må også disse delene tas med i tiltaksområdet. I området som i denne omgang utgjør tiltaksområdet, finner vi spredte partier innimellom uten behov eller kun behov på den ene bredden, men i all hovedsak finner vi et belte langs bredden der det er behov for tiltak. Ved gjennomføring av tiltak er det viktig at det står igjen tilstrekkelig vegetasjon til at kantsonene inn mot dyrka mark blir bevart. Dette hindrer avrenning ut i elva. Vurdering av tiltak Foreløpig er ikke vegetasjonen så tett i selve flomsonen at det er behov for tiltak med det aller første. Tiltak bør gjennomføres i løpet av de neste fem seks årene. 52

53 Figur: Bildet viser vegetasjon i elveløpet gjennom Ousdal. Figur: Bildet viser vegetasjon langs breddene i Ousdal. Figur: Bildet viser vegetasjon i elveløpet gjennom Ousdal. 53

54 Oppstrøms Ousdal Figur: Kartutsnittet viser tiltaksområde oppstrøms Ousdalsgrenda. Vurdering av området I dette området kommer de største vannmassene ved overløp på dammen i Ousdal. Øverst i partiet er elveløpet bredt og det er sporadisk med vegetasjon. Etter hvert som en kommer nedover smalner elveløpet inn og vegetasjonen blir tettere og tettere jo nærmere en kommer broa øverst i grenda. Her er hele elveløpet gjenstand for gjengroing. Det er nederste del av løpet som har størst behov for rydding. Her bør elveløpet ryddes helt. I det øverste partiet der tverrsnittet er større stilles det ikke like store krav til fullstendig fjerning av vegetasjon. Her bør fokuset i større grad være på tynning. Vurdering av tiltak Det er ikke tidligere gjennomført tiltak her. Området nærmest broen bør prioriteres de nærmeste årene, videre oppover er ikke behovet like stort, men av praktiske hensyn er det greit å ta hele området under ett. Figur: Bildet viser nederste del av tiltaksområdet. Elveløpet er fullstendig gjengrodd like oppstrøms broa. 54

55 6.5. Skreåvassdraget Sidevassdraget, fra Omlid og inn til Skreå er gjennomgått ved hjelp av flyfoto. Der er ikke, ut fra dette, avdekket områder med behov for flomsonerydding opp denne dalen. Vassdraget bærer i stor grad preg av å veksle mellom et trangt elveløp med berggrunn i større og mindre strykstrekninger, og flate partier med kun et smalt belte med vegetasjon langs breddene. Dette smale vegetasjonsbeltet må bevares med tanke funksjonen det har i forhold til å begrense avrenningen fra dyrket mark i området. Slik tilstanden er i Skreåvassdraget nå er det ikke tatt med områder for tiltak herfra i denne planen Hønedalen Hønedalen ligger i all hovedsak så høyt over havet at problemer med gjenvekst av flomsoner i området er begrenset. Elveløpet er ikke befart spesifikt med tanke på flomsonerydding, men det er gjennomgått flyfoto for å kartlegge eventuelle områder med behov. Flyfotoene viser ingen steder med behov for tiltak. Kun et par steder finnes områder med vegetasjon i flomsonen. Disse er så tynt vegetert og så ufremkommelig lokalisert at de ikke utgjør noen fare for utpreget vannoppstuving og materielle skader. 55

56 6.7. Hunnedalen Holmane Vurdering av området Området bærer preg av at elveløpet deler seg i flere sideløp gjennom hele partiet, noe som gjør at vi får flere øyer, som i stor grad er vegeterte med bjørketrær av ulik størrelse. Langs bredden inn mot veien finner vi tett bjørkekratt. Elveløpet er forholdsvis bredt de fleste steder, noe som gjør at gjennomstrømningen i området er tilstrekkelig selv med forholdsvis stor vannføring. Likevel kan elvens svinger og buktninger føre til at oppstuving av store vannmasser kan skje. Området ligger i umiddelbar nærhet til vei, men samtidig er høydeforskjellen mellom vei og elv så stor at det skal mye til før vannet kommer på avveier og kan føre til skader. Vurdering av tiltak Faren for skader oppstått på grunn av vannoppstuving her er liten, både på grunn av terrengets formasjoner og på grunn av usentral beliggenhet med kun en vei i nærheten. Det bør likevel gjennomføres tynning i området på sikt, for å unngå at vegetasjonstettheten blir for stor. Tiltak bør gjennomføres innen en femårsperiode. 56

57 Figur: Bildet viser vegetasjon i flomsonene ved Holmane. Figur: Bildet viser vegetasjon i flomsonene og i elveløpet ved Holmane. Figur: Bildet viser vegetasjon i flomsoner og i elveløpet ved Holmane. 57

58 Gaudøynvatnet Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområde ved Gaudøynvatnet. Vurdering av området Avmerket område ligger i utløpet av Gaudøynvatnet. Utløpet er smalt og det har vokst opp en del trær nært knyttet til dette. Vegetasjonen står i all hovedsak, særlig på nordlig bredd, på steinblokker et stykke over vannstanden. Dette gjør at det skal høy vannføring til før vegetasjonen byr på problemer. Det er likevel viktig å holde dette utløpet åpent, da tverrsnittet i utgangspunktet er svært smalt her. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere. Tiltaket bør gjennomføres innen en femårsperiode. 58

59 Figur: Flyfotoet viser oversikt over vegetasjon i området ved utløpet fra Gaudøynvatnet. Figur: Treklyngen til høyre i bildet, bak den store steinen, er området som er aktuelt for tynning. 59

60 Mjåland Figur: Kartet viser oversikt over tiltaksområdet ved Mjåland. Vurdering av området Området ligger i flatt terreng nært tilknyttet dyrket mark noe som gjør at området i stor grad bør holdes så åpent at det ikke er fare for oppstuving av store mengder vann som kan komme på avveier. Avmerket område består av en øy midt i elveløpet med vegetasjon både i tresjiktet og busksjiktet. Foreløpig er ikke vegetasjonen så tett at det utgjør stor fare, men dersom dette får ta seg opp kan det føre til store mengder vann på avveie. Ved tiltak bør alt av busker fjernes, mens det tynnes i trevegetasjonen. Vurdering av tiltak Det er ikke gjennomført tiltak her tidligere. Tiltak bør gjennomføres innen en femårsperiode. 60

61 Figur: Flyfotoet viser oversikt over vegetasjonen i elveløpet ved Mjåland. Figur: Bildet viser vegetert øy i elveløpet ved Mjåland. 61

62 Dauesteinen Figur: Kartet viser oversikt over vegetert område i elveløp ved Dauesteinen. Vurdering av området Dette terskelbassenget er i utgangspunktet bredt og det skal mye til før det kommer så store mengder vann at det byr på problemer her. Midt i elveløpet har det etablert seg 2 3 øyer. Disse er i ulik tetthetsgrad vegeterte både av trær og busker. Foreløpig er ikke tettheten så stor at det utgjør noe problem, men dersom dette får vokse fritt vil vi få tett trevegetasjon midt ute i elven. Dette er ikke naturlig og kan i ytterste konsekvens føre vann på avveie ved kraftige flomsituasjoner. Vurdering av tiltak Tiltak bør gjennomføres innen en 6 7 årsperiode. Figur: Bildet viser vegetert øy i elveløpet ved Dauesteinen. 62

63 7. Skjøtselsplan og prioriteringsvurdering Med utgangspunkt i de vurderinger gjort ovenfor er det forsøkt satt opp en plan for skjøtsel av flomsoner i årene fremover. Intervallene for tiltak bygger på erfaringer gjort i forhold til gjenveksten og hvor viktig der er at området holdes åpent. Det er mulig ut fra behov og prioriteringer og sette opp faste tiltaksintervall. Dette er gjort, men planen viker likevel noe fra dette med tanke på hvilke år det er ført opp tiltak. Dette er gjort for å prøve å samle tiltaksfelt på samme områder på samme år, og for å unngå en skjev fordeling av arbeidsmengde mellom ulike år. Skulle en følge oppsatte tiltaksintervall slavisk ville dette, på grunn av varierende intervaller, gi år med svært stor arbeidsmengde, samtidig som en får andre år med lite tiltak. Vær og vannforhold er avgjørende for i hvilken grad planen er mulig å gjennomføre fra år til år. Både hvilke områder som kan ryddes, og hvor mye en rekker over hvert år påvirkes av dette. Det vil derfor være nødvendig med en årlig gjennomgang av denne skjøtselsplanen, for å få en oppdatering av hvordan en ligger an og for å få en oppdatert plan for det gjeldende året. 63

64 Skjøtselsplan Sira Sira - hovedvassdraget Felt Tiltaks - hyppighet Tidligere gjennomført tiltak Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 Tonstadstranda 8 Ikke tiltak tidligere x Fintlandsmonan a 6 Ikke tiltak tidligere x b x Seland a x b 6 Ikke tiltak tidligere x Hompland x Lilandskrysset x Lindeland a x b x c x Oppstrøms Breilo 8 Ikke tiltak tidligere x Skeie a x b x Lunde a x b x c x Rutleneset x Omlid a x b x c x Dorgefoss 8 Ikke tiltak tidligere x Handeland x x Terskel Tjørhomvatnet 8 Ikke tiltak tidligere x Nessefossen 8 Ikke tiltak tidligere x Øyna a x b x c 6 Ikke tiltak tidligere x Hellerlona a 8 Ikke tiltak tidligere x b 8 Ikke tiltak tidligere x c 8 Ikke tiltak tidligere x Terskel Fidjeland 6 Ikke tiltak tidligere x Figur: Tabellen viser oppsatt skjøtselsplan for Sira. 64

65 Sira -sidevassdrag Tiltaks - hyppighet Tidligere gjennomført tiltak Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 Josdalsvassdraget Josdal 6 Ikke tiltak tidligere x Nedstrøms Skjørbutjønnene 8 Ikke tiltak tidligere x Nedstrøms bekkeinntaket 8 Ikke tiltak tidligere x Lilandsdalen Guddal 6 Ikke tiltak tidligere x Liland x Nedstrøms Liland leirsted 8 Ikke tiltak tidligere x Fidjeli 6 Ikke tiltak tidligere x Lilandstippen 6 Ikke tiltak tidligere x Ousdal Ousdalsgrenda x Oppstrøms Ousdal 6 Ikke tiltak tidligere x x Hunnedalen Holmane 8 Ikke tiltak tidligere x Gaudnøyvatnet 8 Ikke tiltak tidligere x Mjåland 6 Ikke tiltak tidligere x Dauesteinen 8 Ikke tiltak tidligere x Figur: Tabellen viser oppsatt skjøtselsplan for sidevassdragene i Sira vassdraget. 65