232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving, 3 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning Forsøk med vekstregulering og borgjødsling til frøeng av Yngve rødkløver starta i 202, og resultater fra første forsøksår ble presentert i fjorårets Jord- og plantekulturbok (Aamlid et al. ). Bakgrunnen for forsøksserien var: Tidligere norsk frøavlsforsøk viste ingen avlingsauke for vekstregulering i de svenske rødkløversortene Bjursele eller Betty, men om lag 20 % avlingsauke i de norske sortene Lea og Nordi. Nå har Yngve erstatta Bjursele, og det er behov for å finne ut hvordan den nye sorten reagerer på vekstregulering. Jorda i de norske frøavlsdistriktene er fattig på bor, dvs. at innholdet er mindre enn,0 mg B pr. kg tørr jord. Tofrøblada kulturer (f.eks. kløver) har større behov for bor enn gras og korn. Bormangel oppstår lettere i reproduktive plantedeler (f.eks. blomsterknopper) enn i vegetative plantedeler (f.eks. blad). Dette skyldes at bor i hovedsak følger transpirasjonsstrømmen (vannstrømmen) opp gjennom planten og dermed går til de plantedeler som har størst fordamping. Forsøk i andre tofrøblada kulturer har vist at borgjødsling kan øke nektarinnholdet slik at blomstene blir mer attraktive for pollinerende insekter, og pollineringa blir bedre. Andre forsøk har vist at borgjødsling fremmer pollenslangens vekst slik at flere frøemner befruktes. Fire svenske forsøk i rødkløverfrøeng viste varierende avlingsauke for borgjødsling i gjenleggsåret og engåret, men grunngjødsling med 50 g B pr. daa i gjenleggsåret gav gjennomgående litt større frøavling enn bladgjødsling med 5 g B pr. daa om våren i engåret. Borgjødsling utover 50 g/daa i gjenleggsåret eller 5 g/daa i engåret gav begge en tendens til avlingsreduksjon sammenlikna med ugjødsla kontroll. I ble det med støtte fra Yara gjennomført to nye forsøk i denne serien. Materiale og metoder Forsøka var lagt ut i Ringsaker i Hedmark (bilde ) og på Gvarv i Telemark (bilde 2) etter en kombinert forsøksplan med vekstregulering med Moddus M og bladgjødsling med Bortrac (0,9 % B) som forsøksfaktorer (tabell ). Jordprøver tatt ved anlegg av feltene i mai viste at innholdet av bor i jorda var spesielt lavt i Telemark, men godt under grenseverdien på mg B/ kg tørr jord også i Hedmark (tabell 2). Forsøka hadde tre gjentak og preparatene ble sprøyta ut ved begynnende strekningsvekst eller på knoppstadiet. Foruten ordinær tresking av forsøksrutene ble det registrert plantehøyde og modningstidspunkt og foretatt en uavhengig avlingsbestemmelse i 50 tilfeldige hoder som ble handhøsta fra hver rute før tresking. Tabell 2 gir dyrkingstekniske detaljer. Bilde. Rådgiver Stein Jørgensen, Hedmark landbruksrådgivning, på forsøksfeltet i Hedmark 9.juli. Blomstringa har så vidt kommet i gang. Foto: Lars T. Havstad.
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 233 Tabell. Plan for forsøk med borgjødsling og vekstregulering til Yngve rødkløver, 202-3 Ledd Sprøyting ved begynnende strekningsvekst Sprøyting på knoppstadiet Usprøyta kontroll 2 Bortrac, 50 ml/daa (6,35 g B/daa) 3 Moddus 250 EC, 00 ml/daa 4 Som 2 + 3 (tankblanding) 5 Bortrac, 50 ml/daa (6,35 g B/daa) 6 Moddus 250 EC, 00 ml/daa 7 Som 5 + 6 (tankblanding) 8 Som 2 + 3 (tankblanding) Bortrac, 50 ml/daa (6,35 g B/daa) Tabell 2. Jordanalyser og dyrkingstekniske opplysninger fra to forsøk med borgjødsling og vekstregulering til Yngve rødkløver, Telemark Hedmark Opplysninger om gjenlegget i 202 Dekkvekst Vårhvete Vårhvete Såmengde av dekkvekst 2,5 kg/daa 2,0 kg/daa Såmengde rødkløver 480 g/daa 350 g/daa Jordanalyser ved anlegg våren ph (H 2 O) 6, 6,5 P-AL (mg / 00 g tørr jord) 8,7 9,9 K-AL (mg / 00 g tørr jord) 9, Mg-AL (mg / 00 g tørr jord) 8,3 7,6 Ca-AL (mg / 00 g tørr jord) 73 53 Glødetap, % 4,8 5, Bor, mg/kg tørr jord 0,9 0,59 Antall planter pr. m 2 våren 2 29 Dato for første sprøyting / begynnende strekningsvekst 3.mai 3.mai Plantehøyde ved første sprøyting 26 cm Ikke notert Frøavl Dato for andre sprøyting / knoppdanning 20.juni 8.juni Plantehøyde ved andre sprøyting (usprøyta ruter) 70 cm 64 cm Dato for måling av plantehøyde 6.aug. 7.juli Dato for bedømming modning / klipping av 50 hoder 30.aug. 4.sept. Dato for nedsviing med Reglone 5.sept. 30.aug. Dato for frøtresking 27.sept..sept.
234 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Hedmark ble det tidlig i blomstringsperioden notert mer intens blomstring på ruter som var sprøyta med Moddus (uansett sprøytetidspunkt) enn på usprøyta kontrollruter. I motsetning til i grasfrøavlen er det altså ingenting som tyder på at stor dose Moddus forsinker blomstringa eller frømodninga i rødkløver. Tabell 4 viser heller ingen utslag for Moddus på spireevnen. Dette samsvarer bra med erfaringene fra Lea (Aamlid et al. 2004, 2006). Bilde 2. Rådgiver Silja Valand, Norsk landbruksrådgivning Østafjells, i frøenga i Telemark 22.aug. Foto: Trygve S. Aamlid. Resultater og diskusjon Virkning av Moddus I Hedmark førte sprøyting med Moddus ved begynnende strekningsvekst og begynnende knoppdanning til henholdsvis 9 og 5 cm lavere plantebestand ved blomstring enn på usprøyta kontrollruter. Denne høydereduksjonen gikk ikke igjen i fjorårets felter og heller ikke i årets felt i Telemark. Sammenlikning med Aamlid et al. (2004, 2006) viser at Moddus alt i alt har mindre betydning for plantehøyden i Yngve enn i Lea (data ikke vist i tabell). Sprøyting med Moddus ved knoppdanning gav 4 % meravling i Hedmark og 27 % meravling i Telemark. Denne avlingsauken er litt mindre enn fjor, men likevel nok til at middeltalla for fire felt viser 3 % meravling sammenlikna med usprøyta kontroll (tabell 3). Som i fjor var meravlinga mye mindre dersom det ble sprøyta allerede ved begynnende strekningsvekst. I motsetning til i Lea er det altså ingen tvil om at sein vekstregulering virker best i Yngve. Sammenlikna med meravlinga ved tresking viste den uavhengige avlingsbestemmelsen i 50 tilfeldig handplukka frøhoder under halvparten så stor meravling for sein Moddus-sprøyting, i middel 4 % (tabell 3). Dette tyder på at Moddus ikke bare hadde betydning for frøavlinga pr. hode, men også for antall blomsterhoder som gikk fram til frømodning. På feltet i I middel for fire felt var tusenfrøvekta 5 % lavere ved sein Moddus-sprøyting enn på usprøyta ruter. Også dette samsvarer godt med erfaringene fra Lea og skyldes sannsynligvis større konkurranse innafor det enkelte blomsterhode. Kombinasjon av resultatene for frøavling pr. hode (tabell 3) og tusenfrøvekt (tabell 4) gir grunnlag for å anta at det i snitt for fire felt utviklet seg 20 % flere frø pr. kløverhode på ruter sprøyta med Moddus på knoppstadiet enn på usprøyta kontrollruter. Virkning av borgjødsling Som i fjor var det større avling etter tidlig sprøyting med Bortrac. I snitt for fire felt utgjorde denne meravlinga 22 % i forhold til usprøyta ruter (tabell 3). Derimot var det praktisk talt ingen avlingsgevinst ved den seine bor sprøytinga. Dette henger sannsynligvis sammen med at bor er lite mobilt i plantene og avhengig av å nå fram til blomsterknoppene gjennom transpirasjonsstrømmen. Tabell 4 antyder at sein bladgjødsling med bor kan virke positivt på spireevnen, sannsynligvis på grunn av bedre membranstabilitet, men at mengden bor som treffer blomsterknoppene er for liten eller kommer for seint til å virke inn på frøsettinga. Beregning basert på resultatene i tabellene 3 og 4 viser at det i gjennomsnitt var 45 frø pr hode på ruter som var sprøyta med Bortrac tidlig, mot 36 frø pr hode både på usprøyta kontrollruter og på ruter som var sprøyta med Bortrac seint. I Hedmark ble det notert en tendens (P=0 %) til at andelen helt modne (svarte og inntørka) hoder ved nedsviing i månedsskiftet aug.-sept. var større på ruter som hadde fått Bortrac tidlig (ledd 2) enn i de andre forsøksledda. Kombinasjon av Moddus og Bortrac? Siden forsøksserien har vist at Bortrac og Moddus skal sprøytes til ulik tid, er det ikke mulig å si om virkningen av de to preparatene er additiv eller om det kan være samspill. I fjor så en antydning til at blanding
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 235 Tabell 3. Plantehøyde og frøavling i to forsøk med borgjødsling og vekstregulering til Yngve rødkløver i. B = Bortrac, 50 ml/daa, M = Moddus, 00 ml/daa Ledd Tidspunkt for sprøyting Frøavling, kg/daa (00 % renhet, 2 % vann) Frøavling pr. blomsterhode, mg Beg. strekning 2 felt 202 Knoppstadiet Telemark Hedmark 4 felt Rel. 2 felt 202 Telemark Hedmark 4 felt Usprøyta kontroll,3 26,9 29, 9,7 00 57 78 96 72 00 2 B 3,3 34,6 34,9 24, 22 80 87 07 89 24 3 M 3,8 27,3 30,7 2,4 09 67 95 9 80 4 B+M 3,9 36, 30,2 23,5 9 69 97 95 83 5 5 B 9,5 27,3 33,3 9,9 0 56 95 88 74 03 6 M 8, 34, 33,3 25,9 3 65 93 05 82 4 7 B+M 4,4 38,8 3,0 24,6 25 67 90 99 8 3 8 B+M B 2,7 35,3 29,0 22,4 4 60 97 23 85 8 Rel. P % >20 20 >20 8 - >20 >20 6 >20 - Uavhengig bestemmelse i 50 handhøsta frøhoder pr. rute Tabell 4. Frøkvalitet. av to forsøk i Yngve rødkløver,. B = Bortrac, 50 ml/daa, M = Moddus, 00 ml/daa Ledd Tidspunkt for sprøyting Beg. strekning Knoppstadiet Tusenfrøvekt, mg (2 % vann) Normale spirer Friske uspirte frø Harde frø Spireevne Døde frø el. abnorme spirer Usprøyta kontroll 202 56 2 32 78 0 2 B 987 60 3 8 8 3 M 949 55 4 33 79 9 4 B+M 2036 58 34 79 8 5 B 2038 63 30 84 6 6 M 97 58 34 79 8 7 B+M 936 6 3 82 7 8 B+M B 983 59 2 30 8 9 P % 3 8 >20 >20 >20 >20 LSD 5 % 8 - - - - - Frøavl Antall normale spirer + antall friske uspirte frø + inntil 20 harde frø. av de to preparatene kunne gi bladrandskade, men en test utført i laboratoriet hos Yara før forsøksstart i viste at Moddus og Bortrac er kompatible i tankblanding (Bjørn Tor Svoldal, pers. med.). Så lenge det verken ved tidlig eller sein sprøyting blir større frøavling ved tankblanding enn ved sprøyting med bare ett av preparatene (tabell 3), er det likevel ingen grunn til å blande. Blanding kan kanskje være mer aktuelt i Lea der optimalt tidspunkt for vekstregulering er tidligere enn i Yngve (Aamlid et al. 2004, 2006). Dette vil vi undersøke i nye forsøk i 204. Konklusjon Frøeng av Yngve rødkløver bør sprøytes med 50 ml Bortrac pr. daa ved begynnende strekningvekst i mai og med 00 ml Moddus M pr. daa ved knoppdanning i siste halvdel av juni. Vi har ikke forsøksresultater i andre rødkløversorter, men en regner med at disse vil gi meravling for tidlig sprøyting med Bortrac, på samme måte som Yngre. Selv om optimalt tidspunkt for
236 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () vekstregulering er tidligere i Lea enn i Yngve, vil en inntil videre anbefale at Bortrac og Moddus blir sprøyta ut hver for seg. Litteratur Stoltz, E. & Wallenhammar, A.C.. Influence of boron in organic red clover seed production. Grass & Forage Science. DOI: 0./gfs.2072 Aamlid, T.S., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. & Hommen, G. 2004. Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel, engrapp og rødkløver. Grønn kunnskap 8 (): 236-25. Aamlid, T.S., Kval-Engstad, O. & Øverland, J.I. 2006. Vekstregulering og insektsprøyting i frøeng av Lea rødkløver. Bioforsk Fokus (2): 44-48. Aamlid, T.S., Valand, S. & Jørgensen, S.. Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver. Bioforsk Fokus 8(): 98-20.