Akkurat passe medisiner



Like dokumenter
CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET Espen Molden. Forskningsleder/professor II

Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis. Anette Hylen Ranhoff

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen?

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering

Individuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende

Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling

FARMAKOGENETIKK. [Forelesning ] Espen Molden. Forskningsleder/professor II. Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo

Legemiddelinteraksjoner?

Interaksjoner som årsak til bivirkninger og mangelfull effekt Hege Christensen

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

CYPer og farmakogenetikk for fastleger

En pille til deg = ti piller til meg

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet

Farmakologisk variasjon

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Hva er en legemiddelgjennomgang?

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Bruk av legemidler hos eldre

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Polyfarmasihos eldre

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Momenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Geriatrisk farmakoterapi

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Legemiddelinteraksjoner

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox

START- og STOPP-kriteriene

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Legemiddelinteraksjoner

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

Når diabetes ikke er det eneste...

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Den skrøpelige gamle pasient

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk

Farmakologisk behandling av depresjon

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

16 16 Søndag 7. november 2010

Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Transkript:

Akkurat passe medisiner Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Inst for indremedisin Universitetet i Bergen. Den 4. Norske kongressen i geriatri, Oslo 02.05.11

Kasuistikk 83 år gammel enkemann, gangproblemer og demens av moderat grad. Han ble innlagt på sykehus på grunn av sviktende egenomsorg og økende falltendens. Hjemme har han i følge hjemmesykepleier hatt perioder med forvirring.

Funn ved legeundersøkelse ved innleggelse: (han hadde ingen tidligere journal, sparsomme opplysninger fra fastlege) Normale vitale tegn (puls, BT, temp, SaO2). Ingen fokalnevrologiske utfall, men ustø, slapp og blek. Desorientert for sted, men kjenner egne data, opplyste at han bruker medisiner, men husker ikke hvilke. Ustelt, skitne klær. Urinlukt. Arr i venstre del av abdomen. Mager, KMI 19.

Komparentopplysninger Sønnen snakker med ham på telefonen ca en gang per uke, intet påfallende annet enn at det er trist å være alene Naboen er den som ser ham oftest. Hun forteller at leiligheten er ustelt og bringer en bærepose med medisiner (noen er utskrevet til konen). Hjemmesykepleien har vedtak på tilsyn og hjelp med legemiddeladministrering. En gang per uke, legger i dosett. Fastlegen så pasienten for 7 mnd siden. Han var nervøs, utilpass og sov dårlig etter konens død, fikk Stesolid og Cipramil. Siden fornyelse av noen resepter via hjemmespl. Han hadde fått demensdiagnose etter utredning året før. Hypertensjon, hofte- og kneartrose, KOLS.

Medisiner utskrevet til pasienten: Furosemid, Ibuprofen, Stesolid, Albyl E, Paralgin forte, Enalapril, Cipramil, Stemetil, Metoprolol, SeloZok, Bricanyl og Pulmicort turbuhaler, Senokot og Toilax.

Legemiddelrelaterte problemer (DRP drug related problems) Problemer som er relatert til den som forskriver og eventuelt administrerer legemidler til pasienten Problemer relatert til pasienten Problemer relatert til legemidlene Viktil K. 2007

Behandlingskjeden Eldre i eget hjem Ved utskrivelse Ved innleggelse Under innleggelse

Unwanted incidents during transition of geriatric patients from hospital to home: a prospective observational study Mesteig M et al BMC Health Serv Res 2010

Den gamle pasient og legemidler Aldersforandringer Påvirker farmakokinetikk og farmakodynamikk Kroniske sykdommer, ofte flere Akutte sykdommer Indikasjon og behov for mange legemidler Mange legemidler økt risiko for interaksjoner og bivirkninger

Kartlegging av et sykdomsbilde hos gamle Diffuse og generelle symptomer ofte fysisk og mental funksjonssvikt Akutte sykdommer Kroniske sykdommer Aldersforandringer Legemiddelbivirkninger

Legemidler hos vår pasient Furosemid, Ibuprofen, Stesolid, Albyl E, Paralgin forte, Enalapril, Cipramil, Stemetil, Metoprolol, SeloZok, Bricanyl og Pulmicort turbuhaler, Senokot og Toilax. Potensielle problemer relatert til disse legemidlene? Seponere?

DRP hos vår pasient Hva har han egentlig tatt? Forbudte legemidler? Uheldige legemidler? Forbudte eller uheldige kombinasjoner? Legemiddel-legemiddel legemiddel Legemiddel-sykdom Bruker han de riktige legemidlene til riktig indikasjon? Riktige doser? Hvordan skal vi rydde opp i dette?

Pasientens kliniske problemer rapporteres som oftest ikke som bivirkninger: Fall, synkope? Delirium (akutt forvirring) Ernæringssvikt - undervektig Inkontinens, urinretensjon? Obstipasjon? I tillegg demens, depresjon, artrose

Hvilke symptomer som fører til innleggelser skyldes ofte uønsket effekt av legemidler? Zhang M. 2006 Kvalme og oppkast Blødning (særlig GI) Brudd som følge f av medikamentindusert osteoporose Fall, synkope

Pasientens blodprøver: Hb 9.1 MCV 78 Hvite 13.4 CRP 45 Na 124 K 6.1 Kreatinin 180 Urinstoff 21.5 Blødningsanemi Infeksjon? Elektrolyttforstyrrelser Nyresvikt

1. Vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner for legemidler Grundig klinisk undersøkelse, diagnostikk, kartlegging av symptomer og funksjon Norsk Legemiddelhåndbok www.legemiddelhandboka.no omissions Barry P 2007 A&A. Oversatt til norsk, finnes påp www.legeforeningen.no/geriatri START to detect prescribing omissions

2. Uhensiktsmessige legemidler hos eldre Beers Criteria for potentially inappropriate medication use in older adults Fick D 2003 Arch Intern Med NORGEP inappropriate drugs in elderly patients in GP Rognstad S et al Scand J Prim Health Care 2009. På norsk påp www.legeforeningen.no/geriatri STOPP inappropriate medication in elderly patients Gallagher P et al 2008. Oversatt til norsk finnes påp www.legeforeningen.no/geriatri.

Eksempler fra STOPP A. Hjerte- og karsystemet 2. Slyngediuretikum ved isolert ankelødem, dvs ingen kliniske tegn til hjertesvikt (ingen( dokumentasjon for effekt, kompresjonsstrømper mper er vanligvis mer hensiktsmessig) 3. Slyngediuretikum som førstelinje f monoterapi ved hypertensjon (tryggere( og mer effektive alternativer tilgjengelige). 5. Betablokker ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (risiko for økt bronkial konstriksjon). 6. 14. Acetylsalisylsyre til behandling av svimmelhet uten holdepunkter for cerebrovaskulær sykdom (ikke indisert).

Flere eksempler STOPP: Sentralnervesystemet og psykofarmaka: Langtidsbehandling (> 1 mnd) med langtidsvirkende benzodiazepiner feks diazepam (risiko for forlenget sedasjon,, konfusjon, svekket balanse og fall). Muskel- og skjelettsystemet: NSAID ved moderat/alvorlig hypertensjon (moderat: 160/100mmHg 179/109mmHg; alvorlig: 180/110mmHg) (risiko for forverring av hypertensjon). NSAID ved hjertesvikt (risiko for forverring av hjertesvikt). Langtidsbruk av NSAID (>3 måneder) m mot milde leddsmerter ved artrose (enkle analgetika foretrekkes og er vanligvis like effektive mot smerter). NSAID ved kronisk nyresvikt (risiko for forverring av nyrefunksjon).

STOPP: Dobbeltforskrivning av legemidler fra samme klasse Enhver forskrivning av flere legemidler fra samme klasse, f.eks to opiater, NSAIDs, SSRIer, slyngediuretika, ACE-hemmere (optimalisering av monoterapi innen en legemiddelklasse skal forsøkes før f r man vurderer en ny legemiddelklasse).

3. Interaksjoner Sjekk interaksjoner interaksjoner Felleskatalogen 2009 el DRUID www.interaksjoner.no Farmakodynamiske interaksjoner Legemidler som virker påp det samme; for eksempel blodtrykksmidler, eller motvirker hverandre for eksempel betastimulator og betablokker.

4. Riktig dose Dobbeltforskrivning eller dobbelt dose pga synonympreparat? Riktig dosering estimert GFR, CYP testing www.cyp450.no Start low go slow hos eldre.

Organfunksjon Normal Opphørt Flaatten HUS

CYP-legemidler Enzym CYP3A4 CYP2D6 CYP2C19 CYP2C9 CYP1A2 Substrater Alprazolam (Xanor), Atorvastatin (Lipitor), Buspiron (Buspar), Ciklosporin (Sandimmun), Eletriptan (Relpax), Eplerenon (Inspra), Ergotamin (Anervan), Etinylestradiol (P-piller), Felodipin (Plendil), Kabergolin (Cabaser), Karbamazepin (Tegretol), Klonazepam (Rivotril), Klopidogrel* * (Plavix( Plavix), Larkanidin (Zanidip), Nifedipin (Adalat), Quetiapin (Seroquel), Risperidon (Risperdal), Sildenafil (Viagra), Simvastatin (Zocor), Solifenacin (Vesicare), Tadalafil (Cialis), Vardenafil (Levitra) Amitriptylin (Sarotex), Atomoxetin (Strattera), Haloperidol (Haldol( Haldol), Klomipramin (Anafranil), Kodein* * (P. Forte), Metoprolol (SeloZok), Mianserin (Tolvon), Nortriptylin (Noritren), Perfenazin (Trilafon), Risperidon (Risperdal), Tamoksifen* * (Nolvadex( Nolvadex), Tramadol* * (Nobligan( Nobligan), Venlafaksin (Efexor) Amitriptylin (Sarotex), Citalopram (Cipramil), Escitalopram (Cipralex), Diazapam (Valium), Klomipramin (Anafranil), (Plavix), Moklobemid (Aurorix) ), Klopidogrel* Fluvastatin (Lescol), Fenytoin (Epinat), Glimeperid (Amaryl), Glipizid (Mindiab), Losartan* * (Cozaar( Cozaar), Warfarin (Marevan) ), Warfarin Duloksetin (Zymbalta), Klozapin (Leponex), Olanzapin (Zyprexa), Propranolol (Inderal), Teofyllin (Theo-Dur Dur), Warfarin (Marevan) Hemmere Amiodaron (Cordarone) Diltiazem (Cardizem) Erytromycin (Ery-Max) Flukonazol (Diflucan) Grapefruktjuice Granateplejuice Itrakonazol (Sporanox) Ketokonazol (Fungoral) Klaritromycin (Klacid) Nelfinavir (Viracept) Ritonavir (Norvir) Verapamil (Ispotin) Bupropion (Zyban) Fluoksetin (Fontex) Metadon Paroksetin (Seroxat) Terbinafin (Lamisil) Fluoksetin (Fontex) Fluvoksamin (Fevarin) Vorikonazol (Vfend) Amiodaron (Cordarone Flukonazol (Diflucan) Metronidazol (Flagyl) Cimetidin (Tagamet) Ciprofloxacin (Ciproxin( Ciproxin) Fluvoksamin (Fevarin) Indusere Bosentan (Tracleer) Fenytoin (Epinat) Johannesurt Karbamazepin (Tegretol) Rifampicin (Rimactan) [ingen kjente] Fenytoin (Epinat) Johannesurt Rifampicin (Rimactan) Bosentan (Tracleer) Johannesurt Rifampicin (Rimactan) Tobakksrøyk Rifampicin (Rimactan) Hentet fra www.cyp450.no (inneholder flere legemidler) *Omdannes til aktiv form via det indikerte enzymet

5. Etterlevelse Etterlevelse av legemiddelforskrivning intervju med pasient og pårørende, p rende, s-kons. s

6. Polyfarmasi 79 år r gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type II, KOLS og hypertensjon (alle moderat alvorlighetsgrad) Følger retningslinjer for behandling av de fem tilstandene: - 12 legemidler daglig (19 doser per dag, inntak 5 ggr daglig samt bisfosfonat ukentlig) - 14 ikke-farmakologiske tiltak anbefalt (kosthold, trening) ¹Boyd CM JAMA 2005

Polyfarmasi er det så ille? Risiko for DRP øker linært med antall legemidler pasienten bruker Viktil K 2006 Å sette en grense (cut( cut-off) ) påp hvor mange legemidler som er farlig har begrenset nytte Viktil K 2006 Risiko for delirium utløst under sykehusopphold er høyere h med flere legemidler startet opp (>3) Inouye S 1996 Hvilke legemidler pasienten bruker og hvilke kombinasjoner er viktigere enn det absolutte antall

Polyfarmasi hvordan redusere Behandle etter prioritet: Symptomlindrende og funksjonsforbedrende legemidler høyest h prioritet Hvor mye likner pasienten påp de pasientene som evidensen bygger på? p? (Alder mindre relevant, funksjon, komorbiditet, polyfarmasi mer relevant) Ved ren forebyggende effekt (ikke symptomatisk) bør b pasienten ha en viss antatt gjenstående ende levetid (>2 år) Avveie relative indikasjoner mot relative kontraindikasjoner!! (Nytte versus fare ved å behandle. Tapte muligheter versus trygghet ved å la det være) v Vurder totalmedisinering og revurder den regelmessig Kristjansson, Wyller TDNLF 2010

Vår pasient: Forbudte legemidler : Stemetil Uønskede legemidler: Ibuprofen (NSAID), Stesolid (diazepam) Forbudte eller uheldige kombinasjoner: NSAID + Albyl E (ASA), NSAID + Enalapril, betastimulator + betablokker + mange andre som skal brukes med vett og forsiktighet: Bla. Paralgin forte, Furosemid, Sennokot og Toilax Forebyggende legemiddel: Albyl E (ASA)

Vår pasient: Mulige bivirkninger Fall Diazepam, Stemetil, Paralgin forte Enalapril, Metoprolol Furosemid (dehydrering) Inkontinens Furosemid, Paralgin Forte Ostipasjon Paralgin forte, Furosemid Delirium Diazepam, Stemetil Furosemid, Enalapril, Metoprolol,, NSAID Citalopram Paralgin forte Anemi ASA, NSAID Hyperkalemi NSAID, Enalapril Hyponatremi Furosemid, Enalapril, Citalopram Nyresvikt (kreat( kreat,, urinstoff) NSAID, Enalapril, Furosemid Ernæringssvikt ringssvikt Paralgin forte, Pulmicort turbuhaler, polyfarmasi

Offentlig satsningsområde!

Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien Forslag til tiltak Rapport 15-1887, 23.04.2011, Sosial og Helsedirektoratet

Sammendrag Legemiddelrelaterte problemer (DPR) hos gamle er veldig vanlig er helsepersonell-relaterte, relaterte, pasientrelaterte og preparatrelaterte Kunnskap om farmakologi hos gamle er viktig må økes hos leger og sykepleiere. Samarbeid med farmasøyt. Bruke etablerte hjelpemidler for god legemiddelbehandling Organisering og rutiner er viktig for trygg og riktig legemiddelbehandling Medisinkort og samstemming av legemiddellister

Akkurat passe legemidler til eldre Riktig legemiddel i forhold til indikasjon og nytte Riktig dose Riktig antall unngå polyfarmasi