Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik
Størrelse Vedr. skilting, så er det i dag stilt krav til størrelse. Det er stilt krav til utformingen av merking i trapper, bredden på stripene og hvordan farefelt skal benyttes og utformes Vær raus med størrelse. For mange er dette en betingelse for å oppfatte, for å finne toalettet, bankautomaten, klare å lese skilt, osv. Noen arkitekter forsøker å skjule skilt, eks. nødutganger og andre nødvendigheter, men skilt er jo til for å brukes. Det står jo der fordi vi trenger det, ellers så ville ikke skiltet eksistert.
Kontraster Øyet søker alltid de største kontrastene først. Rekkefølgen på hva vi ser er faktisk ikke likegyldig. Vi må bare sikre at vi ser dem.
Dybdevirkning For en synshemmet kan dybdevirkningen være svekket.
Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. For en synshemmet kan avsatsen være usynlig.
Med forsterkede kontraster kan vi gjenvinne noe av dybdesynet Perspektiv Uklart perspektiv Forsterket perspektiv
Denne trappen har en meget god markering av trinn. Her ser vi også fordelen av å benytte ulike materialer i trapp og gelender. Legg merke til hvor lett det er å oppfatte dybden i bildet. Dette skyldes linjemerkingen på perrongen, og trappenesenes markering.
Merking av busstopp. Denne har god visuell kontrast samtidig med at den er taktil. Var vel det smarteste vi så i Kiel.
Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund Forsterkede kontraster
Kilde: Alt du bør vite om synet ditt, Norges blindeforbund Vær fargeglad
Definisjon av luminanskontrast Vi kan ha både fargekontraster og kontraster i forhold til hvor lys en flate er. Vi skiller mellom 3 forskjellige typer kontraster: Fargekontrast Lyshetskontrast (forutsetter dagtilpasset friskt øye) Luminanskontrast (Luminans er lysstyrken ut av flaten per m 2, dvs. en fysisk målbar størrelse) TEK 10 forholder seg kun til luminanskontrasten, som er definert som luminansdifferansen mellom to flater sett i forhold til bakgrunnsluminansen. I prosent er luminanskontrasten objektets prosentuelle avvik i forhold til bakgrunnen.
Vi bruker luminanskontrasten, fordi dybdesynet er hovedsakelig knyttet opp mot sansesystemet som ikke detekterer farger. netthinna forsterker kontraster skapt av gråtoner (macbbånd). Farger uten forskjeller i lyshet gjør ikke det. lyshetskontrasten er bare lineær i dagtilpasset øye. I lite lys er den ikke lineær og gir derved falsk informasjon. For svaksynte vil den nesten alltid gi falsk informasjon, fordi denne gruppen nesten alltid befinner seg i grenselandet for synlighet. vi har statistiske data for luminanskontraster relatert til grense for synlighet, både for dagtilpasset og mørketilpasset øye. Følgelig kan den også brukes for svaksynte.
Tre ulike måter å finne luminanskontrasten på L o = objektets luminans L b = bakgrunnens luminans Dette er den mest nøyaktige og korrekte måten å måle på, med et luminansmeter. Måleinstrumentet er dyrt. δ o = objektets refleksjonsfaktor δ b = bakgrunnens refleksjonsfaktor Dette er den enkleste måten å regne på, og kan brukes i en planleggingsperiode. E o = objektets reflekterte belysningsstyrke E b = bakgrunnens reflekterte belysningsstyrke Dette er den enkleste måten å måle på, med et luxmeter. Måleinstrumentet er billig. se eller ikke se. Norges blindeforbund Forutsetning at objektet og bakgrunnen har lik belysning og at flatene er matte. Flatene må være matte. Hver flate må være stor i forhold til målecellens størrelse, slik at ikke målecellen får bidrag fra tilstøtende flater Med jevn belysning og matte flater gir disse tre metodene identisk svar
Generelle krav til luminanskontraster TEK 10: Minimum luminanskontrast for farevarsling og lesing av skilt, C=0,8 Minimum luminanskontrast for orienteringsmarkering, C=0,4 Anbefalt av Norges blindeforbund Minimum luminanskontrast mellom tak og vegg, og tak vegg og gulv, C=0,2. Alternativt skille med list med minimum C=0,4. Dette for å styrke dybdesynet. Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.
Lysnivået Synlighetsnivået, VL, er et mål på hvor godt synlig en kontrast er Synlighetsnivået påvirkes av både kontrasten og belysningsstyrken Vi må ha noe å se på og vi må ha lys å se med VL = C Co
Hvordan synlighetsnivået kan påvirkes Vi kan øke synligheten på to måter; ved å øke kontrasten eller øke belysningsstyrken. 1,0 0,8 Kontrast 0,6 0,4 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 0,2 0,0 1 10 100 1000 Belysningsstyrke i lux Lys bakgrunn
Grenseverdier for synlighet som funksjon av alderen, når bakgrunnen objektet ses mot er mørk bakgrunn (refleksjonsfaktor=0,3) 1,6 Minimum luminanskontrast for at kontrasten skal være synlig 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 20 år 60 år 80 når 0 5 10 20 40 80 160 320 640 1280 Belysningsstyrke i lux
Farger er en del av omgivelsenes koder
Luminansens innvirkning på oppfattelse av farger Øyets følsomhet for ulike farger Luminansen skapes av kombinasjonen lys, fargens bølgelengde og fargens lyshet
Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn 0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år. 0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved δ=0,2. Normalsyn alder 20 år 0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved δ=0,5. Normalsyn alder 20 år 0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved δ=0,7. Normalsyn alder 20 år 0,074 lux 216,7 lux Belysningsstyrke ved δ=0,2. Normalsyn alder 80 år 0,028 lux 86,5 lux Belysningsstyrke ved δ=0,5. Normalsyn alder 80 år 0,018 lux 62,1 lux Belysningsstyrke ved δ=0,7. Normalsyn alder 80 år
Redusert transmisjon i øyelinsen fører til at vi kan oppfatte farger dårligere.
Eksempel på koder fra NCS Ut fra kodene kan man gå inn i tabeller å finne refleksjonsfaktoren, eller den kan måles. Deretter kan vi finne krav til belysningsstyrken som sikrer fargesyn. I NCS sitt vokabular, kaller de refleksjonsfaktoren for Y.
Oppfattelse av farger Minimum belysningsstyrke i lux 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 20 år 60 år 80 år 0 5 15 25 35 45 55 65 75 85 95 Refleksjonsfaktoren i % Kilde: Lys = å se eller ikke se.2. utgave. Norges blindeforbund, 2010
Hvordan finne refleksjonsfaktoren Refleksjonsfaktoren kan man finne ved: å måle den med en fargeskanner fra NCS å ta forholdet mellom reflektert og innkommende belysningsstyrke med et luxmeter. Forutsetter store flater. å bruke tabeller fra NCS eller RAL, som oversetter fra kode til refleksjonsfaktor.
Generelle krav til lysnivåer I TEK 10 er det ikke angitt krav til minimum vedlikeholdte belysningsstyrker, men REN vil utdype dette: Fra NS 11001-1 Utendørs parkeringsanlegg og atkomstveier minimum 30 lux. 50 lux hvis fargesyn er påkrevet Skiltbelysning minimum 50 lux Inngangspartier 100 lux Fellesarealer, korridorer 150 lux Resepsjon 300 lux, men leselys skal være tilgjengelig med 2000 lux etter behov (kan være en dimbar spot i taket eller leselampe). Ramper og trapper, 250 lux ved begynnelse og slutt. Ellers 200 lux. Heis 200 lux Offentlige bad og toaletter 300 lux. Disse verdiene kan også benyttes i et hjem, som et utgangspunkt. Det viktigste i et hjem er fleksibiliteten. Det er bare det som kan justeres som kan tilpasses individet. Kilde: NS 11001-1. Standard Norge.
Orienteringsevne er viktig. Hvordan skal vi sikre det? Enkel struktur Tydelig stedsmarkering Gi informasjon om himmelretning Hierarki av informasjon. Rydd i informasjonen hvis det er kaos Bruk entydig informasjon (begrepsuttrykk) så mye som mulig
Her har man lagt brostein i forskjellig retning for å markere kryss. Løsningen er både logisk og estetisk ren.
Meget god ledelinje. Denne ledelinjen er meget tydelig og er også godt harmonisert i forholds til byggets geometri. En ryddig løsning, som også gir strukturell informasjon om bygget.
Dette er et eksempel på å skape identitet. Både gulvet og plantene bidrar til dette. Husk bare på at det også kan bli snublefeller.
Angi himmelretning Hønen gård er et bofellesskap for svaksynte på Hønefoss i Norge. Der er en vegg bevisst mørkere enn de øvrige veggene i stuen. Dette er gjort for å markere retningen på rommet. Tilsvarende er gjort i korridorer. Lyd utendørs kan gi samme effekt. Lyd er uavhengig av tiden på døgnet, men forutsetter at ikke kraftige støykilder kan ødelegge effekten. Ekko kan ha tilsvarende effekt.
Gi tydelig stedsmarkering Sørg for at et sted har en unik identitet som er så tydelig og enkel at både blinde og svaksynte kan oppfatte den. Svaksynte trenger visuell identitet slik at identiteten lagres som visuelle informasjon i hjernen. Det er ikke mulig å huske et sted hvis det ikke kan skilles fra andre steder. Så tenker vi kanskje at hjemme så er vi kjent. Den som bor der ja, men ikke nødvendigvis de besøkende. Svaksynte mennesker kjenner mange andre svaksynte.
Denne rosen var vevet inn i gulvteppet og plassert foran heisene på Color Fantasy. Dette er smart fordi det gir en gjenkjennelseseffekt. Vet man hvor man er, dvs. kjenne seg igjen, så vet man noe om risikoene som befinner seg der også.
Rydd i informasjonen Vi trenger å rydde i kaoset. Sorter informasjon og la den være tydelig forskjellig fra annen type informasjon. Lag hierarki. Eksempelvis kan informasjon ha en bestemt fargekode eller piktogrammer. Bruk også taktil informasjon. Det jobbes i dag med å utvikle GPS-systemer til bruk innendørs (IPS). Talken Sign er en annen type informasjon blinde liker. Spill på alle sansene. Lukt kan brukes som hjelpemiddel utendørs med bevisst beplantning i parker. Ekko kan også anvendes.
Her finnes tre forskjellige informasjoner, der alle er angitt forskjellig Stedet heisen befinner seg angis i rødt Stedet hvor du er, angis med stort lysende hvitt tall Øvrig informasjon om røykeforbud, etc., er standardiserte piktogrammer
Begrepsuttrykk Noen symboler er så sterke i kulturen at de kun kan ha en betydning. Disse er lette å oppfatte.
Eksempler på begrepsuttrykk Vi likte denne. Forutsetningen er at synshemningen ikke er for stor. Ved bruk av symboler, så hold dere til vedtatte konvensjoner. Ikke finn på noe lurt selv.
En kjent symbol
Forsøk på begrepsuttrykk. Trykket man på denne, fikk man ekstra tid til å krysse gaten. Smart ikke sant. Men - hvor skal man trykke? Det var visst fronten man skulle trykke på. Det var vist noe man måtte teste seg fram til.
Heisknapper som lyser. Ikke så dumt å bruke rødt lys, fordi rødt lys blender lite.
Knappene man har trykket inn lyser. Det er en god ting. De nederste knappene lyst hele tiden, slik at man lettere fant dem. Knappene hadde taktil merking.
Lys brukt som kode Det har vært eksperimentert med lysdioder kodet omtrent som blindeskrift for å identifisere inngangspartier, dører, etc. Fordelen er at man se det på avstand. Man trenger ikke helt fram til døra for å kjenne på blindeskrift. Dette er en god ide, men vær varsom med mulige blendingseffekter.
Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger seg som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Resultatet blir at avbildingen på netthinna virker som om alle farger blir lysere og mer matte. Vi kan sammenlikne det med å se gjennom en skitten frontrute på en bil i solskinn. Det er først og fremst sollyset, spotlights og utendørsbelysning som kan gi denne effekten.
Lyskasterne som belyser veggpynten blir blendende når vi gå oppover trappen.
Trappen går rett mot vinduer som blender.
Slik kan et sted bli seende ut pga synsnedsettende blending. Rundtstrålende armaturer er ikke tingen for svaksynte. Lys som blender øker risikoen for ulykker.
Øyelidelsen er grå stær Synsnedsettende blending fra en liten veggarmatur Foto: Jonny Nersveen
For å unngå blending Kalde lysfarger virker mer blendende enn varme lysfarger (lav fargetemperatur). Hold deg under 4000 Kelvin. Det skal ikke være mulig å se inn på lyskilden eller et speilbilde av lyskilden i vanlige synsretninger Ikke monter lyskilder i gulv eller i gangbaner utendørs. Det kan totalt slå ut synet til en svaksynt person.
Adaptasjon Tid Fra lyst til mørkt Adaptasjonstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av svaksynte. Svaksynte adapterer saktere enn normaltseende personer. Dette er et problem både ute og inne.
Skaff øyet tid til å adaptere Unngå store lysnivåforskjeller mellom rom man skal ferdes gjennom. Noen grupper svaksynte bruker lang tid til å adaptere. Sørg for at øyet er fotopisk adaptert (dagsyn). Det er ikke alle som har nattsyn. Vær obs på følgende. Kaldt lys fører til raskere adaptasjonsprosess, hvis prosessen har mulighet til å fungere. Øyet adapterer etter energien i lyset og ikke til luminansen som er korrigert for øyets følesomhetskurve for lys (V(l)-kurven). Kaldt lys inneholder mer energi enn varmt lys.
Lyskilder
Fargegjengivelse Når en lyskilde mangler deler av et fargespekter, får vi en fargeforvrengning. Det er utviklet en indeks, Ra-indeks, som gir et generelt bilde av graden av forvrengning. Ra-indeksen måler graden av forvrengning i forhold til 8 testfarger, og oppgis i prosent. 100 % er høyest skår. Testfargene er avhengig av om lyset fra lyskilden er kaldt eller varmt, dvs. dagslyslignende eller glødelampelignende. Derfor kan både lyskilder med overvekt av både blått og rødt lys ha høy Ra-indeks. Et eksempel på dette er glødelampen som har Ra-indeks på 99 og dagslysrør som kan ha Ra-indeks opp mot 95. Standard lysrør ligger på ca 85.
Ra-indeksen er et gjennomsnitt som ikke skiller på hvilke farger som forvrenges. Vi kan derfor ha enkelte farger som kan få en viss forvrengning selv om Ra-indeksen er høy. Ra-indeks > 90 regnes som meget bra Glødelamper undertrykker blått og forsterker rødt. Ra-indeks = 99. Høyeste kvalitet av lysrør har en viss forvrengning i gul/grønt område. Ra-indeks helt opp mot 98%. Er vi sårbare på enkeltfarger, bør dette sjekkes ut spesifikt. Det finnes mer nøyaktige måter å kontrollere lyskilders fargeforvrengninger på, men disse er normalt ikke dokumentert fra leverandør. For svaksynte er fargegjengivelsen svært viktig. Særlig utendørs er dette viktig å være oppmerksom på, fordi fargekoder ofte brukes som linjeføring. Mange av damplampetypene som anvendes utendørs har svært dårlig fargegjengivelse. Unntaket er metallhalogendamplampen.
Kaldt vs. varmt lys Lyskilder med overvekt av blått lys virker kaldt, mens lyskilder med overvekt av rødt lys virker varmt. Vi måler graden av kaldt eller varmt lys ved å sammenlikne lyset med et stort legeme som varmes opp til å gi tilsvarende lys. Temperaturen det svarte legemet får, i Kelvin, bruker vi som målestokk. Derfor kaller vi dette for fargetemperaturen. Glødelampen har ca 2700 Kelvin, mens dagslyset utendørs gjerne er over 6000 Kelvin. Det viser seg at vår opplevelse av om lyset er varmt eller kaldt henger sammen med mengde lys. Dagslyset utendørs midtsommers oppleves som varmt. Et daqslysrør tilsvarende dagslys i lavt lysnivå innendørs oppleves som ekstremt kaldt. Stor andel av blått lys gir mer lysspredning i øyelinsen. Dette rammer svaksynte spesielt. Derfor bør lave fargetemperaturer foretrekkes når dette er mulig. Vi kan sammenlikne dette med å kjøre med veldig hvitt lys i tåke. Gult lys gir mindre lysspredning i vannmolekylene og vi ser bedre. Eksempelvis gir glødelampen varmt lys. Derfor anbefales glødelampelys som arbeidslys på for eldre mennesker.
Koding av fargegjengivelse og fargetemperaturen På lysrør er det påtrykt en kode; eks. 830 Første siffer betyr at Ra-indeksen er mellom 80 og 89. Andre og tredje siffer betyr fargetemperatur 3000 Kelvin 835 (80 Ra<90) T=3500 K (vanlig standard lysrør) 955 (90 Ra) T=5500 K (fullfargespektret dagslysrør) 927 (90 Ra) T=2700 K (ofte brukt lysrør på bad)
Lysutbytte En parameter som ofte blir vektlagt er lysutbyttet. Den er definert som: Φ lyskildens _ lysfluks η = = P lyskildens _ effektforbruk Lysutbyttet forteller oss om hvor mye synlig lys vi får per wattforbruk, altså en slags effektivitetsfaktor. Dessverre er det slik at lysutbyttet synker med økende kvalitet på fargegjengivelsen. Dette betyr også at økt krav til fargegjengivelse fører til økt effektforbruk.
Levetid En lyskilde er bare effektiv når den virker. Derfor betyr levetiden til lyskilder mye i en installasjon. Vi benytter flere begreper innen levetid: Teknisk levetid er tiden det tar til det er 50% sannsynlighet for at lyskilden har røket. Servicelevetid er tiden det tar til det er 20% sannsynlighet for at lyskilden har røket. Kravet til levetid må sees i forhold til hvor lett det er å skifte lyskilden, og hvem som skal gjøre det. Vi må se behovet for levetid i forhold til konsekvensen av at det blir mørkt. Vi må se på hvor lenge det kan bli mørkt før lyskilden er skiftet og hvor ofte dette vil skje.
De mest vanlige lyskildene Glødelamper Lavvolt halogen 230 V halogen Lysstoffrør Kompaktlysrør Høytrykk natrium Lavtrykk natrium Metalldamplampen Metallhalogendamplampen LED
Typer lyskilder
Styringsmuligheter Type lyskilde Styring Tenntid Gjentenningstid Sted Lavvolt halogen Først og fremst inne Halogen Høytrykk natrium Lysrør/kompaktlysrør Metallhalogendamplampen Delvis dimbar Delvis dimbar fra enkelte leverandører Relativt umiddelbart Ca. 1 minutt Først og fremst ute Umiddelbart 15-20 minutter Ute/Inne LED Dimbar Umiddelbart Umiddelbart Ute/Inne
Valg av lyskilder De fleste lyskilder for innendørs bruk i hjem kan dimmes. Dette gjelder halogen, lavvolt halogen, lysrør og kompaktlysrør. I hovedsak lønner det seg å bruke varme farger, dvs. fargetemperaturer under 4000 Kelvin. Noen kan profittere på kaldere farger, noen RP ere kan det, men de fleste inkl, eldre, profiterer på varme farger. Ikke overdimensjoner lysanlegget for mye. Det gir dårligere fargegjengivelse og ofte økt fargetemperatur ved kraftig neddimming. Samtidig reduseres levetiden kraftig, både på elektronikken og lyskilden. Bruk heller flere lyspunkter, der noe kan slås av. Det er lettere å få til god modellering med små lyskilder
Armaturer
Lysarmaturer
Polardiagrammet Vi må ha informasjon om hvordan lyset kommer ut av armaturen. Dette gjør vi med et såkaldt polardiagram som viser lysstyrken som funksjon av vinkelen. Gatelysarmatur Lyskaster Innendørs armatur
Polardiagrammets form Formen på polardiagrammet forteller oss om armaturen er dyptstrålende eller bredstrålende. En dyptstrålende armatur lyser bare opp et begrenset område, og kan ha kraftige modelleringsegenskaper. En bredstrålende armatur lyser opp et større område og har begrenset modellerings-egenskaper Spotlights og downlights beskrives ved sin utstrålingsvinkel, som er vinkelen som framkommer fra den ene siden til den andre siden av vertikallinjen i polardiagrammet, der lysstyrken er halvparten av maksimalverdien.
Ulike lysfordelinger Spot. 1/2I maks Gir kraftig modellering. Beskrives ved sin utstrålingsvinkel Bredstrålet downlight. Gir relativt kraftig modellering fordi lyskilden er liten selv om armaturen er bredstrålet. Utstrålingsvinkelen her er ca. 90 o. Lysrørarmaturer med varierende grad av opplys. Gir dårlig modellering avhengig av opplysgraden.
Armaturens virkningsgrad Virkningsgraden til en armatur er definert som avgitt lysfluks dividert med lyskildenes lysfluks. Virkningsgrad = Φ Φ avgitt lyskilde Lav virkningsgrad betyr høyere temperatur inne i armaturen, som igjen betyr redusert levetid på elektriske komponenter og lyskilde. Legg merke til at virkningsgraden ikke sier noe om lyskildens lysutbytte
Virkningsfaktoren Over tid vil belysningen i et rom avta. Dette henger sammen med lystilbakegang i lyskilden, nedstøving av reflektorene eller nedstøving av armaturens deksel og at omgivende flater mørkner med tiden. Over en periode på 1 til 2 år synker belysningsnivået med minst 30 %. Utendørs synker belysningsnivået enda mer.
Spotlight Spotlighten er egnet til å fokusere mot bestemte objekter eller steder. Den er normalt svært dyptstrålende. Gir normalt økt akkommodasjonsevne.
Downlight Downlights kan være både dyptstrålende og bredstrålende. De lyser rett ned, og gir relativt lite lys til omgivelsene såfremt armaturen ikke står nær en vegg. Kan gi økt akkommodasjonsevne.
Lysrørarmaturen Lysrørarmaturen brukes både som korridorbelysning og som arbeidslys på arbeidsplassen. Den finnes både som direkte nedadrettet lys, bare opplys og som blanding. I korridorer skal vi være forsiktig med opplys, fordi det gir dårlig modellering med svekket akkommodasjonsmuligheter. Innfelt Utenpåliggende Nedhengt
Parkarmaturen Parkarmaturen er en svært viktig armatur for svaksynte. Hensikten med armaturen er å lyse opp utendørs plasser og gangveier. Unngå armaturer med direkte innsyn på lyskilden. Kontroller at armaturen lyser opp godt nok på bakken. Lyset skal være nedadrettet.
Pullertarmaturen Pullertarmaturen brukes først og fremst for å belyse gangveier utendørs. Den kan markere godt gangveiens føring. Man må passe seg for blending ved bruk av pullertarmaturer. Riktig brukt er den et gode.
Veggarmaturer utendørs Hensikten med en veggarmatur er dels å belyse veggen, men også bakken foran veggen. Hvis armaturen også skal lyse på bakken, må den ha sin utstrålende retning nedover. Armaturer som lyser rett frem vil virke synsnedsettende samt at lyset knapt rekker ned på bakken
Armaturvalg Svært lysømfintlige personer profiterer ofte på nedadrettede spotter eller downlights. Det gir mørke omgivelser, men lys der man trenger det. Andre personer reagerer helt motsatt, og vil gjerne ha indirekte lys i stua. Finnes mange fine stålamper som gir det. Lyskilden er oftest kompaktlysrør eller halogen. Unngå spotter som speiler seg i bordplater, kjøkkenbenkplater, vasken på badet, etc. Oppunder kjøkkenbenken er lysrør best. Bruk gjerne en mørkere farge på bakveggen bak benkeplaten. Da kan man ha mer lys oppunder skapet. Plafondarmaturen er egnet i gangen eller på soverom. Avdekningen beskytter mot høye luminanser samtidig med at armaturen sende ut lys horisontalt. Dette er en fordel for å se inn i skap, osv. Arbeidslys bør være fleksibel, og ha noe mer konsentrert lys. Personlig liker jeg plassbelysningsarmaturer på fleksibel arm.
Redusert blending Ved å benytte mørkere bakgrunn ved oppvaskbenken, kan man øke lysmengden fra overlyset uten at det blending. Ikke bruk spotlights, da det gir reflekser i oppvaskkum og benkeplate. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund
Riktig valg av lysarmatur Plafond-armaturen er egnet i inngangspartier, som takarmatur i soverom, fordi den er godt avblendet og sender lys inn i skap, etc. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund
Almenbelysning Med unntak av i trapper, mener jeg det er lurt å ha en grunnbelysning som også gir litt lys både på vegger og tak. Orienteringsevne forutsetter bruk av hele synsfeltet. Dette kan oppnås på to måter: En kombinasjon av direkte og indirekte belysning Direktebelysning i lyse omgivelser. Er det høy refleksonsfaktor, vil vi automatisk få en del lys i omgivelsene Bruk varmt lys til dette, eks 3000 Kelvin. Øyet vil da regulere seg til et lavere lysnivå,l som gjør det enklere å få til arbeidslys med ekstra lamper.
Leselys/arbeidslys Det bær være egen belysning som leselys/arbeidslys. Det er eneste muligheten til personlig tilpasning. Ofte bor det flere personer i leiligheten, og ingen av dem er like. Dette bør prøves ut, men ofte kan det være en fordel med litt kaldere lys som arbeidslys enn som almenbelysning, gjerne ca 4000 Kelvin. Selve lyskilden skal ikke være stor, da det er dette lyset som gir modellering. Det er oså slik at kaldere lysfarger gir mindre pupilåpningog dermed bedre skarpsyn.
Lys i trapper I trapper er modellering meget viktig, dvs. hvert enkelt trinn bør være synlig. Her må indirekte belysning begrenses, det er viktig å oppnå lys/skygge-virkning i trinnene. Man kan bruke nedhengte armaturer og man kan henge noe på veggen langs trappen. Dette må gjøres med varsomhet, slik at blending ikke oppstår.
Takk for meg Adresse: 1. amanuensis dr.ing. Jonny Nersveen Høgskolen i Gjøvik Avdeling teknologi, økonomi og ledelse Telefon +47 611 35 702 Mobil +47 93 44 51 21 E-post: jonny.nersveen@hig.no