Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger

57 kommuner Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Resultater fra en sammenlikning RAPPORT 1. september 2011 Agenda Kaupang AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agendakaupang.no firmapost@agenda.no Tel 67 57 57 00 Organisasjonsnr. NO 968 938 525 Bankkontonr. 8101 19 10408 Fax 67 57 57 01

Agenda Kaupang Oppdragsgiver: 57 kommuner som etter invitasjon fra AGENDA Kaupang har deltatt i en sammenlikning av kommunenes administrative stillinger. 33 kommuner fikk gjennomført undersøkelsen høsten 2010. De øvrige kommunene har deltatt i undersøkelsen etter en ny invitasjon fra Agenda Kaupang pr juni 2011 eller har tatt direkte kontakt med oss i løpet av vinteren 2011. Rapportnr.: 7352 Rapportens tittel: Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Ansvarlig konsulent: Odd Helgesen Kvalitetssikret av: Gjenstår Dato: 1. september 2011 2

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Innhold 1 INNLEDNING 7 R7352 1.1 BAKGRUNN 7 1.2 MÅLET MED UNDERSØKELSEN 7 1.3 OM GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN 8 1.4 NOEN AVGRENSINGSPROBLEMER 8 1.5 KOMMUNER SOM HAR DELTATT I UNDERSØKELSEN 9 2 NOEN HOVEDTREKK 11 3 KORT OVERSIKT OG NØKKELTALL OM HVER ENKELT KOMMUNE 20 3.1 FLAKSTAD KOMMUNE 20 3.2 IBESTAD KOMMUNE 21 3.3 HYLLESTAD KOMMUNE 21 3.4 HJARTDAL KOMMUNE 22 3.5 HÆGEBOSTAD KOMMUNE 22 3.6 ÅMLI KOMMUNE 22 3.7 LÆRDAL KOMMUNE 23 3.8 LOM KOMMUNE 24 3.9 BALLANGEN KOMMUNE 24 3.10 KARASJOK KOMMUNE 24 3.11 AUKRA KOMMUNE 25 3.12 SOKNDAL KOMMUNE 25 3.13 SØRREISA KOMMUNE 26 3.14 FUSA KOMMUNE 26 3.15 HVALER KOMMUNE 27 3.16 ØYGARDEN KOMMUNE 27 3.17 FRØYA KOMMUNE 28 3.18 HEMNES KOMMUNE 28 3.19 TJØME 29 3.20 ØYER KOMMUNE 29 3.21 NORD-FRON KOMMUNE 30 3.22 SØNDRE LAND KOMMUNE 30 3.23 GJERDRUM KOMMUNE 31 3.24 SURNADAL KOMMUNE 31 3.25 SONGDALEN KOMMUNE 32 3.26 TINN KOMMUNE 33 3.27 SUND KOMMUNE 33 3.28 EIDSKOG 34 3.29 VESTNES KOMMUNE 34 3.30 BRØNNØY KOMMUNE 34 3.31 SULA KOMMUNE 35 3.32 VINDAFJORD KOMMUNE 35 3.33 KVAM KOMMUNE 36 3.34 HURUM KOMMUNE 36 3.35 LILLESAND KOMMUNE 37 3.36 SØR-VARANGER KOMMUNE 37 3.37 TYSVÆR KOMMUNE 38 3.38 KRAGERØ KOMMUNE 38 3.39 VESTRE TOTEN KOMMUNE 39 3.40 MODUM KOMMUNE 39 3

Agenda Kaupang 3.41 GRAN KOMMUNE 40 3.42 ØSTRE TOTEN 41 3.43 VESTBY KOMMUNE 41 3.44 FROGN KOMMUNE 42 3.45 SØRUM KOMMUNE 42 3.46 TIME KOMMUNE 42 3.47 KONGSVINGER KOMMUNE 43 3.48 ALTA KOMMUNE 43 3.49 EIDSVOLL KOMMUNE 44 3.50 FJELL KOMMUNE 45 3.51 KONGSBERG KOMMUNE 45 3.52 ASKØY KOMMUNE 45 3.53 RINGERIKE KOMMUNE 46 3.54 MOSS KOMMUNE 47 3.55 TØNSBERG KOMMUNE 47 3.56 BODØ KOMMUNE 47 3.57 SARPSBORG KOMMUNE 48 4 SAMMENLIKNINGSRESULTATER 49 4.1 KOMMUNER MED UNDER 3 000 INNBYGGERE 49 4.2 KOMMUNER FRA 3 000 TIL 5 000 INNBYGGERE 52 4.3 KOMMUNER MED 5.000 TIL 8.000 INNBYGGERE 55 4.4 KOMMUNER MED 8.000 TIL 13.000 INNBYGGERE 58 4.5 KOMMUNER MED 13.000 TIL 20.000 INNBYGGERE 62 4.6 KOMMUNER MED MER ENN 20.000 INNBYGGERE 65 4

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Forord I denne rapporten presenteres resultatene fra en sammenlikning av administrative stillinger i 57 kommuner. Det gis både en samlet analyse og beskrivelse av sammenlikingsresultatene, og en egen omtale av deltakerkommunenes administrative stillinger fordelt på administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjoner, antall resultatenheter og omfang av administrativ støtte lagt til skoler, sykehjem og hjemmetjeneste. Alle deltakerkommunene har fått oversendt utkast til rapport og har fått anledning til å rette opp feil og mangler i innrapporterte tall. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært Odd Helgesen. Kaare Granheim har vært prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av arbeidet. Høvik, 1. september 2011 Agenda Kaupang R7352 5

Agenda Kaupang 6

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger 1 Innledning 1.1 Bakgrunn KOSTRA-rapporteringen gir opplysninger om hvor mange årsverk som den enkelte kommune alt i alt benytter til administrasjon av kommunen, men ikke hvordan disse årsverkene er fordelt etter ulike administrative oppgaver. I forbindelse med gjennomføring av ulike oppdrag i kommunene har vi erfart at det er ønske om å få vite mer om andre kommuners administrative bemanning; både hvor stor administrasjonen er og hvordan den er sammensatt. Det var på denne bakgrunn at Agenda Kaupang inviterte til deltakelse i en større sammenlikning av kommunenes administrative stillinger. 1.2 Målet med undersøkelsen Målet med undersøkelsen har således vært at deltakerkommunene skal få et bedre grunnlag for å vurdere kapasitet og sammensetning av egen administrasjon. I invitasjonen ble det lovet at kommunene skulle motta en rapport som gir en samlet oversikt, analyse og vurdering av kartleggingsresultatene. Rapporten skulle dessuten vise resultatene for hver enkelt kommune sett i forhold til andre kommuner, helst på samme størrelse. For hver enkelt kommune gis det beskrivelse av: Kommunestørrelser innbyggere pr. 1.7.2010/1.1.2011 1 /1.4.2011 2 Samlet bemanning i kommunene pr. september 2010/april 2011 Samlet administrativ bemanning pr. september 2010/april 2011 Administrativ bemanning som andel av samlet bemanning Samlet administrativ bemanning, fordelt etter: o o Administrativ ledelse, dvs. rådmann, kommunalsjefer og andre ledere med ansvar for styring og oppfølging av underliggende resultatenheter Bemanning av stabs- og støttefunksjoner slik som Merkantil støtte til rådmann, kommunalsjefer m.m. Sekretariat for politisk ledelse Økonomi Regnskap Oppkreving av skatter og kommunale avgifter Lønn Personalfunksjonen Overordnet planarbeid Organisasjonsutvikling IKT-drift og IKT-utvikling Juridisk støtte Administrasjon av eventuell kommunal bestillerenhet Post/arkiv Innkjøp Servicetorg/resepsjon/sentralbord Andre stillinger Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere Omfang av administrativ støtte i driftsenhetene 1 Folketall pr 1.1.2011 for kommunene Åmli, Lillesand, Tinn og Østre Toten 2 Folketall pr 1.4.2011 for kommuner som har deltatt i undersøkelsen sommeren 2011 R7352 7

Agenda Kaupang 1.3 Om gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av spørreskjemaundersøkelse blant deltakerkommunene. Kommunene er gitt mulighet til å avklare spørsmål om utfylling av spørreskjemaet med Agenda Kaupang. I tillegg har vi hatt telefonisk kontakt med flere kommuner i forbindelse med registrering av innkomne svar. Dette har ofte vært nødvendig for å sikre likhet i de innkomne svarene. Alle kommunene er oversendt forslag til rapport og gitt mulighet til å gjøre korreksjoner i egne innrapporterte tall, bl.a. sett i lys av innrapporteringen fra de andre kommunene. Vi har ikke sett det som vår oppgave å komme med forslag til eventuell styrking eller reduksjon i kommunens administrative bemanning. Det overlates til hver enkelt kommune å vurdere om de fremlagte tallene gir grunn til å foreta endringer i kommunens administrative kapasitet. Sluttrapport er kun sendt til deltakerkommunene. 1.4 Noen avgrensingsproblemer Undersøkelsen bygger på KOSTRA-definisjonen av administrasjon og derav hvilke stillinger som skal regnes som administrative. KOSTRA-definisjonen gir god avklaring for å kunne bestemme hvilke stillinger som hører inn under kommunenes administrative stabs- og støttefunksjoner. Det oppstår imidlertid noen avgrensningsproblemer når det gjelder hvilke lederstillinger som skal regnes med. I tråd med KOSTRA-definisjonen av hva som skal forstås som administrative stillinger, skal ledere som leder andre ledere regnes med som administrative stillinger. Det betyr at tjenesteledere som rapporterer direkte til rådmann/kommunalsjef i en tonivåmodell ikke har blitt regnet med som administrative stillinger. Dersom kommunen har opprettet et eget ledernivå mellom rådmannssjiktet og tjenestestedene er imidlertid disse stillingene regnet med som administrative. Dette gjelder eksempelvis dersom det er lagt inn felles ledelse for flere skoler, barnehager eller sykehjem. I disse tilfellene kan vi si at kommunene er organisert etter en trenivåmodell. I det utsendte spørreskjemaet har vi spurt om eventuell årsverksinnsats til overordnet planarbeid, dvs. planarbeid som er mer enn planer for den enkelte virksomheten det gjelder, og som er en del av den overordnede strategiske ledelsen 3. Det var viktig å være oppmerksom på at stillinger knyttet til plansaksbehandling ikke skal føres her, men under KOSTRA-funksjon 301. Undersøkelsen har vist at de aller færreste kommuner har egne stillinger til denne funksjonen. I den grad kommuner har rapportert inn stillinger her, har det ved nærmere undersøkelser vist seg at dette er stillinger som i hovedsak er knyttet til kommuneplanlegging og arealplanlegging. Vi har derfor funnet det riktig å holde planarbeid som egne stillinger - utenfor sammenlikningen. Av KOSTRA-definisjonen går det fram at faglige stabsstillinger som bidrar til utvikling/koordinering og direkte brukerrettede oppgaver av bestemte tjenester, knyttes til de funksjonene som de aktuelle tjenestene sorterer inn under. Dette kan medføre visse avgrensingsproblemer fordi disse stillingene ofte også kan være tillagt administrative oppgaver. Vi har derfor bedt kommunene sjekke at innrapportering av eventuelle stabsstilinger opprettet for støtte til tjenester innenfor pleie- og omsorg, barnehager, skole m.v. er av administrativ karakter og ikke er fagstillinger. 3 Jfr KOSTRA-definisjonen av administrasjon. 8

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger 1.5 Kommuner som har deltatt i undersøkelsen Kommunene som har deltatt i undersøkelsen fremgår av tabellen nedenfor. Kommunene er ordnet i stigende rekkefølge etter folketall og sortert i seks grupper. Gruppeinndelingen danner grunnlag for presentasjonen av sammenlikningstall i kapittel 2 og 4. Tabell 1-1 Deltakerkommuner og folketall pr. 1.7. 2010/1.1.2011/1.4.2011 Kommune Folketall Gruppert som 1 Flakstad 1 363 2 Ibestad 1 416 3 Hyllestad 1 507 4 Hjartdal 1 598 Kommuner med færre 5 Hægebostad 1 618 enn 3.000 innbyggere 6 Åmli 1 829 7 Lærdal 2 221 8 Lom 2 393 9 Ballangen 2 618 10 Karasjok 2 784 11 Aukra 3 213 12 Sokndal 3 264 13 Sørreisa 3 390 14 Fusa 3 846 15 Hvaler 4 170 16 Øygarden 4 302 17 Frøya 4 316 18 Hemnes 4 591 19 Tjøme 4 700 20 Øyer 5 075 21 Nord-Fron 5 826 22 Søndre Land 5 834 23 Gjerdrum 5 910 24 Surnadal 5 956 25 Songdalen 6 024 26 Tinn 6 037 27 Sund 6 154 28 Eidskog 6 334 29 Vestnes 6513 30 Brønnøy 7 681 Kommuner med 3.000 til 5.000 innbyggere Kommuner med 5.000 til 8.000 innbyggere 31 Sula 8 027 Kommuner med 8.000 32 Vindafjord 8 260 13.000 innbyggere 33 Kvam 8 426 34 Hurum 9 077 35 Lillesand 9 713 36 Sør-Varanger 9 752 37 Tysvær 10 046 R7352 9

Agenda Kaupang Kommune Folketall Gruppert som 38 Kragerø 10 642 39 Vestre Toten 12 827 40 Modum 12 944 41 Gran 13 382 42 Østre Toten 14 604 43 Vestby 14 769 44 Frogn 14 784 45 Sørum 15821 46 Time 16 273 47 Kongsvinger 17 427 48 Alta 18 831 49 Eidsvoll 20 870 50 Fjell 22 082 51 Kongsberg 24 819 52 Askøy 25 285 53 Ringerike 28 965 54 Moss 30 330 55 Tønsberg 40 006 56 Bodø 48 004 57 Sarpsborg 52 952 Kommuner med 13.000 til 20.000 innbyggere Kommuner med mer enn 20.000 innbyggere 10

Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger 2 Noen hovedtrekk Før vi presenterer nøkkeltall og oversikter over administrative stillinger i hver enkelt kommune, beskrives noen hovedtrekk eller funn om kommunenes administrative bemanning. Dette er i hovedsak funn som bekrefter resultater i tidligere undersøkelser gjennomført av både Agenda Kaupang og andre utredningsmiljøer. Kommunestørrelse og kommunenes aktivitetsnivå - avgjørende for størrelsen på kommunens administrasjon Alle undersøkelser av kommunenes administrasjonsutgifter viser at kommuner inntil en viss størrelse drar nytte av stordriftsfordeler gjennom bedre utnyttelse av kommunens administrative kapasitet. Dette betyr at kommunenes administrasjonsutgifter er fallende i takt med økt kommunestørrelse inntil et visst nivå. Tidligere undersøkelser foretatt bl.a. av forskere ved NTNU og BI har vist at stordriftsfordelene er uttømt når kommunene når en grense på 14 15 000 innbyggere. Dette blir begrunnet med at behovet for koordinering og kontroll oppveier stordriftsfordelingene når kommunene når denne størrelsen. Tidligere undersøkelser foretatt av Agenda Kaupang har vist at kommunenes administrasjonsutgifter pr. innbygger begynner å flate ut på dette punktet, men ikke nødvendigvis at stordriftfordelene er uttømt så tidlig. I denne undersøkelsen har vi imidlertid for få observasjoner til å kunne slå fast om dette funnet fortsatt er gyldig. Se etterfølgende figur der vi har fremstilt sammenhengen mellom kommunestørrelse og administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere. I figur 2-1 har vi markert hvor kommuner med mer enn 20 000 innbyggere ligger an i forhold til den heltrukne trendlinjen. 12,00 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere sortert etter stigende folketall 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Kongsberg Ringerike Askøy Fjell Eidsvoll Moss Tønsberg Bodø R² = 0,6976 Sarpsborg 0,00 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Gjerdrum Folketall Figur 2-1 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere sortert i stigende kommunestørrelse For bedre å kunne vise hvordan kommuner under 20 000 innbyggere plasserer seg når det gjelder administrative stillinger pr 1.000 innbyggere har vi fremstilt dette i et eget diagram, se figur 2-2. R7352 11

Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere Agenda Kaupang 12,00 Administrative stillnger pr 1.000 innbyggere, kommuner med inntil 20 000 innbyggere 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Flakstad Hjartdal Hyllestad Åmli Lom Fusa Hægebostad Karasjok Ballangen Sokndal Aukra Øygarden Hemnes Tjøme Øyer Frøya Sørreisa Gjerdrum Tinn Surnadal Søndre Land Nord-Fron Vestnes Sund Vindafjord Sula Brønnøy Kvam Hurum Tysvær R² = 0,6645 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000 Folketall Kragerø Sør-Varanger Lillesand Modum Gran Frogn Vestre Toten Vestby Østre Toten Sørum Time Kongsvinger Alta Figur 2-2 Administrative stillinger pr 1000 innbyggere. Kommuner under 20 00 innbyggere, Den administrative bemanning er selvfølgelig også et resultat av hvor stor den kommunale aktiviteten er. Større aktivitet medfører større behov for administrativ støtte. Bruttodriftsutgifter blir gjerne brukt som en målestokk for kommunenes aktivitetsnivå. I dette tilfellet har vi brukt kommunens samlede bemanning som et uttrykk for kommunenes aktivitetsnivå. På neste side har vi fremstilt kommunenes samlede bemanning og administrative bemanning. For å kunne gjøre fremstillingen lesbar har vi laget to figurer. I figur 2-3 har vi lagt inn navnene på alle kommuner over 20 000 innbyggere, mens i figur 2-4 kun har fremstilt resultatene for kommuner med færre enn 20 000 innbyggere. 12

Administrativ bemanning Administrativ bemanning Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Sammenhengen mellom administrativ bemanning og samlet bemanning 180 160 Bodø 140 R² = 0,9616 Sarpsborg 120 100 Ringerike Tønsberg 80 60 40 Kongsberg Askøy Fjell Eidsvoll Moss 20 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Samlet bemanning Figur 2-3 Sammenhengen mellom samlet bemanning og administrativ bemanning. Figuren viser at det er stor grad av sammenheng mellom kommunenes samlede bemanning og den administrative bemanningen. Ved å ta utgangspunkt i kommunens samlede bemanning vil man langt på vei kunne se hva som vil være normal omfang på kommunes administrasjon målt i antall årsverk. En mer detaljert oversikt over sammenhengene mellom administrativ bemanning og samlet bemanning for kommunene med færre enn 20 000 innbyggere vises nedenfor. Sammenheng mellom administrativ bemanning og samlet bemanning. Kommuner under 20 000 innbyggere 70 Alta 60 50 40 30 20 10 Flakstad Hyllestad Sokndal Tjøme Øyer Øygarden Karasjok Gjerdrum Åmli Hjartdal Nord Fron Sund Fusa Sørreisa Aukra Lom Sula Hurum Songdalen Lillesand Vindafjord Tinn Brønnøy Søndre Land Vestnes Hemnes Surnadal Kvam Sørum Frogn Kragerø Tysvær Time Komgsvinger Østre Toten Gran Modum Sør-Varanger Vestby Vestre Toten R² = 0,8718 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Samlet bemanning Figur 2-4 Sammenhengen mellom administrativ bemanning og R7352 13

Flakstad Ibestad Hyllestad Hjartdal Hægebostad Åmli Lærdal Lom Ballangen Karasjok Aukra Sokndal Sørreisa Fusa Hvaler Øygarden Frøya Hemnes Tjøme Øyer Nord-Fron Søndre Land Gjerdrum Surnadal Songdalen Tinn Sund Eidskog Vestnes Brønnøy Sula Vindafjord Kvam Hurum Lillesand Sør-Varanger Tysvær Kragerø Vestre Toten Modum Gran Østre Toten Vestby Frogn Sørum Time Kongsvinger Alta Eidsvoll Fjell Kongsberg Askøy Ringerike Moss Tønsberg Bodø Sarpsborg Agenda Kaupang Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning I figurene nedenfor viser vi sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Det vises først en figur med alle kommunene inntegnet, Deretter vises figurer for hver av sammenlikningsgruppene: Kommuner under 3 000 innbyggere Kommuner fra 3 000 til 5 000 innbyggere Kommuner med 5 000 til 8 000 innbyggere Kommuner med 8 000 til 13 000 innbyggere Kommuner med 13 000 til 20 000 innbyggere Kommuner med mer enn 20 000 innbyggere For å gjøre grafene lesbare er folketallet målt i 100 innbyggere og samlet bemanning i 10 årsverk. Figurene oppsummerer de funnene som er omtalt ovenfor, nemlig at kommunenes administrasjonsbehov er påvirkes av kommunestørrelse og kommunenes aktivitetsnivå. 600 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og admnistrativ bemanning. Alle kommunene i undersøkelsen 500 400 300 200 100 0-100 Folketall, målt i 100 innbyggere Samlet bemanning, målt i 10 årsverk Administrative årsverk Lineær (Samlet bemanning, målt i 10 årsverk) Lineær (Administrative årsverk) Figur 2-5 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning I figur 2-5 er det lagt inn en trendlinje for samlet bemanning og administrativ bemanning. Trendlinjene kan tolkes som et gjennomsnittsnittlig bemanningsnivå for kommuner av ulik størrelse, både samlet bemanning og administrativ bemanning. I de neste figurene der vi har splittet resultatene opp etter de seks kommunegruppene, har det samtidig vært mulig å gjengi konkrete innbygger- og bemanningstall for hver enkelt kommune. 14

Folketall og bemanning Befolkning og årsverk Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner under 3.000 innbyggere. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Flakstad Ibestad Hyllestad Hjartdal Hægebosta d Åmli Lærdal Lom Ballangen Karasjok Folketall, målt i 100 innbyggere 13,63 14,16 15,07 15,98 16,18 18,29 22,21 23,93 26,18 27,84 Samlet bemanning, målt i 10 årsverk 13,7 13,5 13,58 15,5 13,34 16,2 20 21,2 22 33,4 Administrative årsverk 13,5 10 7,95 11,8 13,15 8,55 12 13,3 16 20,4 Figur 2-6 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrative årsverk. Kommuner under 3.000 innbyggere. Merknad: Tallene for Ibestad og Lærdal er ikke reelle tall. Riktige tall kommer i neste versjon. Sammenhengen mellom kommunestørelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 3.000 til 5.000 innbyggere 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Aukra Sokndal Sørreisa Fusa Hvaler Øygarden Frøya Hemnes Tjøme Folketall, målt i 100 innbyggere 32,13 32,64 33,9 38,46 41,7 43,02 43,16 45,91 47 Samlet bemanning, målt i 10 årsverk 28,868 21,5 25,1 31,9 35 37,637 32 43,43 25,885 Administrative årsverk 17,43 19 11,9 17,05 20 29,8 17 20,75 19,6 Figur 2-7 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner fra 3.000 til 5 000 innbyggere R7352 15

Folketall og bemanning Agenda Kaupang Merknad: Tallene for Hvaler er ikke reelle tall. Riktige tall kommer i neste versjon når kommunen har levert svar på spørreskjemaet. Kommunen har meldt seg som deltaker i undersøkelsen i siste halvdel av august. Sammenheng mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 5.000-8.000 innbyggere 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øyer Nord-Fron Søndre Land Gjerdrum Surnadal Songdalen Tinn Sund Eidskog Vestnes Brønnøy Folketall, målt i 100 innbyggere 50,75 58,26 58,34 59,1 59,56 60,24 60,37 62,24 63,34 65,13 76,81 Samlet bemanning, målt i 10 årsverk 32,6 42,78 53,7 28,52 47,02 41,8 56,2 41,542 44 55,07 57,72 Administrative årsverk 19,4 24 26,1 18,9 22 21,8 29,75 24,38 25 22,2 27,1 Figur 2-8 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 5.000 til 8.000 innbyggere. Merknad: Tallene for Eidskog er ikke reelle tall. Riktige tall kommer i neste versjon når kommunen har levert svar på spørreskjemaet. Kommunen har meldt seg som deltaker i undersøkelsen i siste halvdel av august. 16

Folketall og bemannig Folketall og bemanning Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 8.000-13.000 innbyggere 140 120 100 80 60 40 20 0 Sula Vindafjord Kvam Hurum Lillesand Sør- Varanger Folketall, målt i 100 innbyggere 80,27 82,6 84,26 90,77 97,13 97,52 100,46 106,42 128,27 129,44 Samlet bemanning, målt i 10 årsverk 43 60,952 64,66 50 59,34 86,5 85,5 77,4 73,7 88,3 Administrative årsverk 26,74 32,7 32 28 32 39 46,6 25,1 32,95 40,1 Tysvær Kragerø Vestre Toten Modum Figur 2-9 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 8.000 13.000 innbyggere Sammenheng mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 13.000-20.000 innbyggere 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Gran Østre Toten Vestby Frogn Sørum Time Kongsvinger Alta Folketall, målt i 100 innbyggere 133,82 146,04 147,69 147,84 158,21 162,73 174,27 188,31 Samlet bemanning, målt i 10 årsverk 109,9 92,6 77,052 80,1 75 101 98,3 125,2 Administrative årsverk 42,4 40,97 32,5 48,55 50,63 47,3 47 63,8 Figur 2-10 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med 13.000 20.000 innbyggere. R7352 17

Folketall og bemanning Agenda Kaupang Sammenheng mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med mer enn 20.000 innbyggere 600 500 400 300 200 100 0 Eidsvoll Fjell Kongsberg Askøy Ringerike Moss Tønsberg Bodø Sarpsborg Folketall, målt i 100 innbyggere 208,7 220,82 248,19 252,85 289,65 303,3 400,06 480,04 529,52 Samlet bemanning, målt i 10 årsverk 103,2 115,4 142,3 149 181,9 182,2 250,9 286,5 289 Administrative årsverk 48,6 54,8 70,35 67,6 92,28 72,4 101,9 161,3 142 Figur 2-11 Sammenhengen mellom kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning. Kommuner med mer 20.000 innbyggere. Organiseringens betydning Flesteparten av kommunene som inngår i denne undersøkelsen er organisert etter tonivåmodellen. Tendensen i materialet er at kommuner organisert etter tonivåmodellen bruker noe mindre ressurser til administrativ ledelse (rådmann, assisterende rådmann, kommunalsjefer eller andre stillinger med ansvar for oppfølging av tjenesteområdene) enn kommuner organisert etter etatsmodellen eller en trenivåmodell. Det kan imidlertid være at ressursinnsats knyttet til administrativ ledelse blir noe underrapportert i tonivåmodellen bl.a. fordi ressursinnsats knyttet til en del felles utviklingsoppgaver og nettverksarbeid ikke fanges opp i undersøkelsen. Agenda Kaupang har i en tidligere undersøkelse av erfaringene med flatstrukturorganisering - etter oppdrag fra KS sett at den administrative ledelsen i tonivåmodellen kan være underdimensjonert i noen kommuner. Denne undersøkelsen om kommunenes administrative stillinger sier imidlertid ikke noe om hvilke modeller som gir de beste resultater med hensyn til økonomistyring, kvalitet i tjenestene, servicenivå med mer. En del variasjoner i ressursbruk til administrativ ledelse Av de etterfølgende tabellene i kapittel 4 går det fram at det er en del variasjoner i hvor mange årsverk som er satt av til administrativ ledelse, dvs. til de lederoppgavene som ivaretas av rådmann, assisterende rådmann, kommunalsjefer eller eventuelt andre ledere med ansvar for oppfølging av underliggende tjenesteområder eller virksomheter. Forskjellen synes å ha sammenheng med valg av organisasjonsmodell, antall virksomheter/tjenestesteder som rapporterer til rådmannssjiktet i kommunen og omfang av stabsstillinger. Denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å bedømme hva som er den mest gunstige bemanningen av kommunenes administrative ledelse. I Agenda Kaupangs undersøkelse om erfaringene med flatstrukturorganiseringen i norske kommuner, fant vi 18

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger imidlertid at kommuner som har prioritert å styrke den administrative bemanningen var bedre rustet til å ivareta kommunenes styrings- og utviklingsoppgaver. Interkommunale løsninger Gjennom tidligere undersøkelser foretatt av Agenda Kaupang har vi sett at det har blitt mer og mer vanlig å finne fram til interkommunale samarbeidsløsninger innenfor økonomi, regnskap, oppkreving av skatter og kommunale avgifter/gebyrer, lønn, innkjøp og IKT. Kommunene som har deltatt i denne undersøkelsen har i mindre grad gått inn i slike løsninger. R7352 19

Agenda Kaupang 3 Kort oversikt og nøkkeltall om hver enkelt kommune I dette kapitlet gis det en kort oversikt over noen nøkkeltall for hver deltakerkommune, samt en beskrivelse av hvordan kommunen er organisert. En mer detaljert fremstilling av kommunenes administrative stillinger er tatt inn i kapittel 4 og blir der sammenliknet direkte med andre kommuner på samme størrelse. Resultatene er sortert etter kommunenes størrelse. To av nøkkeltallene krever muligens en forklaring. Administrativ andel gir uttrykk for kommunens administrative årsverk i prosent av kommunens samlede bemanning. Dette nøkkeltallet er relevant å se hen til når man skal foreta sammenlikninger av administrativ bemanning i kommuner med ulikt aktivitetsnivå. Vi gir også tall for kommunenes administrative stillinger pr. innbygger der vi har valgt å fremstille dette som administrative stillinger pr 1 000 innbygger. Når vi i de etterfølgende tabellene bruker begrepet administrativ ledelse mener vi oppgaver som ivaretas av rådmenn, assisterende rådmenn, kommunalsjefer eller andre ledere med ansvar for oppfølging av resultatenheter. Det betyr at vi ikke har inkludert stabsledere i dette begrepet. Det gis ikke noen konkrete råd om bemanningen eventuelt bør styrkes eller reduseres, men det gis en vurdering av hvilken betydning kommunens aktivitetsnivå har å si for omfanget av kommunens administrative kapasitet. 3.1 Flakstad kommune Flakstad kommune er organisert etter tonivåmodellen. Rådmannen og tre kommunalsjefer har ansvar for oppfølging av de ulike tjenesteområdene. Flakstad kommune er den minste kommunen i denne undersøkelsen. Pga. smådriftsulemper vil både administrative stillinger og kommunens administrative andel være høyere enn i større kommuner. Av tabellen nedenfor går det fram at Flakstad kommune har en forholdsvis stor administrativ ledelse, men en beskjeden ressursbruk til stabs- og støttefunksjoner. Tabell 3-1 Flakstad kommune Flakstad kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 1 363 Samlet bemanning - årsverk 137 Administrative årsverk - til sammen 13,5 Herav årsverk til administrativ ledelse 5 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 8,5 Administrativ andel 9,85 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 9,90 Antall resultatenheter 5 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 2,00 20

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger 3.2 Ibestad kommune Fylles ut senere. Tabell 3-2 Ibestad kommune Ibestad kommune Innbyggere pr 1.4. 2011 1 416 Samlet bemanning - årsverk 0 Administrative årsverk - til sammen 0 Herav årsverk til administrativ ledelse 0 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 0 Administrativ andel #DIV/0! Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 0,00 Antall resultatenheter 0 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 0,00 3.3 Hyllestad kommune Administrasjonen i Hyllestad er organisert etter tonivåmodellen. Virksomhetene rapporterer direkte til rådmann. Av tabellen nedenfor går det fram at den administrative ledelsen til sammen utgjør tre årsverk, bestående av administrasjonssjef, personalsjef som er leder for stab og økonomi, og plan- og utviklingssjef som er leder for plan og utvikling. 4 Hyllestad kommune har en svært lav administrativ bemanning sett i forhold til kommunestørrelse og aktivitetsnivå. Tabell 3-3 Hyllestad kommune Hyllestad kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 1507 Samlet bemanning - årsverk 135,8 Administrative årsverk - til sammen 7,95 Herav årsverk til administrativ ledelse 3 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 4,95 Administrativ andel 5,85 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 5,28 Antall resultatenheter 9 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 3,00 4 Disse stillingene burde vært fordelt på de stabsfunksjonene som de er ledere av, fordi vi har fulgt denne praksis for de andre kommunene. R7352 21

Agenda Kaupang 3.4 Hjartdal kommune Kommunens administrative ledelse i varetas av rådmann og to kommunalsjefer for henholdsvis kultur og oppvekst/næring, og helse- og omsorg. Kommunen har i tillegg fagsjefer for drift og utbygging, skogbruk og miljø, og plan-, bygg og oppmåling. Tabell 3-4 Hjartdal kommune Hjartdal kommune Innbyggere pr 1.4. 2011 1598 Samlet bemanning - årsverk 155 Administrative årsverk - til sammen 11,8 Herav årsverk til administrativ ledelse 3 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 8,8 Administrativ andel 7,61 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 7,38 Antall resultatenheter 16 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 2,00 Kommunens administrative bemanning ligger på et forventet nivå vurdert etter kommunestørrelse og aktivitetsnivå, jfr. figur 2-3. 3.5 Hægebostad kommune Hægebostad kommune er en forholdsvis liten kommune med 1 618 innbyggere pr. 1.7.2010. Kommunen beskriver den administrative organiseringen som en blanding av tonivå- og trenivåmodell. På nivå to finner vi enhetsleder for to skoler, to barnehager, helse og sosial, samt plan og drift. Kommunen har en samlet administrativ bemanning på 12,55 årsverk. Dette er 9,41 % av kommunens samlede bemanning. Sett i forhold til kommunestørrelse og aktivitetsnivå synes kommunens administrative bemanning å ligge på et gjennomsnittsnivå. Tabell 3-5 Hægebostad kommune Hægebostad kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 1 618 Samlet bemanning - årsverk 133,4 Administrative årsverk - til sammen 13,15 Herav årsverk til administrativ ledelse 1 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 12,15 Administrativ andel 9,86 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 8,13 Antall resultatenheter 6 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 1,40 3.6 Åmli kommune Åmli kommune er organisert etter tonivåmodellen. Rådmannsoppgavene ivaretas av rådmannen alene. Kommunen har altså ingen kommunalsjefer. Stabs- og støtteoppgavene er lagt til administrasjonsavdelingen. Det er 11 resultatenheter inkl. 22

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger administrasjonsavdelingen som rapporterer til rådmannen. Resultatenhetene er av ulik størrelse der skole og omsorgsavdelingene er de største. Kommunene har lav administrativ bemanning, både vurdert etter administrative stillinger pr innbygger og etter administrative andeler. Tabell 3-6 Åmli kommune Åmli kommune Innbyggere pr 1.1. 2011 1 829 Samlet bemanning - årsverk 162 Administrative årsverk - til sammen 8,55 Herav årsverk til administrativ ledelse 1 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 7,55 Administrativ andel 5,28 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 4,67 Antall resultatenheter 11 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 1,50 3.7 Lærdal kommune Omtale kommer senere. Tabell 3-7 Lærdal kommune Lærdal kommune Innbyggere pr 1.7. 2011 2221 Samlet bemanning - årsverk 0 Administrative årsverk - til sammen 0 Herav årsverk til administrativ ledelse 0 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 0 Administrativ andel #DIV/0! Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 0,00 Antall resultatenheter 0 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 0,00 R7352 23

Agenda Kaupang 3.8 Lom kommune Lom kommune er organisert i åtte tjenesteområder og en stab. Den øverste administrative ledelsen i kommunen ivaretas av rådmannen og en av tjenesteområdelederne som er stedfortreder for administrasjonssjefen. Tabell 3-8 Lom kommune Lom kommune Innbyggere pr 1.4. 2011 2 393 Samlet bemanning - årsverk 212 Administrative årsverk - til sammen 13,3 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 11,3 Administrativ andel 6,27 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 5,56 Antall resultatenheter 7 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 2,90 Kommunens samlede administrative bemanning ligger på et forventet nivå vurdert ut fra kommunestørrelse og aktivitetsnivå uttrykt gjennom samlet bemanning 3.9 Ballangen kommune Kommunen er organisert etter tonivåmodellen. Det er til sammen ni virksomhetsledere/resultatenhetsledere som rapporterer til rådmann/kommunalsjef. Alt i alt synes kommunens administrative bemanning å ligge på et nivå som kan forventes ut fra kommunens størrelse og aktivitet. Tabell 3-9 Ballangen kommune Ballangen kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 2 618 Samlet bemanning - årsverk 220 Administrative årsverk - til sammen 16 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 14 Administrativ andel 7,27 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 6,11 Antall resultatenheter 9 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 4,00 3.10 Karasjok kommune Karasjok kommune er organisert etter etatsmodellen med ledere for: Kultur- og næring Grunnskole Barnehage 24

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Helse- og omsorg Teknisk Karasjok har en forholdsvis høy samlet kommunal bemanning sett i forhold til kommunestørrelse. Dette medfører at bemanningen målt i administrative stillinger pr. innbygger også må ligge på et forholdsvis høyt nivå. Kommunens administrative andel derimot ligger innenfor det rommet som kan forventes. Tabell 3-10 Karasjok kommune Karasjok kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 2784 Samlet bemanning - årsverk 334 Administrative årsverk - til sammen 20,4 Herav årsverk til administrativ ledelse 4,2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 16,2 Administrativ andel 6,11 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 7,33 Antall resultatenheter 6 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 4,00 3.11 Aukra kommune Aukra kommune er organisert etter tonivåmodellen. Det er til sammen 10 resultatenheter som rapporterer til rådmannen. Aukra kommune har alt i alt en forholdsvis høy samlet bemanning sammenliknet med andre kommuner med samme størrelse. Den administrative bemanningen ligger på et gjennomsnittsnivå både når vi sammenlikner administrative stillinger pr 1.000 innbygger og administrative andeler for kommuner med samme aktivitetsnivå som Aukra. Tabell 3-11 Aukra kommune Aukra kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 3213 Samlet bemanning - årsverk 288,68 Administrative årsverk - til sammen 17,43 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 15,43 Administrativ andel 6,04 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 5,42 Antall resultatenheter 10 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 3,55 3.12 Sokndal kommune Kommunen er organisert etter etatsmodellen med ledere for: Teknisk og miljøetat R7352 25

Agenda Kaupang Omsorgsetat Helseetat Oppvekst og kulturetat Kommunen har en relativ lav samlet bemanning sammenliknet med andre kommuner på samme størrelse. Dette fører til at kommunens administrative andel er forholdsvis høy. Antall administrative stillinger ligger derimot på et forholdsvis normalt nivå. Tabell 3-12 Sokndal kommune Sokndal kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 3 264 Samlet bemanning - årsverk 215 Administrative årsverk - til sammen 19,0 Herav årsverk til administrativ ledelse 4,2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 14,8 Administrativ andel 8,84 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 5,82 Antall resultatenheter 5 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 2,20 3.13 Sørreisa kommune Kommunen er organisert etter tonivåmodellen. Den øverste administrative ledelsen av kommunene ivaretas av rådmann og stedfortredende rådmann i 0,2 stilling (årsverk). Alt i alt fremstår Sørreisa med lav administrativ bemanning målt både etter administrativ andel og administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere. Tabell 3-13 Sørreisa kommune Sørreisa kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 3 390 Samlet bemanning - årsverk 251 Administrative årsverk - til sammen 11,9 Herav årsverk til administrativ ledelse 1,2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 10,7 Administrativ andel 4,74 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 3,51 Antall resultatenheter 12 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 2,30 3.14 Fusa kommune Kommunen er administrativt organisert etter tonivåmodellen. Det er til sammen 14 resultatenheter som rapporterer til rådmann og kommunalsjef. I tillegg kommer fellestjenester, byggesak/oppmåling/brann, kulturskolen, kultur og stab. Målt i forhold til kommunens samlede bemanning ligger den administrative bemanningen på et forventet nivå. Det samme kan sies om administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere. 26

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Tabell 3-14 Fusa kommune Fusa kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 3846 Samlet bemanning - årsverk 319 Administrative årsverk - til sammen 17,05 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 15,05 Administrativ andel 5,34 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 4,43 Antall resultatenheter 19 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 3,67 3.15 Hvaler kommune Omtale legges inn senere. Tabell 3-15 Hvaler kommune Hvaler kommune Innbyggere pr 1.4. 2011 4170 Samlet bemanning - årsverk 0 Administrative årsverk - til sammen 0 Herav årsverk til administrativ ledelse 0 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 0 Administrativ andel #DIV/0! Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 0,00 Antall resultatenheter 0 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 0,00 3.16 Øygarden kommune Øygarden kommune er også organisert etter tonivåmodellen. Kommunens øverste administrative ledelse ivaretas av rådmannen og tre kommunalsjefer. På grunn av høye inntekter fra eiendomsskatt har kommunen kunnet legge seg på et atskillig høyere utgiftsnivå pr innbygger enn det som er vanlig i de fleste andre kommuner. Bemanningen av kommunens administrative kapasitet gjenspeiler også dette. Kommunen har langt flere administrative stillinger pr innbygger enn det vi finner i andre kommuner på samme størrelse. De administrative stillingenes andel av samlet bemanning er også høyere enn det en skulle forvente sett i forhold til kommunestørrelse og aktivitetsnivå. R7352 27

Agenda Kaupang Tabell 3-16 Øygarden kommune Øygarden kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 4302 Samlet bemanning - årsverk 376,37 Administrative årsverk - til sammen 29,8 Herav årsverk til administrativ ledelse 4 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 25,8 Administrativ andel 7,92 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 6,93 Antall resultatenheter 14 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 4,00 3.17 Frøya kommune Kommunen har en flat organisering. Rådmann og kommunalsjef står ansvarlig for den øverste administrative ledelsen av kommunen. Det er til sammen 15 resultatenheter som rapporterer til rådmann/kommunalsjef. Resultatenhetene er seks skoler, to barnehager, kultur- og musikkskole, teknisk, habilitering/rehabilitering, familie/helse, sykehjem, hjemmetjeneste og OSK (offentlig servicekontor). Frøya kommune har alt i alt en lav kommunal bemanning. Kommunens administrative bemanning ligger på forventet nivå vurdert i forhold til kommunens aktivitetsnivå og størrelse. Tabell 3-17 Frøya kommune Frøya kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 4 316 Samlet bemanning - årsverk 320 Administrative årsverk - til sammen 17 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 15 Administrativ andel 5,31 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 3,94 Antall resultatenheter 16 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 2,50 3.18 Hemnes kommune Kommunen er organisert som tonivåmodell med et lederskap bestående av rådmann og assisterende rådmann i ½ stilling. Av figur 2.1 og 2.2 går det fram at kommunen har en forholdsvis lav administrativ bemanning både vurdert etter administrative stillinger pr. 1 000 innbygger og som andel av samlet bemanning, for kommuner på Hemnes størrelse. 28

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger Tabell 3-18 Hemnes kommune Hemnes kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 4591 Samlet bemanning - årsverk 434,3 Administrative årsverk - til sammen 20,75 Herav årsverk til administrativ ledelse 1,5 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 19,25 Administrativ andel 4,78 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 4,52 Antall resultatenheter 14 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 3,60 3.19 Tjøme Kommunen er organisert etter tonivåmodellen. Det er til sammen 11 virksomheter som er direkte underlagt sentralledelsen; rådmann og kommunalsjef. Kommunen har få administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere. Pga. av kommunen samlet sett har en lav bemanning (lavt aktivitetsnivå) blir imidlertid kommunens administrasjonsandel liggende noe over det som er vanlig for kommuner på samme størrelse. Den administrative bemanningen ligger likevel noe under det man kan forvente sett i forhold til kommuner med tilsvarende samlet bemanning. Jfr. figur 2-2. Tabell 3-19 Tjøme kommune Tjøme kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 4 700 Samlet bemanning - årsverk 258,85 Administrative årsverk - til sammen 19,6 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 17,6 Administrativ andel 7,57 Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere 4,17 Antall resultatenheter 11 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 1,90 3.20 Øyer kommune Øyer kommune er organisert etter tonivåmodellen. Det er i alt 15 resultatenheter som rapporterer til rådmannsnivået. Blant resultatenhetene finner vi fire skoler, ett sykehjem, hjemmetjenestene, sosial og familie, kultur, tre barnehager, eiendom og anlegg, vann og avløp, tjenester for bygg, areal og geomatikk, samt skatt og innfordring. Kommunen har en administrativ bemanning på det nivået en kan forvente sett ut fra kommunens samlede bemanning. R7352 29

Agenda Kaupang Tabell 3-20 Øyer kommune Øyer kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 5075 Samlet bemanning - årsverk 326,00 Administrative årsverk - til sammen 19,4 Herav årsverk til administrativ ledelse 4,00 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 15,4 Administrativ andel 5,95 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 3,82 Antall resultatenheter 15 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 5,35 3.21 Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune er organisert etter tonivåmodellen. Den administrative ledergruppen består av rådmann og tre kommunalsjefer. Det er til sammen 16 resultatenheter/virksomhetsområder som rapporterer til rådmannen/kommunalsjefene, herunder fire barnehager, fire skoler, hjemmebasert omsorg, institusjonsbasert omsorg, lege, kultur, barn- og familie, tjenester for funksjonshemmede, teknikk/næring/eiendom og stab/støtte. Samlet bemanning for Nord-Fron kommune er forholdsvis høy, hvilket medfører at administrative stillinger pr. innbygger også blir høyere enn gjennomsnittet for gruppen av kommuner mellom 5 og 10 000 innbyggere. Når man ser den administrative bemanningen i forhold til kommunens samlede bemanning ligger bemanningen på det nivået en kan forvente. Tabell 3-21 Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 5826 Samlet bemanning - årsverk 427,8 Administrative årsverk - til sammen 24 Herav årsverk til administrativ ledelse 4 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 20 Administrativ andel 5,61 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 4,12 Antall resultatenheter 19 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 5,20 3.22 Søndre Land kommune Søndre Land kommune har organisasjonsmodell med flat struktur. Dette betyr at samtlige tjenesteområder er direkte underlagt rådmannen. Rådmannsgruppa består av rådmannen og to kommunalsjefer. Søndre Land er en av landets største verts- 30

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger kommuner for psykisk utviklingshemmede og har derfor en stor helse- og omsorgssektor. Dette betyr at kommunens behov for administrative tjenester også blir noe større enn i andre kommuner på samme størrelse. Kommunens administrative andel ligger imidlertid litt lavere enn kommuner med samme aktivitetsnivå/samlet bemanning. Tabell 3-22 Søndre Land kommune Søndre Land kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 5956 Samlet bemanning - årsverk 470,2 Administrative årsverk - til sammen 26,1 Herav årsverk til administrativ ledelse 3 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 23,1 Administrativ andel 4,86 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 4,47 Antall resultatenheter 10 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 7,55 3.23 Gjerdrum kommune Organisasjonskartet for Gjerdrum viser at kommunene er organisert etter tonivåmodellen. Rådmannsteamet består av rådmann og tre kommunalsjefer. Det er til sammen 16 resultatenheter som rapporterer til rådmannsteamet. Antall administrative stillinger pr. innbygger ligger lavt. En forholdsvis høy administrativ andel har sammenheng med at kommunen alt i alt har en lav bemanning. Tabell 3-23 Gjerdrum kommune Gjerdrum kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 5910 Samlet bemanning - årsverk 285,2 Administrative årsverk - til sammen 18,9 Herav årsverk til administrativ ledelse 4 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 14,9 Administrativ andel 6,63 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 3,20 Antall resultatenheter 16 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 3,30 3.24 Surnadal kommune Surnadal er organisert etter tonivåmodellen. Toppledersjiktet i kommunen består av rådmann og tre kommunalsjefer. En av kommunalsjefene er samtidig barnehage- og skolefaglig ansvarlig og er således bare å regne med som ½ kommunalsjefstilling i R7352 31

Agenda Kaupang tabellen nedenfor. Sammenliknet med andre kommuner på samme størrelse synes Surnadal å ha en høy aktivitet. Dette påvirker også behovet for antall administrative stillinger, men andel av samlet bemanning som brukes til administrasjon ligger på lavt nivå. Tabell 3-24 Surnadal kommune Surnadal kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 5956 Samlet bemanning - årsverk 470,2 Administrative årsverk - til sammen 22 Herav årsverk til administrativ ledelse 3,5 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 18,5 Administrativ andel 4,68 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 3,69 Antall resultatenheter 18 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 5,30 3.25 Songdalen kommune Songdalen skriver på sin hjemmeside at kommunen er organisert etter enhetsmodellen. Rådmannens ledergruppe består av rådmann, assisterende rådmann/stabssjef, kommunalsjef økonomi og kommunalsjef tjenester. I denne undersøkelsen har vi fordelt økonomisjefstilingen og stillingen som assisterende rådmann mellom administrativ ledelse og de stabs- og støttefunksjoner som disse er ledere for. 50 % av stillingene er regnet inn som ledelse og 50 prosent er registrert under stabs- og støttefunksjoner. Undersøkelsen viser at Songdalen har relativt få administrative stilinger pr 1.000 innbyggere. Kommunens administrative andel ligger på et forventet nivå for kommuner med omtrent samme aktivitetsnivå/samlet bemanning. Tabell 3-25 Songdalen kommune Songdalen kommune Innbyggere pr 1.7. 2010 6024 Samlet bemanning - årsverk 418 Administrative årsverk - til sammen 21,8 Herav årsverk til administrativ ledelse 3 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 18,8 Administrativ andel 5,22 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 3,62 Antall resultatenheter 13 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 4,10 32

Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger 3.26 Tinn kommune Tinn kommune er en tonivåkommune. Rådmannen har oppfølgingsansvar for enhetene: økonomi, næring, plan/landbruk, kultur, teknisk, renhold, brann, NAV-Tinn og bibliotek. Assisterende rådmann har oppfølgingsansvar for enhetene: organisasjon, omsorg Tinn, omsorg Rjukan, PU, Helse, barnevern/ppt og asylmottak. Kommunalsjef har lederoppfølgningsansvar for barnehager, skoler og voksenopplæringen. Av figur 2-1 går det fram at Tinn kommune har flere administrative stillinger pr innbygger enn andre kommuner på samme størrelse. Dette har sammenheng med at kommunen har et høyere aktivitetsnivå enn disse kommunene. Når vi korrigerer for dette finne vi at den administrative bemanningen ligger på et forventet nivå. Tabell 3-26 Tinn kommune Tinn kommune Innbyggere pr 1.1. 2011 6037 Samlet bemanning - årsverk 562 Administrative årsverk - til sammen 29,75 Herav årsverk til administrativ ledelse 3 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 26,75 Administrativ andel 5,29 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 4,93 Antall resultatenheter 25 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 5,95 3.27 Sund kommune Den administrative organisering av kommunen følger tonivåmodellen. Sund kommune er administrativt organisert etter tonivåmodellen. Den administrative ledelsen av kommunen ivaretas av rådmannen og en kommunalsjef. Administrative stillinger pr innbygger ligger på normalt nivå for kommuner på samme størrelse. Den administrative andelen ligger høyere enn kommuner på samme størrelse. Dette kan i hovedsak forklares med at kommunen alt i alt har en forholdsvis lav bemanning. Tabell 3-27 Sund kommune Sund kommune Innbyggere pr 1.10. 2010 6224 Samlet bemanning - årsverk 415,42 Administrative årsverk - til sammen 24,38 Herav årsverk til administrativ ledelse 2 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 22,38 Administrativ andel 5,87 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 3,92 Antall resultatenheter 21 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 3,94 R7352 33

Agenda Kaupang 3.28 Eidskog Omtale kommer senere Tabell 3-28 Eidskog kommune Eidskog kommune Innbyggere pr 1.7. 2011 6334 Samlet bemanning - årsverk 0 Administrative årsverk - til sammen 0 Herav årsverk til administrativ ledelse 0 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 0 Administrativ andel #DIV/0! Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 0,00 Antall resultatenheter 0 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 0,00 3.29 Vestnes kommune Vestnes kommune er organisert etter tonivåmodellen. Den administrative ledelsen består av rådmann, assisterende rådmann og kommunalsjefer (2,5 årsverk). Det er til sammen 18 driftsenheter som rapporterer til rådmannssjiktet. Tabell 3-29 Vestnes kommune Vestnes kommune Innbyggere pr 1.4. 2011 6513 Samlet bemanning - årsverk 550,7 Administrative årsverk - til sammen 22,2 Herav årsverk til administrativ ledelse 4,5 Herav årsverk til stabs- og støttefunksjoner 17,7 Administrativ andel 4,03 Administrative stillinger pr 1.000 innbyggere 3,41 Antall resultatenheter 18 Samlet administrativ støtte i driftsenhetene 4,70 Vestnes kommune har et forholdsvis høyt aktivitetsnivå pga at kommunen er vertskommune for sentralinstitusjon i det tidligere HVPU. Undersøkelsen viser at kommunen har en forholdsvis lav bemanning sett i forhold til kommunestørrelse og samlet antall årsverk i kommunen. 3.30 Brønnøy kommune Brønnøy kommune er organisert etter tonivåmodellen. Den administrative ledelsen består av rådmann og assisterende rådmann. Det er til sammen 11 resultatenheter- /virksomhetsområder som rapporterer til rådmann/assisterende rådmann. Av tabellen nedenfor går det fram at kommunen alt i alt har en forholdsvis høy bemanning. Den administrative bemanningen er noe lavere enn det man skulle forvente sett i forhold til kommunens samlede aktivitetsnivå. Administrative stillinger pr. 1 000 innbyggere ligger også på et forholdsvis lavt nivå for kommuner på samme størrelse. 34