Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Like dokumenter
Cancer in Norway 2015

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Ulike typer screening

Kreftregisterets hoveddatabase:

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Cancer in Norway 2014

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV-vaksine til gutter- åssen går e?

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

Screening kva er forskingsbasert?

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft

Janus kreftbiobank og mirna forskning

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Screening for Lung Cancer Danske og internationale erfaringer DM Arena Lungekreft 11 Februar 2016

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

Prostatakreft Epidemiologi

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr

Status for HPV-vaksinasjon

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Status og utfordringer i dagens screeningprogram

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

HPV-vaksinasjon i Norge

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato:

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen

Kreft i Norges fylker

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Strategiske satsinger på Helsefak

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig

Kreft i Norges fylker

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever

POST-ASCO 2019 GI Cancer. Halfdan Sorbye Professor, MD Haukeland Univ Hospital Bergen, Norway

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Emneevaluering GEOV272 V17

Kvinners helse - et samfunnsspørsmål? Kvinner på tvers Oslo, september 2008

Virksomhetsrapport januar 2018

Transkript:

Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM

Litt terminologi i kreftsammenheng: Insidensrate: Andel nye tilfeller i en befolkning i et gitt tidsrom. Eksempel: Insidendensraten for livmorhalskreft i Norge i 2008-12 var 9.7 tilfeller per 100 000 personer per år. Dødlighetsrate: Andel døde av angitt sykdom i en befolkning i et gitt tidsrom. Eksempel: Dødelighetsraten for livmorhalskreft i Norge i 2008-12 var 3.1 tilfeller per 100 000 personer per år. Prevalens (pseudo-prevalens) av en angitt kreftsykdom er antall som lever på et gitt tidspunkt og som en gang har hatt denne type kreft. Eksempel: per 31.12.2012 var det 6 896 kvinner som hadde hatt limorhalskreftkreft og som var i live. (av disse var det 4 601 kvinner som hadde fått diagnosen for 10 år eller lengre siden).

Prevalens per 31.12.1999 : 138 725 Prevalens per 31.12. 2009 :199 170 Prevalens per 31.12.2011 : 215 733 Prevalens per 31.12. 2012 : 224 315 Prevalens per 31.12.2012 etter tid siden diagnose: <1 år : 21 659 1-4 år : 64 706 5-9 år : 53 688 10+ år : 84 262

Gjennomsnittlig årlig antall tilfeller per år for menn og kvinner 1955-59 1960-64 1965-69 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 1990-94 1995-99 2000-04 2005-09 3841 4472 5228 6110 7249 8289 9064 10129 11076 12277 14196 4085 4482 5144 5858 6864 7649 8329 9197 10213 11409 12462 =26658

30-54 30-54 75+ 75+ 55-74 55-74 Kreftregisteret institute of populationbased cancer research

Tabell 1.2.3 Befolkningssammensetningen i Norge i år 2000, 2015 og 2020. 2000 2015 2020 2020 M+K M+K M+K M K 0 4 305 253 277 829 325 844 167 168 158 676 5 9 296 231 279 738 320 722 164 439 156 283 0 14 275 840 295 991 326 381 167 417 158 964 15 19 260 880 309 582 319 481 163 369 156 112 20 24 268 757 302 069 348 170 177 387 170 783 25 29 315 658 284 714 381 786 194 846 186 940 30 34 338 142 271 755 382 254 196 138 186 116 35 39 321 912 277 274 364 504 189 060 175 444 40 44 311 657 315 312 353 410 183 305 170 105 45 49 300 820 330 491 379 169 195 615 183 554 50 54 303 493 309 234 373 587 192 541 181 046 55 59 245 269 292 719 332 217 170 136 162 081 60 64 186 221 273 341 306 727 154 677 152 050 65 69 163 178 261 150 274 369 136 444 137 925 70 74 161 299 194 786 254 926 126 823 132 103 75 79 151 327 128 435 175 617 82 719 92 898 80 84 111 502 88 400 112 553 48 567 63 986 85+ 94 231 100 751 114 209 39 881 74 328

Tabell 1.2.3 Befolkningssammensetningen i Norge i år 2000, 2015 og 2020. 2000 2015 2020 2020 M+K M+K M+K M K 0 4 305 253 277 829 325 844 167 168 158 676 5 9 296 231 279 738 320 722 164 439 156 283 0 14 275 840 295 991 326 381 167 417 158 964 15 19 260 880 309 582 319 481 163 369 156 112 20 24 268 757 302 069 348 170 177 387 170 783 25 29 315 658 284 714 381 786 194 846 186 940 30 34 338 142 271 755 382 254 196 138 186 116 35 39 321 912 277 274 364 504 189 060 175 444 40 44 311 657 315 312 353 410 183 305 170 105 45 49 300 820 330 491 379 169 195 615 183 554 50 54 303 493 309 234 373 587 192 541 181 046 55 59 245 269 292 719 332 217 170 136 162 081 60 64 186 221 273 341 306 727 154 677 152 050 65 69 163 178 261 150 274 369 136 444 137 925 70 74 161 299 194 786 254 926 126 823 132 103 75 79 151 327 128 435 175 617 82 719 92 898 80 84 111 502 88 400 112 553 48 567 63 986 85+ 94 231 100 751 114 209 39 881 74 328

Hva er det som forårsaker endringer i insidensen over tid? 1. Reelle endringer i risiko dvs risikoen endrer seg ved endringer i eksponeringer som er knyttet til årsak til at kreft oppstår (Ingen raske endringer). Kan vi påvirke risikomønsteret? 2. Insidensen endrer seg når vi diagnostiserer kreft tidligere enn før. Dette fordi kreftinsidensen for de fleste kreftformer er økende med alderen. Hvordan forholder vi oss?

For å se endringer i insidensen over tid for den enkelte kreftform, kan du bruke denne adressen (den gir deg også muligheten til å sammenligne med de øvrige nordiske land): http://www-dep.iarc.fr/nordcan.htm

Per fikk tykktarmskreft i september 1993 og døde av kreften i mai 1994.

Per fikk tykktarmskreft i september 1993 og døde av kreften i mai 1994. Per fikk diagnosen tykktarmskreft i september 1993 og døde av kreften i mai 1994.

Hva var årsaken til at Per fikk tykktarmskreft? Hva mente ektefellen?

Birth Undetectable phase Detectable invasive phase Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis The cancer disease process by time 09/11/2015

Birth Undetectable phase Detectable invasive phase Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis Primary prevention Secondary prevention Tertiary Prevention 09/11/2015

Birth Undetectable phase Detectable invasive phase Death Primary prevention 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis 09/11/2015

09/11/2015 Risiko for lungekreft

Halpern,Gillespie and Warner (1993) Lung cancer, males Kreftregisteret institute of populationbased cancer research

Hva kan vi gjøre for å forebygge kreft (primært): Røyking HPV Soling Alkohol Heliobacter pylori Asbest Livmorhals-us. Tykk-endetarms-us.

Hva med: Kosthold Fysisk aktivitet Fedme Stråling (medisinsk bruk, EMF/ mobil, radongass) Yrke Stress, traumatiske situasjoner Medikamenter inkl hormonbehandling Sosio-økonomiske forhold Infeksjoner Arv

Colon cancer-males-norway 800 700 RR=1.00 RR=0.5 RR=2.0 600 500 400 300 Observed 200 100 0 09/11/2015 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Age

Colon cancer-males-norway 800 700 RR=1.00 RR=0.5 RR=2.0 600 500 400 300 200 100 0 09/11/2015 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Age

Colon cancer-males-norway 800 700 RR=1.00 RR=0.5 RR=2.0 600 500 400 300 200 100 0 09/11/2015 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Age

09/11/2015

Birth Undetectable phase Detectable invasive phase Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis Secondary prevention 09/11/2015

Organisert screening (Screeningprogram) Opportunistisk screening

Difficulties in studies of the cancer disease process: We can observe a small part of the process only. Birth Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis 09/11/2015

What about mammography screening Colon-rectal screening (Colonoscope, FOBT)? Prostate cancer screening (PSA)

2130 i 1991 4978 i 2011

Prostate cancer and PSA-testing Two randomised studies carried out : From U.S (PLCO) 55-74 yrs: No effect on prostate cancer mortality From Europe (ERSPC) 55-69 yrs: 21 % lower prostate cancer mortality in the screening arm of the study. ERSPC: 781 men would need to be screened with an average of 2.3 screening visits during a 13 years period to prevent one death from prostate cancer. 27 men with screen-detected prostate cancer would have to be treated to save one life. After 13 years of observation 21.08% have died in the screening group and 21.29% in the control group