Ny E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Tonstad i Trondheim kommune

1 av 21 Ny E6 fra Jaktøyen i Melhus kommune til Tonstad i Trondheim kommune for reguleringsplan med konsekvensutredning Bildet viser typisk køsituasjon i ettermiddagsrush gjennom Sandmoenkrysset ned mot den smale undergangen der E6 krysser Dovrebanen. Køa strekker seg tidvis over hele Heimdalsplatået. Statens vegvesen Region midt 2006-01-25 Revidert 2006-04-05 Revidert 2006-06-15

2 av 21 Forord Statens vegvesen har, i samarbeid med Trondheim kommune, lagt fram dette planprogram for utarbeidelsen av reguleringsplaner med konsekvensutredning for E6 på strekningen fra Jaktøyen i Melhus kommune til Tonstad i Trondheim kommune. Prosjektet er medtatt i Nasjonal transportplan for bygging i perioden 2010-2015, og det er forutsatt delvis bompengefinansiering. Forslaget til planprogram er utarbeidet i henhold til nye forskrifter for konsekvensutredninger av 1. april 2005. Alternative vegløsninger beskrives og sammenlignes med dagens vegsystem (0-alternativet). Planprogrammet beskriver hvilke problemstillinger som bør utredes med hensyn på alternativenes virkning på miljø, naturressurser og samfunn, dvs. problemstillinger som er vesentlige i forhold til de vedtak som kommunen skal gjøre. I henhold til forskriftens 6 lå forslaget ute til offentlig ettersyn i perioden 27.01-10.03.06 og ble samtidig sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtidig med at forslaget til planprogram ble sendt på høring ble det kunngjort oppstart av planarbeidet i Adresseavisen. Programmet, slik det var før høringen, er tilgjengelig under offentlige høringer på hjemmesiden til Statens vegvesen på internett: http://www.vegvesen.no/horinger. Flere opplysninger om prosjektet finnes også på hjemmesiden under: region midt/vegprosjekter/trondheimspakken. Etter at forslaget til planprogram har vært på høring, har vegvesenet revidert det og sendt det til Trondheim kommune som er ansvarlig myndighet for fastsetting av endelig planprogram. Videre har rådmannen gjort korreksjoner og rettinger i programmet i samråd med vegvesenet. Foreliggende planprogram, sist endret 15.6.2006, er rådmannen i Trondheim sitt forslag til planprogram. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til Statens vegvesen v/ivar Berg, tlf. 73582625, (e-post ivar.berg@vegvesen.no) eller til Trondheim kommune v/torry Unsgaard, tlf. 72542765 (e-post torry.unsgaard@trondheim.kommune.no).

3 av 21 Innholdsfortegnelse 1 Generelt... 4 1.1 Planprogram... 4 1.2 Generelt om utredningen og utredningsarbeidet... 4 1.3 Utført arbeid etter tidligere godkjent konsekvensutredningsprogram... 4 Foreløpige trafikkberegninger utført... 5 2 Forhold til andre planer/utredninger og annen planlegging... 6 3 Alternativer som skal utredes... 6 3.1 Jaktøyen-Røddevegen... 6 3.2 Røddevegen-Sandmoen... 7 3.3 Sandmoen-Tonstad... 7 3.4 Tonstad - Fossestuvegen... 9 3.5 Ny hovedveg fra E6 til krysset Heimdalsvegen/Kattemskogen... 9 4 Trafikkforhold... 11 5 Standard/utforming... 12 6 Tekniske forhold... 12 7 Organisering av utredningsarbeidet... 12 8 Konsekvenser... 13 8.1 Prissatte konsekvenser... 13 8.1.1 Trafikanters tidskostnader... 13 8.1.2 Kjøretøyers driftskostnader... 13 8.1.3 Ulykkeskostnader... 13 8.1.4 Miljøkostnader... 13 8.1.5 Anleggskostnader... 14 8.1.6 Drifts- og vedlikeholdskostnader... 14 8.1.7 Innkrevingskostnader (gjelder bompengefinansierte veganlegg)... 14 8.1.8 Nytte/kostnadsanalyse... 14 8.2 Konsekvenser for miljø og helse... 14 8.2.1 Nærmiljø og helse... 14 8.2.2 Friluftsliv... 15 8.2.3 Naturmiljø... 15 8.2.4 Kulturminner og kulturmiljø... 15 8.2.5 Landskapsbilde... 16 8.3 Konsekvenser for naturressurser... 17 8.3.1 Landbruk... 17 8.3.2 Georessurser og vannressurser... 17 8.4 Samfunnsmessige konsekvenser... 17 8.4.1 Transportkvalitet... 17 8.4.2 Kollektivtransport... 18 8.4.3 Sykkeltrafikkens fremkommelighet... 18 8.4.4 Lokalt utbyggingsmønster... 18 8.4.5 Konsekvenser i anleggsperioden... 18 8.4.6 Regionale virkninger... 19 9 Sammenstilling og anbefaling... 19 10 Formell planprosess... 19 11 Tidsplan... 20 12 Vedlegg: Oversikt over ferdige rapporter... 20

4 av 21 1 Generelt Tiltaket omfatter utbedring av E6 mellom Jaktøyen i Melhus kommune og Tonstad i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke. Strekningen er på ca. 9,6 km. Dagens E6 mellom Jaktøyen og Tonstad har lav standard i forhold til trafikkmengden. På strekningen Jaktøyen-Tonstad har E6 trafikkmengder på 12000 26000 kjøretøy/døgn. Kombinasjonen av tett trafikk, 2-felts veg, sterk stigning og liten krysskapasitet gir derfor store framkommelighetsproblemer og relativt mange ulykker. Statens vegvesen har på den bakgrunn igangsatt planarbeid for utbedring av E6 på strekningen. Vegen planlegges som motorveg A, som vil gi tilfredstillende trafikksikkerhet og framkommelighet. Motorveg A betyr atskilte kjørebaner og mist to kjørefelt i hver retning, parallelt lokalvegnett og planskilte kryss på stamvegen. Motorveg (klasse A og B) er et vedlegg 1-tiltak etter Forskrift om konsekvensutredning, og tiltaket skal konsekvensutredes. Utredningen skal oppfylle de kravene som er stilt i dette utredningsprogrammet. 1.1 Planprogram Planprogrammet skal være grunnlaget for utarbeidelse av konsekvensutredning. Hovedhensikten med planprogrammet er å avklare: hvilke alternativer som skal vurderes hvilke problemstillinger som er vesentlig i forhold til miljø, naturressurser og samfunn og som skal utredes i denne forbindelse Planprogrammet skal videre sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne: Ta beslutningen om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Etter høring og offentlig ettersyn fastsetter planmyndigheten planprogrammet. 1.2 Generelt om utredningen og utredningsarbeidet Konsekvensutredningen skal gi en begrunnelse for tiltaket, herunder formål og målsettinger som søkes ivaretatt, samt inneholde en beskrivelse av dagens situasjon. Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal brukes i størst mulig grad for konsekvenser som dekkes av håndboken. For andre konsekvenser skal anerkjent metodikk benyttes. 1.3 Utført arbeid etter tidligere godkjent konsekvensutredningsprogram Strekningen Jaktøyen-Sandmoen Det er utredet 3 alternative veglinjer på strekningen Jaktøyen-Røddevegen og nytt Klettkryss er utredet i 2 varianter. Ca. fra Røddevegen og opp mot Sandmoen utredes bare en veglinje inntil eksisterende E6. Den veglinja vil få slakere stigning ved at det fylles litt opp i bunnen av bakken. I forbindelse med kryssutformingen er det utført trafikkberegninger.

5 av 21 Følgende tema er utredet: Strekning Er utredet Skal utredes Alternativer Tema Alternativer Tema Hele strekningen Jaktøyen Tonstad Bomstasjonsplassering/ finansiering med bompenger Regionale virkninger, kollektivtrafikk, Transportkvalitet Sykkeltrafikkens framkommelighet. Kostnadsberegning 0-alternativet Revisjon av kostnadsberegningen e når planarbeidet har kommet lengre Strekningen Jaktøyen- Røddevegen Røddevegen Sandmoen 3 alternative veglinjer er utredet. Nytt Klettkryss er utredet i 2 varianter. Følgende tema er utredet: Trafikkberegninger i forbindelse med kryssutformingen, støy, tettstedsutvikling, kulturminner og kulturmiljø, landskapsbilde, naturmiljø, landbruk, Friluftsliv og nærmiljø Videre utredning av de tre alternativene: 1B1-A 1B1-B 1B2 Alternativ utforming av Klettkrysset med henblikk på å begrense konsekvenser for kulturlandskapet Veglinje inntil eksisterende E6 utredes.. Strekningen Sandmoen- Tonstad- Tonstad - Fossestuvegen Ny hovedveg fra E6 til krysset Heimdalsvegen/Ka ttemskogen Et nytt 2- planskryss på E6 er regulert 150m sør for Tillerringen, Fase 1 Trafikkberegninger som omfattet framstilling av trafikkmatriser til bruk i trafikkmodellen TASS Foreløpige trafikkberegninger utført. Regulert veglinje med kryss etc. justering i kryssområdene for å legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikk. Alternativ utforming og systemløsning for kryss Jon Aaes veg/sentervegen Andre endringer vil bli vurdert hvis det blir avdekket uheldige forhold. Utrede et tredje kjørefelt Ny hovedveg mot Heimdal utredes (vil måtte gå i nærheten av Johan Tillers veg. Fase 2 En detaljert trafikkanalyse og optimalisering av vegnettet og er igangsatt men ikke sluttført

6 av 21 2 Forhold til andre planer/utredninger og annen planlegging Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til andre planer som fylkesplaner, kommuneplaner, verneplaner m.v. i området og forholdet til nasjonale miljømål. Den skal også inneholde en redegjørelse for hvilke ev. tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket og spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket. Kommuneplanen for Trondheim ble vedtatt av bystyret 19.02.04. Kommuneplanens arealdel forutsetter en utvikling i Tillerområdet på helt andre premisser enn det som ble lagt til grunn for gjeldende reguleringsplan for E6 gjennom dette området. Senterområdet på Tiller er definert som et framtidig byområde og det åpnes for boliger i selve senterområdet. En slik byutvikling vil ha konsekvenser for trafikkproduksjonen i området og for utformingen av offentlige rom og vegnettet. Det må utarbeides en trafikkanalyse som tar hensyn til den nye utbyggingsstrategien. Kommuneplanen åpner også for ny bebyggelse i områdene rundt Espvegen mellom eksisterende E6 og Heimdalsvegen. En slik bebyggelse vil bli eksponert for støy fra ny E6. Kommuneplanen for Melhus viser E6 i samme trasé som eksisterende E6 fram til kommunegrensen. Det kan bli nødvendig å revidere kommuneplanen når ny E6-trasé er valgt. 3 Alternativer som skal utredes 0-alternativet 0-alternativet (referansealternativet) skal utredes på hele strekningen Jaktøyen Tonstad. 0- alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Allerede vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. 0- alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de forskjellige utbyggingsalternativene skal vurderes og sammenstilles. Både 0-alternativet og utbyggingsalternativene skal utredes innenfor en analyseperiode på 25 år. I tillegg til 0-alternativet* utredes disse veglinjene: 3.1 Jaktøyen-Røddevegen Alternativ 1B1-A Alternativ 1B1-B Alternativ 1B2 I opprinnelig utredningsprogram skulle alternativene 1B1 og 1B2 utredes. Underveis i planprosessen ble alternativ 1B1 splittet opp i to alternativ etter en høringsrunde.

7 av 21 3.2 Røddevegen-Sandmoen På denne strekningen utredes bare alternativ 1B som gir E6 med 6,0 % stigning over en 1,1 km lang strekning. Det fylles opp i bunn av Storlersbakken og skjæres ned nord for Dovrebanen. Ny E6 bygges inntil eksisterende E6. 3.3 Sandmoen-Tonstad I 1988 ble reguleringsplan for 4-felts E6 med 2-planskryss vedtatt av Trondheim bystyre. All utbygging i området har tilpasset seg denne reguleringsplanen. Reguleringsplanen er

8 av 21 grunnlaget for konsekvensutredningen, men det er nødvendig å gjennomføre omfattende trafikkanalyser for å sikre at trafikkavviklingen blir tilfredsstillende. Tegning som viser regulert vegsystem. Kryssløsninger og tverrforbindelser mellom Tillerbyen og Heimdal henger sammen og må sees i sammenheng. Det innebærer at konsekvensene av aktuelle løsninger må vurderes for hele området. Parallellveg øst for ny E6 mellom Johan Tillers veg (nytt 2-planskryss) og Sentervegen utredes. Forlengelsen av Sentervegen vurderes sløyfet, eventuelt bare opparbeidet for kollektivtrafikk.

9 av 21 Alternativ med kryss i John Aaes v. istedenfor rampe direkte fra nord til Sentervegen utredes. Det gjennomføres trafikkberegninger av alternative vegsystem i området rundt Sentervegen. Gjennomkjøringsproblematikken i Sivert Tonstads veg utredes. 3.4 Tonstad - Fossestuvegen Et tredje kjørefelt bygges fra Tonstadkrysset nordover slik at blir sammenhengende 6-felts veg mellom Tonstadkrysset og Omkjøringsvegen. 3.5 Ny hovedveg fra E6 til krysset Heimdalsvegen/Kattemskogen Et nytt 2-planskryss på E6 er regulert 150m sør for Tillerringen, og en ny hovedveg derfra mot Heimdal vil måtte gå i nærheten av Johan Tillers veg. Bakgrunnen for å utrede denne veglenken er at trafikken mellom Heimdal og E6 foregår enten via John Aaes veg for trafikk som skal nordover på E6, eller via Industrivegen for trafikk som skal sørover på E6. Begge kjørerutene gir relativt lange kjørelengder og belaster boligområder med gjennomkjøring. Foreløpige trafikkberegninger viser at den foreslåtte veglenken kan få en trafikkmengde på ca. 14.000 kjøretøy/døgn. Vegstraséer som er uttegnet i et skisseprosjekt:

10 av 21 Alle aktuelle vegtraséer vil berøre et etablert boligområde, og det kan bli nødvendig å rive hus. For å begrense omfanget av inngrep og unngå gjennomgangstrafikk foreslåes bare alternativ med miljøkulvert under bakken utredet videre. Trafikkmengdene tilsier at det må bygges en 4-felts veg, men det er trangt, og vegutredningen må avklare om det kan gis dispensasjon fra vegnormalene. Konsekvensene for nærmiljø og miljøet må beskrives, og en nytte-/kostnadsbrøk må beregnes. Disse alternativene skal utredes: Alternativ 2B Veg fra Kattemskogen til Industrivegen i regulert trasé, deretter nordover til Johan Tillers veg og østover langs Johan Tillers veg. Øst for Industrivegen legges hovedvegen i miljøkulvert fra mot E6. Alternativ 2C Dette er et forslag fra beboere i området, og vegtraséen tilsvarer vårt alternativ 2A, men med lengre miljøkulvert og nytt kryss for tilkobling av Industrivegen nede ved Dovrebanen. Alternativene langs Alf Johansens veg utredes ikke. 3.6 Tverrforbindelser fra Kattem-området til Heimdalsvegen og videre mot Sandmoenkrysset. I alt 3 forskjellig alternativ ble lansert. Vi antar at alternativene vil få omtrent samme trafikkmengde, og dette trafikkpotensialet beregnes. Alternativene konstrueres og utredes så langt at vi får fram en nytte-/kostnadsbrøk. I tillegg kartlegges konsekvensene for nærmiljø og miljø på et overordnet nivå. I første omgang utredes det alternativet som ser mest lovende ut. Om nødvendig utredes også de andre alternativene. 3.7 Tverrforbindelser fra Midteggen/Saupstadringen til Heimdalsvegen og videre til E6/John Aaes v. I alt 3 forskjellig alternativ ble lansert. Vi antar at alternativene vil få omtrent samme trafikkmengde, og dette trafikkpotensialet beregnes. Alternativene konstrueres og utredes så langt at vi får fram en nytte-/kostnadsbrøk. I tillegg kartlegges konsekvensene for nærmiljø og miljø på et overordnet nivå. I første omgang utredes det alternativet som ser mest lovende ut. Om nødvendig utredes også de andre alternativene. 3.8 Tverrforbindelse fra krysset Kongsvegn/Ytre Ringveg til Tonstadkrysset Ombygging av krysset Kongsvegen/Ytre Ringveg utredes ikke. På strekningen Kongsvegen-Tonstadkrysset utredes alternativer for å bedre kapasiteten. Det er behov for 4-felts veg. Det vurderes også hvordan kapasiteten i Tonstadkrysset kan forbedres. Kart som viser alternativene som er foreslått utredet.

11 av 21 4 Trafikkforhold

12 av 21 Avgrensning av prosjektets influensområde skal skje i forbindelse med trafikkanalysen. Innenfor dette området kartlegges dagens trafikk på vegnettet med hensyn til størrelse, variasjon, reisehensikt og fordeling på reisemiddel dvs. kartleggingen omfatter også gang- og sykkeltrafikk og kollektivtrafikk. Trafikkanalysen skal angi hvilke endringer som kan forventes i trafikken som følge av det planlagte tiltaket. Dette gjelder både overføring av trafikk mellom veger i planområdet og eventuell overføring av trafikk mellom reisemidler. Det skal utarbeides prognose for endring i trafikken fra dagens nivå og fram til et tidspunkt for en eventuell ferdigstillelse/åpning av tiltaket. Videre skal det utarbeides prognose for endring i trafikken for en analyseperiode på 25 år etter en eventuell åpning av tiltaket. Det skal presenteres forventet trafikkutvikling for 0-alternativet og utbyggingsalternativene. 5 Standard/utforming Vegsystemet skal utformes i samsvar med håndbok 017 Veg- og gateutforming. Trafikkmengdene tilsier at E6 bygges 4- felts veg med midtrekkverk og 2-planskryss. På strekningen Jaktøyen nytt Klettkryss sier vegnormalen at E6 skal bygges med 20,0m vegbredde. Fra nytt Klettkryss bygges 26,0m bred E6 fram til Tonstad. Oppover Storlerbakken ca. fra Røddevegen til Sandmoenkrysset bygges et tredje kjørefelt som forbikjøringsfelt. 6 Tekniske forhold Konsekvensutredningen skal inneholde en kort teknisk beskrivelse av alternativene. Denne skal også inneholde relevante undersøkelser av sannsynligheten for utrasing, geotekniske-, geologiske- og sjø-vassdragstekniske forhold og annet som kan ha stor betydning for prosjektets kostnad. Muligheter og virkninger av etappevis utbygging skal beskrives. 7 Organisering av utredningsarbeidet Statens vegvesen Region midt er tiltakshaver og ansvarlig for utarbeiding av konsekvensutredningen. Prosjektet er organisasjonsmessig forankret i Strategistaben i Region midt. I og med at vegparsellen i hovedsak ligger i Trondheim kommune blir denne kommunen den viktigste samarbeidspartneren. Starten på vegparsellen ligger så vidt inne i Melhus kommune, og også denne kommunen må involveres i planarbeidet. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil bli trukket aktivt med i planarbeidet.

13 av 21 Utvidelsen av E6 til 4-feltsveg vil legge beslag på store jordbruksarealer, og det er naturlig at landbrukets fagmiljø trekkes inn i planarbeidet. For øvrig er det viktig å holde informasjonsmøter slik at grunneiere, beboere og andre interesserte blir orientert. 8 Konsekvenser Influensområdet defineres for hvert enkelt tema. Metodikken i håndbok 140 skal benyttes i størst mulig grad ved utredning av konsekvenser. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte- og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer m.v. der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inkluderes i konsekvensutredningen. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene skal også kostnadene ved disse tas med i anleggskostnadene. Konsekvensene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas, jfr. 8 1 ledd i forskriften om konsekvensutredninger. Slik vil utredningsnivået for de ulike temaene kunne variere. 8.1 Prissatte konsekvenser Under dette tema skal konsekvensene beregnes, beskrives og illustreres. 8.1.1 Trafikanters tidskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endring i trafikantenes tidskostnader med EDBprogrammet Effekt 5. 8.1.2 Kjøretøyers driftskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endring i kjøretøyers driftskostnader med EDBprogrammet Effekt 5. 8.1.3 Ulykkeskostnader Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endring i antall ulykker beregnes og beskrives. 8.1.4 Miljøkostnader Det skal for alle alternativer beregnes og beskrives antall personer som blir svært plaget av støy, støv/skitt (PM 10 ) og lokal luftforurensning (NO 2 ) i bolig. Den samfunnsøkonomiske kostnad forbundet med endring i forurensningsnivået beregnes med EDB-programmene Vstøy/Vluft.

14 av 21 8.1.5 Anleggskostnader Det skal utarbeides kostnadsoverslag for samtlige alternativer. Kostnadene skal kvalitetssikres ved hjelp av EDB-programmet Anslag. Det skal beregnes rentekostnader i byggetiden. Kostnadsoverslag for de enkelte alternativene skal ligge innenfor en usikkerhet på maks +/- 25 %. Overslagene skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Kostnadsoverslaget skal sendes Vegdirektoratet for gjennomsyn før konsekvensutredningsrapporten sendes på offentlig høring. 8.1.6 Drifts- og vedlikeholdskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader beregnes for samtlige alternativer med EDB-programmet Effekt 5. 8.1.7 Innkrevingskostnader (gjelder bompengefinansierte veganlegg) Kostnadene i forbindelse med etablering av innkrevingssystem og kostnadene ved drift og administrasjon av dette skal beregnes. 8.1.8 Nytte/kostnadsanalyse Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene beregnes i form av alternativenes netto-nytte og nyttekostnadsbrøk. Beregningene utføres fortrinnsvis med EDBprogrammet Effekt 5 i henhold til håndbok 140 Konsekvensanalyser. 8.2 Konsekvenser for miljø og helse Dagens E6 har ikke tilfredstillende miljøstandard og miljøet bør bli bedre langs vegen etter en ombygging. Ombyggingen vil ha positiv virkning på støybelastning, forurensing og barrierevirkning. 8.2.1 Nærmiljø og helse Generelt Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø dette gjelder både fysiske og sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenheng til de fysiske omgivelsene. I temaet inngår både prissatte og ikke prissatte konsekvenser. De prissatte er knyttet til endringer i støy og lokal luftforurensning og støv/skitt fra vegtrafikken i bolig og inngår i nytte/kostnadsberegningen. Dagens situasjon og virkningen av tiltaket med hensyn til disse faktorene skal oppgis, men skal ikke tas med i betydningsvurderingen siden de er prissatt. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av tiltaket skal vurderes i forhold til boligområder, skoler, butikker, fritidsaktiviteter. Utrygghet i forhold til trafikk skal vurderes spesielt med henblikk på barn og eldre. Nærmiljøets verdi vurderes. En stedsanalyse kan være et verktøy for å framskaffe kunnskap om nærmiljøet. Det skal generelt mye til for at et nærmiljø vurderes til å ha lav verdi. Helsevirkninger på grunn av vegtrafikken vurderes: trafikkulykker, støybelastninger og luftkvalitet. Strekningen Jaktøyen Sandmoen

15 av 21 Barrierevirkningen er stor for de som bor på Jaktøysletta og de som skal krysse E6 v/røddevegen. Behovet for å krysse E6 planskilt er stort fordi attraktive virksomheter er lokalisert på begge sider av E6. Også driften av landbruksarealene på begge sider av E6 blir sterkt hindret av stor E6-trafikk. Strekningen Sandmoen Tonstad Det finnes noen underganger for gang- og sykkeltrafikk, og det bør bli flere etter hvert som aktiviteten i området øker pga utbygging. Også biltrafikken mangler muligheter for å komme inn på E6 eller krysse E6, og spesielt Østre Rosten får stor trafikkbelastning. To nye 2- planskryss er medtatt i gjeldende reguleringsplan. 8.2.2 Friluftsliv Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. E6 er en barriere for vandring i områdene på tvers av E6. Friluftsinteressene vil derfor utredes med vekt på ferdsel på tvers av E6. Grøntdraget fra bymarka via Kolstad-Tillerparken til Tillermarka skal ivaretas i samsvar med kommunens arealplan. Det samme gjelder for grøntdraget bymarka Søra Heimdal idrettsanlegg Tillermarka. 8.2.3 Naturmiljø Temaet omfatter våre fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktig er: områder vernet etter eget vedtak, f.eks. vernete vassdrag med tilhørende RPR regional grøntstruktur og trekkruter for vilt områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller som er viktige for biologiske mangfold (nøkkelbiotoper) Barrierevirkning for vilt, herunder viltkryssinger skal vurderes. 8.2.4 Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner, samiske kulturminner samt kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminnene skal kartfestes, og det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Behovet for eventuelle supplerende feltregistreringer skal vurderes. Kulturminnene beskrives kort, gjerne med foto. Detaljeringsnivået for beskrivelsene skal være på et overordnet nivå, meget kort om hva slags kulturminne, alder, beliggenhet, stilart, kortfattet historikk, tilstand, evt. endringer etc. Kulturminnenes verdi skal vurderes og begrunnes, ut fra en gjennomgang av verdikriterier i følge Håndbok 140 (under revisjon, foreløpig revidert utgave kan fås på forespørsel). Det bør laget en kortfattet kulturhistorisk oversikt (1 s). En samlet verdivurdering angis på en tredelt skala: stor, middels og liten verdi, ut fra den betydning det har for områdets kulturhistorie.

16 av 21 Det skal utarbeides et verdikart som viser hvor de viktigste kulturminneverdiene finnes. Det skal redegjøres for kulturminnenes evt. vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.). Kulturminnene kan inngå i kulturmiljøer. Det må beskrives og begrunnes hvilken sammenheng disse inngår i. Kulturmiljøene skal kartfestes og verdisettes på samme måte som de øvrige kulturminnene med en enhetlig verdi på kulturmiljøet. For at kulturmiljøbegrepet skal være funksjonelt i plansammenheng er det viktig at kulturmiljøene ikke er for store/omfattende. En må likevel få frem helheter og større sammenhenger. (En kan også i utredningsprogrammet be om at enkelte kulturminner/kulturmiljøer skal vurderes spesielt.) Det skal vises hvordan den umiddelbare virkning av tiltaket vil bli på kulturminner, eksempelvis terrenginngrep og arealforbruk, f.eks. hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning slik at kulturminner må innløses eller får redusert verdi, og barriereeffekter. Det skal vises hvilken konsekvens tiltakets omfang har for kulturminnene. Betydningen av inngrepet (inngrepets konsekvens) fastsettes på grunnlag av metodikken i håndbok 140 del II a, jf. fig. 1.2 ved å sammenholde vurderingen av verdier i det berørte området med tiltakets omfang. Det skal begrunnes hvordan en er kommet frem til resultatet. Det skal foreslås avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljøer. Det må fremgå ved den samlede vurderingen om det er forutsatt at de foreslåtte avbøtende tiltak gjennomføres. Dersom avbøtende tiltak ikke ligger inne i investeringskostnadene skal de ikke regnes med i vurderingen av konsekvensens betydning. Alternativene berører ikke kjente kulturminner. 8.2.5 Landskapsbilde Landskapsbilde omfatter visuelle og estetiske verdier i landskapet i og utenfor byer og tettsteder. Estetiske verdier skal kartfestes og vurderes. Kartfestingen suppleres med foto etc. Det anbefales å vurdere landskapsbilde som en del av en steds- eller landskapsanalyse. De estetiske verdienes sårbarhet for inngrep bør inngå i vurderingen. Konsekvensene av alternativene illustreres med fotomontasje, modellfoto, perspektivtegninger o.a. Betydningen av endringen i landskapsbilde vurderes. Strekningen Jaktøyen Sandmoen Ny trase blir liggende i et kulturlandskap, med åkrer og enger på begge sider av vegen. Kulturlandskapet vil fortsatt bli dominerende, men E6-korridoren vil bli bred og godt synlig på lang avstand enten du kommer nordfra eller sørfra. E6-linja vil ha overgangskurver og store kurveradier. Ved å slake ut skråninger og bakkeplanere vil det kunne dyrkes inntil E6, og vegen vil framstå som en naturlig del av landskapet. Strekningen Sandmoen Tonstad

17 av 21 Her blir E6 nedsenket og inntil vegen vil det være bebyggelse på begge sider. På østsiden vil næringsarealene etter hvert bli fortettet til en bystruktur. På vestsiden av E6 er det eldre boligbebyggelse, men også næringsarealer som skal fortettes. Konsekvenser og avbøtende tiltak for landskapet utredes med henblikk på at det skal være hovedinnkjørselen til Trondheim fra syd. 8.3 Konsekvenser for naturressurser 8.3.1 Landbruk Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i tilknytning til landbruk. Det legges vekt på ressursgrunnlaget, ikke det enkelte bruks økonomi. Erstatninger til brukere tas med i tiltakskostnadene. Jordens og skogens produksjonsevne vurderes. Gårdsanlegg, eiendomsstruktur, kjerneområder for reindrift, bruk av utmark med videre vurderes. Verdien av ressursen for landbruket vurderes. Konsekvensen for landbruk vurderes i hovedsak med bakgrunn i arealforbruk og barrierevirkning. Utslipp i forhold til landbruk er bare aktuelt å vurdere når trafikkvolumet er stort. For fiske kan utslipp til vann i forhold til ferskvann være relevant noen steder. Strekningen Jaktøyen Sandmoen Både gammel E6 og ny E6 går gjennom jordbruksområder. Utvidelse fra 2 til 4 kjørefelt vil legge beslag på dyrket mark. 8.3.2 Georessurser og vannressurser Temaet omfatter fjellgrunn, spesielle berggrunnsgeologiske formasjoner, løsmasser, grunnvann og overflatevann som brukes til vannforsyning, energiproduksjon m.m. Konsekvenser i forhold til vernede geologiske forekomster, lausmasseforekomster, drikkevannskilder og brønner, grunnvannsforekomster, vannforsyning og energiproduksjon skal utredes. Faren for erosjon som følge av overvann fra vegen og vann fra drensgrøfter skal vurderes. 8.4 Samfunnsmessige konsekvenser 8.4.1 Transportkvalitet Temaet omfatter en kvalitetsvurdering av: tilgjengeligheten til ulike transportmuligheter/-midler forutsigbarhet mht. reisetid reisekomfort/kjørerytme trafikanters synsinntrykk og reiseopplevelse Dagens begrensninger i transporttilbudet (rutetilbud, kolonnekjøring, stengninger pga ras, snø mm) beskrives. Alternative transportmuligheter (avstander, buss-, fergetilbud mm) kartlegges.

18 av 21 Trafikantintervju kan gjennomføres for å kartlegge utrygghet, dårlig reisekomfort og negative opplevelser ved ferdsel på aktuell prosjektstrekning. 8.4.2 Kollektivtransport Eventuelle endringer av fordeling på ulike reisemidler i regionen som følge av tiltaket beskrives.eksisterende ruter i Tiller byen og gamle Heimdal samt rutesystem som kan etableres vises på kart. Gevinster for trafikantene beregnes. Fordeler og ulemper med et Park & Ride-anlegg i Klett området utredes; både for trafikanter lokalt (Heimdal/Byneset) og i Trondheimdregionen. Etablering av Park & ride på Klett skal avveies mot å videreutvikle andre anlegg i Trondheimsregionen. 8.4.3 Sykkeltrafikkens fremkommelighet Dette konsekvenstemaet knyttes særlig til transportsyklistenes behov; dvs. de som sykler til/fra arbeid, skole mv., samt til tursyklistenes behov. Dagens tilbud for syklister gjennom det aktuelle planområdet beskrives. Spesielle registreringer av sykkeltrafikkens mengde og variasjon kan gjennomføres. Framtidig standard på sykkeltilbudet vurderes ut fra sammenheng og kontinuitet i fysiske tilbudet, sykkelrutas lengde i forhold til bilveg, plassen i tverrprofilet for syklister i forhold til øvrig trafikk, komfort og miljøkvalitet og oversiktlighet/lesbarhet. 8.4.4 Lokalt utbyggingsmønster Temaet inneholder vegtiltakets betydning for lokal tilgjengelighet, barriere og arealbruk. Viktige forhold å vurdere er: arealer som fysisk brukes til selve vegprosjektet, og som derfor ikke kan brukes til annet formål arealer som pga prosjektet får endret bruksmulighet og utviklingspotensiale (kan være både positive og negative) forskyvning av handel- og servicefunksjoner press på arealer der utbygging anses å være uheldig endret transportmønster for andre transportmidler enn vegtrafikk 8.4.5 Konsekvenser i anleggsperioden Det skal vurderes om tiltaket vil medføre lokale konsekvenser i anleggsperioden, herunder konsekvenser for eventuelle omkjøringsruter. Bare kortsiktige virkninger skal tas med under dette punktet, de langsiktige virkninger kommer inn under de enkelte tema. Kartlegging og vurdering av konsekvenser i anleggsperioden bør gjøres i forhold til: utslipp til vassdrag og grunn sikkerhet støy i fht. nærmiljøet, institusjoner, friluftsområder mv. anleggstrafikk i fht. skoleveger, mye brukte fotgjengeroverganger, lokaltrafikk mv. forurenset grunn

19 av 21 8.4.6 Regionale virkninger Regionale virkninger er knyttet til regionalpolitiske målsettinger om bosetting, trivsel, sysselsetting og næringslivets rammebetingelser. I hovedsak beskrives bare regionale virkninger i forbindelse med tiltak som gir en vesentlig tilgjengelighetsforbedring. For næringslivet er følgende forhold viktige å vurdere. Medfører tiltaket: enklere tilgang til reservedeler og vedlikehold bedret tilgang til markeder, råvarer og arbeidskraft bedret tilgjengelighet for kunder å komme til bedriftene økt konkurranse økt lønnsomhet Dette er forhold som kan bidra til etablering av nye bedrifter, vekst i eksisterende bedrifter og bidra til økt sysselsetting. Men de samme forhold kan bidra til effektivisering og sentralisering av handel, distribusjonssentraler og offentlig og privat tjenesteyting. Dette kan føre til redusert sysselsetting For bosetting er følgende forhold viktige å vurdere. Medfører tiltaket: utvidet arbeidsmarkedsregion, lettere å få arbeid bedre tilgjengelighet til handel og service, helsetilbud og annen kommunal tjenesteyting, skole, fritidstilbud med mer bedre tilgjengelighet for besøkende, redusert isolasjon 9 Sammenstilling og anbefaling Konsekvensene som utredes for de ulike alternativene skal oppsummeres og sammenstilles. Oppsummeringen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i håndbok 140. Enhetlig kartframstilling hvor flere tema sammenstilles samt skisser, bilder og fotomontasje skal utarbeides der dette er hensiktsmessig som hjelp for anskueliggjøring av konsekvenser. Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer måloppnåelse i forhold til målsettinger i: prosjektet nasjonale målsettinger annet 10 Formell planprosess Når konsekvensutredningen har kommet så langt at den gir grunnlag for å peke ut trasé for detaljert reguleringsplan; igangsettes reguleringsplanarbeid på følgende strekninger: 1. E6 Jaktøyen-Sandmoen 2. E6 Sandmoen-Tonstad 3. Kommunal veg fra E6 til Heimdalsvegen/Kattemskogen

20 av 21 Etter hvert som reguleringsplanene blir ferdige oversendes de til bygningsrådet i Trondheim kommune og evt. Melhus kommune. Bygningsrådet i kommunen vedtar at planen skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Når reguleringsforslag og merknader er bearbeidet etter høringsrunden skal forslaget ferdigbehandles av bygningsrådet og legges fram for kommunestyret til vedtak. 11 Tidsplan Arbeidet med konsekvensutredningen har pågått siden høsten 2003 og mye vegplanlegging/konsekvensutredning er utført. Likevel gjenstår mye arbeid og utarbeidelse av reguleringsplaner er ressurskrevende. Det er ikke satt av tilstrekkelige økonomiske ressurser i 2006 og arbeidet må derfor sluttføres i 2007. Handling Uke Kommentarer Kunngjøring Offentlig ettersyn Høring 3/2006 3-9 3-9 Frist for merknader 9 Oversendelse til Trondheim kommune som ansvarlig myndighet 9 Fastsetting av planprogram 31 Ut fra praksis i Trondheim kommune Arbeid med konsekvensutredning og utforming av vegsystem føres så langt at det gir grunnlag for reguleringsplan Om nødvendig fortsetter arbeidet i 2007. Reguleringsplaner utarbeides: E6 Jaktøyen-Sandmoen E6 Sandmoen-Tonstad Kommunal veg E6-Heimdalsvegen fastsetter bygningsrådet programmet. 1 52 I samarbeid med de berørte kommuner peker tiltakshaver ut hvilket vegsystem som skal reguleres 35-52/2006 og 1-52/2007 Arbeidet med konsekvensutredningen videreføres Etter hvert som reguleringsplanene blir ferdig oversendes de til bygningsrådet i Trondheim kommune/ Melhus kommune for behandling - 12 Vedlegg: Oversikt over ferdige rapporter Jaktøyen-Sandmoen Diverse trafikkanalyser for nytt Klettkryss Støyberegninger Lokalt utbyggingsmønster Nærmiljø Friluftsliv Naturmiljø Landskapsbilde Landbruk

21 av 21 Geo- og vannressurser Geotekniske rapporter/vurdering av stabilitet og gjennomførbarhet Planhefte tekstdel og tegninger for 3 veglinjer og 2 krysstyper (nytt Klettkryss) Sandmoen-Tonstad Trafikkberegner med TASS5 (TransportAnalyse for strategiske studier, versjon 5) Trafikkanalyse fase 1 (bl.a. med evaluering/kalibrering av TASS-modellen) Analyse av viktige gang- og sykkelforbindelser på Heimdalsplatået Under arbeid: Trafikkanalyse fase 2 Jaktøyen-Tonstad Bompengefinansiering Under arbeid: Kollektivtrafikk Transportkvalitet Regionale virkninger Sykkeltrafikkens framkommelighet Nytte-/kostnadsanalyse Miljøberegninger Konsekvensutredning E6-kryss Heimdalsvegen/Kattemskogen Oppstart vegplanlegging: Noen veglinjer er konstruert som alternativ 1-4. Videre bearbeiding og utredning av konsekvenser gjøres etter at planprogrammet er godkjent