Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika, 29. og 30.10.2013
Kystverket Fra 16.10.2013 underlagt Samferdselsdepartementet Nøkkelinformasjon: - Ca 1100 ansatte - Budsjett ca 2,5 mrd kr - Hovedkontor i Ålesund - 5 regioner - Rederi - Beredskapssenter - Operative ressurser 24/7 - Depoter - Fartøyer - Lostjenesten - Fly og helikopter - Sjøtrafikksentraler - Beredskapsvaktlag Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime tjenester Sjøsikkerhetsavdelingen Transportplanlegging og kystforvalting Kystforvaltingsavdelingen Beredskap mot akutt forurensning Beredskapsavdelingen
Hovedmål: Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Delmål: Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade. Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning basert på miljørisiko- og beredskapsanalysen fra 2011. Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige beredskapsressurser. Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker.
Akutt forurensning i Kystverket Nasjonal beredskapsplan og samordning av beredskap Statens beredskapsansvar akutt forurensning - olje og kjemikalieutslipp Beredskapsvaktlag ca 1200 meldinger om hendelser/år Aksjonsorganisasjon tilgjengelige materiell- og personellressurser Kurs, øvelser og opplæring av nasjonal beredskaps organisasjon Slepeberedskap Fly- og satellittovervåkning Miljørisikoanalyser og dimensjonering av beredskapen Internasjonalt samarbeid Forurensning fra vrak U-864, Murmansk og forurensning fra andre vrak Forvaltingsplaner, høringer, utredninger m.m.
Geografisk ansvarsområde Norsk territorium Land (også innland) Territorialfarvann til 12 nm Norsk økonomisk sone 200 nm/ grensene Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Kystverkets rolle og mandat Forurensningsloven og Svalbardmiljøloven Beredskap overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat / kommunal beredskap Akutt forurensning fra skip, skipsvrak og ukjente kilder Bistå kommunale aksjoner Rådgivning, eks RVK Kan overta aksjoner ved større tilfeller av akutt forurensning Samordne privat, kommunal og statlig beredskap
Beredskapshendelser Varslet til Kystverket i 2012: Totalt antall varsel 1172 Uten forurensning 573 Med utslipp 599 (2407 m 3 ) Uidentifiserte oljeflak* 136 (472m 3 ) Skipsbasert 61 (244 m 3 ) Offshorebasert 120 (227 m 3 ) Landbasert 282 (1464 m 3 ) 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 * stor usikkerhet i volumanslag Antall hendelser Mengde utslipp i m3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Offshorebaserte Landbaserte Skipsbaserte
Resultat 2013 Samordning av beredskap Samarbeidsforum for kommunal beredskap Statlig overtagelse med samordning av aksjonsledelsen Styrket nasjonal beredskap iht beredskapsanalysen Stryking av kommunenes og Kystverkets egen beredskap gjennom kurs, øvelser og materiellanskaffelser Startet miljørisikoanalyse Svalbard og Jan Mayen Erstatningskrav etter statlige aksjoner - refusjonskrav U-864 - forprosjekt for to miljøtiltak Revisjon av Kystverkets beredskapsvaktordning Internasjonalt samarbeid arktisk oljevernavtale
Revisjon av beredskapsvakt Intern prosess - revidert ordning fra 1.1.2014 Målsetting om kvalitetsforbedring Behov for å tydeliggjøre roller Skille sjøsikkerhet og forurensning Tilpasses en hjemmevaktordning Bygge på og utnytte eksisterende systemer Sikre tilgjengelig kapasitet og evne for iverksettelse av statlig aksjonsorganisasjon Rett kompetanse og rett kompetansebygging ELS modell og fokus på kjernefunksjonene Skille ordinær saksbehandling fra vaktfunksjon Behov for endring av hjemmelsgrunnlag vurderes.
Varsling fra 110 sentralene Kystverkets instruks og skjema vil bli justert Endring fra 1.1.2014 All forurensning skal varsles til Kystverket mtp statistikk skjema pr epost som i dag Kystverket i dialog med DSB mtp mulige forenklinger Normalt lite telefonkontakt mellom 110 sentral og Kystverket Kommunene har selvstendig ansvar for aksjonering og oppfølging av normalt forekommende virksomheter Unntaksvis, og ved store hendelser varsles Kystverket pr telefon Rådgivning og bistand som i dag
Grunnberedskap for de typiske hendelser Rocknes 2004 Green Ålesund 2000 Server 2007 John R 2000 Full City 2009 Godafoss 2011 Crete Cement 2008
Hva med de store hendelsene? Nasjonalt risikobilde (DSB - 2013) - fokuserer på store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats
Nasjonal plan Utgangspunkt Forurensningsloven Internasjonale konvensjoner Erfaringer - Macondo og Full City Forutsetninger ELS Bygger på og sikrer sammenheng med andre planer avklarer ansvarsforholdene Forutsigbarhet ved statlig overtagelse fra ansvarlig skadevolder
Hovedprioriteringer 2014 Statsbudsjettet - Prop 1S Styrking av beredskapen videreføres Total ramme ca 438 mill kr (eks overføringer) Tettere kontakt og oppfølging mot IUA Kurs og øvelser Styrke samordningsrollen ved å fortsette videreutvikling av samvirkemodellen Nasjonal beredskapsplan Statlig overtagelse ved ekstrem forurensning Beredskapsanalysen Oppfølging av anbefalingene fra 2011 Ny Meld.St. om Sjøsikkerhet og oljevernberedskap?
Prop. 1 S (2013-2014) Prioriteringer i 2014 Følge opp prioriterte områder i miljørisiko- og beredskapsanalysen, inkludert styrking av kommunenes evne til å bidra i statlige aksjoner gjennom utplassering av utstyr. Utarbeide miljø- og beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen. Gjennomføre analyse av framtidig behov for flyog satellittovervåking. Arbeid med miljøtiltak for ubåtvraket U-864.
Prop. 1 S (2013-2014) Prioriteringer i 2014, forts Starte arbeidet med ny oppdatert vurdering av miljørisiko knyttet til skipsvrak. Sørge for god juridisk og administrativ oppfølging under og etter hendelser, og videreføre arbeidet med prosedyrer og rutiner for oppfølgning av refusjonskrav. Følge opp videre arbeid med å vurdere den nasjonale statlige slepeberedskapen.