Fylkestinget i Nordland Bodø 7.12.2015 1 Roger Trygve Solstad, assisterende
Flyktningsituasjonen i dag 2 60 000 000 mennesker på flukt 19 500 000 utenfor sitt hjemland 86 % av flyktninger befinner seg i U-land i nærområder 53 % er fra Syria, 16 % fra Afghanistan, 6 % fra Eritrea og 5 % fra Irak 51 % er barn Ved utgangen av november 2015 utgjorde kvinner og barn 52 % av alle fluktankomster til Europa Norge 2015 Ved utgangen av november var ca. 33.000 asylsøkere registrert i Norge, mens tallet var rundt 13.000 så sent som i juli. Det er anmodet om 11 185 bosettingsplasser i 2015 (p.t. er 9 800 bosatt) Det er registrert 11 637 vedtaksplasser i kommunene 5 000 med vedtak for bosetting venter pr. i dag i mottak
Norge på flukt 1940-1945 Fra Hovedkartoteket ved det norske Flyktningskontor i Stockholm. De kvinnelige funksjonærer i travel virksomhet me Fra Hovedkartoteket ved det norske Flyktningskontor i Stockholm. De kvinnelige funksjonærer i travel virksomhet m Fra Hovedkartoteket ved det norske Flyktningskontor i Stockholm. De kvinnelige funksjonærer i travel virksomhe 3
4
5
Prognose for befolkningsutviklingen Forventet vekst til 2034 for regionene i Nordland Norge 17,4 % Salten 11,5 % Lofoten 6,4 % Vesterålen 5,5 % Helgeland 5,3 % Ofoten 0,9 % 6 0 5 10 15 20 Kilde: indeksnordland /SSB
Befolkningsutvikling i Nordland 245 000 240 000 240 877 Folketall 235 000 230 000 225 000 Folketall uten innvandrere 220 000 221 670 215 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 7 Kilde: SSB
Innvandrerandel Andel innvandrere Landgruppe 1 Landgruppe 2 Hele landet 14,1 % 6,0 % 8,1 % Nordland fylke 7,5 % 3,2 % 4,3 % Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 8 Kilde: SSB
Bosatte flyktninger i Nordland fylke 600 549 561 500 400 446 350 331 300 390 500 482 472 Bosatt etter avtale med IMDi 300 200 137 262 142 131 226 139 115 165 207 162 Familiegjenforente 100 68 20 9 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Bosatte flyktninger i Nordland 2010-2015 År Bosatt Familieinnvandret 2010 500 101 2011 477 156 2012 469 199 2013 565 153 2014 598 191 2015 (1.12.) 740 134 Sum 2010-2015 3349 934 10
Monitor for sekundærflytting SSB rapport 2014/21 Av vel 6 000 personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2008, bodde 78 prosent fremdeles i sin første bosettingskommune fem år senere. Nordland er blant fylkene med den største nettoutflyttingen. Nordland fylke «mistet» mer enn syv prosent av bosatte flyktninger i løpet av 2012. 11
BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR. 01.01.2016 4 000 INNVILGEDE VEDTAK I 2016 (UDI og UNE) 11 000 OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I 2016 3 000 BOSETTINGSBEHOV 2016 18 000 nasjonalt 1602 i Nordland
BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR. 01.01.2016 700 INNVILGEDE VEDTAK I 2016 (UDI) 3 727 OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I 2016 20 BOSETTINGSBEHOV ENSLIGE MINDREÅRIGE 2016 4 400 nasjonalt 392 i Nordland
BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR. 01.01.2017 3 000 INNVILGEDE VEDTAK I 2017 (UDI og UNE) 15 000 OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I 2017 3 000 FORELØPIG PLANTALL 2017 21 000 nasjonalt 1869 i Nordland
BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR. 01.01.2017 1 500 INNVILGEDE VEDTAK I 2017 (UDI) 5 550 OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I 2017 20 FORELØPIG PLANTALL ENSLIGE MINDREÅRIGE 2017 7 000 nasjonalt 623 i Nordland
Bosettingsbehov 2016-2017 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Overføringsflyktninger Bosettingsklare flyktninger i mottak Utviklingen av bosettingsbehovet i 2016 og 2017 ikke korrigert for antallet som bosettes
Måltall Nordland for 2016 og 2017 Anmodningstall for 2016 1602 plasser herav 392 EM Anmodningstall for 2017 1869 plasser herav 623 EM Anmodningsbrev fra IMDi sendt medio november med kommunal svarfrist innen nyttår 17
Muligheter Er det slik at vi ikke vil jobbe? Kan jobbe 3% (ca 105 000) 88% (ca 3 083 000) «Tatt i betraktning din utdannelse, jobberfaring og helsesituasjon, hvilket av alternativene under passer best til deg?» Jeg kan og vil jobbe Jeg kan jobbe, men jeg vil helst ikke Jeg kan ikke jobbe, men skulle ønske jeg kunne Jeg verken kan eller vil jobbe Vet ikke Kan ikke jobbe 1% (ca 35 000) 7% (ca 245 000) Vil ikke jobbe Vil jobbe Motivasjon Grunnlag: Befolkningen i yrkesaktiv alder 18 67 år (3 503 000 nordmenn) (2% av de spurte svarte «vet ikke
Hva må vi få til? Beholde folk i arbeid: Nøkkelen er fortsatt reduksjon i sykefraværet Integrere flere i arbeidslivet: - Nøklene er utdanning «alle» må gjennom videregående opplæring - Vi må lykkes med å inkludere innvandrere
Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang Nøkkelen er utdanning «alle» må gjennom videregående opplæring Avgjørende at kvalifiserte innvandrere kan godkjennes for vårt arbeidsmarked *(IMDi og NOKUT-prosjekt)
Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang Fra 1972 til 2011 økte den samlede sysselsettingen med 968 000 personer, en økning på 58 prosent Sysselsettingen av personer uten fullført utdanning utover grunnskolen falt med 38 prosent i samme periode Vi må kombinere tiltak på en bedre måte. En god del kan ha behov for langvarig grunnleggende kvalifisering for å få innpass i og fotfeste på arbeidsmarkedet Framskrivninger viser er overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående på 200 000 personer i 2024, samtidig vil mangelen på arbeidskraft bli størst innen stillinger som krever yrkesfaglig utdanning
Redusert etterspørsel etter arbeidskraft uten fullført utdanning Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanningsnivå, 2010-2024. 1000 personer 1600 1400 Fullført videregående, etterspørsel Fullført videregående, tilbud Høyere utdanning, lavere grad, etterspørsel Høyere utdanning, lavere grad, tilbud Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, etterspørsel Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, tilbud Høyere utdanning, høyere grad, etterspørsel Høyere utdanning, høyere grad, tilbud 1200 1000 800 600 400 200 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Kilde: SSB
Utdanning blir stadig viktigere Behovet for ufaglært arbeidskraft er i «fritt fall»: - 63 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 1972-21 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 2014-15,9 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 2030 (SSB) Utdanning får med andre ord stadig større betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet Andelen registrerte helt ledige som ikke har fullført vgo er i dag ca 40 pst. Utdanning Høyere utdanning Sysselsett ingsrate i pst 90 Videregående 82 Grunnskole 60
Årsaker til frafall i videregående opplæring (Andelen som gjennomfører med bestått studie- eller yrkeskompetanse ila 5 år er ca. 70 pst. I Norge) Svake grunnskolekarakterer er klart viktigste årsak (forskjellen i fullføringsgrad mellom yrkesfag og studiespesialisering forsvinner i stor grad når det kontrolleres for karakterer fra grunnskolen) Foreldres utdanningsnivå (utdanning ut over grunnskole) Regionalt arbeidsmarked (mange ufaglærte jobber gir høyere frafall) Geografisk nærhet til studieretninger Personer født i utlandet av utenlandske foreldre har gjennomsnittlig lavere karakterer fra grunnskolen (SSB, 2012) Men dette gjelder ikke såkalte 2. generasjons innvandrere
Innvandrere og utdanning (D)en viktig(ste) årsaken til at arbeidsmarkedstilknytningen generelt er svakere for personer med innvandrerbakgrunn ser ut til å være at utdanningsnivået i gjennomsnitt er lavere. En studie fra NIFU som har sett på utdanning og sysselsetting for innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkningen, viser at blant dem som ikke har noen erfaring fra videregående opplæring, er det svært små forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og etnisk norske i andelen som er sysselsatt. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
Status og utfordring I alle fylker og nesten alle kommuner; Fødselsunderskudd og skjev alderssammensetning Framskrivninger viser økt ubalanse på begge felt her Økt tilflytting fra utlandet kompenserer begge felt per i dag Alle prognoser for tilflytting til riket viser til stabil og fortsatt økning i årene fremover Ulik tilnærming og praksis; Planverk og strategier eksisterer delvis hos offentlige aktører Er gjeldende tiltaksplaner og gjennomføring av disse fortsatt i tråd med ulike mål som er satt? 26
27 Status og utfordring, forts. Våre observasjoner: Det er god vilje og positivitet fra offentlig hold i alle sektorer Nordlandskommunene er flinke (og blir flinkere) og tar ansvar Nordlandskommunene er gode samfunn å komme til og alle evner å ta imot og bosette flyktninger Samtidig er det store forskjeller mht systematisk tilnærming Samhandling og roller/ansvar vil få økt fokus fremover Bærekraften i dagens modell basert på frivillighet er meget avhengig av samfunnets evne til å få kvalifisert tilflyttere til arbeids- og samfunnsliv Utfordringen vil i størst grad dreie seg om gode og effektive kvalifiseringsløp lokalt. Bolig-, og helseoppgaver viser seg langt lettere å løse
Arbeidsmarkedsutfordringen Arbeidsmarkedet mangler arbeidskraft og vi må importere denne i økende grad (trenger flere) Vi må bosette flere som blir innvilget asyl og disse MÅ kvalifisere seg til selvstendighet og sikres seg god inkludering i vårt samfunnsliv (flere må kvalifisere seg) Hvordan tilrettelegger aktører for økt arbeidsinnvandring vs. flyktninger? Hvem tilrettelegger for og kobler bosatte flyktninger for inntreden i arbeidsmarkedet? Har vi en holdningsutfordring, eller har vi det bare travelt og ikke tid til en langsiktig satsning? Er det den enkelte kommune alene som skal løse dette? 28
Hva gjør (stat og) kommunene? Introduksjonsprogrammet Ambisjonen er; Å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet Å gjøre introduksjonsprogrammet mer differensiert, dvs bedre tilpasset den enkelte deltagers behov Måler vi de riktige tingene og er målene riktige? I dag er overgang til arbeid og utdanning de to mål-områdene for introduksjonsprogrammet Grunnskole bør være et tredje målområde og blir det fremover i økende grad
Resultater Introduksjonsprogrammet pr fylke 2014 (kilde:imdi).
Utfordringer pr. i dag-fafo Mange innvandrere mangler norskkunnskaper og grunnleggende kompetanse. De tilbudene som gis matcher ikke behovene godt nok Innvandrerne kvalifiserer ikke tilstrekkelig for hovedgruppene av tiltak fordi de ikke har nedsatt arbeidsevne Det er behov for nytenkning, for rydding i ansvarsfordeling og for utvikling av tilbud som er mer tilpasset behovene Rapporten «Når aktivisering blir ydmykelse» beskriver en stor mismatch mellom hva brukerne forventer (formelle kvalifikasjoner og kompetanse) og det NAV kan tilby (arbeidspraksis og arbeidsmarkedsopplæring) Fafo-rapport 2014:43
Tiltaksgjennomføringen - NAV Skal levere på et gitt antall plasser innenfor to grupper: 49 000 plasser for de med nedsatt arbeidsevne. 12 000 for arbeidsledige. Innenfor en gitt økonomisk ramme der tiltakspenger også inngår Flere utfordringer med dette: - For liten vekt på kvalitet og resultater - For mye vekt på helse (diagnoser) - Kompetanse, mer enn helse, er den begrensende faktoren for å komme inn på arbeidsmarkedet - Store grupper (innvandrere, ungdom, langtidsledige) kvalifiserer ikke for den store gruppen av tiltak Løsning: En ramme, en pott med penger, fjerne koblingen til helse, nye prioriteringskriterier?
Tiltaksgjennomføringen i NFK Innvandrerbefolkningen er økende og mange av disse vil ha behov for bistand fra tilbydere av grunnskole og videregående skole samt NAV for å komme inn på arbeidsmarkedet. Flere vil banke på «fylkeskommunes dør» og benyttes seg av sin ungdomsrett eller søke prøving/uttak av voksenrett Manglende kompetanse er i større grad enn tidligere en utfordring i forhold til integrering i arbeidsmarkedet. De ufaglærte jobbene forsvinner i økende grad i arbeidsmarkedet
IMDi som tilskuddsforvalter IMDI forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9,4 milliarder Over 99 prosent av dette kanaliseres til kommunene: Integreringstilskudd Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (norsktilskudd) Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige funksjonshemninger og adferdsvansker (funkhem-tilskudd) Tilskudd til kommunale innvandrertiltak/utviklingsmidler til kommunene (KUM) Tilskudd til Jobbsjansen Tilskudd til frivillig virksomhet 34
Integreringstilskuddet dekker gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til: 1.innvandrer- og flyktningkontortjenester 2.bolig- og boligadministrasjonstjenester 3.Sysselsettingstiltak 4.Yrkeskvalifisering/arbeidstrening 5.Sosialkontortjenester/sosialhjelp 6.Barneverntjenester 7.Tolketjenester 8.Barnehagetjenester 9.Helsetjenester 10.Kultur- og ungdomstiltak 35 Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen.
Bosetting av flyktninger kan og må bidra til vekst og utvikling: Flere innbyggere i kommunen Senker gjennomsnittsalderen Skaper arbeidsplasser Bidrar til å kunne dekke arbeidskraftbehovet Øker kommunens inntekter - tilskudd (forutsatt godt kvalifiserings- og integreringsarbeid) 36
Oppsummering av oppgavefelt for 2016 1. Hvordan skal man klare å bosette flere? Staten trenger flere vedtaksplasser i kommunene for voksne og enslige mindreårige Sikring av tilstrekkelig finansiering for kommunene 2. Hvordan sikre gode kvalifiseringsresultater? Forbedre dagens resultater Sikre at medbrakt kompetanse kan godkjennes, og anvendes i Norge Bedre koblinger og planmessig samarbeid mellom kvalifiseringsaktørene 37
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Nord Besøksadresse: Dronningens gate 52/54 Narvik Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo E-post: post@imdi.no Sentralbord: 24 16 88 00 Bosetting: bosetting-nord@imdi.no www.imdi.no Regiondirektør, Dulo Dizdarevic, ddi@imdi.no, tlf. 41 26 17 75 Assisterende regiondirektør, Roger Trygve Solstad, rts@imdi.no, tlf. 99 29 34 33 38