Jordvern i et internasjonalt perspektiv. Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger

Like dokumenter
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

Det internasjonale år for JORDSMONN

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

Grunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Bruk av jordsmonnkart

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Ødelegger vi jordsmonnet?

Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong

International year of soils

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi.

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver. Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015

Regional plan for bærekraftig

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Landbruket må på dagsorden i Kommuneplanlegginga - kvifor

God agronomi er godt klimatiltak

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innspill til strategier for jordvernet

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Arealpolitikk og jordvern

Saksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/5816 Arkivnr: 422.

Arealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

God agronomi er godt klimatiltak

Jordvern i den kommunale hverdagen

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Myter og fakta om biodrivstoff

Seminar om masseforvaltning Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk. Ingeborg Austreng og Anette Søraas

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

NORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

LANDBRUK I PLAN

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Innspill til ny jordbruksmelding fra FMLA Oslo og Akershus Fokus på bærekraftbegrepet og urbant landbruk

God agronomi er godt klimatiltak

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven

Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge

De viktige kantsonene langs vassdrag

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?

Jordvern og bygningsbruk

Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring

Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014

Det kommunale Europa. Den internasjonale kommunen, Molde Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel

U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg

MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning

FINNØY KOMMUNE Næring- miljø og teknikk (NMT-etaten)

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Jordvernstrategi for matfylket Rogaland

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

Transkript:

Jordvern i et internasjonalt perspektiv Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger 12 03 2013

Hva er jordsmonn? - Jordsmonn er den øverste delen av jordoverflaten som står under innflytelse av jordsmonndannende prosesser. - Jordsmonn er den buffer mellom atmosfære og geologisk undergrunn. - Det tar veldig lang tid å forme jordsmonn - millennia. Ikke fornybar ressurs!!.

JORDSMONNDANNING

Jordsmonn gir liv - Liv gir jordsmonn Jordsmonn er en viktig del av biosfæren!

Jordfunksjoner og -trusler > Produksjon av mat, trevirk, fiber og m.fl. > Biokjemisk fabrikk: filtrering, rensing, lagring næringsstoffer (levering drikkevann, lagring karbon, forhindring av flom) > Habitat og gen ressurs > Fysisk og kulturelt miljø for menneske. > Ressurs for råvarer (leire, grus, sand). Trusler Erosjon, tap organisk material, jordpakking, flom og jordras, nedbygging, tap biodiversitet, forsalting.

Spørsmål? > Er Jordvern en særnorsk sak eller ikke? > Jordvern Norge: nærmest ensidig fokus på vern av matproduksjon > Internasjonalt: sterk fokus også på vern av andre funksjoner reduksjon av risiko for flom!

Internasjonalt > Omlegging av matproduksjon til produksjon av bioenergi, blomster etc. > Omfattende jorddegradering grunnet ufornuftig arealforvaltning (avskoging, overbeiting, forsalting, ) > Omfattende misavling grunnet klimaendring/ekstreme værforhold. > Resultat: sterk stigende matpriser, sult, opprør

- Tropisk regnskog - Shifting cultivation - Kaffeproduksjon - Landdegradering - (Over)beiting - Erosjon - Destruktiv erosjon

EU > Fokus på landdegradering: reduksjon flomrisiko, forsalting, forørkning, erosjon. Thematic Strategy for Soil Protection COM (2006) 231 The implementation of the Soil Thematic Strategy and ongoing activities COM(2012)46 Guidelines on best practice to limit, mitigate or compensate soil sealing SWD (2012)101 Forslag til Soil Frame Work Directive: lagt på is. Rapporter status «land take and soil sealing»: http://ec.europa.eu/environment/soil/sealing.htm > EU: forhindring nedbygging (land take og soil sealing) seiler kraftig opp som politisk tema.

EU > EU: Nedbygging av jordbruksjord tilsvarer MINST 1000 km 2 /år. > Dette tilsvarer en tapt jordbruksproduksjon av mat til 200.000 personer! > Sterk bevissthet at vi må bevare våre beste jordressurser for matproduksjon og at vi på lang sikt ikke kan kjøpe oss ut av problemet!!! > Produksjon av bioenergi skal ikke konkurrere med matproduksjon. Bruk av marginale jordkvaliteter: Energy from renewable resources Directive 2009/28EC «Intermediate» Less Favoured Areas (under diskusjon).

EU tiltak > Ingen lovgivning på plass (Jorddirektiv) > Tiltak: bevisstgjøring, instrukser, «best practice», dokumentasjon av status, oppfordring til nasjonal lovgivning.

Hvordan implementere et forbedret jordvern (1)? HUSK: flere jordfunksjoner i fokus! > Regel 1: begrens nedbygning. Ha gode og effektive planprosesser: vern av de beste jordressurser utnytt eksisterende informasjon. Forbedret livskvalitet i urbane sentra Forbedring interkommunalt samarbeid Forbedring offentlig transport Utforming av en målrettet landbrukspolitikk.

Utforming og implementering landbrukspolitikk Utvikling instrumenter Utvikling multifunksjonelt jordbruk Utvikling bynær jordbruk Utvikling produksjons jordbruk

Hvordan implementere et forbedret jordvern (2)? > Regel 2: hvis nedbygging er uunngåelig implementer lindrende tiltak Ha en slik urban planlegging at mest effektiv plass utnyttelse er mulig (økt bebyggelsestetthet, parkeringsplasser under bygninger, bygg underjordisk (butikksentra!) etc. Ta i bruk gamle nedslitte bolig/industri-felt, grustak etc. Tyskland har oppnådd mye her. Bruk av permeable materialer + overflater (parkeringsplasser) Etabler grønt infrastruktur Introduser «water harvesting»

Hvordan implementere et forbedret jordvern (3)? > Regel 3: Kompenser hvor mulig Nydyrking og ta i bruk degradert land. Øk vannlagringskapasitet gjennom tilpasset arealforvaltning Bruk frikommende «matjord» og gjenbruk dette. Fjern asfalt og regenerer jordsmonnprofilet (økt vannlagring). Introduser avgifter for nedbygning og introduser «ecoaccount» system.

Hvordan implementere et forbedret jordvern (4)? > Regel 4: Øk «public awareness (mer enn folkeopplysning!) Public awareness aksjoner, utstillinger, undervisningsmaterial etc. Gjør «urbant jordbruk» funksjonell i det urbane samfunnet. European Land and Soil Allianse (ELSA), European Network on Soil Awareness (ENSA) og Arbeidsgruppe European Soil Bureau Network.

Konklusjoner > Jordvern er nødvendig å ha på dagsorden: SAMFUNNSSIKKERHET og BEREDSKAP > Vi står ikke alene lær fra hverandre og samarbeid er nødvendig. > Jordvern er ikke en landbruks- men en samfunnsutfordring! > Kobling av klimautfordring med jordvernutfordring og økt landbruksproduksjon er nødvendig (flomhindring, klimatilpassing) > I Norge kan vi styrke flere elementer: arealplanlegging, jordvernlovgivning, «public awareness»