Generelle retningslinjer som støtter operative beslutninger generelt og beslutninger knyttet til tjenestelivssyklus spesielt.

Like dokumenter
Felles IKT-arkitekturprinsipper for universitets- og høgskolesektoren

Felles IKT-arkitekturprinsipper for universitets- og høgskolesektoren

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

Strategisk plan. Perioden

Digitaliseringsstrategi

Struktur og arkitektur

Digitaliseringsstrategi

Økonomiseminar Digitalisering

Digitaliseringsstrategi

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Med standarder som virkemiddel

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Samarbeid om utvikling Integrasjonsarkitektur

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Svar på høringsutkast: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor (FAOS-rapporten)

Strategi for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Digitalisering former samfunnet

Handlingsplan UH-Sky

Kartverkets strategiske handlingsplan

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Tiltaksplan digitalisering 2019

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012

Difis prosjekt for deling av data

INTERN. DSBs arkitekturprinsipper

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Ny organisering av Unit fra

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde

Førstelinjeforum IKT 2015

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

Spesialisthelsetjenesten har investert i rammeverk, kompetanse og utvikling av arkitekturpraksis hva er erfaringene, og hva nå?

Hva gjøres for å legge til rette for å øke andelen elektronisk konkurransegjennomføring i Norge?

STRATEGISK PLAN

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Roller og ansvar ved deling av opplysninger

HB 3.D.10. Strategi

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Spørreundersøkelse om innholdet innen nasjonal arkitektur på Difi.no/arkitektur

DIFI arkitekturprinsipper og universell utforming. Carl-Fredrik Sørensen

3-1 Digitaliseringsstrategi

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Virksomhetsarkitektur i Difi. Hvordan få nytte av virksomhetsarkitektur Bjørn Holstad, seksjonssjef Difi Nokios,

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Program for digitale anskaffelser

Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle?

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Strategi for Pasientreiser HF

Virksomhetsarkitektur i NAV

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

Ny langsiktig strategi for Altinn

Strategi Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden

Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert:

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Sporingssystem for senger

Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor. Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Sikkerhetsforum i UH sektoren

Vedlegg 3 Tekniske krav til IKT-løsninger i Kongsbergregionen

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Målbilde for XXX. Januar Versjon ARBEIDS OG VELFERDSETATEN Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO

Visjon, ambisjon og strategi

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje.

Elektroniske MEG! Hvordan Difi bidrar til utvikling av elektroniske tjenester. Servicekonferansen 2010

Fylkesberedskapsrådet i Hordaland Styring og kontroll - informasjonssikkerhet. Øyvind Grinde Seksjonssjef for informasjonssikkerhet 18.

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Få forståelse for hva Lean handler om. Underbygge jobben med å skape en sterk prestasjons og forbedringskultur.

Strategi for Pasientreiser HF

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

DFØs mål og samhandling med brukerne

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT.

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Målbildet for digitalisering arkitektur

Transkript:

UNINETT ARKITEKTURPRINSIPPER Generelle retningslinjer som støtter operative beslutninger generelt og beslutninger knyttet til tjenestelivssyklus spesielt. 27. februar 2013

UNINETT ARKITEKTURPRINSIPPER UNINETT arkitekturforum: Heidi Bergh-Hoff, Ingrid Melve, Elin Olsen, Per Arne Enstad, Anders Lund, Gunnar Bøe, Olav Kvittem 27.02.2013 Antall sider: # http://www.uninett.no/publikasjoner/rapport.html Oppdragsgiver: UNINETT AS UNINETT Abels gate 5 Teknobyen NO-7465 Trondheim telefon: +47 73 55 79 00 faks: +47 73 55 79 01 e-post: info@uninett.no -ii-

FORORD Denne rapporten definerer et sett av arkitekturprinsipper for UNINETT til bruk for harmonisering av operative beslutninger. Arkitekturprinsippene baserer seg på en samlet forståelse av UNINETTs virksomhetsidé, nåværende strategi i, kjerneverdier ii, samt DIFIs overordnede IKT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor iii. I skrivende stund eksisterer det ikke arkitekturprinsipper for universitets- og høgskolesektoren (UHsektoren). Når arkitekturprinsipper for UH-sektoren etableres forutsetter vi at UNINETTs arkitekturprinsipper oppdateres for å harmonisere med disse. Siden prinsippene skal brukes som en del av UNINETTs virksomhetsarkitektur, har de et bredere perspektiv enn DIFIs arkitekturprinsipper, som kun ser på IKT-arkitektur. For å ivareta denne perspektivforskjellen, og for å gi spesifikke retningslinjer for vår virksomhet, har UNINETT laget egne arkitekturprinsipper. Disse prinsippene brukes både i forhold til leveranser til våre kunder innen forskning og utdanning, og i forhold til interne leveranser. Kundebegrepet brukes derfor både om kolleger (ved interne leveranser) og om institusjoner innen forskning og utdanning. Prinsippene er definert gjennom bruk av elementene som er anbefalt i TOGAF 9.1 iv (navn, beskrivelse, motivasjon og konsekvenser). I tillegg har vi inkludert et element som viser eventuell relasjon til andre prinsipper, slik som DIFI arkitekturprinsipper. Vi har valgt å beskrive konsekvensene i henhold til de fire arkitekturtypene definert av TOGAF (forretningsarkitektur, applikasjonsarkitektur, dataarkitektur og teknologiarkitektur). Disse begrepene har vi valgt å tilpasse for å gjøre dem mer forståelige i UNINETT. Vi bruker begrepene UNINETTs virksomhet, IKT-tjenester, datamodeller og infrastruktur. I et historisk perspektiv, har UNINETT i samarbeid med institusjonene i UH-sektoren utviklet forskningsnettet og de lokale campusnettene i takt med den generelle teknologiske utviklingen. UNINETT har spilt en betydelig rolle som premissleverandør i ulike nasjonale utviklingsprosjekter som omorganiseringen av norsk høgskolesektor, Samordnet Opptak, BIBSYS, m.fl. Omfanget av UNINETTs tjenester har over tid blitt utvidet fra nett-tjenester til også å omfatte brukerrettet støtte for forskning og utdanning, samt en rekke former for samordning i UH-sektoren. Rammeavtaler for innkjøp, harmonisering og utvikling av sektorens administrative systemer, og formidling av nasjonale tungregneressurser er eksempler på det siste. Diversifiseringen av UNINETTs tjenesteportefølje har skjedd organisk gjennom proaktiv utvikling av tjenester i ulike deler av UNINETTs organisasjon, for forskjellige kundegrupper i UH-sektoren. Over tid har UNINETT utviklet subkulturer med ulike sett av tjenester og prosesser for tjenesteproduksjon og kundestøtte. Totaliteten av tjenester og relaterte arbeidsprosesser har dermed fått en unødvendig stor grad av kompleksitet som er både ressurskrevende å drive og lite kundevennlig. UNINETT har til og med blitt beskrevet som et mangehodet troll av enkelte kunder. -iii-

UNINETTs ledelse har derfor gjennomført en omorganisering for å oppnå en mer enhetlig profilering og atferd. Samhandlingsavdelingen er blitt opprettet for å oppnå to hovedmål: v Bidra til optimal faglig og administrativ samordning av aktivitetene i fagavdelingene. Bidra til enhetlig kontakt med eksterne kunder og premissleverandører. Det finnes fire funksjoner innen Samhandlingavdelingen som skal bidra til samordningen av UNINETT: sikkerhet, innovasjon og utvikling, kundehåndtering og virksomhetarkitektur. Det nåværende programmet for virksomhetsarkitektur i UNINETT konsentrerer seg om det første målet, faglig og administrativ samordning, og har definert sin arkitekturvisjon til å være Et enhetlig UNINETT. Samordningen skal skje gjennom konsistent bruk av et rammeverk rettet mot styring av tjenesteporteføljen. Rammeverket for tjenestelivssyklus håndterer opprettelse og avvikling av enkelttjenester. Rammeverket skal kobles til vedlikehold av en samlet -iv-

tjenesteportefølje gjennom en oppdatert planprosess. Et av de sentrale elementene i rammeverket for tjenestelivssyklus er et sett med arkitekturprinsipper brukt for å harmonisere beslutninger. 1 Forslag om nye tjenester må blant annet inneholde en beskrivelse av hvordan tjenesten harmoniserer med arkitekturprinsippene. Avvik skal begrunnes. Denne beskrivelsen blir lest av medlemmer i arkitekturforumet. Arkitekturforumet skal deretter gi en anbefaling til de som skal utføre beslutningspunktet i faseovergangen (typisk ledergruppen). Denne anbefalingen er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for faseovergangene i tjenestelivssyklusen. 1 Denne harmoniseringen utgjør governance -fasen i TOGAF Architecture Development Method. -v-

SAMMENDRAG Kundefokus: I UNINETT tar vi beslutninger ut fra et kundeperspektiv For at UNINETT skal være UH-sektorens verktøy for gode felles IKT-løsninger og bli anerkjent som det, er det avgjørende at vi setter kundens behov først og blir enda mer kundeorienterte. Åpenhet: Vi legger til rette for åpenhet. Åpenhet gir innsyn, innsyn bidrar til transparens. UNINETTs verdiskaping skal være tilgjengelig for UH-sektoren. Vi jobber for at sektorens informasjon og systemer gjøres tilgjengelig for hele kundegruppen på tvers av institusjoner og fagområder. Informasjonssikkerhet: Tjenester og informasjon som behandles innenfor disse skal beskyttes mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom risikostyring. UNINETT påser at våre egne og sektorens tjenester er sikre nok til at kundene våre trygt kan ta dem i bruk. Helhetsperspektiv: Vi balanserer standardisering av like tjenester for UH-sektoren med tilrettelegging for institusjonenes egenart UNINETT samarbeider med UH-sektoren for at sektoren som helhet skal være mest mulig effektiv. Derfor må vi både bidra til standardisering og effektivisering der hvor tjenestene og prosessene er like, og tilby generelle grensesnitt som gjør det lettest mulig for institusjoner å gjøre lokale tilpasninger til spesielle behov. Vi må også balansere mellom standardisering og innovasjon i egen tjenesteportefølje. Denne balansegangen krever et helhetsperspektiv som gjør oss i stand til å vite når vi skal standardisere og når vi skal tilrettelegge for skreddersøm og innovasjon. Innovasjon og endringsevne: Vi tilrettelegger for kontinuerlig, behovsbasert innovasjon og tjenestetilpasning. Det skjer en rivende utvikling innen IKT-infrastruktur og tjenester. Dersom UNINETT skal fremme forskning og høyere utdanning i Norge i en stadig skiftende kontekst må vi kunne videreutvikle tjenesteporteføljen vår smidig og raskt. Vi tilrettelegger for innovasjon og god endringsevne gjennom enkel og smidig arkitektur på alle nivå. Flittig bruk av åpne grensesnitt forenkler bytting av komponenter og muliggjør gjenbruk. -vi-

INNHOLD Forord... iii Sammendrag... vi 1. Innledning... 1 2. Kundefokus... 2 3. Åpenhet... 3 4. Informasjonsikkerhet... 4 5. Helhetsperspektiv... 5 6. Innovasjon og endringsevne... 6 -vii-

1. Innledning Prinsipper utrykker noe som er ment å få fram et ønsket atferdsmønster i en organisasjon. De er en erklæring om hvordan organisasjonen ønsker å operere. De er mer konkrete enn kjerneverdiene og har som oftest et lengre perspektiv enn strategien, men de skal bygge opp under både forretningsidéen og strategien. Dette dokumentet beskriver obligatoriske arkitekturprinsipper for UNINETT som støtter forretningsidéen. Hvert prinsipp beskrives med navn, beskrivelse, motivasjon, og konsekvenser for alle fire av TOGAFs arkitekturtyper: forretningsarkitektur applikasjonsarkitektur dataarkitektur teknologiarkitektur I UNINETT bruker vi de tilpassede begrepene: UNINETTs virksomhet IKT-tjenestearkitektur datamodell infrastrukturarkitektur Arkitekturprinsippene i UNINETT skal brukes for å støtte operative beslutninger, spesielt innenfor UNINETTs tjenestelivssyklus. Hensikten er å påvirke den nøkkelatferden i vår organisasjon som gjør oss i stand til å skape verdi for UH-sektoren i henhold til forretningsidéen. -1-

2. Kundefokus Navn Beskrivelse Motivasjon Konsekvenser Kundefokus I UNINETT tar vi beslutninger ut fra et kundeperspektiv For at UNINETT skal være UH-sektorens verktøy for gode felles IKTløsninger og bli anerkjent som det, er det avgjørende at vi setter kundens behov først og blir enda mer kundeorienterte. UNINETT: sikrer dialog og samarbeid med kunden og følger opp tjenester i råd og utvalg på strategisk og operativt nivå kjenner til kundenes IKT-strategi og sikrer at de tjenester vi tilbyr er i henhold til deres behov bruker kundeundersøkelser og andre tilbakemeldinger fra kunden til å forbedre kundekontakt og leveranser UNINETTs tjenester: tar utgangspunkt i kundens behov forankres hos kunden er brukervennlige IKT-tjenester har kundetilpasset opplæring og støtte oppfyller kundens kvalitetskrav og dokumenteres i et språk som er lett forståelig for kunden Datamodeller benytter i størst mulig grad kundens autoritative kilder til informasjon: i tjenestene og om kundene i interne IKT-systemer i henhold til interne kunder Referanse til andre prinsipper Infrastruktur endres gjennom evolusjon framfor revolusjon har enkle grensesnitt som er lett å integrere med tar hensyn til eksisterende infrastruktur hos kunden Kundeprinsipper datert 07.03.2012: https://eureka.uninett.no/node/2590 vi -2-

3. Åpenhet Navn Beskrivelse Motivasjon Konsekvenser Åpenhet Vi legger til rette for åpenhet. Åpenhet gir innsyn, innsyn bidrar til transparens. UNINETTs verdiskaping skal være tilgjengelig for UH-sektoren. Vi jobber for at sektorens informasjon og systemer gjøres tilgjengelig for hele kundegruppen på tvers av institusjoner og fagområder. UNINETT bidrar gjennom innsyn til gode, konsistente beslutningsprosesser påvirker og følger de normene som utvikler seg innenfor eksisterende bruksområder. Nye anvendelsesområder krever modning før normer kan defineres sørger for at arbeid som produseres gjøres tilgjenglig for sektoren sørger for åpen kommunikasjon mellom UNINETT og UH-institusjonene IKT-tjenester fremmer åpen kommunikasjon i UH-sektoren fremmer etablering og bruk av åpne standarder gjenbruker felleskomponenter Datamodeller benytter autoritative data (kopier benyttes kun som slaver uten oppdatering) tilbyr og benytter åpne grensesnitt til data tar hensyn til at universell utforming kan legge føringer for informasjonsoppbygging henter data gjennom dokumenterte og åpne grensesnitt Referanse til andre prinsipper Infrastruktur støtter åpne standarder velger programvarelisenser ut fra helhetsvurdering tilstreber å unngå innelåsing til enkeltleverandører/proprietære løsninger eller låsing ut av mye brukte systemer tar hensyn til drift ved valg av systemer: enkelt å vedlikeholde, enkelt å gjøre gradvise/trinnvise endringer, enkelt å overvåke, tilpasset rutiner og forhold hos kunde og driftsoperatør (internt eller eksternt) DIFI arkitekturprinsipp: åpenhet -3-

4. Informasjonsikkerhet Navn Beskrivelse Motivasjon Konsekvenser Sikkerhet Tjenester og informasjonen som behandles i disse skal beskyttes mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom risikostyring. UNINETT påser at våre egne og sektorens tjenester er sikre nok til at kundene våre trygt kan ta dem i bruk. UNINETT konfidensialitet: informasjon skal kun være tilgjengelig for personer og systemer som har rett til innsyn integritet: informasjon skal være sikret mot utilsiktede eller urettmessige endringer tilgjengelighet: tjenesten og informasjonen skal være tilgjengelig i henhold til avtalte krav til tjenesten IKT-tjenester definerer tjenester i henhold til en gitt sikkerhetsnivå (klassifisering), basert på risikovurdering implementerer tilgangsstyring som ivaretar konfidensialitet, integritet og tilgjenglighet på gitt sikkerhetsnivå Datamodeller informasjon graderes og tilgang styres for å ivareta det definerte sikkerhetsnivået tilrettelegger for oppfyllelse av regulatoriske krav for sammenstilling, oppbevaring og sikker avhending av data Referanse til andre prinsipper Infrastruktur bevisst bruk av beskyttelsestiltak, f. eks. kryptering foretar risikovurdering på alle systemer DIFI arkitekturprinsipp: sikkerhet og tilgjengelighet -4-

5. Helhetsperspektiv Navn Beskrivelse Motivasjon Konsekvenser Helhetsperspektiv Vi balanserer standardisering av like tjenester for UH-sektoren med tilrettelegging for institusjonenes egenart UNINETT samarbeider med sektoren for at helheten skal være mest mulig effektiv. Derfor må vi både bidra til standardisering og effektivisering der hvor tjenestene og prosessene er like, og tilby generelle grensesnitt som gjør det lettest mulig for institusjoner å gjøre lokale tilpasninger til spesielle behov. Vi må også balansere mellom standardisering og innovasjon i egen tjenesteportefølje. Denne balansegangen krever et helhetsperspektiv som gjør oss i stand til å vite når vi skal standardisere og når vi skal tilrettelegge for skreddersøm og innovasjon. UNINETT muliggjør fleksibel ressursbruk på tvers i UH-sektoren bidrar til standardisering av felles tjenester i UH-sektoren for å oppnå bedre ressursutnyttelse og bedre samkjøring harmoniserer i en internasjonal kontekst når det er hensiktsmessig lar hensynet til sektoren gå foran hensynet til en enkelt institusjon IKT-tjenester harmoniserer bruken av felles komponenter standardiser/integrerer like tjenester og tilbyr åpne grensesnitt for integrering mot systemer med spesielle behov følger anbefalinger fra IKT-arkitekturrådet benytter modulære systemer Datamodeller bidrar til utforming og bruk av felles datamodeller som støtter felles tjenester Referanse til andre prinsipper Infrastruktur integrering med sektorens infrastruktur og internasjonal infrastruktur (bruk av standard grensesnitt og protokoller) DIFI arkitekturprinsipper: fleksibilitet og interoperabilitet -5-

6. Innovasjon og endringsevne Navn Beskrivelse Motivasjon Konsekvenser Innovasjon og endringsevne Vi tilrettelegger for kontinuerlig, behovsbasert innovasjon og tjenestetilpasning. Det skjer en rivende utvikling innen IKT-infrastruktur og tjenester. Dersom UNINETT skal fremme forskning og høyere utdanning i Norge i denne stadig skiftende konteksten må vi kunne videreutvikle tjenesteporteføljen vår smidig og raskt. Vi tilrettelegger for innovasjon og god endringsevne gjennom enkel og smidig arkitektur på alle nivå. Utstrakt bruk av åpne grensesnitt forenkler bytting av komponenter og fremmer gjenbruk. UNINETT tilpasser kontinuerlig tjenesteporteføljen til kundens behov og UNINETTs rolle benytter mottoet: Så enkelt som mulig, men ikke enklere bruker innovasjon aktivt til å ligge i forkant av utviklingen opptrer som rådgiver overfor kunder i valg av IKT-løsninger fremmer smidighet i UH-sektoren gjennom endringsstøtte ved prosesseffektivisering og organisatoriske endringer i UH-sektoren IKT-Tjenester implementeres for mest mulig selvbetjening sørger for gjenbruk av tjenester og komponenter har fokus på funksjon og ytelse fremfor implementering planlegger for skalerbarhet i designfasen mulighet til både å opp- og nedskalere i drift er raskt ute med eksperimentelle tjenester, men benytter standarder når de er tilgjengelige Datamodeller tilbyr og benytter åpne grensesnitt til autoritative data benytter felles datamodell der det finnes Referanse til andre prinsipper Infrastruktur er tilgjengelig fra flere leverandører sikrer samhandling ligger i forkant av forventede behov DIFI arkitekturprinsipp: skalerbarhet og tjenesteorientering -6-

i [UNINETT1] UNINETT AS, Strategisk plan 2013 2018. https://www.uninett.no/webfm_send/643 ii [UNINETT2] Felles verdigrunnlag tre kjerneverdier. https://eureka.uninett.no/artikler/profil%2c%20medie%2c%20omd%c3%b8mme/verdier iii [Difi] Direktoratet for forvaltning og IKT. Overordnede IKT-arkitekturprinsipper for offentlig sector. Versjon 2.1. 17 september 2012. http://www.difi.no/filearchive/arkitekturprinsipper-2.1.pdf iv [TOGAF9.1] The Open Group. 2011. The Open Group Architecture Framework Version 9.1. Available electronically at: http://pubs.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/ v [UNINETT3] Petter Kongshaug, Ny Organisering av UNINETT. Notat til UNINETTs styre. 4. mai 2011. vi [UNINETT4] Kundeprinsipper datert 07.03.2012 : https://eureka.uninett.no/node/2590-7-