Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/943-17 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommuneplan 2013-2019- Endelig vedtak Vedlegg 1 Fylkeskommunens høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel 2013-2019 2 Uttalelse til forslag til kommuneplan 2013-2019 Verran kommune 3 Høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel 2013-2019 4 Kommuneplanens samfunnsdel - uttalelse fra Eldres Råd 5 Kommuneplan, høringsuttalelse 6 Uttalelse til kommuneplan 2013-2019 Utrykte vedlegg: 1 S Kommuneplanens samfunnsdeldiskusjonssak 2 S Kommuneplan 2013-2019- Utlegging til offentlig ettersyn 3 S Kommuneplan 2013-2019- diskusjonssak 4 S Kommuneplan 2013-2019- diskusjonssak 5 S Kommuneplan 2013-2019. Utlegging til offentlig ettersyn 6 X Særutskrift - Kommuneplan 2013-2019. Utlegging til offentlig ettersyn 7 X Kommuneplan- offentlig ettersyn- utgave Per Morten Bjørgum 8 U Forslag til kommuneplan 2013-2019- høring Adresseliste 9 X Adresseliste høringsinstanser Per Morten Bjørgum 10 U Høring kommuneplanens samfunnsdel Avinor m.fl. 11 I Kommuneplan, høringsuttalelse Utdanningsforbundet v/ Håvard Bergfall
12 I Kommuneplanens samfunnsdel - uttalelse fra Eldres Råd v/utvalgssekretær Lise Eriksen Eldres Råd 13 I Uttalelse til kommuneplan 2013-2019 Bygdemobilisering Verrastranda v/ Kjell Arne Furunes 14 I Uttalelse til forslag til kommuneplan 2013 - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2019 Verran kommune 15 I Fylkeskommunens høringsuttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune kommuneplanens samfunnsdel 2013-2019 16 I Høringsuttalelse til kommuneplanens Sametinget samfunnsdel 2013-2019 17 S Kommuneplan 2013-2019- Endelig vedtak Saksopplysninger Formannskapets forslag til kommuneplan 2013-2019 har jfr formannskapets vedtak av 28.11.13 vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt relevante regionale myndigheter for uttalelse. Ved høringsfristens utløp er det mottatt uttalelse fra: 1. Nord- Trøndelag fylkeskommune 2. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 3. Sametinget 4. Eldres råd i Verran 5. Utdanningsforbundet Verran 6. Bygdemobilisering Verrastranda Alle uttalelser er vedlagt som trykte vedlegg. Nedenfor presenteres og kommenteres utdrag av høringuttalelsene. Nord- Trøndelag fylkeskommune: Verran presenterer et ryddig og lettlest planutkast. Etter vår vurdering beskriver kommunen utviklingstrekkene for Verransamfunnet på en oversiktlig og ærlig måte. Planen er så absolutt Verran kommunes plan. Regionale føringer bør komme tydeligere fram. Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012 er ikke lenger gjeldende og bør bli erstattet med andre regionale planer og strategier. Universell utforming er en strategi for å sikre økonomisk og sosial bærekraft i kommunene. Verran viser til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven under nasjonale føringer, og kunne gjerne ha drøftet virkemiddelet universell utforming i større grad i samfunnsplanen. Kommuneplanen viser prioriteringer og foreslår en rekke aktuelle tiltak under de ulike hovedmålsettingene. Vi mener at planen hadde blitt enda tydeligere og lettere å styre etter om tiltakene ble presentert på en noe klarere måte, og gitt både tidsperspektiv og ansvarlige personer/etater. Kommuneplanen slår fast at ny fylkesveg 17 og fylkesveg 720 gir nye muligheter for Verransamfunnet. Her kunne det vært både en tydeligere målformulering og tiltak knyttet til målsetningen. Hvilke muligheter gir tiltakene som er nedfelt i eksempelvis Regional transportplan og Fylkesvegplan 2014-2017? Hvilke utfordringer bør kommunen fokusere på for å sikre utvikling i Verran? Vi foreslår at hovedmålsettingen for folkehelsearbeidet kan være at «helse-i-alt-vi-gjør» skal gjennomsyre alle sektorer. Tiltaket med utarbeidelse av en folkehelsestrategi skal synliggjøre dette. Punktet om økt fysisk aktivitet kan legges under «kultur, idrett og friluftsliv».
Entreprenørskap/ nyetableringer bør stå sentralt i en målsetning om å skape et kreativt og mangfoldig næringsliv. Å tilrettelegge for dette kunne ha vært et aktuelt tiltak i kapittelet. Entreprenørskap kan også tas inn som metode og elevbedrift som verktøy innenfor grunnskoleområdet. Dette anbefaler vi Verran å ta stilling til. Yrkesdeltakelse og næringsliv blir sett i sammenheng i samfunnsplanen, og det blir presentert flere gode tiltak som skal bidra til målsetningen om økt yrkesdeltakelse. Næringsliv og næringsutvikling står sentralt i plandokumentet. Vi vet at Verran, i samarbeid med Inderøy, Steinkjer og Snåsa, er i gang med å utarbeide en strategisk næringsplan. Samfunnsdelen kunne ha vært tydeligere her, og gitt overordnede føringer til strategisk næringsplan. Under overskriften «Landbruk og utmarksnæring» kunne «Tilleggsnæringer» vært tilføyd som et eget avsnitt. Tema som Inn på Tunet og lokalmat/reiselivsprodukter er ikke omtalt. En bredere mulighetsvinkling ville ha gjort planen mer visjonær. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Fylkesmannen synes forslaget til kommuneplanens samfunnsdel for Verran er oversiktlig og lettlest, med en god analyse av Verran som samfunn. Planforslaget har klar fokus på de tema som kommunen finner sentrale, både ved beskrivelse av nåsituasjonen og i de følgende kapitlene hvor aktuelle, konkrete tiltak angis. Det er positivt at kommunen har formulert overordnede mål for samfunnsutvikling, økonomiske forhold og egen organisasjon for planperioden i tillegg til hovedmålsettinger for Verran som samfunn. Det vil imidlertid være nødvendig å følge opp disse målene med en plan for konkrete tiltak for å kunne jobbe målrettet i forhold til dette. Vi vil berømme kommunen for å ha lagt opp til en bred medvirkningsprosess med relativt god oppslutning, hvor spesielt responsen på sosiale medier var god. Ellers er det positivt at Verran ser på ulike scenario for interkommunalt samarbeid/eventuell kommunesammenslåing, og ønsker å ta initiativ til en utredning om hvilke muligheter og begrensninger som finnes for Verran og omkringliggende kommuner på dette området. Generelt vil Fylkesmannen peke på følgende områder som med fordel kan belyses sterkere i det videre arbeid med planen: Utfordringsbildet i forhold til kommuneøkonomi og kommunale tjenester Innovasjon og nytenkning, spesielt i forhold til de kommunale tjenester Bosetting av flyktninger Sametinget: Høringsutkastet har et oversiktelig og ryddig oppsett, og fyldige beskrivelser. Samfunnsdelen gir et oversiktelig bilde av de utviklingstrekk og utfordringer kommunen ser som sentrale. Dette ser vi som stytker ved samfunnsdelen. Vi ser at samisk helse og reindrift har fått noe plass i samfunnsdelen. Dette ser vi som positivt. Vi hadde imidlertid gjerne sett en større bredde i beskrivelsen av samisk næringsutøvelse, kultur og samfunnsliv. Sametinget anmoder Verran kommune om å inkludere hensyn til og sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommuneplanens samfunnsdel, enten som eget tema eller inkludert under de enkelte tema i planen. Sametinget anmoder Verran kommune om å inkludere og konkretisere de utfordringene og mulighetene som skisseres i forhold til sørsamisk næringsliv og kultur i fylkets planstrategi i sin samfunnsdel.
Eldres råd i Verran: Eldres Råd ønsker å gi følgende uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel: Eldre er ikke nevnt i kommuneplanens samfunnsdel og dette finner rådet sterkt beklagelig. Gruppen eldre bør omtales likt med tilsvarende grupper. Eldres Råd ønsker fortsatt fokus på forebyggende arbeid og spesielt forebyggende hjemmebesøk til flere aldersgrupper. Generell informasjon til eldre i et forebyggende perspektiv bør bli innbakt i et planmessig arbeid. Utdanningsforbundet i Verran: Vi er veldig glad for at en slik plan kommer, vi har etterlyst denne planen ved mange anledninger. Det vi ønsker å kommentere i planen er barn og unge i Verran. Vi er glad for fokuset på elevmedvirkning og elevråd i planen, og det er og veldig viktig med holdnings skapende arbeid blant barn og unge. Men her er kontinuitet viktig, så de verktøyene man velger, MÅ få virke over år. Holdninger snur man ikke på for eksempel 2 år. Videre er det lagt opp til en egen sektorplan for oppvekst. Denne må vi komme tilbake til, men vi vil understreke viktigheten av at denne kommer på plass fort, og blir en del av kommuneplanen. Ellers er det viktig for kommunen at oppvekstsektoren nå, med både utbygginger og investeringer, etter hvert finner sin rette form. Skole og barnehage må få jobbe med tilstrekkelige ressurser og voksentetthet slik at kvaliteten opprettholdes. Et hvert oppvekstmiljø trenger ro og forutsigbarhet. Det gir trygghet for elever, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig. Det håper vi kommuneplanen, med sektorplan, bidrar til. Bygdemobilisering Verrastranda: Etter Bygdemobilisering Verrastrandas oppfatning fokuserer planutkastet i for liten grad på ei utvikling av hele kommunen. Verran kommune er en typisk land-/distriktskommune med to tettsteder og de fleste sentrumsfunksjoner i kommunesenteret Malm. Bygdemobilisering Verrastranda foreslår at det i et eget kapittel i planen settes mål og drøftes tiltak for å opprettholde og utvikle distriktet/bygdene. I motsatt fall kan oppfatningen lett bli at kommuneplanens samfunnsdel gjelder bare for Malm (og Follafoss). For å stimulere til enda mer aktivitet er det viktig med "sentralanlegg" i tettstedene Malm og Folla (idrettsanlegg og kulturhus/samfunnshus), men det er like viktig å opprettholde og videreutvikle nærmiljøanleggene i grendene. Det er viktig at hele kommunen får tilgang til breiband gjennom fiber for å opprettholde næring og bomiljø. Det ligger godt til rette for et samarbeid mellom kommunen og "bygdefiber". En viktig forutsetning for et vellykket resultat for hele kommunen er at det fastsettes en lik tilknytningskostnad i hele kommunen. Vurdering Nord- Trøndelag fylkeskommune har gitt en grundig høringsuttalelse med konstruktive innspill til forbedringer av plandokumentet. Innspillene er i stor grad tatt til følge og innarbeidet i vedlagte reviderte planforslag. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har også gitt en grundig uttalelse, hvor embedets avdelinger har kommentert hver sine fagområder og gitt innspill i tillegg til de generelle kommentarene gitt over.
Mange av innspillene er tatt til følge og innarbeidet i revidert planforslag, mens andre (f.eks innen oppvekstområdet) tas med i arbeidet med sektorplan oppvekst. Sametinget er i sin uttalelse opptatt av sørsamisk kultur, næringsutøvelse og kulturminner innenfor Verran kommune. Blant annet etterspørres en konkret sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i plandokumentet. Videre påpekes stor forekomst av samiske kulturminner. Flere av temaene som Sametinget tar opp, vil være helt sentrale også ved rullering av kommuneplanens arealdel, liksom de var det ved forrige runde. Noen av innspillene tas inn i et eget avsnitt under kap 5 Yrkesdeltakelse og næringsliv. Eldres råd påpeker at gruppen "Eldre" ikke er særskilt omtalt i planen. Det er riktig at det i planen ikke refereres særskilt til en slik gruppering. Barn og ungdom er under planarbeidet trukket fram som en gruppe som skal og bør omtales for seg, og med egne tiltak. Befolkningen for øvrig er omtalt i mer generelle vendinger og flere steder i plandokumentet. Rådmannen er enig i at gruppen Eldre bør omtales særskilt, og foreslår å legge inn et eget avsnitt 4.4 "Å bli eldre i Verran" i plandokumentet. Her drøftes visjon, overordna målsetninger og tiltak for denne gruppen særskilt. I tillegg favner de fleste av de generelle tiltakene som presenteres innen folkehelse, omsorg mv også gruppen eldre. Utdanningsforbundet i Verran uttrykker i hovedsak at de er fornøyd med planforslaget. Videre at de ser fram til sektorplan oppvekst. Sektorplan oppvekst vil ikke bli en del av kommuneplanen slik Utdanningsforbundet skriver, men vil være et eget plandokument underordnet kommuneplanens overordna føringer. Bygdemobilisering Verrastranda er opptatt av distriktenes plass i planen, og etterspør et eget kapittel eller avsnitt som kan drøfte og sette mål for utviklingen i distriktene/bygdene. I planprosessen har det vært et poeng å i størst mulig grad omtale kommunen og lokalsamfunnet som helhet og ikke trekke fram grender eller områder som får særskilt oppmerksomhet. Det er derfor ikke satt egne mål for for eksempel bosetting i distriktene, men for kommunen som helhet. Samtidig er det vist befolkningsstatistikk på kretsnivå, og bekymringen med sterk nedgang i folketallet i ytterdistriktene er omhandlet. Overordnet er det lagt opp til at: "Verran skal framstå som en attraktiv bostedskommune der kreativitet og mangfold settes pris på og gis gode vilkår. Samtidig er alle innbyggere en del av fellesskapet, og må ta hensyn til sitt lokalmiljø". Om boliger og bosetting heter det: "Gjeldende arealplan gir også gode muligheter for bygging av boliger i grendene (spredt utbygging). Disse mulighetene må synliggjøres og markedsføres- i Verran skal det mye til for at ikke boliger kan bygges akkurat der en ønsker å bygge de". Ovennevnte gir etter saksbehandlers vurdering tydelige signaler om at også grendene i kommunens vil bli ivaretatt i planperioden, som en integrert del av et livskraftig lokalsamfunn. Når det gjelder idrettsanlegg og kulturbygg i grendene, er disse omhandlet i temaplan for idrettsanlegg, kulturbygg og friluftslivsanlegg. Temaplanen vil normalt bli rullert til våren. Oppsummering og konklusjon:
Kommuneplan 2013-2019 for Verran har vært gjennom en lang og grundig planprosess, der det har vært ulike alternativer for aktiv deltakelse og medvirkning fra innbyggere, lag/foreninger og andre interessenter. Plandokumentet vurderes nå å være godt gjennomarbeidet og det vil kunne være et godt verktøy for overordnet kommunal styring og prioritering i planperioden. Rådmannen og administrasjonen vil i sitt arbeid med budsjett, økonomiplan og generelle saker legge prioriteringene i kommuneplanen til grunn. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-15 vedtar Verran kommunestyre vedlagte kommuneplan for Verran 2013-2019.