Samarbeid om et kunnskapsbasert barnevern KS Strategisamling 2017 Øistein Søvik Regiondirektør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1
Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt og sosioøkonomisk status enn befolkningen ellers. Svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Familiekonflikter og rusproblemer eller psykiske problemer hos foreldre er relativt utbredt. Barn og unge i barnevernet: Somatiske og psykiske helsevansker og påkjenninger. Mange sliter med å mestre skole og utdanning. 2
Psykisk helse hos barn og unge Institusjon: Over 400 barn og unge mellom 12 og 20 år var med. 3 av 4 ungdommer hadde en psykiatrisk diagnose. Mange av ungdommene hadde flere sykdommer; som angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser. 25 prosent av ungdommene svarte at de hadde fått hjelp fra BUP. 38 prosent svarte at de fikk noe psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fosterbarn: 51 prosent av barna i alderen 6-12 år hadde én eller flere psykiske lidelser (atferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD, angst og depresjon). Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers. KILDER: «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» (2014), NTNU. 3 «Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors» (2013), RKBU-Vest, Uni Helse.
Hvem får hjelp? 53.400 barn fikk hjelp av barnevernet i 2015. Fra 2003 har antall barn og unge som får hjelp økt med 45 prosent. 60 prosent fikk hjelpen i eget hjem, 40 prosent var plassert utenfor hjemmet. (31.12.15) Antall nye barn plassert utenfor hjemmet har stabilisert seg etter flere år med vekst.
Fosterhjem og institusjon 8 av 10 barn som er plassert utenfor hjemmet bor i fosterhjem. 11.200 barn var i fosterhjem ved utgangen av 2014. Dette har økt fra 6000 i år 2000. 2 av 10 bor på omsorgsinstitusjon (de fleste) eller adferds/rusinstitusjon. 5
Jeg vil bo hos min tante. Andelen fosterbarn som er i fosterhjem i slekt og nettverk øker. 2600 barn bodde i slekt eller nettverk. Det er ca. 23 prosent av fosterbarna. Forskning tyder på at det er en riktig utvikling. Det er færre utilsiktede utflyttinger fra hjem der fosterbarnet er i slekt med en av fosterforeldrene. 6
Akuttplasseringer Nedgang i antall barn som akuttplasseres etter flere år med vekst. Fortsatt kommer altfor mange inn i barnevernet etter akuttplassering, og ikke en planlagt prosess. Akuttplassering er en påkjenning for barna. Det gjør det også ekstra krevende for oss å hjelpe barna på en god måte. Godt samarbeid med Bergen kommune gir resultater. Digital akuttveileder fungerer. Forbedringsområder: Forberede barnet på om det skal fortsette på samme skole/barnehage eller flyttes. Viktig for barnet å få en ny gjennomgang av hasteplassering kort tid etter plassering. Mer konkrete råd om hvordan skape trygghet hos barn i akuttsituasjonen. 7
HVORDAN BLIR FREMTIDEN? Barne-, ungdoms- og familieetaten 8
Lytte enda bedre! Barna kjenner sin egen livssituasjon. Barns medvirkning er derfor avgjørende for å ivareta barnets beste. Barn skal oppleve at de blir lyttet til og erfare at de blir hørt og tatt på alvor. Barn med erfaring fra barnevernet er tydelige på at de først og fremst trenger kjærlighet, trygge rammer og anerkjennelse fra oss i barnevernet. 9
Fosterhjemmene må få mer støtte Barnevernet må gi bedre oppfølging av fosterforeldre uansett hvem som har ansvaret. Utilsiktede flyttinger er ofte en stor påkjenning for både fosterbarn og fosterforeldre. Bedre oppfølging kan gi enda bedre fosterhjem og færre flyttinger. 10 Differensiering og digitalisering av meklingstjenesten
Fremtidens barnevern Høyere forventninger og krav til profesjonalitet og kvalitet i tjenestene. Høye forventninger og krav til brukerretting sammenfaller med økte krav til effektivisering, fleksibilitet og innovasjon. Satsing på metodeutvikling og effektivisering i tjenestene. Mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, etater og direktorater er påkrevd. Effektiv og sikker utveksling av informasjon blir nødvendig. Omstilling i arbeidsmetodikk og bedre samordning på tvers. Det vil kreve innvesteringer i digitale løsninger som kan brukes av alle. Økt oppmerksomhet, økt innsikt og flere engasjerte forskere og brukergrupper bringer kritikk opp og fram. Det blir enda viktigere å synliggjøre utvikling og forbedringer i tjenestene, og redusere risiko for svikt i tjenestene. 11
Konsekvenser etter «Glassjente-saken» Bufetat må ta på seg en «kvalitetssikringsrolle» i samarbeid med det kommunale barnevernet på at bestillingene er treffsikre Usikkerhet rundt hva prop. 106L beskrev om Bufetats rolle her og fylkesmannen sine vurderinger av ansvar i saken (et steg tilbake til «fagteam» modellen?) Selvstendig rolle i dialog med barn/unge om ønsker og behov Prøve enda hardere å finne tiltaksvalg nærere der barn og unge bor eller ønsker å bli plassert Utfordringer i de spesialiserte tiltakene (relativt få institusjoner i landet) Kan vi finne løsninger med forsterkninger i nærområdene versus plasseringer på institusjon Bruke «enetiltak» i svært sjeldne tilfeller og i hvert fall ikke med lengre opphold 12 Krevende i forhold til å rigge opp høy kompetanse på kort tid
Særskilt sentrale utfordringer for dagens kommunale barnevern: For mange små og dermed sårbare barneverntjenester Stor variasjon i praksis og kvalitet i tjenestene. Det har blitt mer systematisk arbeid i kommunene og de statlige tjenestene, men tilsynene viser for mange avvik ved tilsyn. Kompetanseutfordringer har blitt pekt på som svært viktig. Kompetanse handler om ferdigheter opparbeidet gjennom praksis og kunnskap om god praksis, kunnskap om samarbeidspartneres muligheter til å bistå mv. Svært mange kommuner rapporterer om manglende tiltak i egen portefølje. Dette får konsekvenser for mulighetene for å skape endring for barnet. Det er særlig vært mange utfordringer knyttet til barnevernets samhandling med skole og helsesektoren. 13
Hva sier høringene om barnevern reformforslaget som er til behandling? 14
Høringsinstansene gir bred støtte til følgende forslag i høringen lovfesting av kommunens plikt til å vurdere fosterhjem i familie og nære nettverk lovfesting av kommunens plikt til å følge opp fosterhjemmet lovfesting av omsorgskommunens ansvar for både valg og godkjenning av fosterhjem utredning av private aktørers rammevilkår med sikte på en opprydning. Flertallet er også positive til at staten beholder ansvaret for spesialiserte fosterhjem. 15
De viktigste innvendingene mot økt kommunalt ansvar kan oppsummeres slik: Flere høringsinstanser viser til at større kommuner er en forutsetning for gjennomføringen av forslagene. betydelig risiko i å overføre oppgaver, som foreslått i høringsnotatet, dersom kommunereformen ikke fører til større kommuner. Tilstrekkelig befolkningsgrunnlag og fagmiljø som gir rom for spesialisering, anses som avgjørende. Reell fullfinansiering av kommunene, og reformen som sådan, vurderes som en forutsetning. Det pekes blant annet på at forslagene ikke tar nødvendig høyde for kommunenes reelle bruk av statlige barnevernstiltak og bortfall av stordriftsfordeler. Høringsinstansene mener at det ikke tas hensyn til at kommunene må overføres ressurser før staten avvikler sine tilbud, slik at de har mulighet til å bygge opp kapasitet og ivareta nye oppgaver når ansvarsendringene inntrer. 16
Rekruttering av fosterhjem Bufetat vurderer rekruttering av fosterhjem som en krevende og kompleks oppgave, og det er etter vår oppfatning både fordeler og ulemper ved å flytte oppgaven til kommunalt nivå. Oslo kommune rapporterer også om utfordringer knyttet til rekruttering av fosterhjem. Utfordringen ligger til oppgavens karakter mer enn til forvaltningsnivået. Direktoratet er bekymret for de små kommunenes kompetanse og ressurser til å rekruttere tilstrekkelig og riktige fosterhjem i konkurranse med andre kommuner, private aktører og Bufetat. Et hjem må rekrutteres i god tid før behovet faktisk er der prosessene er svært tidkrevende! 17
Rekruttering av fosterhjem (fort.) Dette innebærer at mange kommuner vil være avhengig av private aktører for å skaffe fosterhjem. Kjøp av tjenester på fosterhjemsområdet er svært krevende, også med dagens ansvarsdeling. Bufetat har opprettet en nasjonal enhet for å støtte inntaksenhetene ved kjøp av barneverntjenester for å kompensere for dette. Uten en streng regulering av markedet, vil kjøp av private tjenester på fosterhjemsområdet være en svært krevende oppgave selv for de største kommunene. En overføring av ansvaret for rekruttering av ordinære fosterhjem til kommunene vil innebære tap av stordriftsfordeler og en risiko for, samlet sett økte kostnader ved rekruttering. 18
Rekruttering Kun 12 av 74 høringsinstanser støtter forslaget om å overføre ansvaret for rekruttering til kommunene, gitt at det gis tilstrekkelig ressurser til å ivareta oppgaven. Det er i hovedsak de største kommunene og KS som støtter forslaget. De fleste høringsinstansene er uenig i eller uttrykker bekymring for forslaget. Bekymringen er knyttet til at kommunene, og særlig små og mellomstore kommuner, ikke vil klare å rekruttere tilstrekkelig antall fosterhjem. Flere høringsinstanser påpeker at forslaget kan medføre økt konkurranse om fosterhjem mellom kommunene, økte forskjeller i fosterhjemsarbeidet mellom kommuner, økt bruk av private aktører, økte utgifter og en bekymring for at barn vil bli boende lenger i beredskapshjem. 19
Over 80 prosent av landets kommuner har færre enn 15 000 innbyggere. I en liten tjeneste som barnevernet medfører det at mange oppgaver forekommer sjelden Tabell 1: Kommuner etter innbyggerstørrelse pr. 1.1.2016 Kilde: SSB, Befolkningsstatistikk. Innbyggere Antall kommuner Kumulativ prosent Under 1 000 26 6 Under 5 000 225 53 Under 10 000 314 73 Under 15 000 351 82 Under 30 000 397 93 Under 60 000 417 97 Under 100 000 423 99 Totalt 428 100 20
Tabell 2: Hyppighet av de vanligste aktivitetene i barnevernet i 2014 Snitt kommuner med ca. 1 000 innbyggere Snitt kommuner med ca. 5 000 innbyggere Snitt kommuner med ca. 15 000 innbyggere Snitt kommuner med ca. 100 000 innbyggere Meldinger om bekymring i 2014 12 55 154 793 Undersøkelser i 2014 13 59 156 716 Barn med tiltak i institusjon i 2014 3 eller færre 3 eller færre 7 42 Barn med tiltak i fosterhjem i 2014 3 eller færre 13 43 172 Barn med hjelpetiltak i 2014 (ikke plasserte) 3 eller færre 23 68 349 Barn med vedtak om omsorgsovertakelse i 2014 0,4 1,9 5 14 Barn med akuttvedtak ( 4-6, annet ledd) i 2014 0,3 0,8 6 18 21 Kilde: SSB, KOSTRA barnevern og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker SSB offentliggjør ikke tall lavere enn 4.
Tabell 3: Antall nye plasseringer i barnvernsinstitusjon og senter for foreldre og barn i 2015, etter kommunestørrelse Kommune (antall innbyggere) 1000 5000 15 000 100 000 Barn i senter for foreldre og barn 0,3*) 0,3 0,7 2,0 Barn som plasseres i akuttinstitusjon 0,0 0,5 2,2 7,5 Barn som plasseres i en omsorgsinstitusjon 0,0 0,6 2,0 11,0 Barn som plasseres på grunn av atferdsvansker 0,0 0,5 0,7 5,0 Alvorlige atferdsvansker - lav risiko for fremtidige atferdsproblemer 0,0 0,2 0,3 0,5 Alvorlige atferdsvansker - høy risiko for fremtidige atferdsproblemer 0,0 0,0 0,0 1,0 Alvorlige atferdsvansker - rusproblemer 0,0 0,3 0,4 3,5 22
Tabell 2 og tabell 3 viser at enkelte oppgaver i barnevernet forekommer svært sjeldent i mange kommuner. I en kommune med 5 000 innbyggere er det i snitt bare 23 barn som mottar hjelpetiltak. For de spesialiserte, foreldre støttende hjelpetiltakene som f.eks. MST, PMTO og FFT får man selv i kommuner med 15 000 innbyggere lite mengdetrening. Akuttplasseringer eller omsorgsovertakelser skjer også sjeldent i en del kommuner. I enkelte år vil det i kommuner med 5 000 innbyggere ikke bli foretatt slike plasseringer. Selv med kommunesamarbeid er det mange barnevernstjenester som får lite erfaring med de mest inngripende tiltakene som akuttplasseringer og omsorgsovertakelser, i tillegg til mer spesialiserte hjelpetiltak. 23
Vista Analyse konklusjon Vår bekymring for hvorvidt forslagene som legges frem er samfunnsøkonomisk lønnsomme deles av Vista Analyse, som gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse på barnevernsområdet i 2015. Deres analyse konkluderte med at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre oppgaver og ansvar til kommunene, i et slikt omfang som foreslås i høringsforslaget, uten at en rekke kostnadskrevende tiltak blir gjennomført i forkant. 24
Utfordringene for kommunene: Det er få barneverntjenester som har kompetanse på områdene som foreslås overført fra Bufetat til kommunene i dag. Det betyr at alle barneverntjenestene enten må lære opp ansatte eller knytte til seg denne kompetansen på andre måter f.eks. ved å kjøpe tjenester. Kommunene må bruke ressurser allerede i de kommende årene på å bygge den nødvendige kompetansen i perioden frem mot 2020. Dette vil kreve betydelige ressurser og har store risikofaktorer knyttet til seg når det gjelder overføring av kompetanse, oppsplitting av eksisterende fagmiljøer og driftsutfordringer i perioden frem til 2020. Vi mener at kommunene vil trenge større rammer enn Bufetat for å løse de samme oppgavene på fosterhjemsområdet, uten dagens stordriftsfordeler. 25
Institusjonsområdet: Reell valgfrihet på institusjonsområdet har en pris. Reelle valgmuligheter forutsetter at det er ledig kapasitet i statlige og private institusjoner. I tillegg vil det medføre noe økning i administrasjonskostnader og økte kostnader ved at Bufetat må holde av ledige plasser inntil kommunen har foretatt et valg. Økt kommunal valgfrihet uten å øke kapasiteten på institusjonsområdet vil ha begrenset effekt og kan tvert i mot føre til misnøye blant kommunene 26
Utviklingstrender aktivitet vs kostnad Det har vært en vridning i tiltakene fra ressurskrevende plasseringer i institusjon til mindre ressurskrevende tiltak som plassering i fosterhjem, i tråd med barnevernfaglige føringer. Fra 2009 til 2015 økte aktivitetsveksten, målt i antall oppholdsdager, med 25 prosent. De reelle utgiftene økte med 6 prosent i samme periode. Utgiftsveksten var dermed langt lavere enn aktivitetsveksten i perioden. Dette er en ønsket og styrt utvikling. Vi frykter at reformforslaget vil føre til tilbakegang i denne utviklingen 27
Hvor skjer samarbeidet mellom kommunen og Bufetat i det daglige? Aktørene: 1. Barneverntjenesten v/ saksbehandlere og leder 2. Bufetat v/ inntaksenheten og fosterhjemstjenesten La oss få fakta på bordet Ingen er tjent med spekulasjon og gamle «myter» 29
Hvor står vi i januar 2017? Status Tilfredshetsmålingene har pågått i 4 måneder Klare indikasjoner på at dette blir et nyttig verktøy Sikrer førstehåndkunnskap Gir den type informasjon vi trenger for å utvikle oss og sikre fornøyde kommuner Svarprosent pr dato er 35% i region vest Godt grunnlag for statistisk signifikans Ønsker høyere svarprosent for mer spesifikk oppfølging pr kommune Lav svarprosent på fosterhjemsaker Det er avgjørende at vi sammen tar tak i svarprosenten for å gi tilfredshetsmålingene maksimal kraft i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid! 30
Akuttsaker
31% svarer at kommunen ikke hadde dialog med Bufetat om barnet før det ble en akuttsak, hverken per e-post, telefon eller i eget møte 1. Hadde du eller andre i din kommune dialog med Bufetat om dette barnet før det ble en akuttsak? Vet ikke 2% 55 Nei 31% Ja, i eget møte 18% Ja, på telefon/ e-post 49% Vest 32
Kun 3% svarer i stor, eller svært stor grad på påstanden om at det er vanskelig å komme gjennom på Bufetats vakttelefonen 2. I hvilken grad var det vanskelig å komme gjennom til Bufetats vakttelefon for å etterspørre akuttplassering? I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Vest 54% 32% 3% 3% 8% 33
71% av respondentene mottok tilbud om plass innen to timer etter at beslutningen om å fatte vedtak om akuttplassering var tatt 3. Mottok kommunen et tilbud om plass innen to timer etter at beslutningen om å fatte vedtak om akuttplassering var tatt? 55 Vet ikke 15% Nei 15% Ja 71% Vest 34
Bare 4% sa at Bufetat ikke etterspurte utfyllende opplysninger og bare 2% synes at opplysningene som ble etterspurt ikke var nødvendige for å gi barnet et riktig tiltak 4. Vurderer du at Bufetat etterspurte nødvendige opplysninger for å gi barnet riktig tiltak? Vet ikke Bufetat etterspurte ikke utfyllende opplysninger Ja, men jeg synes Bufetat etterspurte flere opplysninger enn nødvendig Nei, jeg synes ikke alle opplysningene som ble etterspurt var nødvendig for å sikre et best mulig tiltak for barnet 55 15% 4% 11% 2% Ja, Bufetat etterspurte nødvendig informasjon 69% Vest 35
Bare 2% svarte i svært liten grad og 11% i liten grad er tilfreds med tilbudet om akuttplasseringer fra Bufetat region vest 5. I hvilken grad var kommunen tilfreds med tilbudet om akuttplassering fra Bufetat? I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke Vest 24% 40% 22% 11% 2% 2% 36
Institusjons- og fosterhjemsplasseringer
Vurdering av Bufetats arbeid med saken: I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om Bufetats arbeid i denne saken? Bufetats tidsbruk for å finne et tiltak/ fosterhjem var hensiktsmessig/ nødvendig (3,71 av 5) Våre vurderinger og tilbakemeldinger ble hensyntatt av Bufetat (4,33 av 5) Bufetat redegjorde for sine vurderinger på en god måte (4,30 av 5) Bufetat orienterte om plasseringsalternativ(er) på en god måte (3,84 av 5) Jeg var enig i Bufetats begrunnelse for valg av tiltak/forsterhjem (4,58 av 5) Bufetat tilbudte et tiltak/ fosterhjem som var i tråd med kommunens ønske (4,05 av 5) Uenig = 1 og Enig = 5
Hvordan vurderer du disse påstandene om dialogen og samarbeidet med Bufetat i denne saken? «Jeg opplever at» Bufetat har opptrådd vennlig og serviceinnstilt i arbeidet med saken (4,55 av 5) jeg har hatt en god dialog med Bufetat gjennom hele prosessen (4,27 av 5) jeg har blitt holdt orientert om progresjonen i Bufetats arbeid med saken (4,43 av 5) ansvars- og rollefordelingen mellom Bufetat og kommunen har vært tydelig i denne saken (4,27 av 5) samarbeidet med Bufetat har blitt påvirket mer av mangel på egnede tiltak/ fosterhjem enn på Bufetats vilje og evne til samarbeid (4,38 av 5) Bufetat har respondert på våre henvendelser innen rimelig tid (4,67 av 5) Uenig = 1 og Enig = 5
Veien videre i påvente av evt. endringer Vi ønsker å fortsette med å videreutvikle samarbeidsflatene mellom de kommunale barneverntjenestene og Bufetat Kvalitetssikring gjennom bl.a. kommuneundersøkelsen som bør prioriteres fra begge parter (få opp svarprosenten) Etablere tettere dialog med utvalgte kommuner på hvordan å skape vinn/vinn-situasjoner i forhold til tiltaksvalg og løsningsalternativer (jfr. Bergenssamarbeidet) Barn har det best i mest mulig naturlige omgivelser og ikke institusjonspregede tiltak Jobbe sammen for å redusere unødvendige akuttplasseringer, plasseringer på for omfattende tiltaksvalg, redusere oppholdstid i tyngre tiltak og økt bruk av familieråd (slekt- og nettverksarbeidet) 40
Oppklaring av noen myter: Region vest har hatt en normal økonomisk situasjon de siste 2 årene Omstillingsprosessene i 2014/15 har ikke redusert tilbudet vårt i noen vesentlig grad (mest interne justeringer og andre prosesser) Bufetat region vest har ikke redusert antall tilgjengelige institusjonsplasser på Vestlandet de siste årene (har snarere økt akuttplasser i Bergen og rekrutterer 40 nye statlige hjem) Etterspørselen fra kommunene etter tilgjengelige institusjonsplasser har imidlertid gått ned de siste 2 årene (spesielt i Bergen, gjennom samarbeidet vårt) Det er en relativt liten del av region vest sine barn som plasseres i tiltak utenfor regionen (kan ikke ha spesialiserte institusjoner alle steder, siden etterspørselen er begrenset) målgruppe differensiering NB! Kommunene er stort sett fornøyd med bistanden fra Bufetat 41
Og helt til sist. Mine folk har «barnets beste» (og ikke kostnad) i fokus når vi finner løsninger sammen med våre 85 kommuner i region vest! Takk for meg 42