Byrådssak 269 /16. Høring - nye oppgaver til større kommuner ESARK

Byrådssak 269 /16 Høring - nye oppgaver til større kommuner BJOL ESARK-03-201601648-19 Hva saken gjelder: Kommunal- og modernisetingsdepartementet sendte i begynnelsen av juni ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Bakgrunnen er at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S (2014 2015) 9. juni 2015. Stortinget sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene med noen unntak. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2016 Hvilke endringer skal gjennomføres I høringsnotatet er det forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Det bes særskilt om høringsinstansenes innspill til disse forslagene. Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til, skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av denne høringen. Disse endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementer. De er kun omtalt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Satt opp på denne måten kan endringene ved første øyekast synes omfattende. I realitet dreier oppgaveoverføringen seg om svært begrensete oppgaver som i liten grad bidrar til å styrke folkevalgt styring på kommunenivå. Departementet legger til grunn at hovedgrepet for oppgaveløsningen i kommunesektoren generalistkommuneprinsippet ligger fast. Dette innebærer at alle kommuner i prinsippet har de samme 1

oppgavene. I et slikt perspektiv kan det være vanskelig å få øye på hva det spesifikt nye grepet som ligger til grunn for høringsnotatet, faktisk innebærer for store kommuner versus mindre kommuner. For den oppgaveløsning som nå skal reguleres i lov og forskrift, er det nok først og fremst temaet kollektivtransport som skiller oppgavemessig mellom store og små kommuner. Begrunnelser for endringene? Innledningsvis i høringsnotatet under overskriften Mer makt og myndighet til kommunene peker regjeringen på at: «Lokaldemokratiet er over tid blitt svekket. Den statlige styringen har økt i takt med at kommunene har fått ansvar for stadig flere velferdstjenester. Dette reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og innbyggernes behov i den enkelte kommune. For å styrke kommunene gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati.» En endring i oppgavefordelingen for å styrke lokaldemokratiet representerer en aktverdig begrunnelse for endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Når det gjelder de endringer som foreslås, er det byrådets oppfatning at det mer er snakk om retorikk enn realiteter. Det er lite i de foreslåtte endringer som tydelig styrker folkestyret på kommunalt nivå. En annen begrunnelse er at en ønsker å gi nye oppgaver til større kommuner for derved å stimulere til kommunesammenslåing. Så lenge generalistkommuneprinsippet ligger fast alle kommuner skal i prinsippet ha de samme oppgaver er det mer retorikk enn realitet knyttet til de foreslåtte endringer. Med ett unntak kollektivtransport vil det i fremtiden ikke være noen forskjell mellom små og store kommuner hva gjelder hvilke oppgaver som skal løse. I en oppgavereform skal noen avgi oppgaver, mens andre skal tillegges nye oppgaver. For staten er det naturlig å legge vekt på hvilke oppgaver som kan avgis. I et slikt perspektiv vil den enhet som skal avgi oppgaver først og fremst legge vekt på hvilke oppgaver som er så lite viktige for enheten, at de kan avgis til et annet forvaltningsnivå. Det legges da mindre vekt på hvilke oppgaver det måtte være interessant for kommunene å overta for å styrke og videreutvikle kommunens oppgaveløsning. Dette statlige perspektivet på oppgaveløsningen farger departementets forslag til nye oppgaver til større kommuner. Byrådet vurdering Byrådets vurdering er at departementets forslag til nye oppgaver for større kommuner i liten grad bidrar til styrket lokaldemokrati. Det er heller ikke lagt frem en klar argumentasjon som begrunner hvorfor den nye oppgavefordelingen vil bidra til å skape en mer effektiv samlet offentlig forvaltning. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7: «Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommunes vurdering er at departementets forslag til nye oppgaver for større kommuner i liten grad bidrar til styrket lokaldemokrati. En har merket seg at oppgaveoverføringen allerede er vedtatt i Stortinget, og at hovedtemaet i denne høringsrunden er å klargjøre hjemmelen for den aktuelle oppgaveløsningen i kommunes regi, i de ulike lover og forskrifter som regulerer oppgaveløsningen. 2. Det at Bergen kommune ikke kommer med alternative forslag til formuleringer i de ulike lover og forskrifter, innebærer ikke at kommunen kan tas til inntekt for at en slutter seg til at utgangspunktet 2

for den foreslåtte endringen i oppgavefordelingen et styrket lokaldemokrati - blir resultatet av endringene i den oppgavefordeling mellom stat og kommune som nå gjennomføres. 3. Bergen kommune vil for øvrig vise til saksutredningen til denne høringsuttalelsen, hva angår de mer generelle utfordringer større byer står overfor i fremtiden, og som fortrinnsvis må løses på en lokal arena. Dato: 16. august 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner - korrigert versjon 3

Saksutredning: Hvorfor foretas disse endringene? Innledningsvis i høringsnotatet under overskriften Mer makt og myndighet til kommunene peker regjeringen på at: «Lokaldemokratiet er over tid blitt svekket. Den statlige styringen har økt i takt med at kommunene har fått ansvar for stadig flere velferdstjenester. Dette reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og innbyggernes behov i den enkelte kommune. For å styrke kommunene gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati.» Med et slikt utgangspunkt skulle man tro at de foreslåtte endringer i oppgavefordelingen faktisk skulle tilføre kommunestyrene reell myndighet til å fatte beslutninger med utgangspunkt i en folkevalgt skjønnsutøvelse. Dessverre er ovenfor siterte betraktninger fra regjeringens side, i liten grad gjenfinnbare i de forslag til endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune, som nå legges frem. Ulike innfallsvinkler kan legges til grunn for å forstå de faktiske forslagene til endring i kommunens oppgaver. Er endringene uttrykk for hva kommunene faktisk ønsker å få av nye oppgaver, eller er oppgaveporteføljen først og fremst et uttrykk hva ulike departementer, direktorater og annen statlig myndighet anser som å være så lite viktige for dem selv, at de kan overføres til kommunene? Tre sentrale begrunnelser for å overføre oppgaver fra statlige organer til kommunene kan legges til grunn for å vurdere de ulike forslag til endringer. Det dreier seg om: a. En antakelse om at overføring av oppgaveløsning fra stat til kommunene vil medføre en mer effektiv oppgaveløsning dvs. at ressursbruken i forvaltningen som helhet reduseres. Statlige myndighetsorganer kan konsentrere egen ressursbruk mot høyere prioritert oppgaveløsning. b. Oppgaveløsningen overfor den den/de det gjelder, blir totalt sett mer effektiv ved at den samordnes på et lokalt nivå dvs. nærmest mulig brukeren. c. Lokaldemokratiet styrkes ved at lokale folkevalgte organ får tildelt reell økt mulighet for myndighetsutøvelse og derved økt innflytelse på oppgaveløsningen. I saksutredningen vil det bli foretatt en kortfattet gjennomgang og vurdering av de oppgaver som i det utsendte høringsnotat gjøres klar for overføring til kommunene. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Det er ikke mange av de oppgavene som nå legges til kommunene som scorer høyt på de to ovenstående begrunnelser. Ta f eks oppgaven - Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg det er lite ved en slik teknisk oppgave som øker lokal folkevalgt myndighetsutøvelse. Her er departementets egen kommentar: «Ettersom angjeldende søknader er svært få på årsbasis, vil tildeling av myndighet til kommunene om å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medføre bare mindre økonomiske og administrative konsekvenser.» Tilskudd til tiltak i beiteområder Eller hvor effektiv blir oppgaveløsningen knyttet til Tilskudd til tiltak i beiteområder når dette dreier seg om å fordele kr 9,0 mill. på årsbasis til søkere i hele landet. Blir det en mer effektiv oppgaveløsning ved at alle landets kommuner nå skal bruke tid på denne type spørsmål? Etter at først departementet har fordelt midler til det enkelte fylkesmannsembetet, og den enkelte fylkesmann deretter har fastsatt hvilket beløp den enkelte kommune får til disposisjon til formålet, så skal kommunen utlyse tilskuddsordningen og deretter behandle innkomne søknader og tildele tilskudd. 4

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Også nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) representerer en oppgave som er foreslått lagt til kommunene. Ordningen er finansiert over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Bevilgningen til NMSK er på 177 mill. kroner i 2016. I tillegg har den delen av ordningen som gjelder veibygging en direkte finansiering over statsbudsjettet for øvrig. Dette utgjør 20 mill. kroner i 2016. Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. Fordeling av midlene til kommunene innebærer at fylkesmannen fordeler rammer til hver kommune etter omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktører i den enkelte kommune En slik oppgave kan potensielt bidra til bedre samordning av oppgaveløsningen på dette området lokalt, samtidig som det kan bidra til å sette en tydeligere dagsorden på skogbruksområdet i lokale folkevalgte organ. I en slik sammenheng må en se det som ønskelig oppgaveoverføring selv om midlene som vil stilles til disposisjon for tiltak i Bergen kommune, må antas å være begrenset. Vigsler En oppgave som har fått en viss oppmerksomhet i mediene er overføring av vigselsrett til kommunene. Kompetanse til å forestå vigsler i kommunene forslås lag til ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet. Det ligger lite folkevalgt skjønnsutøvelse i det å forestå vigsler. Ei heller ligger det særlige lokale samordningsgevinster i det å overføre denne oppgaven fra statlige instanser til kommunene. Det positive ved en slik løsning kan være at den kan bidra til å gjøre kommunen mer relevant for innbyggerne i viktige øyeblikk i deres liv. Å møte ordføreren i en slik sammenheng kan gi en nødvendig høytid over seremonien. En ordfører i en stor kommune har imidlertid mange andre oppgaver som også må ivaretas. I tillegg foreslås det at kommunene skal få i oppgave å utføre de enklere notarialforretningene som notarius publicus (domstolene) i dag ivaretar. Å legge en slik oppgave til kommunene krever ikke lovendring. Departementet foreslår at myndighet til å forestå de enkle notarialforretningene legges direkte til leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen, da kompetansen etter lov om notarius publicus er tillagt en person. Heller ikke denne oppgaveendringen mellom stat og kommune innebærer økt folkevalgt skjønnsutøvelse og dermed et styrket lokaldemokrati. Omfanget av oppgavene på vigselsfeltet for borgerlige vigsler er i størrelsesorden 8000 per år. Det forutsettes statlig fullfinansiering av oppgavene som overtas fra domstolene. Forurensning Stortinget har vedtatt at myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 hva angår grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedr støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til kommunene. Å fatte vedtak i henhold til lov og forskrift innebærer først og fremst faglig skjønnsutøvelse. Det vil i mindre grad være behov for de folkevalgtes kompetanse den frie skjønnsutøvelse. Den myndighet som legges til kommunen på dette området, er også rimelig begrenset jf. følgende som fremgår av høringsnotatet: «Myndigheten omfatter virksomheter som vasker grønnsaker for pakking eller videresendelse til salg eller videreforedling. Myndigheten omfatter ikke virksomheter hvor vasking av grønnsaker inngår som en del av en annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen.» En kan stille spørsmål ved hvor effektiv ny oppgavefordeling vil være, når en ser på offentlig forvaltning under ett, at flere forvaltningsnivåer skal bygge og vedlikeholde kompetanse på svært nærbeslektete fagområder. 5

Kollektivtransport Bedre grep om kollektivtransporten i eget storbyområde representerer et oppgavefelt som potensielt kan score høyt både på effektiv lokal samordning og kommunal folkevalgt styring og myndighetsutøvelse. Den ordning som omtales i høringsnotatet har imidlertid en rekke begrensninger: «Vilkårene for at en kommune skal få ansvar for kollektivtransporten innad sitt område, er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) og har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. I tillegg er det et vilkår at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen» Det foreslås videre at overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår, og at den endelige beslutningen om overføring skal treffes av Kongen. Det fremgår tydelig av departementets forslag at drift av kollektivtransporten under alle omstendigheter krever tett samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Det er flere årsaker til dette blant annet vil det sjelden være samsvar mellom kommunestørrelsen og det funksjonelle byområdet. Dette gjelder også for Bergen, som blant annet har betydelig inn- og utpendling til ulike nabokommuner. Videre er kollektivtransporten en oppgave av betydning for flere ulike sektorer hensyn til både samlede transportløsninger, arealdisponeringer, næringsutvikling og ikke minst klima- og miljøutslipp må ses i sammenheng. Dette illustrerer også viktigheten av tett samarbeid om virkemiddelbruk på tvers av forvaltningsnivåene, slik det nå legges opp til i arbeidet med å inngå bymiljøavtaler i de største byene. Parallelt med vurderingene av nye oppgaver til kommunene, pågår arbeidet med regionreformen. Hordaland fylkeskommune har ambisjoner og ønsker om å etablere en større Vestlandsregion, som inkluderer Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, jf. fylkestingets behandling 14.06. 2016 av sak 52/2016 om Framtidig Vestlandsregion. Byrådet deler denne ambisjonen, og ser positivt på å etablere og utvikle en større og sterkere Vestlandsregion. En slik utvikling vil samtidig styrke behovet for en regional forankring av styringen av kollektivtransporten, for å unngå fragmentering og kompliserte grensesnitt mot kommunene. Ut fra denne forståelsen av kollektivtransporten og forholdet mellom bykommune og region, er det etter byrådets vurdering ikke nødvendigvis riktig at kommunen overtar ansvaret for kollektivtransporten i Bergen. Samtidig er byrådet opptatt av at Bergen kommune i større grad får reell medvirkning og innflytelse i styringen av kollektivtransporten. Samarbeidet med Hordaland fylkeskommune og Skyss er tett og godt, men synspunktene fra en bykommune og en fylkeskommune om innretningen på kollektivtransporten vil naturlig nok variere i viktige prioriteringssaker. Dette er forhold som kanskje også vil forsterkes dersom ansvaret for kollektivtransporten skulle legges til en større Vestlandsregion. Byrådet har ikke konkludert på hvordan en sterkere styringsmedvirkning kan innrettes, men det kan for eksempel skje ved at Bergen kommune tar del i eierskapet av Skyss/kollektivtransportenheten. Byrådet ser frem til et godt samarbeid med Hordaland fylkeskomme om hvordan en god kollektivordning for storbyområdet skal organiseres. Tilskudd på boligområdet Stortinget har i den tidligere nevnte Meld. St. 14 (2014 2015) også bestemt at ansvaret for å gi økonomisk hjelp (tilskudd) til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig, skal overføres til kommunene. Overføring av oppgaven innebærer slik departementet ser det, flere fordeler. For det første får kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken slik at de i større grad kan se lokale boligsosiale utfordringer i sammenheng med andre velferdsområder. For det andre blir det mer forutsigbart for kommunene hvilke ressurser som står til rådighet. For det tredje blir det en forenkling for 6

kommunene når de ikke må søke Husbanken om tilskuddsmidler. Umiddelbart kan en si seg enig i at det kan ligge noen samordningsgevinster ved å overføre oppgaveløsningen på dette området til kommunen. Det foreslås å lovfeste at det skal være en kommunal oppgave å gi hjelp til boligetablering og boligtilpasning. I likhet med gjeldende ordning vil en kommunal ordning ikke gi rettigheter for enkeltindivider, men kommunen får etter forslaget en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene vurderer om den enkelte skal tildeles tilskudd, etter en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon og ordningens formål om å bidra til etablering og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Oppgaveløsning på velferdsområdet er i stor grad regulert i lov, forskrift og annet regelverk. For å sikre likebehandling vil denne type oppgaver i hovedsak bli løst med utgangspunkt i en faglig skjønnsutøvelse. Dette innebærer at folkevalgte organer i begrenset grad løpende vil bli involvert i slik oppgaveløsning. Folkevalgt styring på oppgaveområdet vil kunne styrkes ved at kommunestyret nå i større grad kan gis en anledning til å diskutere og fastlegger lokale premisser for hvordan oppgavene på dette området skal løses. Dette kan i prinsippet styrke den folkevalgte innflytelsen på oppgaveløsningen, selv om de løpende beslutninger som fattes, skjer med utgangspunkt i en faglig skjønnsutøvelse med hjemmel i lov, forskrift og annet regelverk.. I 2014 ble det gitt til sammen 392,2 mill. kroner i tilskudd til etablering fordelt på 1 535 husstander. Det ble gitt flest tilskudd til kjøp av bolig, hvorav 1 262 av husstandene fikk tilskudd til kjøp av brukt bolig. For 2015 er det bevilget 371,7 mill. kroner til tilskuddet. Det innebærer at om lag 1 300 1 400 husstander vil kunne få tilskudd. I 2014 ble det gitt 1 268 tilskudd til tilpasning for til sammen 107 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra 66 400 kroner i 2013 til 84 434 kroner i 2014. Videre ga Husbanken i 2014 7,9 mill. kroner i tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov. Rent teknisk stilles disse tilskuddspostene til disposisjon for kommunene gjennom å innlemme dem i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Kommunenes utfordringer En sentral begrunnelse for kommunesammenslåing er behovet for «større og sterkere velferdskommuner». For store byer er det isolert sett et begrenset behov for å bli større for ivaretar de utfordringer en står overfor for å møte befolkningens krav til velferdstjenester. For små nabokommuner kan dette stille seg helt annerledes. I byområdene vokser de ulike kommunene sammen. De inngår i et felles arbeids- og boligmarked og et felles marked for handel og service. Storbyene er motor for utviklingen i egen byregion. Senterkommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler. Det er behov for helhetlige grep som sikrer storbyområdets utvikling. I hvilken grad bidrar de nye oppgavene som nå legges til kommunene til å løse de samfunnsutfordringer dette representerer? Det er lite drahjelp å få til å håndtere slik helhetlig samfunnsutvikling i de oppgaver som nå foreslås overført til kommunene. Et unntak er kollektivtransport, men betingelsene for at et slikt ansvar skal legges til en senterkommune, er såpass strenge at det vanskelig lar seg realisere når de viktige nabokommunene til storbyen ikke ønsker å inngå i en ny stor kommune. I storbyområdene er det ikke bare viktig å få styring på kollektivtransporten, men også transportplanlegging i større skala. Storbyområdene preges av byspredning. Dette medfører infarkter i veisystemet. Køer medfører kostnader og lavere effektivitet. Svaret på denne utfordringen er mer 7

tettbygde byområder. Fortetting rundt kollektivaksene er en viktig strategi. For å bruke Bergen som et eksempel. Byen har hatt stor vekst i folketallet de siste 15 20 år. Samtidig har veksten i % vært enda større i byens randsone dvs. i nabokommunene. Den spredtbygde utbyggingen i Bergen skaper kapasitetsproblemer i byens innfartsårer når folk skal til og fra jobb mv. I det felles bolig- og arbeidsmarked som storbyområdet bergensregionen representerer, vil også innbyggerne i omegnskommunene i stor grad belaste byens innfartsårer. Det er neppe bærekraftig for bergensregionen samlet å pålegge Bergen krav om fortetting som innebærer bygging av leiligheter, samtidig som nabokommunene fortsatt legger til rette for bygging av eneboliger. Basert på gårsdagens erfaringer vil dette innebære økt folkevekst i byområdets randsone med økt bruk av privatbil og infarkt i transportårene som konsekvens. Tilsvarende utfordringer gjelder for de andre storbyområdene. Å styrke fylkeskommunen som en «overkommune» er neppe det riktige svaret på denne utfordringen, dersom intensjonen er å ivareta og styrke det kommunale selvstyret. Mange nasjonale målsettinger knyttet til f. eks klimautfordringene må løses lokalt. Frem mot 2030 forventer EU at norske utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor dvs. utslipp fra transport, landbruk, avfall og bygg skal reduseres med 40 %. For å takle disse utfordringene, må det tenkes nytt. En fremtidsrettet kommunestruktur der kommunene gis en verktøykasse med hensiktsmessige verktøy, vil måtte inngå som del av de løsninger som nå må etableres. Regjeringens forslag til nye oppgaver til kommunene tar ikke opp denne type grunnleggende utfordringer. Byrådets vurdering Realiteten i oppgaveoverføringene til kommunene er allerede fastsatt gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2014 2015). Det denne saken dreier seg om, er et høringsnotat hvor departementet diskuterer og foreslår endringer i aktuelle lover og forskrifter for å regulere de nye oppgavene som nå legges til kommunene. Tidligere i år har Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendt på høring et forslag om etablering av en tvisteløsningsmekanisme mellom stat og kommune. I høringsnotatet foreslås det at kommunen kan trekke statlige myndigheter som overprøver kommunal skjønnsutøvelse for domstolene. En noe mer tilbaketrukket stat enn i dag overfor kommunene, vil på en langt bedre måte styrke det kommunale selvstyret enn det de enkeltstående oppgavene som i Meld. St nr. 14(2014 2015) foreslått lagt kommunene, og som nå er i ferd med å bli implementert i lov og forskrift. Bergen bystyre har i møte 20.04.16 sluttet seg til forslaget om at en slik tvisteløsningsmekanisme etableres mellom stat og kommune. Byrådets generelle vurdering av endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune som nå foreslås, er at de i begrenset grad bidrar til et styrket folkestyre lokalt. 8