Gamle kjønn i nytt arbeidsliv?

Gamle kjønn i nytt arbeidsliv? KIMs brukerkonferanse 22.03.2007 Nora Levold, Senter for teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier/ntnu 1 Ramme/utgangspunkt: Fra industrisamfunn til framveksten av en kunnskapsøkonomien (Kelly 1998) Fra industriarbeideren til kunnskapsarbeideren Nytt arbeidsliv: Arbeidsvilkårene i kunnskapsintensivt arbeid endret: - mht til organisering (fra avdelinger til prosjekt) - mht til krav om fleksibilitet (ifh kunnskapstilegnelse, tid og tilstedeværelse) Konsekvenser av dette er omdiskuterte: Fra stor bekymring (Sennet 1998) til optimistiske forventninger (Castells 1996, 2004 ). 2 1

Nytt arbeidsliv nye bekymringer, nye utfordringer 3 Sennet: The Corrosion of Character 1998 - Fleksibilitet: Team/prosjekt og ubønnhørlige kunder - Individualisering: Løse arbeidskontrakter, Fra kollektivt til individuelt ansvar Bekymringer: Etisk og moralsk forvitring på både samfunns- og individnivå Castells: The Rise of the Network Society 1996 - Nye IKT-teknologier nye muligheter! - Større frihet og fleksibilitet (stedets, tidens og tilstedeværelsens betydning oppløses) - Fleksibiliteten medfører kunnskapsarbeid gjort på nye (virtuelle) måter. Store forventninger: Inkluderende og demokratiserende. Norsk forskning: Overveiende bekymret, mest inspirert av Sennet (med unntak av managementlitteraturen) På kort sikt: Individbasert kunnskapsarbeid gir anerkjennelse og bekreftelse (honning). På lengre sikt: Valgfriheten som ligger i fleksibiliteten gir rett (plikt) til å jobbe seg i hjel Kunnskapsarbeideren sitter i klisteret og valgfriheten blir en illusjon (Bl.a BÅ Sørensen 1999 Rasmussen 1999, 2002, Brandth og Kvande 2003, 2005) 4 2

Hva med kjønn? Pessimistisk antakelse: Kvinner rammes spesielt hardt av fleksibiliteten pga tidsklemma, dvs barn og hjem forpliktelser (Brandth og Kvande 2003, 2005, Brandth Bungum og Kvande 2005, Børve og Kvande 2006) Optimstisk: I det nye arbeidslivet er K en i IKT og kommunikasjon generelt blitt viktigere (team/grupper/ prosjekt) forventninger om at kvinner kan styrke sin posisjon i IKT-bransjen (Silverstone og Sørensen 2004, Levold og Lagesen 2004) 5 Problemstillinger: Både Sennets og Castells bidrag har form som samfunnsdiagnoser etterspør empirisk forskning Mine problemstillinger i dag: Hvordan ser dette ut i to konkrete IKT-bedrifter? 1. Hvordan rammer (eventuelt utnyttes) fleksibiliteten? (Kjønnet tilpasninger? 2. Hvordan håndteres prosjektarbeid, og spesielt kunden? (Kjønnet kommunikasjonskompetanse?) De to bedriftene er del av et større datamaterialet fra KIMprosjektet Likestilling i informasjonssamfunnet (prosjektleder Nora Levold, post doc Vivian A Lagesen) 6 3

Først: Tentativ konklusjon.. Funn: Fleksibiliteten, prosjektarbeidet og kundens ambivalente karakter: Ulike håndteringer og tilpasninger Kjønn er/betyr ikke alltid det vi tror. Store fortellinger (samfunnsdiagnoser) har fokus på overordnede trender og tendenser forskjellighet underkommuniseres. Empirisk forskning på mikronivå undersøker ofte forskjellighet Potensialer for endring og motstand? 7 Og så kommer selve historien - Nesten: Først litt om de to bedriftene (datamaterialet) ProgramConsult selger hovedsakelig IT-systemer til en (tradisjonell) bransje Del av internasjonalt konsern med hovedkontor i Norge Ca. 150 ansatte i Norge, fast organisasjon og stillingshierarki, men alt arbeid organisert som prosjekt (med interne og eksterne kunder) 30% kvinner, ingen på toppledereller avdelingsledernivå. Flere som prosjektledere. WebConsult - Selger web-løsninger: Fra underholdningstjenester til nettbankapplikasjoner Lokalisert i to norske byer. Ca 50 ansatte, 40 er medeiere i bedriften, løs organisasjon, fleksibelt stillingshierarki, ikke forskjell på stillinger og roller Alt arbeid organisert som prosjekt 40% kvinner, to kvinnelige avd. ledere Styreleder er kvinne 8 4

1. Håndtering av kravet om fleksibilitet? Begge bedriftene: Begrenset krav om overtid, men stress ved prosjektavslutning. WebConsult kortere prosjekt, mindre prosjektgrupper, mindre organisert mer sårbart for individuelt press Forståelse for familieliv, tidsklemmeproblematikk tema i begge bedriftene, menn får betalt mellomlegget ved utvidet permisjon WebConsult har tilrettelagt for å ha barn: Etablert deltidsordninger. ProgramConsult: Alle kvinnene har delt permisjonen med partnerne sine. Kvinnene mindre dårligere samvittighet enn menn (?), alle har partnere i samme bransje. Det har ingen av mennene Begge: Optimistisk, lite sliten kultur 9 Oppsummert: IKT-bedrifter bedre enn sitt ryktte? Vi finner langt fra den 12-timers arbeidende, cola-drikkende & pizzaspisende nerden/hackeren på løs arbeidskontrakt! Våre bedrifter er tilfeldig valgt, begge er blitt (etter datainnsamlingen) profilert i media (stillingsannonse/reportasje) som familievennlige... Opplagt influert av den norske offentlige diskursen om to deltakende foreldre NB: Legitimt å problematisere fleksibilitets -krav kollektivt Likevel: Mye å gjøre. En leder rapporterte om egen lettvegg, uholdbart på sikt Men det er en spenning mellom frister/inntjening til bedriften og egen grensesetting. Kollektiv bevissthet om dette virker sannsynligvis bedre enn individuell 10 5

og kjønn? Flere menn presses av at partnerne mht til fødselspermisjonen Fordel ved å være kvinne i IKT-bedrifter: Sjansen for at du har en likesinnet partner er større? I WebConsult: Flere kvinner har brukt deltidsordninger, ingen menn! Vi intervjuet to som hadde brukt deltid: Mistet få/ingen kunder selv om prosjektene tok litt lengre tid Ambivalent kjønning? Bransjen er blitt eldre de ansatte er blitt foreldre Begge bedriftene: Kollektive italesettinger av tidspress, familieliv og permisjonsordninger en sannsynligvis viktig, fremfor den ene som sier 11 2. Prosjektarbeid, kunder, kommunikasjon? Ubønnhørlige kunder? Kvinner som kommunikasjonseksperter? Vi fant en trefaset kommunikasjonsstrategi mot kunder: 1. Prosjektetablering: Overbevise, innrullere, sjarmeres nettverksarbeid som de gjorde ansikt-til-ansikt. Dessuten faglig samarbeid. 2. En mellomfase; etterstrebet arbeidsro De teknologisk medierte kommunikasjonsformene, spesielt epost, særdeles hensiktsmessige: Formidler presis informasjon, samtidig avgrenses kontakten (holdt press fra kunde på avstand) 3. Prosjektavslutning: Implementering hos kunden tilstedeværelse, kontrollere at systemet/produktet fungerte faglig og i kundens bedriftsskultur (skape begeistring). 12 6

Kommunikasjonsstrategiene: Først åpne opp (overtale, innrullere, faglige forhandlinger), så lukke igjen (avgrense, skape arbeidsro), for avslutningsvis igjen å åpne opp (begeistre). De IKT-profesjonelle utviklet mer eller mindre bevisst forsøk på å styre/kontrollere relasjonene til kundene sine. En motstrategi? (Hvem skal få kontrollere hvem, når og hvordan?) 13 og kjønn? Tradisjonell forståelse: Kommunikasjon er en kjønnet ferdighet. Kvinner har større empatiske ressurser og er dermed flinkere til å håndtere brukere (og kunder) enn menn (Kvande og Rasmussen 1990, Verne og Bratteteig 19xx, Woodfield 2000). OG SVARET ER TJA? For hvis kundekommunikasjon like mye er en kontrollstrategi (maskulint konnotert) som en forståelsesstrategi (feminint konotert)? 14 7

Kommunikasjonskompetansen, slik vi så den fremført, var paradoksal i den forstand at den både innebar tradisjonelt feminine og tradisjonelt maskuline fredigheter. Både forstå og ambisjon om å styre og kontrollere. Men spesielt empatisk forståelsesform? Først og fremst var de opptatt av åforståfor åovertale, forstå for samarbeide/ lære, forstå for å innrullere. I tillegg fant vi kombinasjonene av disse ferdighetene hos både mannlige og kvinnelige IKT-profesjonelle. IKT-profesjonelles kommunikasjonskompetanse heterogent kjønnet 15 Oppsummert: Tilstedeværelse ikke uten betydning Nettverksamfunnet, hvor virtuell kommunikasjon tar over for ansikttil-ansikt-relasjoner ikke bekreftet: IKT-profesjonelle velger gammeldags ansikt-til-ansiktkommunikasjon innledningsvis og avslutningsvis i et prosjektsamarbeid. Likevel: Epost ekstremt viktig: Effektivt kommunikasjonsverktøy som avlastet den personlige innvolveringen Gir tidsslakke (du kan tenke deg om og vente med å svare) Er effektiv og presis, bidrar til å dokumenter og arkivere spesifikasjoner, beslutninger, avtaler mv. Kommunikasjon heterogent kjønnet 16 8

Sennet vs. Castells revisitede? Sennets bekymring for korrosjon og utarming? Vi ser nyanser og forskjeller: Kunder kan være grådige, men det er mulig å utvikle (kollektive/ kulturelle) beskyttelses/motstrategier. IKT-mediert kommunikasjon effektiv i så måte (begrenser kontakt og gir tidsslakke). Vi fant ikke et krav om å være on-line eller svare på e- post hele døgnet (jmf. Børve og Kvande 2006) Sennet ser kun økonomi, overser gleden over faglig samarbeid med kundene Kundebedrifter har ulik økonomi, legger ulike føringer på prosjektenes faglige frihetsgrader. forholdet mellom kunnskapsarbeideren/teknologisk nyutvikling og økonomiske rammer/press fra kunder ikke gitt 17 Castells og stedsløs kommunikasjon i nettverkssamfunnet? Det virtuelle rommet var mindre viktig for nettverksbygging og kunnskapsforflytning enn Castells hevder. Interessant at dette fremdeles i svært høy grad forgår på gammelmåten, dvs som ansikt til ansikt-kontakt (jmf Undheim 2003, 2007, Levold og Lysgård 2007) Epost (og webben) var imidlertid svært viktig for informasjonsutveksling (dessuten som arkiv, dokumentasjon og historikk) Våre IKT-profesjonelle valgte bevisst når og til hva de ønsket å bruke epost, og når og til hva de foretrakk ansikt til ansikt kommunikasjon. 18 9

Konklusjon en gang til Kunnskapsarbeid (her som IKT-utviklingsarbeid) er fleksibelt, morsomt, stimulerende og faren for å ende i klisteret er opplagt til stede Det går an å utvikle beskyttelsesstrategier og motstrategier: Slike kan knyttes til individuell evne til grensesetting De kan knyttes til kollektive, institusjonaliserte ordninger (lover og avtaleverk) I våre to case var de knyttet en felles, kollektiv bevissthet (hva og hvordan ting legitimt kunne sies og gjøres) - altså festet i (bedrifts/yrkes?)kulturen I Norge spiller kollektive kulturelle motstrategier antakelig på lag både med den nordisk velferdsmodell, generalisert tillit i samfunnet og den offentlige tidsklemme- og foreldre&barn-diskursen Heterogent kjønnede kommunikasjonspraksiser Mot mer heterogent kjønnede hjem&jobb-praksiser hvis begge foreldre er kunnskapsarbeidere? 19 10