Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad
192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T. Havstad 1 & Per Ove Lindemark 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Forsøksringen SørØst lars.havstad@bioforsk.no Innledning I denne forsøksserien, som startet i 2003, blir det undersøkt hvordan ulik gjødslingspraksis av timoteigjenlegget om høsten virker inn på optimal gjødslingsstrategi om våren i første engår. Selv om erfaringene så langt er at behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (<350 skudd/m²), har en oppnådd avlingsgevinst også i mer skuddrike gjenlegg ved å tilføre nitrogen om høsten, spesielt i år med forsommertørke i høsteåret. Skuddrike felt har imidlertid vært i mindretall så langt, og vi trenger av den grunn data fra flere tette gjenlegg før endelig anbefaling om høstgjødslingsstrategi kan gis. Bakgrunnen for forsøksserien, samt resultater fra ti tidligere forsøk er omtalt i Jord- og plantekulturbøkene for 2005, 2006, 2007 og 2009. Forsøksplan og metoder Høsten 2008 ble det etablert et nytt forsøksfelt i ei skuddrik eng med Grindstad timotei i Grålum i Østfold. Feltet ble lagt ut like etter at dekkveksten (Bjarne vårhvete) var høstet og dekkveksthalmen kuttet ved tresking. Feltet ble anlagt med tre gjentak etter følgende faktorielle plan: Faktor 1: Tidspunkt for gjødsling om høsten i gjenleggsåret 1. Ingen høstgjødsling. 2. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter like etter tresking av dekkveksten 3. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter om lag 1 mnd. etter tresking Faktor 2: Vårgjødsling i første engår A. 7,5 kg N/daa ved vekststart B. 7,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z31) C. 5,0 kg N/daa ved vekststart og 2,5 kg N/daa ved Z 31 D. 2,5 kg N/daa ved vekststart og 5,0 kg N/daa ved Z 31 Flere opplysninger om forsøksfeltet er gitt i tabell 1. Tabell 1. Opplysninger om forsøksfeltet i Grålum, Østfold Jordart Mellomleire Høst: Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg/n daa) 1,0 Kornavling, kg/daa 430 Dato for anlegg av felt/første gjødsling 19/9 Stubbehøyde ved korntresking, cm 12 Antall skudd/ m² ved anlegg av feltet 692 Dato for siste høstgjødsling 10/10 Vekststart (tidlig vår): Dato for tidlig vårgjødsling 22/4 Vår/sommer: Dato for delgjødsling 20/5 Dato for vekstregulering 2/6 Vekstregulator som ble brukt (dose ml/daa) Moddus (60) Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 0 Dato for frøtresking 14/8 Gjennomsnittlig frøavling (rensa, kg/daa) 42,8 Resultater og diskusjon Selv om antallet vegetative skudd om høsten var høyt (ca. 700 /m 2 ) i Østfold-feltet, og det var ca. 1 kg mineral-n /daa tilgjengelig i jorda (tabell 1), hadde nitrogengjødsling om høsten positiv virkning på frøavlingen året etter. I middel for ulike vårgjødslingsstrategier var
Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 193 Tabell 2. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) Antall frø ing (kg/daa) stengler/m 2 Middel Østfold Middel 2003-08 2003-09 08-09 Kg/daa Rel.tall Antall felt 10 10 1 11 11 Høstgjødsling (3 kg N/daa) 1) Ingen høstgjødsling 633 82,0 39,8 80,9 100 2) Like etter tresking 694 92,8 46,0 90,9 112 3) 1 mnd etter tresking 674 89,5 42,5 87,3 108 P % 5 <0,01 2,0 <0,1 LSD 5 % 49 3,4 4,1 3,1 Vårgjødsling (kg N/daa ved vekstart + Z31) A) 7,5 +0 677 88,9 40,5 86,6 100 B) 0 + 7,5 613 82,6 40,8 81,5 94 C) 5,0 + 2,5 692 91,5 43,5 89,4 103 D) 2,5 + 5,0 685 89,4 46,3 87,9 102 P % 9 <1 6 0,2 LSD 5 % - 4,3 40,5 3,9 Beste kombinasjon (høst og vårgjødsling) 2C 2D 2C 2D meravlingen for tidlig og sein høstgjødsling på henholdsvis 15 og 7 prosent sammenlignet med ruter som ikke ble gjødsla om høsten (tabell 2). I middel for ulike høstbehandlinger ble den høyeste frøavlingen i Østfold høsta på ruter hvor den totale N-mengden (7,5 kg/daa) ble fordelt i to omganger om våren (ledd C og D) (tabell 2). Samspillet mellom høst- og vårgjødsling var ikke signifikant i Østfold-feltet. I likhet med de fleste tidligere forsøksfelt i samme serie kom ruter som manglet høstgjødsling og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (Z 31) (ledd 1B) dårligst ut avlingsmessig. På rutene som hadde fått tilført nitrogen om høsten var den negative virkningen av å utsette vårgjødslinga noe mindre. Best ut avlingsmessig kom leddet som var høstgjødslet like etter tresking og hvor hovedmengden av vårgjødsla ble gitt ved vekststart (ledd 2C). Anbefalt strategi Siden hovedhensikten med å gjødsle om høsten er å øke antallet med skudd (dvs. potensielle frøstengler), er det viktigst å gjødsle gjenlegg som har lav skuddtetthet. Det ble foretatt skuddtellinger om høsten i ni av forsøksfeltene. I middel for ulike vårgjødslingsstrategier var den prosentvise meravlingen ved å høstgjødsle, sammenlignet med ugjødsla ruter, størst (7-40 %) i feltene med lav skuddtetthet (150-350/m 2 ) (figur 1). Spesielt positivt var det å stimulere til tidlig skuddanning i slike skuddfattige gjenlegg ved å utføre høstgjødslinga like etter tresking av dekkveksten. Men selv om høstgjødsling var mest positivt i tynne gjenlegg viser figur 1 at det ble oppnådd meravlinger på 7-12 %, også i gjenlegg med så høy skuddtetthet som 700-850 skudd/m 2. Figur 1. Sammenheng mellom skuddtetthet/m 2 om høsten og prosentvis avlingsøkning av å høstgjødsle, enten like etter eller en om lag en måned etter tresking av dekkveksten, sammenlignet med ruter uten høstgjødsling. Middel for ulike vårgjødslingsstrategier i til sammen ni forsøksfelt i 2003-09.
194 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) a) b) ing, kg/daa 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 7,5 + 0 0 + 7,5 5,0 + 2,5 2,5 + 5,0 Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa ing, kg/daa 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 7,5 + 0 0 + 7,5 5,0 + 2,5 2,5 + 5,0 Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa Figur 2. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på frøavling (kg/daa) i (a) fem felt med lav skuddtetthet om høsten (150-350 skudd/m²) og i (b) middel av fire felt med høy skuddtetthet om høsten (500-850 skudd/m²). Ved gruppering av de ulike felta med tanke på skuddtetthet om høsten viser figur 2a at tynne gjenlegg (< 350 skudd/m 2 ) bør gjødsles like etter at dekkveksten er høstet. I slike tilfeller bør gjødslinga om våren i første engår deles mellom ei hovedgjødsling (5-7 kg N/daa) ved vekststart og ei senere delgjødsling (2-3 kg N/daa) ved begynnende strekningsvekst. I middel for fire felt med høy skuddtetthet om høsten (500-850 skudd/m 2 ) var avlingsgevinsten av å høstgjødsle mindre enn i felta med lav skuddtetthet. Figur 2b viser imidlertid at også her ble de høyeste avlingene oppnådd på høstgjødsla ruter. Best ut var leddet som var gjødslet like etter tresking og delgjødslet med 2,5 kg N/daa ved vekststart og 5,0 kg N/daa ved Z 31 (ledd 2D). Med bakgrunn i middeltalla for høsta frøavling i disse fire skuddrike feltene, samt pris for frø av Grindstad timotei (19,55 kr) og kalksalpeter (12,9 kr/kg N), viste økonomiske beregninger at det kun var denne høst- og vårgjødslingsstrategien (ledd 2D) som gav god nok lønnsomhet (81 kr/daa) til å forsvare høstgjødsling med 3 kg N/daa. For de andre høst- og vårgjødslingsstrategiene var lønnsomheten minimal (<20 kr/daa). Ringleder Trond Gunnarstorp, Forsøksringen SørØst, inspiserer feltet i Grålum, Østfold, 15. juli 2009. Foto: Lars T. Havstad.
Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 195 Konklusjon Behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (<350 skudd/m²). For å stimulere til økt skuddproduksjon bør tynne enger gjødsles med nitrogen (3-4 kg N/daa) like etter at dekkveksten er høstet. I slike tilfeller bør gjødslinga om våren i første engår deles mellom ei hovedgjødsling (5-7 kg N/daa) ved vekststart og ei senere delgjødsling (2-3 kg N/daa) ved begynnende strekningsvekst. I enger med høy skuddtetthet ved tresking av dekkveksten er det mindre behov for høstgjødsling. Erfaringene tilsier likevel at høstgjødsling kan ha en positiv virkning på frøavlingen også i skuddrike enger, spesielt i år hvor det er forsommertørke i høsteåret. I middel for fire gjenlegg med en skuddtetthet på mellom 500 og 850 skudd/m² ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var høstgjødslet like etter tresking av dekkveksten, og hvor vårgjødsla var delt mellom ei gjødsling ved vekstart (2,5 kg N/daa) og ei hovedgjødsling ved Z 31 (5,0 kg N/daa). Økonomiske beregninger viste at meravlingen som ble oppnådd ved denne høst- og vårgjødslingsstrategien gav god nok lønnsomhet (merinntekt 81 kr/daa) til å kunne forsvare kostnadene ved å høstgjødsle med 3 kg N/daa. Hvis en velger å ikke høstgjødsle er det, uansett skuddtetthet om høsten, viktig å tilføre hovedmengden av nitrogenet tidlig om våren.