Trygghet, trivsel og utvikling gjennom etiske refleksjoner



Like dokumenter
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekter? Del 1

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Idèfase. Skisse. Resultat

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Avdeling for Elevservice

Prosjektplan Kvalitet og kostnad Prosjekt i barnevernet mellom Indre Østfold kommuner. - Prosjektleder Kristin Hippe, Hobøl kommune

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen Hanne N Hollekim

Avdeling for helse- og sosialfag

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Begrense tvang kort og godt

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Kunnskapsbasert praksis

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

«Etisk kompetanseheving i Ålesund kommune»

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Prosjektplan Kvalitet og kostnad Prosjekt i barnevernet mellom Indre Østfold kommuner. - Prosjektleder Kristin Hippe, Hobøl kommune

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

HMS Prosjektarbeid med KLP

Malen skal fylles ut av prosjektleder/prosjektansvarlig, og være det styrende dokument i arbeidet med gjennomføring av prosjektet.

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

Tom Røise 27.Jan 2011

Verdal kommune Sakspapir

Utredning tjenestestruktur Helse og omsorg i Tynset kommune 2019

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Prosjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet

E N B E D R E S K O L E

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

Søknadsskjema Sammen om en bedre kommune Ref. 11/630 (Maks. 4 sider) Kommune(r) Drammen kommune

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Forprosjektplan revidert MÅL OG RAMMER

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Eksempel på Prosjektplan

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Søke og rapportere om tilskudd

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Forprosjekt Lampeland sentrum

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Saksfremlegg. Administrasjonsutvalget godkjenner prosjektskissen og ber administrasjonen søke prosjektmidler i henhold til Invitasjon fra KS.

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Nasjonal etikk-konferanse

Brukerveiledning for Regionalforvaltning.no. ved søknader til støtteordninger ved Regionalutviklingsavdelingen

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Prosjektplan - «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse»

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase. Prosjektnavn. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Prosjektplan 1

FORPROSJEKTPLAN: Lierne kommune innsparinger på oppvekstområdet fra Forprosjekt

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm" FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Strategiplan

Strategisk kompetanseplan. Tove Nordli Selnes

Sarpsborg, 4. mai 2018

Prosjektbeskrivelse. BUP-prosjektet. ved [xx] HF/sykehus. Prosjektbeskrivelse BUP-prosjektet ENDRINGSLOGG. Side 1 av 8. [HFets logo] Dato: xx.xx.

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Planarbeidet i prosjektet. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,

Transkript:

Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Prosjekt 2012-2014 Trygghet, trivsel og utvikling gjennom etiske refleksjoner Reflektere over og speile sin egen praksis, se seg selv litt på avstand. Bli bevisst og oppmerksom på det en ellers ikke ser.

Innholdsfortegnelse 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Målgruppe... 3 1.3 Effektmål... 3 1.3.1 Resultatmål... 4 1.4 Rammer... 4 2.0 Omfang... 5 2.1 Oppgaveomfang... 5 2.1.1. Absolutt krav... 5 2.1.1 Ønskelig krav... 5 2.1.3 Avgrensninger... 5 3. Prosjektorganisering... 6 4. Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler... 7 4.1 Krav til beslutningspunkt... 7 4.2 Oppfølging/ statusmønster... 7 4.3 Milepæler... 7 5. Risikoanalyse og kvalitetssikring... 8 5.1 Kritiske suksess faktorer (KSF)... 8 5.2 Risikovurdering... 9 5.3 Kvalitetssikring av KSF... 10 6. Gjennomføring... 11 6.1 Hovedaktiviteter... 11 6.1.1 HA 1 Kurs og møteaktivitet... 11 6.1.2 HA 2 Prosjektpresentasjon på virksomhetsledermøte. Forankring.... 11 6.1.3 HA 3 Tilrettelegging av arbeidet for resurspersoner... 11 6.1.4 HA 4Prosjektplanlegging... 11 6.1.5 HA 5Arbeid i/ med etiske refleksjonsgrupper... 11 6.1.6 HA 6 Evaluering og rapportering... 12 6.1.7 HA 7 Skriftlig material Erfaringsheftet... 12 6.1.8 HA 8 Synliggjøring av prosjektet... 12 6.2 Tids og ressursplaner... 12 7. Økonomi... 14 2

1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Sør-Varanger kommune fikk januar 2012 invitasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet og KS om deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt om samarbeid om etisk kompetanseheving. http://www.ks.no/etikk-kommune Dette et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Den Norske Legeforening, Helsedirektoratet, Fagforbundet, NSF, YS, FO og KS. Prosjektet forankret nasjonalt i St.meld. nr.25: Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgutfordringer Omsorgsplan 2015 og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene 2006 2010 inngått mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektet startet opp i 2007 og er nå besluttet videreført ut 2015. Hovedmålet i prosjektet er: Bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse- og omsorgstjenestene og gjennomfører systematisk etisk refleksjon i tjenestene. Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Finnmark tok initiativet til et møte med virksomhetslederne innen pleie- og omsorgstjeneste. Resultatet av møtet var at seks virksomheter: TFF, sosialtjenesten, hjemmebasert omsorg, Wesselborgen sykehjem, Prestøyhjemmet sykehjem og psykisk helsetjeneste ønsket å delta. Etter søknad til KS ble Sør-Varanger kommune deltaker i pulje 6 i KS sitt prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Prosjektet har en tidsramme på 2 år (2012 2014). Etisk kompetanseheving inngår i kompetansehevingsplan for Sør-Varanger kommune 2012. 1.2 Målgruppe Ansatte i følgende kommunale Helse- og omsorgstjenester: 1. Tjenesten for funksjonshemmede (TFF) 2. Sosialtjenesten 3. Hjemmebasert omsorg 4. Wesselborgen sykehjem 5. Prestøyhjemmet sykehjem 6. Psykisk helsetjenesten 1.3 Effektmål De aktuelle virksomhetene skal lære seg systematisk etisk refleksjon som hjelpemiddel i kontinuerlige forbedringsarbeid og kompetanseutvikling hos ansatte. 3

1.3.1 Resultatmål Innføring av etiske refleksjonsgrupper som driver med systematisk refleksjonsarbeid i TFF, sosialtjenesten, psykisk helsetjenesten, hjemmebasert omsorg, Wesselborgen sykehjem og Prestøyhjemmet sykehjem. Økt trygghet hos ansatte i forhold til etiske utfordringer i daglige arbeidssituasjoner, noe som fører til økt trivsel og utvikling av enkelte ansatte og tjenester generelt. Redusere sykefravær i de aktuelle 6 tjenestene. Styrke motivasjon og skape engasjement i andre virksomheter i kommunen i forhold til innføring av systematiske etiske refleksjoner. Utarbeidelse av skriftlig materiale Erfaringsheftet om prosjektet. Styrke motivasjon hos ansatte for å starte videreutdanning i etisk kompetanse. 1.4 Rammer 1. St.meld. nr.25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, Omsorgsplan 2015 2. St.prp. nr 67 (2006 2007): Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 p.12 Etikk i kommunesektoren. 3. Lov 2011-06-24 nr 30: Helse- og omsorgstjenesteloven kap.4 4-1, kap.8 8-1,8-2. 4. Lov 1999-07-02 nr 63: Pasient- og brukerrettighetsloven. Kap.1 1-1 Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. 4

2.0 Omfang 2.1 Oppgaveomfang I nåværende startfase (mai september 2012) innebærer prosjektet følgende oppgaver: 1. Deltagelse i oppstartmøtet og oppstartkonferansen i Oslo 2.-3. 05. 2012. 2. Informasjon og forankring i ledelsen på forskjellige nivå både administrativt og politisk. 3. Skriftlig prosjektplan. 4. Deltagelse i kurset: Metoder og verktøy i etisk refleksjon i Trondheim 18.-19. 09. 2012. 5. Motivasjonsmøter for ansatte i aktuelle tjenester, etablering av refleksjonsgrupper. 2.1.1. Absolutt krav Krav Frist 1. Deltagelse i oppstartkonferanse 2.-3.5.2012 2. Forankring i kommunal ledelsen på forskjellige nivå September 2012 3. Skriftlig prosjektplan 20.9.2012 4. Regelmessige nettbaserte informasjons- og orienteringsinnlegg om prosjektets fremgang i Nyhetsbrev Hver 3.måned hele prosjektperioden 5. Ansvarliggjøring av avdelingsledere Kontinuerlig 6. Deltagelse i kurs i etisk refleksjon 18.-19.9.2012 7. Deltagelse i Vår-konferansen Vår 2013 8. Refleksjonsgrupper Kontinuerlig 9. Deltagelse i Regional erfaringskonferanse Høst 2013 10. Statusrapport 15.12.2013 11. Deltagelse i Vår-konferansen Vår 2014 12. Deltagelse i Regional erfaringskonferanse Høst 2014 13. Evaluering og sluttrapport 15.6.2014 2.1.1 Ønskelig krav Krav 1. En god og effektiv deltagelse og oppmøte av ansatte i refleksjonsgrupper Frist Kontinuerlig 2.1.3 Avgrensninger Prosjektet omfavner Sosialtjenesten, Psykisk helsetjenesten, avdeling C i Wesselborgen sykehjem, avdeling Fururabben. I Prestøyhjemmet sykehjem, avdeling Bjørnevatn i Hjemmebasert omsorg og avdeling Hesseng i TFF. 5

3. Prosjektorganisering Prosjektkoordinator Referansegruppe Prosjektgruppe m/ sekretær TFF Hjemmebasert omsorg Sosialtjeneste Psykisk helsetjeneste Wesselborgen sykehjem Prestøyhjemmet sykehjem Prosjektledelsen Prosjektkoordinator: Kathrine Pettersen Strønen Utviklingssenter for hjemmetjenester Finnmark e-mail: kps@svk.no tlf: 792262722 Sekretær: Siw M.G. Bednarczyk Prestøyhjemmet sykehjem e-mail: smg@svk.no tlf: 94306858 Referansegruppe: 1. Jorunn Sandhell TFF, Virksomhetsleder 2. Sissel Johnsen Sosialtjeneste, Virksomhetsleder 3. Anita Kurthi Hjemmebasert omsorg, virksomhetsleder 4. Randi Kubban Wesselborgen sykehjem, Virksomhetsleder 5. Grete Bernhardsen Prestøyhjemmet sykehjem 6. Gøril Jensen Psykisk helsetjeneste, Virksomhetsleder Prosjektgruppe: 1. Jorunn Sandhell TFF 2. Siw M.G. Bednarczyk Prestøyhjemmet sykehjem 3. Marianne Dørmenen Hjemmebasert omsorg 4. Anne Nystad Olsen Wesselborgen sykehjem 5. Elvira Røst Sosial tjeneste 6. Anita Gade-Lundlie Psykisk helsetjeneste 6

4. Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler 4.1 Krav til beslutningspunkt Beslutningspunkt Frist 1. Forankring i kommunal ledelsen September 2012 -administrativt og politisk 2. Skriftlig prosjektplan 20.9.2012 3. Statusrapport 15.12.2013 4. Evaluering og sluttrapport 15.6.2014 4.2 Oppfølging/ statusmønster 1. Referansegruppemøter 2 ganger per år 2. Prosjektgruppemøter 1 gang i måned, kan innkalles oftere ved uforutsette hendelser. 3. Etisk refleksjonsgrupper hver 3.uke. 4.3 Milepæler Milepæler Tidsrammer Ansvarlige 1. Kurs og møteaktivitet 2012-2014 K. P. Strønen 2. Prosjektpresentasjon på ledermøter. Forankring i kommuneledelse på forskjellige nivå. Mai 2012 september 2012 3. Tilrettelegging av arbeidet for ressurspersoner Juni 1012 mai 2014 4. Prosjektplanlegging Jun september 2012 J. Sandhell K.P. Strønen E. Røst Virksomhetsledere for ressurspersonene Alle ressurspersoner 5. Arbeid i/ med etiske refleksjonsgrupper Oktober 2012 april 2014 Alle ressurspersoner + koordinator 6. Evaluering og rapportering 2012-2014 Alle ressurspersoner + koordinator 7. Skriftlig material Erfaringsheftet om prosjektet Mars mai 2014 Alle ressurspersoner + koordinator 8. Synliggjøring av prosjektet kontinuerlig Alle ressurspersoner + koordinator 7

5. Risikoanalyse og kvalitetssikring 5.1 Kritiske suksess faktorer (KSF) Nr KSF (hinder for måloppnåelse) Rangering/ Prioritering (3 til 1 der 3 er viktigst) 1 Resurspersoner klarer ikke å gjennomføre planlagte prosjektoppgaver 1 Fraværende tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver på ledelsesnivå pga. lite forståelse hvilke oppgaver, tidsbruk prosjektet innebærer ifh til aktuelle resurspersonene. 2 Fraværende tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver på ledelsesnivå pga. motstand til deltagelsen av aktuelle resurspersonene i prosjektet. 2,9 3,3,3,3,3,3,3 3,3,3,3,3,3,3 3 Avdelingsledere er ikke godt kjent med prosjektet. 3,3,3,3,3,3,3 4 Dårlig/ urealistisk planlegging av tidsbruk på etiske refleksjonsgrupper, hyppighet osv. av ressurspersonen. 3,3,3,2,3,2,2 2 Resurspersoner får ikke tidsrom for refleksjonsgrupper av ledelsen 2,4 1 Ikke godkjent fast tid for refleksjoner i grupper av nærmeste ledere. 2 Prosjektet er ikke likestilt med vanlige arbeidsoppgaver og nedprioriteres i situasjoner med for eksempel sykefravær. 3,3,3,3,3,3,2 3,2,2,2,2,1,2 3 Dårlig oppmøte i refleksjonsgrupper 2,6 1 Ansatte ikke godt kjent med prosjektet 3,3,3,2,2,1,2 2 Ansatte får ikke tilrettelagt arbeidstid og arbeidsoppgaver med hensyn til deltagelse i refleksjonsgrupper 3,3,3,3,3,3,3 8

5.2 Risikovurdering NR Sannsynlighet (vurderingskala 1-5) Konsekvens (vurderingskala 1-5) 1 1,2,2,2,1,1, 1 1,4 5,5,5,5,5,5,5 5 2 2,2,1,2,1,1,1 1,4 5,5,5,5,5,5,5 5 3 1,1,1,1,1,1,1 1 4,3,2,3,3,4,1 2,9 Vurdering av de ulike risikofaktorene Meget stor Stor Moderat Sannsynlighet Liten 1; 2; Meget liten 3 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Risiko: Lav Moderat Høy Kritisk. 9

5.3 Kvalitetssikring av KSF Nr Kritiske suksess- faktorer (KSF) Risikoreduserende tiltak 1 Resurspersoner klarer ikke å gjennomføre planlagte prosjektoppgaver 2 Resurspersoner får ikke tidsrom for refleksjonsgrupper av ledelsen 3 Dårlig oppmøte i refleksjonsgrupper Konkrete avtaler mellom ressurspersoner og avdelingsledere om tidsbruk for prosjektet. Tydelig og realistisk årsplan for etiske refleksjonsgrupper, møteaktivitet osv. for hver ressursperson godkjent av avdelingslederen med underskrift av både ressurspersonen og lederen. Samkjøring av planene for ressurspersoner, avtalt på forhånd evt. stedsfortreder i tilfelle sykemelding. Ressurspersoner er ansvarlig for tett samarbeid med nærmeste ledere (engasjere/ involvere lederen i etiske refleksjoner). Konkrete avtaler mellom ressurspersonene og de nærmeste lederne om tidsbruk til prosjektet. Konkrete avtaler og planer for etiske refleksjonsgrupper på avdelinger. Etiske refleksjoner legges til tider da det er lettest for folk flest å komme (god planlegging). Tilgjengelig informasjon om etiske refleksjonsgrupper, temaer osv. til alle ansatte i de aktuelle avdelinger. Få ansatte foreslå temaer for etiske refleksjoner. Involvering i planlegging. 10

6. Gjennomføring 6.1 Hovedaktiviteter 6.1.1 HA 1 Kurs og møteaktivitet Hensikt: Opplæring resurspersoner, planlegging av etisk refleksjonsarbeid. Viktige oppgaver: Obligatoriske møter og kursing for ressurspersoner i regi av KS (p. 2.1.1) og lokale prosjektgruppemøter. Resultat: Trygge resurspersoner som behersker etisk refleksjonsmetodikken. 6.1.2 HA 2 Prosjektpresentasjon på virksomhetsledermøte. Forankring. Hensikt: Presentere / oppdatere både administrativt og politisk kommuneledelse om prosjektarbeid. Få støtte fra ledelsen for prosjektgjennomføring. Viktige oppgaver: Informasjons og forankringsbrev, Prosjektpresentasjon på forskjellige møter med ledelsen. Lage og sende saksframlegg til kommunestyremøtet. Resultat: Ledelsen på forskjellige nivå er ansvarliggjort for tilrettelegging for at både resurspersoner og ansatte i de aktuelle avdelingene deltar aktivt i prosjektet. 6.1.3 HA 3 Tilrettelegging av arbeidet for resurspersoner Hensikt: Gi mulighet til ressurspersoner å utføre sine oppgaver på et høyt faglig nivå. Viktige oppgaver: Frigjøring av 6 timer per måned for hver ressursperson med hensikt for ledelse av etiske refleksjoner og møteaktivitet. Gi muligheten til ressurspersoner for å delta i felles møter/ konferanser i regi av KS. Resultat: Bedre kvalitet og utvikling av aktuelle tjenester. 6.1.4 HA 4Prosjektplanlegging Hensikt: Realitetsorientert planlegging av prosjektet. Viktige oppgaver: Skriftlig prosjektplan. Resultat: En tydelig og gjennomførbar prosjektplan. 6.1.5 HA 5Arbeid i/ med etiske refleksjonsgrupper Hensikt: Benytte seg av refleksjonsgrupper som hjelpemiddel i kontinuerlig forbedringsarbeid og kompetanseutvikling hos ansatte. Viktige oppgaver: Motivasjonsmøter med ledelsen og ansatte. Gjennomføring av etiske refleksjoner i grupper hver 3.uke. Resultat: Økt trygghet i arbeidshverdagen og etisk kompetanseheving hos ansatte, utvikling av tjenester. 11

6.1.6 HA 6 Evaluering og rapportering Hensikt: Vurdere og eventuelt komme med korreksjoner på prosjektgjennomføring i rett tid. Bevisstgjøring av både prosjektdeltagere og ledelser (lokale og KS)om fremgangen i prosjektet. Viktige oppgaver: Regelmessig evaluering av prosjektgjennomføringen. Evt. korreksjoner. Innlevering av status- og sluttrapporter til avsatt datoer. Resultat: Tilstrekkelig høy kvalitet og godt fungerende etiske refleksjonsgrupper. 6.1.7 HA 7 Skriftlig material Erfaringsheftet Hensikt: Oppsummering av prosjektresultater og erfaringer samt gode råd for kommunale tjenester ifht etisk kompetanseutvikling av ansatte. Viktige oppgaver: Utgivelse av Erfaringsheftet. Resultat: Beskrivelse av verdifulle erfaringer for etisk kompetanseutvikling av ansatte samt kvalitativt utvikling av tjenester. 6.1.8 HA 8 Synliggjøring av prosjektet Hensikt: Markere viktighet av etiske refleksjoner i arbeidshverdagen. Viktige oppgaver: Regelmessige nettbaserte informasjons- og orienteringsinnlegg om prosjektets fremgang i Nyhetsbrev hver 3.måned Informasjon om prosjektet i både lokale og sentrale (KS) media. Resultat: Få flere kommunale ansatte delta i etiske refleksjonsgrupper. 6.2 Tids og ressursplaner Milepæler Tidsplan mai 2012 juni 2013 (mnd) 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 Kurs og møteaktivitet (KS) Forankring Tilrettelegging ressurspersoner for Prosjektplanlegging Evaluering/ rapportering Synliggjøring 12

Statusmøter Referansegruppemøter Prosjektgruppemøter 1 gang i måned Etisk refleksjonsgrupper Hver 3.uke Milepæler Tidsplan juli 2013 juni 2014 (mnd) 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 Kurs og møteaktivitet (KS) Tilrettelegging for ressurspersoner Evaluering/ rapportering Skriftlig material Synliggjøring Statusmøter Referansegruppemøter Prosjektgruppemøter 1 gang i måned Etisk refleksjonsgrupper Hver 3.uke Ressurser: 6 ressurspersoner representanter fra de aktuelle tjenester: Jorunn Sandhell TFF Marianne Dørmenen Hjemmebasert omsorg Siw M. G. Bednarczyk Prestøyhjemmet Anne Nystad Olsen Wesselborgen sykehjem Elvira Røst Sosialtjenesten Anita Gade-Lundlie Psykisk helsetjeneste Prosjektkoordinator: Kathrine Pettersen Strønen Utviklingssenter for hjemmetjenester Finnmark. 13

7. Økonomi Prosjekt har ingen egen økonomi, utgifter i forbindelsen med gjennomføringen av prosjektet dekkes innen for virksomhetenes budsjetter. KS dekker alle kostnader i forbindelser med deres samlinger, men kommunen har en egenandel per deltager på kr. 2000,- per samling UHT Finnmark Sør-Varanger kommune Kongensgate 10A, 9900 Kirkenes Telefon: 92 26 27 22 E-post: kps@svk.no www.utviklingssenter.no 14