Notat Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Til: Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital, Revmatismesykehuset. Fra: Helse Sør-Øst RHF Kopi: Dato: 5. mars 2015 Sak: Økonomisk langtidsplan 2016-2019 Økonomisk langtidsplan 2016-2019. Budsjett 2016 - Skriv nr. 3 forutsetninger og inntektsrammer 1. Styrebehandling i Helse Sør-Øst RHF 12. mars Styret i Helse Sør-Øst RHF behandler de planmessige forutsetningene knyttet til økonomisk langtidsplan 2016-2019 i sitt møte 12. mars. Styret vil bli invitert til å fatte følgende vedtak i saken ( sak 012-2015- Økonomisk langtidsplan 2016-2019.Planforutsetninger): 1. Følgende mål videreføres. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Det skal vurderes eventuelle endringer i tidligere mål på HR-området, fram mot styrets møte i juni. 2. For 2016 skal følgende planforutsetninger legges til grunn for aktivitetsvekst for foretaksgruppen samlet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 10 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.
2 % for tverrfaglig spesialsiert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) 2 % for psykisk helsevern voksne 2 % for psykisk helsevern barn og ungdom 1,8 % for somatikk Det legges til grunn en generell vekst i aktiviteten innen somatikken på om lag 7 % i perioden. For foretaksgruppen samlet skal det for hvert år i perioden 2016-2019 planlegges med en høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk. Det forutsettes at helseforetakene og sykehusene bidrar til at dette målet innfris. Endelige aktivitetskrav settes på bakgrunn av føringer som gis i statsbudsjett det enkelte år. 3. Arbeidet med læring og sammenligning mellom sykehusområder skal prioriteres slik at de samlede ressursene kan disponeres på en mer effektiv måte og gi et bedre tilbud til pasientene i form av korte liggetider, høy utnyttelse av kapasiteten og forbedret tilgjengelighet. 4. Økonomiske planleggingsrammer for perioden baseres på bl.a: Oppdatering og fremskriving av regional inntektsmodell Fordeling av forutsatt økt bevilgning til aktivitetsvekst samt andre forutsetninger knyttet til statsbudsjettet 5. Det skal arbeides for å styrke foretaksgruppens økonomiske handlingsrom og egenfinansieringsevne knyttet til investeringer. 6. Helseforetakene skal vedlikeholde sin bygningsmasse i tråd med vedtatt strategi for eiendomsområdet, og i tråd med krav om planmessig vedlikehold gitt i foretaksmøter. Økonomisk langtidsplan skal inkludere plan for forbedring av minimumstilstand for bygg. Helseforetakene skal videre kartlegge og vurdere anskaffelsesbehovet når det gjelder medisinsk teknisk utstyr, og påse at det gjøres gode prioriteringer av nødvendige investeringer. Investeringsbehovet i Digital fornying vil balanseres mot regionens øvrige investeringsbehov. Saksutredningen er lagt ved dette skrivet som vedlegg. I dette skrivet gis planforutsetninger som er basert på styresaken. Da saken ikke er behandlet av styret, tas et generelt forbehold om styrets vedtak i saken. Eventuelle endringer i planforutsetningene som følge av styrets vedtak vil bli meddelt helseforetakene og sykehusene 13. mars. 2. Aktivitetsforutsetninger For 2016 legges det som planforutsetning opp til å realisere aktivitetsvekst høyere enn befolkningsvekst innen alle tjenesteområder. Følgende regionale mål settes for vekst i forhold til budsjett 2015: 2 % for TSB Side 2 av 16
2 % for psykisk helsevern voksne 2 % for psykisk helsevern barn og ungdom 1,8 % for somatikk Foretakene kan budsjettere med høyere vekst forutsatt at målkrav med hensyn til prioritering mellom tjenesteområder oppfylles og det skjer innen rammene av en bærekraftig økonomi. Endelige målkrav med hensyn til innretning av aktiviteten i foretakene i 2016 settes på bakgrunn av føringer som gis i statsbudsjettet. Med utgangspunkt i kjennetegn som behov, befolkningsvekst og forbruk vil vekst innen de ulike tjenesteområdene kunne variere mellom sykehusområdene. Det forventes å bli lagt til rette for en vekst innen somatikk på minst 7 % i perioden 2016-2019. Når det gjelder andre tjenesteområder, gis foreløpig ikke konkrete forutsetninger for vekst etter 2016 utover at det legges til grunn at de fortsatt skal ha en sterkere vekst enn innen somatikk. Det enkelte helseforetak vurderer på bakgrunn av dette konkrete vekstanslag innen de ulike tjenesteområder det enkelte år. Det vil kunne være forhold som tilsier andre vurderinger som fordrer en egen dialog mellom helseforetaket og det regionale helseforetaket. 3. Høyere vekst i TSB og psykisk helsevern enn i somatikk Som planforutsetning legges det til grunn at alle helseforetak og sykehus som har tilbud innen psykisk helsevern og TSB budsjetterer med at aktivitetsveksten innen psykisk helsevern og TSB hver for seg årlig skal være høyere enn veksten innen somatikk Ressursbruk og bemanning er også en del av oppfølgingen av dette kravet. Av denne grunn legges det opp til å budsjettere med driftskostnader og inntekter fordelt på tjenesteområde også i økonomisk langtidsplan, på lik linje med spesifisering i årsbudsjettet. Foretakene bes i sin budsjettering av disse forholdene å legge kravet i om høyere vekst i TSB og psykisk helsevern enn somatikk til grunn. Side 3 av 16
4. Bemanningsutvikling, HR Bemanningsutviklingen i perioden må sees opp mot planlagt aktivitetsutvikling sammenholdt med de muligheter for forbedring av produktivitet som følger av investeringer i teknologi og bygg samt tiltak rundt ledelse, kompetanse og god ressursstyring. Følgende forhold bes hensyntatt ved budsjetteringen Budsjett for brutto månedsverk skal følge forventet aktivitet. Det vises også til hva som er sagt ovenfor om at TSB og psykisk helsevern skal ha høyere vekst enn somatikk. Det skal i størst mulig grad budsjetteres realistisk, herunder hensyntas lønnsglidning basert på erfaringstall fra tidligere år. Sykefravær har historisk sett vært anslått for lavt for de fleste helseforetak. Det anbefales at det i planperioden legges til grunn gjennomsnittlig nivå for de to-tre forutgående år. Overtid og ekstrahjelp, refusjoner samt innleie av helsepersonell har vist seg å være for lavt budsjettert ved de fleste helseforetak, noe som har gitt relativt store avvik i forhold til budsjett. Helse Sør-Øst RHF ber om at gjennomsnittet av det realiserte nivået for de to foregående årene legges til grunn for budsjett i perioden på disse områdene, med mindre det er konkrete tiltak eller endringer som sannsynliggjør et lavere nivå. I så tilfelle skal det orienteres om dette i kommentarene. 5. Inntektsforutsetninger og inntektsrammer Planleggingsrammene for perioden 2016-2019 er basert på følgende forutsetninger: 5.1 Inntektsmodellen Det er for årene 2016-2019 benyttet forventet befolkningsutvikling basert på Statistisk sentralbyrås middelverdier. Statistisk Sentralbyrå oppdaterer den forventede befolkningsutviklingen hvert annet år. Siste oppdatering er fra 17. juni 2014, det vil si at forventet befolkningsutvikling er endret siden økonomiske langtidsplan 2015-2018. I hovedsak er den forventede befolkningsveksten redusert i de oppdaterte dataene. Dette Side 4 av 16
skyldes nye antakelser om fruktbarhet og innvandring. Den reduserte befolkningsveksten er i de oppdaterte dataene størst i Oslo sykehusområde. Det er foretatt oppdateringer av sosioøkonomiske faktorer og elementer i kostnadskomponenten. Det er videre innarbeidet oppdaterte aktivitetstall i forbindelse med beregningen av avregningseffekter knyttet til bruk av tjenester fra private, og for mobilitet mellom helseforetakene knyttet til kapital og inntekter til dekning av endrede pensjonskostnader som følge av endrede beregningsforutsetninger. Behovskomponenten Følgende tabell viser hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for befolkningsutviklingen i perioden. Tabellen viser estimert befolkningsmengde pr 30.6 hvert år for opptaksområder innen somatikk: Sykehusområde 2015 2016 2017 2018 2019 2016-2019 % Akershus 497 558 505 262 512 998 520 697 528 317 23 055 4,6 % Innlandet 398 955 401 105 403 310 405 562 407 843 6 739 1,7 % Oslo 543 488 553 494 562 893 571 597 579 788 26 294 4,8 % Sørlandet 297 557 301 132 304 739 308 354 311 953 10 822 3,6 % Telemark 172 496 173 255 174 072 174 924 175 795 2 541 1,5 % Vestfold 228 132 230 093 232 087 234 113 236 160 6 067 2,7 % Vestre Viken 479 409 484 815 490 197 495 485 500 654 15 839 3,3 % Østfold 288 863 291 969 295 085 298 190 301 320 9 351 3,2 % Sum 2 906 456 2 941 123 2 975 380 3 008 920 3 041 828 100 705 3,5 % Det forventes størst befolkningsvekst i hovedstadsområdet, spesielt i Oslo og Akershus sykehusområde. Den laveste veksten er antatt å komme i sykehusområdene Innlandet og Telemark og Vestfold, særlig Telemark fylke. Sosioøkonomiske variable som ikke er låst i modellen er oppdatert. Andelene i befolkningen er framskrevet i forhold til befolkningsutviklingen. Kostnadskomponenten Data i komponenten er oppdatert. Jfr. styresak 12-2014 håndteres forskning fra 2015 gjennom en egen modell. Forskning i kostnadskomponenten er et fast beløp, om lag 330 millioner kroner, som er kompensasjon for merkostnader i pasientbehandlingen som følge av forskningsaktivitet. Fordeling av disse påvirkes av endringer i andeler forskningspoeng mellom sykehusområdene. Side 5 av 16
Abonnementet for lands og regionsfunksjoner Forutsetningene for abonnement for lands- og regionsfunksjoner er opprettholdt, med 123% av ISF- pris og 40,5 DRG- poeng pr 1000-innbyggere for inneliggende, samt 100 % av ISF- pris og 2 DRG- poeng pr 1000-innbyggere for poliklinikk. Abonnementet er oppdatert i forhold til antall innbyggere og behovsindeks. Det er for 2015 oppdatert uttrekk fra abonnementet for bruk av tjenester innen definerte hjerte- DRG er ved andre regionssykehus, Feiringklinikken og Sørlandet sykehus HF. Flerområdefunksjoner Avregning av flerområdefunksjoner i Helse Sør-Øst er gjort som i 2015-modellen, men data er oppdatert. Det vil si at det i avregningen er kompensert for 20 % av ISF for slike funksjoner, slik at de totalt blir finansiert med 100 % av ISF. Avregning av poliklinisk lab/rad Det har ikke latt seg gjøre å oppdatere dataene i modellen for 2016. Avregningene fra 2015-modellen videreføres derfor i 2016-modellen. Nye opptaksområder Det pågår prosesser hvor det vurderes hvorvidt opptaksområder skal endres i planperioden. Det er i inntektsforutsetningene ikke forskuttert eventuelle framtidige endringer i opptaksområder. Det er med andre ord i inntektsforutsetningene i planperioden forutsatt opptaksområder som i 2015. Pensjonselementet i inntektsmodellen Inntektsmodellen er oppdatert med nye framskrivninger av demografiske forhold og øvrige elementer som inngår i modellen. Dette gjelder også modellellement for pensjon, men midler til håndtering av økte pensjonskostnader i 2015 er ikke lagt inn i modellen. Dette skyldes at beløpet for økte pensjonskostnader i 2015 ikke er endelig konstatert. Når beløpet er ferdig beregnet, vil anslått kompensasjon forutsetningsvis innarbeides i inntektsmodellen og planforutsetningene for inntekter i perioden 2016-2019. Dersom forhold vedrørende pensjon tilsier betydelige utfordringer ved å benytte inntektsmodellen for fordeling, vil alternativ løsning presenteres styret i Helse Sør-Øst RHF. I de foreløpige inntektsforutsetningene er derfor midler bevilget til økte pensjonskostnader i 2015 holdt utenfor. Det betyr at inntektsnivået svarer til Side 6 av 16
kostnadsnivået på pensjon i budsjett 2014. Helse Sør-Øst RHF vil ultimo uke11 komme tilbake til evt. justering av inntektsforutsetninger i ØLP 2016-2019 som følge av håndtering av økte pensjonskostnader i 2015. Samlet omfordelingseffekt av inntektsmodellen Samlet sett fremstår årlige omfordelingseffektene av inntektsmodellen på sykehusområdenivå, slik i perioden 2016-2019, tall i 1000 kroner: Inntektsmodell 2016 2017 2018 2019 Akershus (22 946) 18 425 21 532 20 925 Innlandet (17 873) (39 257) (37 624) (36 143) Oslo 56 517 61 707 55 306 52 351 Sørlandet 21 310 (2 532) (1 789) (790) Telemark og Vestfold (43 165) (29 323) (25 650) (23 596) Vestre Viken (16 602) (7 078) (6 046) (6 982) Østfold 22 759 (1 942) (5 729) (5 765) I alt (0) (0) (0) (0) Tallene viser endringer fra et år til et annet eksklusive midler til økte pensjonskostnader i 2015. 5.2 Forventninger til bevilgninger over statsbudsjettet Basisbevilgningen til Helse Sør-Øst RHF er hittil hvert år redusert som følge av den nasjonale inntektsmodellen. I tillegg foretas det hvert år en overføring av fast til aktivitetsbasert finansiering innen psykisk helsevern. Det kan også forventes økte effektiviseringskrav i form av et uttrekk fra basisbevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Basert på dette, legges det for 2016 til grunn en netto økning i bevilgningen på 550 millioner kroner. For årene 2017-2019 legges det til grunn en økning i bevilgningen på 450 millioner kroner årlig. Det er foreløpig ikke lagt inn forutsetninger knyttet til en innføring av merverdiavgiftskompensasjon. Som planforutsetninger i perioden legges det til grunn følgende 2016: fordeling av i alt 550 millioner kroner slik o Helseforetak og sykehus 300 millioner kroner o Helse Sør-Øst RHF 250 millioner kroner 2017-2019: fordeling av i alt 450 millioner kroner slik: Side 7 av 16
o Helseforetak og sykehus 300 millioner kroner o Helse Sør-Øst RHF 150 millioner kroner Tildelingen til helseforetakene og sykehusene er forutsatt å finansiere kostnader forbundet med fritt behandlingsvalg og kostnader forbundet med behandling i utlandet i henhold til EU- direktivet om utenlandsbehandling som trer i kraft i 2015. Den økte tildelingen til Helse Sør-Øst RHF i 2016 skal hovedsaklig benyttes til økt resultatbuffer og økt resultat som vil kunne benyttes til regionalt prioriterte investeringer. I tillegg kommer forventet økte kostnader til pasientskadeerstatninger samt kostnader knyttet til nasjonale selskaper. 5.3 Uttrekk av midler til etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelptilbud Som en del av samhandlingsreformen skal alle kommunale tilbud innen øyeblikkelig hjelp være ferdig utbygget i løpet av 2015. Fra 2016 trekkes det dermed ut midler fra spesialisthelsetjenesten som overføres kommunesektoren til fullfinansiering av disse tilbudene. For Helse Sør-Øst innebærer dette et varig uttrekk i basisrammen i statsbudsjettet for 2016 på 327,5 millioner kroner. Dette uttrekket er fordelt til sykehusområdene i henhold til behovsandeler innen somatikk for 2016. 5.4 Andre forhold Faste 2015- priser Alle inntekter i økonomisk langtidsplan er gitt i faste 2015- priser, dvs at det ikke er innarbeidet pris- eller lønnsvekst gjennom perioden. Dette gjøres i de enkelte års inntektsrammer i henhold til forutsetninger i Prop 1S. Alle kostnader skal også budsjetteres i faste 2015- kroner. Helseforetakene bes imidlertid ta høyde for eventuelle forventede reelle endringer, eksempelvis når det gjelder lønn, medikamenter og bygg. ISF-refusjoner Det er forutsatt 50% ISF- refusjonsandel gjennom hele perioden Finansiell leasing Side 8 av 16
Det er gitt adgang til å inngå finansielle leasingavtaler i større grad enn tidligere, jamfør endring i foretaksvedtekter februar 2015. Det er lagt til rette for budsjettering av eventuelle finansielle leieavtaler i excelmalverket og en nærmere beskrivelse fremgår av budsjettskriv nr. 2. Biologiske legemidler Det pågår som kjent et arbeid med å vurdere eventuell endring i faktureringsprinsipp for dyre biologiske legemidler som gis på sykehus, slik at dette samsvarer med nasjonale retningslinjer. Endringer i inntektsrammer fra 2016 som følge av dette forholdet vil bli kommunisert ut så snart dette blir klart. Realistisk budsjettering Det presiseres at foretakene må budsjettere med realistiske inntekter og kostnader, spesielt må det hensyntas kostnadsvekst i forbindelse med den økte aktiviteten som legges til grunn i perioden. Det vises også til spesielle føringer nevnt under pkt 4 hva gjelder lønnsglidning, ekstrahjelp og overtid, refusjoner samt innleie av helsepersonell. 5.5 Foreløpige økonomiske planleggingsrammer i perioden Planleggingsrammene omfatter faste inntekter, dvs. basisramme samt midler til forskning, nasjonale kompetansetjenester og diverse statlige tilskudd. Disse endringene gir i sum følgende økonomiske planleggingsrammer (faste inntekter) for økonomiplanperioden 2016-2019 på sykehusområder, tall i millioner 2015- kroner: Sum faste inntekter 2 016 2 017 2 018 2 019 Akershus SO 5 291 5 355 5 422 5 489 Innlandet SO 5 305 5 310 5 315 5 322 Oslo SO 14 937 15 060 15 176 15 289 Sørlandet SO 3 971 3 999 4 029 4 060 Telemark og Vestfold SO 5 089 5 102 5 118 5 137 Vestre Viken SO 5 080 5 118 5 157 5 195 Østfold SO 3 531 3 560 3 585 3 610 Øvrige 347 335 277 257 I alt 43 551 43 838 44 079 44 359 Tallene er eksklusive midler til økte pensjonskostnader i 2015. Øvrige omfatter private ideelle sykehus uten opptaksområde og Sykehuspartner HF. Spesifiserte tabeller for hvert helseforetak og sykehus følger som vedlegg. Side 9 av 16
5.6 Perioden etter 2019 I de vedlagte tabeller er det gitt inntektsrammer for årene 2020 2035 på overordnet nivå. Disse rammene er beregnet ut fra en tilnærming om en bevilgningsøkning som om lag tilsvarer gjennomsnittlig prognostisert befolkningsvekst i perioden. Slik bevilgningsøkning er fordelt i henhold til fremskrevet behovsandel for de ulike tjenesteområdene. I tillegg er det beregnet omfordelinger knyttet til inntektsmodellen basert på de samme forutsetningene. Slike beregninger er ikke gjort for Sykehuspartner HF og de tre private ideelle sykehusene uten opptaksområde 6. IKT- tjenestepriser og Digital fornying Investeringer i den regionale IKT- porteføljen skjer i regi av Helse Sør-Øst RHF. Løsningene overføres til Sykehuspartner HF når de er ferdigstilt og finansieres ved at helseforetakene betaler for avskrivnings- og driftskostnadene gjennom en tjenestepris. Økte investeringer vil derfor innebære økte tjenestepriser. I tillegg kommer økte opplæringskostnader, tilretteleggingskostnader mv lokalt. De tjenesteprisene som settes fra Sykehuspartner HF er derfor viktige parametere for helseforetakene å innarbeide i sine resultatanalyser. Disse tjenesteprisene synliggjør det beste estimatet på fremtidig kostnadsutvikling gitt tilgjengelig informasjon, og skal legges til grunn ved utarbeidelse av foretakets innspill til økonomisk langtidsplan. På denne måten synliggjøres hvilket behov for gevinstrealisering eller generell effektivisering den strategiske satsningen på IKT vil medføre. Prisene vil bli formidlet i egen utsendelse fra Sykehuspartner HF 13. mars. Foretakene må ta høyde for de kostnader som er knyttet til endringsbehov i eget foretak for å kunne ta i bruk regionale løsninger. En forutsetning for en vellykket gjennomføring av Digital fornying er at helseforetakene og Sykehuspartner HF jobber målrettet med å realisere de gevinstmuligheter som etableres gjennom programmet. Dette innebærer alt fra opplæring til organisasjonsendringer og endrede arbeidsprosesser i eget foretak. Side 10 av 16
7. Medikamentkostnader til Sykehusapotekene HF mfl. Prognose for medikamentkostnader 2015 2035 sammen med et notat med forklaringer og informasjon om prognosen, utarbeidet av Sykehusapotekene HF, som en veiledning til budsjettering i perioden sendes i egen oversendelse. Det presiseres at i tallene inngår kun legemidler, ikke andre varekategorier som foretakene kjøper fra Sykehusapotekene HF. I tallmaterialet inngår også kostnader til H-resepter, uavhengig av om disse er ekspedert fra et sykehusapotek eller andre apotek. Dette betyr at grunnlaget fra Sykehusapotekene HF er en prognose for totale legemiddelkostnader. 8. Resultat For å sikre langsiktig handlingsrom for investeringer er det nødvendig at det genereres likviditet gjennom overskudd i helseforetakene. Det forutsettes at helseforetakene fastsetter sine resultatmål i perioden ut i fra realistiske forutsetninger knyttet til kostnadstilpasning og gevinstrealisering, og slik at det muliggjør nødvendige investeringer gjennom perioden. Det er påvist et betydelig potensial for mer effektiv drift bl.a. ved læring og sammenligning på tvers av sykehusområder og også innad i samme helseforetak. Det er nødvendig at disse mulighetene utnyttes bedre for å bidra til å skape økt økonomisk handlingsrom. Det bør i løpet av planperioden legges opp til å oppnå årlige økonomiske resultater på minst 2 % av totale inntekter Det legges til grunn at de resultatmål for 2016 som helseforetakene nå gir som innspill til økonomisk langtidsplan, vil være utgangspunkt for de resultatkrav som vil bli vedtatt av styret i det regionale helseforetaket, og tatt inn i Oppdrag og bestilling for 2016. 9. Finansiering av investeringer Investeringsprosjekter skal innarbeides i helseforetakets økonomiske langtidsplan. Prosjekter som pr dags dato ikke ennå har status tilsvarende godkjent forprosjekt vil regnes som et budsjettmessig innspill. Formell behandling av prosjekter gjøres kun i konkret dialog med Helse Sør-Øst RHF. Store byggeprosjekter som innarbeides skal: Innarbeides med maksimalt 70 prosent rentebærende lån Side 11 av 16
Resterende 30 prosent av finansieringen budsjetteres som regionale midler, og/eller egenkapital. Faktisk andel egenkapital vil vurderes i hvert enkelt tilfelle ved tidspunkt for eventuell formell behandling. Være i sammenheng med helseforetakets arealplaner Regionale prosjekter omfatter større byggeprosjekter over 100 millioner kroner og regional IKT satsning. Det vises videre til eiendomsstrategien i Helse Sør-Øst RHF, vedtatt i sak 010-2011. I henhold til vedtatt eiendomsstrategi skal det enkelte helseforetak foreta nødvendige lokale investeringer knyttet til vedlikehold, teknisk og funksjonell oppgradering av bygningsmassen, medisinsk teknisk utstyr (MTU) mv. innenfor sin tilgjengelige likviditet. Lokale IKT investeringer må i likhet med øvrige investeringer prioriteres innenfor tilgjengelig likviditet. I planperioden videreføres helseforetakenes andel av regionale investeringsmidler på 2015-nivå, dvs med 905 millioner kroner årlig. Krav om utsatt bruk med 200 millioner kroner i budsjett 2015, forutsettes disponert til bruk med 100 millioner kroner i 2016 og 100 millioner kroner i 2017. Bevilgninger av regionale midler til investeringsformål vedtas av styret i forbindelse med det enkelte årsbudsjett. I planperioden skal gjeldende likviditetsstyringsprinsipper etterleves; det vil blant annet si at det ikke skal budsjetteres med bruk av årets resultat til investeringer før i påfølgende år. Foretakene kan videre bedre sitt økonomiske handlingsrom for investeringer ved salg av eiendom. I økonomisk langtidsplan periode 2016-2035, skal foretakene budsjettere med de faktiske planlagte salg slik at foretakets egenfinansieringsevne fremkommer. Det skal budsjetteres med salg av eiendom under følgende betingelser: Sannsynlighet for gjennomføring bør være høy, det vil si: Lett omsettelige objekter Ingen reguleringsmessige forhold uavklart Konsekvenser og behov knyttet til Samhandlingsreformen er vurdert Forventet likviditetstilførsel fra salg av eiendom kan under ingen omstendighet verken forpliktes eller brukes før midlene er innbetalt, og gjeldende fullmaktsregime skal etterleves. Side 12 av 16
10. Bygningsmessig vedlikehold og MTU Helseforetakene skal vedlikeholde sin bygningsmasse i tråd med vedtatt strategi for eiendomsområdet, og i tråd med krav om planmessig vedlikehold gitt i foretaksmøter. Økonomisk langtidsplan skal inkludere plan for forbedring av minimumstilstand for bygg. Planer og budsjett må ivareta nødvendig oppfølging av avvik i henhold til lover og forskrifter samt følge opp de vesentligste avvikene påpekt i Riksrevisjonenes rapport: Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene. Dokument 3:11. For perioden 2016-2019 skal helseforetakene benytte sine kartlegginger og prioritering av anskaffelsesbehovet i eget helseforetak og dokumentere hvordan dette er innarbeidet i innspillet til økonomisk langtidsplan, samt hvilke effekter dette får på gjennomsnittlig alder på utstyrsparken. Videre skal forbedringsarbeidet på anskaffelsesprosessene knyttet til innkjøp av utstyr videreføres, herunder økt samordning av regionale og nasjonale anskaffelser. 11. Prosess frem til styrets behandling 18. juni Følgende tidspunkt/frister gjelder for arbeidet med Økonomisk langtidsplan 2016-2019: DATO LEVERANSER ANSVAR 5.mars 12.mars 13.mars 21.april 29. april og 4. mai Utsendelse av inntektsrammeforutsetninger, aktivitetskrav med mer samt styresak med forbehold om RHF- styrets vedtak 12. mars RHF- styret behandler sak om planforutsetninger for økonomisk langtidsplan 2016-19 Planlagt utsendt tjenestepris fra Sykehuspartner HF. Orientering om styrets vedtak i sak 012-2015 Helseforetak og sykehus leverer sine innspill til Økonomisk langtidsplan kl 11.00 Administrative dialogmøter RHF SP/ RHF HF/sykehus RHF/HF/sykehus Side 13 av 16
27., 28. og 29. mai 18.juni Oppfølgingsmøter 1.tertial/Økonomisk langtidsplan Styret i Helse Sør-Øst RHF behandler Økonomisk langtidsplan 2016-2019 RHF/HF/sykehus RHF For Økonomisk langtidsplan gjelder: Levering av komplett utfylt malverk med tilhørende kommentarer innen 21. april o Rapporteringspunkt for Excel-leveranse: rapportering@helse-sorost.no Ikke krav om registrering i Profitbase Avstemt internhandel i budsjett 2015 legges til grunn hvis ikke vesentlige endringer er kjent og avklart mellom aktuelle parter Administrative dialogmøter Som det fremkommer i tidsplanen leggges det opp til administrative dialogmøter med foretakene 29. april og 4. mai. I disse møtene legges det ikke opp til deltagelse fra administrerende direktør. Fram til disse møtene avholdes vil foretakenes leveranse bli gjennomgått og kvalitetssikret fra Helse Sør-Øst RHF, og det legges opp til en tett dialog i denne prosessen. Helse Sør-Øst RHF forutsetter derfor at foretakenes/sykehusenes kontaktpersoner er tilgjengelig for spørsmål og eventuelle oppdateringer i denne perioden. Oppdatert møteplan fremstår slik: Side 14 av 16
Onsdag 29.april 2015 08.00-09.00 Akershus universitetssykehus HF 09.00-10.00 Vestre Viken HF 10.15-11.15 Sørlandet sykehus HF- endret 11.45-12.45 Sykehuset Telemark HF 12.45-13.45 Sykehuset i Vestfold HF 14.00-15.00 Sykehuspartner HF 15.00-15.30 Lovisenberg Diakonale sykehus AS 15.30-16.00 Diakonhjemmet sykehus AS Mandag 04. mai 2015 08.30-10.00 Oslo universitetssykehus HF 10.15-11.15 Sunnaas sykehus HF 11.45-12.45 Sykehuset Innlandet HF- endret 12.45-13.45 Sykehuset Østfold HF 14.00-14.30 Sykehusapotekene HF 14.30-15.00 Betanien Hospital AS 15.00-15.30 Martina Hansens Hospital 15.30-16.00 Revmatismesykehuset As Vi vil komme tilbake til innholdet i disse møtene. Krav til styrebehandling Det forutsettes at økonomisk langtidsplan behandles av foretaksstyrene fortrinnsvis før 21 april, men senest før 31. mai 2015. Styrebehandlingen skal omfatte både drifts- og investeringsbudsjettet, likviditetsbudsjett, samt en samlet vurdering av foretakets bæreevne og likviditetssituasjon. Formålet med dette er at de foretaksvise økonomiske langtidsplanene skal være formelt forankret i helseforetakene før den regionale ØLP en legges frem for RHF- styret. 12. Budsjett 2016 Inntektsrammer for 2016 slik de foreligger i økonomisk langtidsplan 2016-2019 skal legges til grunn som foreløpige planleggingsrammer inn mot 2016. Dersom det blir endringer fra de budsjettmessige forutsetningene som legges for 2016 i forbindelse med økonomisk langtidsplan 2016-2019, vil det bli sendt ut foreløpige inntektsrammer for 2016 primo juli 2015. Nye forhold inn mot endelige inntektsrammer for 2016 vil i stor grad være endringer som følger av Prop 1 S(2015-2016) - forslag til statsbudsjett 2016. Tidsplan for budsjettprosessen 2016 vil vi komme tilbake til. Side 15 av 16
Vedlegg Foreløpige inntektsrammer 2016-2019 (2035) Saksfremlegg sak 012-2015 Økonomisk langtidsplan 2016-2019. Planforutsetninger, Side 16 av 16