Intern rapport Til: Fra: Faggruppa for Samla Plan Arbeidsgruppe teknisk/samla Plan-sekretariatet Dato: 31.03.03 Emne: FDVU (Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling av bygninger. Vurdering av opprustingsbehov 1. Innledning. Fokus for rapporten og det videre arbeidet... 1 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Teknisk standard... 2 2.2 Eksisterende funksjonell standard... 2 3. Aktuelle tiltak for å imøtekomme dagens tekniske og funksjonelle krav.... 4 3.1. FDVU-kostnader... 4 3.2 Teknisk standard:... 4 3.3 Funksjonelle krav... 5 4. Vedleggsliste Vedlegg 1 Matrise for tilstandsvurdering Vedlegg 2 Tilstandsvurderinger Vedlegg 3 Arealindikatorer Vedlegg 4 Inneklimavurdering Vedlegg 5 Senger Vedlegg 6 Sengerom på Gyn (Molde - typisk 4-sengs-rom) Vedlegg 7 Sengerom på Med 4 (Molde trange 2-sengs rom) Vedlegg 8 Sengerom Ortopedi (Kristiansund ). 1. Innledning FDVU-analysen av de tre sjukehusene har avdekket store avvik i forhold til krav som stilles til bygninger og funksjon på et nytt sjukehus anno 2003. Oppgraderingsvurderingen fokuserer på flere punkter, bl.a.: Teknisk standard på dagens bygninger. Eksisterende funksjonell standard, med sikte på medisinsk drift. Aktuelle tiltak for å imøtekomme dagens tekniske og funksjonelle krav. Side 1 av 6
I den videre diskusjonen om rapporten bør en særlig fokusere på hvilken funksjonell standard en skal velge og hvilke ambisjonsnivå en skal ha for opprustingsalternativet. Videre bør det drøftes hvilke funksjonsområder bør prioriteres med tanke på opprusting, med utgangspunkt i forslaget til gradering av funksjonsarealene, jmf vedlegg 2. Standard og kvalitet på behandlingsarealene. Volum og kvalitet med tanke på øket standard og/eller endret drift. Standard i forhold til sengerom (antall senger pr rom). Sanitær standard (enkel eller full oppgradering) Funksjonsfordeling (krav ut fra en effektiv produksjon). Inneklima, nivå, hygieniske betraktninger. Logistikk (medisinske kontortjenester, sengetransport, kjøkken/servering, lager/forsyningstjeneste). 2. Dagens situasjon 2.1 Teknisk standard Den tekniske standarden er svært varierende, fra det mest moderne (MR-bygget, Lundavang fra 2002) til de eldste bygningene på Hjelset (A-Sentralen fra 1925 og B- Sentralen fra 1919). De fleste bygninger bærer preg av et stort etterslep på vedlikeholdssida. Vi gjennomførte teknisk analyse av bygningene i tilknytting til statlig overtakelse i 2002. Metoden fra denne prosessen er videreutviklet av oss. Kraktergivingen bygger på en matrise der teknisk tilstand, innemiljø, funksjonalitet og dokumentasjon er vurdert (Vedlegg 1). Analysen er foretatt for hovedbygningene i Molde, Hjelset og Kristiansund, avdeling for avdeling, og er vist i tilstandsvurderingsskjemaet. (Vedlegg 2) I et tidsperspektiv på 15år, må det påregnes oppgradering av en rekke tekniske anlegg, spesielt på Lundavang og på Hjelset. Byggene i Kristiansund er av nyere dato, men også her må det påregnes systematiske oppgraderinger av bygningskomponenter og tekniske anlegg. 2.2 Eksisterende funksjonell standard. I tillegg til vurdering av behandlerområder har vi vurdert den funksjonelle standarden ut ifra indikatorer som er vanlig å benytte i slike sammenhenger: Antall m 2 /seng nta. i sengeområde (Vedlegg 3) (anbefalt verdi på nye sykehus er 29 m 2 /seng), og antall m 2 /seng i bruttoarealet (anbefalt verdi 210 m 2 /seng). Også brutto/nettofaktoren er en vanlig indikator, ( vedlegg 3). Vi har også utarbeidet en matrise for vurdering av den driftsfunksjonelle standarden, (Vedlegg 1). I denne analysen har vi vektlagt fire sentrale driftsfunksjoner vi mener er viktig i sjukehusene: Basale sanitærtekniske funksjoner (dusj / toalett) i tilknytting til sengerommene. Skyllerom og øvrige våtromsfunksjoner. Side 2 av 6
Inneklimastandarden. Termisk miljø (Vedlegg 4), atmosfæriske forhold, akustisk miljø, aktinisk (lysforhold) miljø og mekanisk (innredning) miljø. Logistikk / driftsvennlighet. Her vurderes funksjonens avstand til behandlingsenheter, kontortjenester, føringsveger for sengetransport, kjøkken/servering og øvrig forsyningstjeneste. Vi har også betraktet sengeromsavdelingene. Antall en-sengs, to-sengs, fire-sengs osv. rom i de forskjellige sengeposter, (Vedlegg 5). Vurderingene er samlet i tilstandsvurderingsskjemaet, (Vedlegg 2). Karaktergivingen er basert på anbefalinger i rapport fra SINTEF, STF78 A98604, samt våre egne erfaringer fra de enkelte sjukehusene. Vedr. karaktersettingen av driftsfunksjonene, må disse baseres på flere uttalelser. Kristiansund sykehus gjennomgikk full oppgradering i 1985, og må sies å være velfungerende ut ifra dagens krav for eksisterende bygningsmasse. I et perspektiv på 15 år, må deler av bygningsmassen utbedres. Det ytre miljø på sykehuset fungerer bra, med tilstrekkelig antall parkeringsplasser for pasienter og pårørende, men noe trangt for ansatte. Tilkomstmulighetene er gode, både med bil og helikopter. Selv om det er lite rom for utvidelser på dagens tomteområde, er bygningsmyndighetene positive til utvidelse av sykehuset. Den tekniske standarden er etter nybygg og rehabilitering i perioden 1981 1986, rimelig bra. På enkelte bygningskomponenter og tekniske anlegg er det behov for oppgradering. De psykiatriske avdelingene sliter med trange, og dels uhensiktsmessige lokaler. Dette vil bli løst på en tilfredstillende måte gjennom utbygging av Distrikts psykiatrisk senter. Sengeområdene kan deles i to standarder, det som er nybygget og det som ble rehabilitert i siste byggeperiode (1981 1986). Nybygget har en god standard med dusj og toalett. tilhørende hvert rom. Rehabiliterte områder har noe lavere standard. Inneklimaet er godt med balansert mekanisk ventilasjon for hele bygningsmassen. Indikatorene for arealbruk i sengeområdene, (Vedlegg 3) (191 m 2 /seng) og likeledes bruttoareale pr. pasientseng (23 m 2 /seng), ligger klart under dagens anbefalte verdier for nybygg. Likeledes mangler dusj/toaletter i tilknytting til sengerommene i den eldste delen fra 1956. Fordelingen av antall en-sengs, to-sengs og fire-sengs rom i de forskjellige sengeposter fremgår av (Vedlegg 5) Molde sjukehus, Lundavang. Det er utført flere ombygginger og tilbygg i Molde. Hovedbygningen er fra 1960. Det ytre miljø på sjukehuset fungerer bra, med tilstrekkelig antall parkeringsplasser. Likeledes er tilkomstmulighetene gode, både med bil og helikopter. Nylig utarbeidet hovedfunksjonsprogram viser at det er rom for utvidelser på dagens tomteområde. Den tekniske standarden bærer sterkt preg av bygningenes alder, og et stort etterslep på nødvendig planlagt vedlikehold. Sjukehuset har to brakkebygg, blodbank og administrasjonsbygg, som har midlertidig godkjenning (2007). Side 3 av 6
Spesielt sengeområdene har en meget lav funksjonell standard. Dette indikeres også av arealbruken i sengeområdene, (Vedlegg 3) (12 m 2 /seng) og likeledes bruttoareale pr. pasientseng (136 m 2 /seng). Verdiene ligger klart under dagens anbefalte verdier. Likeledes mangler dusj/toaletter i tilknytting til de aller fleste sengerommene. Fordelingen av antall en-sengs, to-sengs og fire-sengs rom i de forskjellige sengeposter fremgår av (Vedlegg 5). Inneklimaet resulterer ofte i høye temperaturer pga. manglende solavskjerming. Det atmosfæriske miljøet i bygningene er svært varierende. Bygningsmassen fra 1960 er i all hovedsak kun forsynt med enkelt mekanisk avtrekk fra toalett/skyllerom, slik det var vanlig i den tidsepoken. Oppgraderingsmulighetene: Etasjehøydene setter klare begrensninger på mulighetene for oppgradering av de tekniske anleggene. Likeledes er aksebredden på 620 cm i sengeromsfløyene, (Vedlegg 6), svært begrensende for annen inndeling av sengerommene enn dagens standard. Vestfløya har aksebredde på 670 cm, og er allerede forsynt med trange to-sengsrom, (Vedlegg 7). SINTEF-rapporten angir 720 cm som minimumsmål for oppdeling av fire-sengsrom til to to-sengsrom. Molde sjukehus, Hjelset. Bygningene på Hjelset er mange, og er oppført i en tidsperiode fra 1919 til 1960. Det ytre miljø bærer preg av at dette har vært et tidligere gårdsbruk. Bygningene ligger i romslige, naturskjønne omgivelser. Flere bygninger og stor avstand mellom byggene, resulterer i urasjonell drift, bl.a. mattransport, varetransport og tekniske tjenester. Den tekniske standarden er til dels svært dårlig, og bærer preg av bygningenes alder og manglende oppgraderinger. Flere av sengepostene er ombygget og er velfungerende, med sengerom med tilhørende dusj og toalett. Sengerommene i posten i A-Sentralen mangler dusj og toalett i tilnytting til pasientrommene. Inneklimaet resulterer ofte i høye temperaturer pga. manglende solavskjerming og begrensede muligheter for å åpne vinduer (sikkerhetshensyn, trekk). 3. Aktuelle tiltak for å imøtekomme dagens tekniske og funksjonelle krav. 3.1. FDVU-kostnader Sjukehusene har hatt begrensede midler til å gjennomføre planlagt vedlikehold i lang tid. Etterslepet er stort. Det må budsjetteres med realistiske FDV-kostnader dersom en skal greie å opprettholde et gitt nivå. Både Molde sjukehus og Kristiansund sykehus har ligget ganske likt i årlige FDVUkostnader de siste årene (ca. 650,- kr/m 2 ). Denne kostnaden ligger godt under ambisjonene til Helsebygg Midt-Norge, som sier 904,- kr/m 2. Hovedfunksjonsprogrammet (Samla Plan 2002) opererte med en verdi på 850,- kr/m 2. 3.2 Teknisk standard: Kristiansund sykehus. Ut ifra tilstandsanalysen er sykehuset i bra forfatning. Det er ikke setnings- eller korrosjonsskader på bygningskroppen. Noen bygningskomponenter som vindu og enkelte tekniske anlegg må skiftes eller oppgraderes i takt med deres levetid. Side 4 av 6
Deler av arealene er lite utnyttet og gir en lav arealproduktivitet. Det kan her nevnes for store kontorer, ineffektiv booking av møterom, ledig areal etter nedlagt vaskeri på 500m 2 og lav utnyttelse av arealet i sengepostene. Molde sjukehus, Lundavang. Sjukehuset har en rekke mangler. Spesielt nevnes: Sanitæranleggene med et rørsystem som må utskiftes. Store områder av sjukehuset mangler tilfredstillende ventilasjonsanlegg. Store deler av innvendige arealer må rehabiliteres. Fasaderehabiliteringen må fullføres, inkl. gjenstående vindusutskiftning. Behovet for isolater er blitt mer og mer aktuelt de siste årene. I følge den nye isoleringsveilederen fra Sosial- og helsedirektoratet regner en at 10-25% av sengene ved som.avd. bør være senger til isolering. Molde sjukehus har i dag ingen god løsning på dette behovet. Garderobeforholdene for de ansatte er alt for begrensede. Kjøkkenfunksjonen må avklares og dagens kjøkken evt. oppgraderes. Sengesentralfunksjonen må avklares. Dagens sengesentral dekker ikke normalkravene for en slik funksjon, og er svært tungvint i drift. Molde sjukehus, Hjelset. Sjukehuset har en rekke mangler. Spesielt nevnes: Sanitæranleggene med et rørsystem som må utskiftes. Store områder av sjukehuset mangler tilfredstillende ventilasjonsanlegg. Store deler av innvendige arealer må rehabiliteres. Fasaderehabilitering bør oppstartes på de fleste bygg, inkl. vindusutskiftning på A- Sentralen og B-Paviljongen. A-Sentralen som er en bygning fra 1925 må totalrenoveres. Utvendig vann-og avløpssystem må utbedres i store områder. 3.3 Funksjonelle krav. Kristiansund sykehus. Sykehuset er velfungerende, men med lav utnyttelse av eksisterende areal. Det kan nevnes at det arealmessig er fullt forsvarlig å fortette sengepostene med 25 senger utover dagens dimensjonering (108 normerte senger(vedlegg 5). I tillegg er det mulig å etablere behandlingsfunksjoner som for eksempel en sengepost på 25 senger (133 senger nta. 19 m 2 /seng) lokalisert i plan 1 i østblokka (pr. i dag administrasjon og medisinske leger). Dette forutsetter en effektiv isering av arealbruken til kontor, møterom samt utnyttelse av dagens ledige areal. Eksempel på dette er vist i (Vedlegg 8). Sykehuset må vurderes oppgradert med bakgrunn i tilstandsanalysen, (Vedlegg 2). Molde sjukehus, Lundavang. Sjukehuset må vurdere å oppgradere sengeromsfløyene. Ut ifra kravene til standard, kreves en vesentlig arealutvidelse, dersom antall sengeplasser skal opprettholdes. Likeledes bør eksisterende brakker erstattes med permanente bygg. Uansett forutsetter standardkravene en omfattende ombygging av eksisterende Side 5 av 6
sengeromsfløyer. Manglende areal må tilføres bygningsmassen i form av tilbygg eller nybygg. Molde sjukehus, Hjelset. Sjukehuset må oppgraderes i vesentlig grad, kfr. (Vedlegg 2). Arbeidsgruppens sammensetning: Torleif Hjellset leder Bjarte Koppen Svein Ottesen Odd Trætnes vernetjenesten Helse Nordmøre og Romsdal, Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal, Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal, Kr.sund sykehus Helse Nordmøre og Romsdal, Hovedverneombud Side 6 av 6
Vedlegg 1, forts.
Vedlegg 2
Vedlegg 2, forts. (Lundavang).
Vedlegg 2, forts. (Hjelset)
Vedlegg 2 forts. (Kristiansund, hovedbygg).
Vedlegg 2, forts. (Kristiansund, Norlandet).
Vedlegg 3 Tabell, Arealvurderinger / indikatorer Ant. Bygning / Bto.areal normerte Funksjon senger Somatikk Lundavang Psyk. Andel Lundavang Ant. tekniske senger Bto. Areal pr. seng m2 pr.seng i sengeområde 26 200 178 15 136 12 **** 4800 * 15 *** 320 ** Psyk Hjelset 23 000 82 *** 280 Somatikk Kr.sund 20 700 108 15 191 23 Psykiatri Kr.sund 6 200 32 194 Referanseverdi SINTEF STF78 A98604 Psyk 120 Som 210 * Areale inkl. BUA og Sjukehotellet ** Sektor nord, sengefløy og admin. 1232,3 m2 i hovedbygningen / 82 m2/seng *** Pasienttall / fordeling må sjekkes **** Varierer: 12 m2/seng i de fleste avd. Unntak: Med. 4, 16 m2/seng 28-30
Vedlegg 4 INNEKLIMASTANDARD, MED FOKUS PÅ TERMISK MILJØ OG ATMOSFÆRISK MILJØ: Klimaanleggets hovedoppgave er: Å fjerne uren luft og erstatte den med ren luft. Fremskaffe riktig temperatur i de forskjellige lokalitetene. Norske byggeforskrifter angir ingen eksakt krav til øvre temperaturgrense. Arbeidstilsynets AT-444 gir veiledning om de kvaliteter som bør oppfylles. Mennesker har ulike oppfatninger om hva som er riktig klima. Samme klima oppleves forskjellig av ulike mennesker, gjerne avhengig av bekledning, hjemmetemperatur og kroppsbygning. I et kollektivt regulert klima, for eksempel et kontorlandskap, viser undersøkelser at ca. 80% av arbeidsstokken er fornøyd med temperaturen, mens de resterende 20% mener det er for varm eller for kaldt. TEMPERATURKRAV: Temperaturkravene kan deles inn i tre ulike ambisjonsnivåer: 1. Enkel ventilasjon uten øvre temperaturgrense. 2. Kollektivt regulert klima. 3. Individuelt regulert klima Temperaturforløpet gjennom året kan fremstilles grafisk som vist på figuren nedenfor. De tre nivåene tilsvarer også tre forskjellige investerings-kostnadsnivåer. Som figuren viser er det normalt ikke problem med for lav temperatur. Oftest er det for høy temperatur som skaper problemer.
For å ivareta inneklimaet, er byggene til Helse Nordmøre og Romsdal utstyrt med ventilasjonsanlegg og solavskjerming i varierende kvaliteter. Inneklimaet bør være tilfredstillende både for pasient og ansatt. ARBEIDSEFFEKTIVITET - RIKTIG ROMTEMPERATUR: Alle har oppdaget at arbeidsprestasjonen synker når det er for varmt (eller for kalt). Svenske forskere har gjennomført studier på dette feltet, og kommet fram til følgende kurve: Et klimaanlegg bør dimensjoneres slik at klimaet oppleves som noenlunde behagelig. Riktig temperatur er lønnsom! (Talleksempel foreligger). Produksjonstapet pr. person, p.g.a. for høye idealtemperaturer er meget store, og merinvesteringene vil normalt være inntjent i løpet av ett år.
VEDLEGG 6 MOLDE SJUKEHUS SYDFLØY 4. etg. GYN. AVD.
VEDLEGG 7 MOLDE SJUKEHUS MED - 4
VEDLEGG 8 Kristiansund sykehus, ORTOPEDISK avd.