Årsmelding 2011 Virksomhetsplan 2012

Årsmelding 2011 Virksomhetsplan 2012 Husbanken Region sør Alle skal bo godt og trygt

2 1. OM HUSBANKEN REGION SØR Side 3 2. OM VIRKSOMHETSPLANEN Side 3 3. BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE Side 3 3.1 Bostedsløshet blant ungdom og barnefamilier Side 3 3.2 Sårbare overganger Side 4 3.3 Boliger for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser Side 4 3.4 Boligløsninger for en økende eldre befolkning Side 5 3.5 Flere og bedre kommunale utleieboliger Side 5 3.6 Utvikle og fremme «leie til eie»-modeller Side 6 4. BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Side 6 5. HOUSING FIRST Side 8 6. SAMARBEID MED ANDRE VELFERDSETATER Side 8 7. BÆREKRAFTIGE BYGG, BOLIGER OG BOMILJØER Side 9 7.1 Universell utforming Side 9 7.2 Miljø og energi Side 9 7.3 Byggeskikk, bomiljø og arkitektur Side 12 8. OMRÅDELØFT Side 13 9. BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE Side 13 VEDLEGG: REGIONAL STATISTIKK

3 1 OM HUSBANKEN REGION SØR Husbankens Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, og er lokalisert med et kontor i Arendal og et kontor i Drammen. Regionkontoret arbeider med alle Husbankens ansvarsområder i tillegg til å ha nasjonalt fagansvar for temaet byggeskikk. Det er en styrke at Husbanken er regionalisert, fordi det gir nærhet til samarbeidspartnerne våre. Samtidig er vi opptatt av å være enhetlige i vår leveranse. Derfor legger vi vekt på samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av hele Husbankens organisasjon. Utover ansvaret for byggeskikk, ivaretas Husbankens øvrige ansvarsområder innenfor tilgjengelige ressurser. 3.1 Bostedsløshet blant ungdom og barnefamilier En prioritert målgruppe i regionens boligsosiale utviklingsprogram er ungdom, og enkelte kommuner i programmet har etablert eller planlagt relevante prosjekter, samtidig som det understrekes at innsatsen skal intensiveres fra 2012. Sandefjord kommune startet i 2011 et samarbeid med Borgestadklinikken om boligtilbud og oppfølging for ungdom. Prosjektet skal kartlegge omfanget av ungdom som står i fare for å bli eller har blitt bostedsløse og utfordringer knyttet til arbeid, utdanning, psykisk helse og rusmidler. Som statlig virksomhet og med oppgaver innen energi og miljø, har vi et særskilt ansvar for å engasjere oss i samfunnsutviklingen. Fra 2011 deltar Husbanken i Klimaløftet og Grønn stat, som begge samarbeider om kunnskapsspredning og mobilisering for et mer klimavennlig samfunn. Fra tidligere er kontoret i Arendal med i det regionale nettverket Klimapartnere. 2 OM VIRKSOMHETSPLANEN Virksomhetsplanens tidshorisont er hele 2012 til og med første kvartal 2013, og den trekker opp rammer for regionkontorets arbeid med utgangspunkt i følgende sentrale styringsdokumenter: > > Strategisk plattform for Husbanken 2012-2013 > > Styringsdokument for Husbanken 2013 > > Administrasjonsbudsjettet og Region sørs ramme på lån og tilskudd Årsmeldingen/virksomhetsplanen beskriver Region sørs mål, prioriteringer og aktiviteter i 2011 og det kommende året. Oppsummeringen av fjorårets resultater skal bidra til å begrunne og forankre de valgene som regionkontoret foretar i år med hensyn til ressursbruk, prioriteringer og virkemidler. Under hvert ansvarsområde skisseres til sist aktiviteter for 2012. 3 BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE Trygge boforhold er vesentlig for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, og det gir voksne et viktig fundament for aktiv deltagelse i samfunnet. Boligsosialt arbeid er derfor en viktig del av fattigdomsbekjempelsen. Drammen kommune gjennomførte i juni en pilot på en boligskole for ungdom (i alderen 16-25 år) om å skaffe bolig, om det å bo og om hverdagsøkonomi. Et viktig element her var medvirkningen fra ti ungdommer i planleggingen av tilbudet. Gjennom boligskolen for ungdom ønsker kommunen å nå flere ungdom enn kun de vanskeligst stilte, og det er lagt til rette for en interaktiv nettside og elektronisk veileder. Ungdom og bolig vil i 2012 være et spesielt prioritert innsatsområde ved Region sør og et tema for samarbeid med andre regionkontorer. I nasjonale kartlegginger fremkommer det at bostedsløshet blant unge under 24 år øker, særlig i små og mellomstore kommuner. Husbanken Region sør vil i 2012 > > påvirke til at kommuner utvikler systemer som raskt registrerer ungdom uten bolig > > påvirke til regionale og interkommunale tiltak for forebygging og bekjempelse av bostedsløshet blant ungdom > > bidra til at bolig blir et tema i kommunens tverrfaglige arbeid blant ungdom, herunder i tiltak som er en del av Ny GIV eller initiert av Buf-etat. Målet med Ny GIV er å bedre elevers forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. > > oppmuntre til etablering av boliger og tverrfaglig oppfølging for ungdom > > prioritere relevante virkemidler til boliger for ungdom Bolig og bomiljø er viktige faktorer i barns oppvekst. Regionkontoret skal i 2012 arbeide for gode oppvekstvilkår for barn gjennom å > > vektlegge bomiljø som en faktor ved finansiering av Alle skal bo godt og trygt

4 boliger for barnefamilier > > påvirke til at bosetting av vanskeligstilte barnefamilier skjer i spredte/integrerte boliger > > påvirke til at kommuner registrerer barnefamilier i kommunale og private boliger uten tilfredsstillende oppvekstvilkår i bolig og nærmiljø > > oppmuntre til etablering av flere boliger for barnefamilier 3.2 Sårbare overganger For å forebygge at overganger fra behandling og institusjonsopphold ender i bostedsløshet eller vanskelige boforhold, skal vi bidra til en tverrfaglig og tverretatlig tilnærming og utvikling av forebyggende tiltak. Som et resultat av «Prosjekt Boligsamarbeid», en avtale mellom Kriminalomsorgen sørvest, Husbanken region sør samt 18 kommuner, er det utviklet et verktøy for boligregistrering som fra 2012 vil kunne hente omfattende data rundt registreringsskjemaer og boforhold. Kriminalomsorgen har også tilsatt to tilbakeføringskoordinatorer som blant annet vil få ansvar for videreføring av boligsamarbeidet mellom Kriminalomsorgen og kommunene i Agder. Husbanken er medlem av styringsgruppen for dette arbeidet. Intensjonen med avtalene er at ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengsel. Vi vil videre styrke samarbeid mellom fengsler, friomsorg og kommuner, samt sikre gode samarbeidsrutiner og klare ansvarsforhold mellom partene. Husbanken skal i 2012 påvirke kommuner til å > > registrere personer/husstander som ikke har bolig i overgangen til kommunen fra barnevern og institusjonsopphold eller løslatelse fra fengsel > > inngå tverretatlig samarbeid før overgangen og i rimelig tid etterpå > > utvikle rutiner i samarbeid med kriminalomsorgen som gjør at bolig er klar den dagen overgangen skal skje > > utvikle samarbeids- og varslingsrutiner for husleierestanser og andre forhold som kan medføre utkastelser > > ha planer for å hjelpe personer i målgruppene videre til det private boligmarkedet og ivareta bosituasjon i individuell plan Regionkontoret vil samle erfaringer fra kommunene i boligsosialt utviklingsprogram for bedre oversikt over omfang av, og samarbeid rundt målgruppene. 3.3 Boliger for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser Statens tiltakspris for bostedsløse ble 20. september tildelt prosjektet «Fra Bostedsløs til herre i eget hus» i Nøtterøy kommune. Prosjektet har vært tildelt kompetansetilskudd fra Husbanken Region sør. Vinnertiltaket består av seks små frittliggende hus på Kjøpmannskjær, mellom Tjøme og Nøtterøy, for personer som tidligere har vært bostedsløse og med utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser. Hensikten med prosjektet har vært å bygge små, trygge boliger, og den bærende metoden har vært at beboerne selv skulle delta og være aktive i bygge- og planleggingsfasen, sammen med planleggere, snekkere og bygningsfaglige ressurser. Deltakerne har blitt fulgt opp av fagpersonell fra Nøtterøy kommune og fått arbeid gjennom Statens tiltakspris mot bostedsløshet gikk i 2011 til prosjektet Fra bostedsløs til herre i eget hus i Nøtterøy kommune.

5 arbeidsmarkedsbedriften ASVO. Evalueringen av prosjektet viser blant annet at beboerne nå opplever økt livskvalitet, bedre materielle levekår og større stabilitet. Prosjektet har stor overføringsverdi, spesielt med tanke på behovet for flere boliger tilrettelagt for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser. I tillegg la juryen vekt på gode resultater fra tverretatlig samarbeid og den høye graden av brukermedvirkning. Det er veldokumentert at mange personer som er rusavhengige og har psykiske lidelser mangler egnet bolig og oppfølgingstjenester. I 2012 skal vi > > legge til rette for at det etableres flere boliger med individuelt tilpassede tjenester for rusavhengige og personer med psykiske lidelser > > samordne arbeidet med andre statlige aktører som støtter opp om kommunale tjenester, på regionalt plan fylkesmannsembetene > > samarbeide med andre velferdsetater for å skaffe boliger med individuelt tilpassede tjenester for målgruppen og omsorgspersonell. Rapporten peker på Husbanken som fremtidig pådriver for og kvalitetssikrer, kunnskapsformidler og utvikler innen boligrelatert velferdsteknologi. Husbanken trekkes også frem som en sentral aktør innen velferdsteknologi i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, mer spesifikt gjennom investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, gjennom tilskudd til boligtilpasning/ utbedring og gjennom kompetansetilskudd til kunnskapsutvikling og forsøksprosjekter. Visjonen for boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. For eldre kan det innebære å bo i egen bolig så lenge som mulig og å bo i trygge omgivelser med god tilgang på service/tjenester og sosiale nettverk. Dette krever blant annet et godt tilbud av universelt utformede boliger sentralt plassert i by/tettsted og gode møteplasser for eldre, trygge boliger og omgivelser, og tilpasning av egen bolig. Husbanken har kompetanse og virkemidler som kan bidra innenfor mange av disse områdene. 3.4 Boligløsninger for en økende eldre befolkning Investeringstilskuddet er et ledd i Omsorgsplan 2015, som oppsummerer regjeringens strategi for de nærmeste årene for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Planen omfatter blant annet bygningsmessige investeringer og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser, og Husbanken har fått en viktig rolle her. Endringer i tilskuddordningen i 2011 har ført til at interessen for tilskuddet har økt og antallet søknader igjen har steget, slik at årets kvote på det nærmeste ble oppbrukt. Region Sør sin andel av hovedmålet er ca. 20 prosent, som tilsvarer 2.370 enheter for hele perioden 2008 til 2015. Vi har nå fire år bak oss, og det er gitt tilsagn til 1.468 enheter så langt. Dette betyr at 62 prosent av målsettingen er nådd halvveis i perioden. Et viktig mål er å øke andelen plasser tilrettelagt for demente i tråd med «Demensplan 2015». Det betyr i praksis at investeringstilskuddet fortrinnsvis skal gå til prosjekter med små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til et egnet uteareal der dette er mulig. SINTEF har på oppdrag fra Husbanken vurdert muligheter og utfordringer knyttet til nåværende og fremtidige teknologiske løsninger i private hjem. I følge rapporten, blir utvikling og implementering av velferdsteknologi et viktig redskap for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og mangel på helse- Husbanken Region sør skal i 2012 > > bidra til en eksisterende boligmasse tilpasset eldres behov for å bo lengst mulig hjemme > > bidra til et godt tilbud av sykehjem og omsorgsboliger, tilrettelagt for teknologi i samspill med og som supplement til omsorgstjenester > > samarbeide med hjelpemiddelsentralene > > følge den teknologiske utviklingen innen smarthus og omsorgssektoren for å bidra til informasjon for kommuner og andre samarbeidspartnere, særlig ved bruk av investeringstilskuddet > > påvirke kommuner til å regulere tomter / stille sentrale tomter til disposisjon for eldreboligprosjekter > > bidra til god demenstilpassing av omsorgsplassene 3.5 Flere og bedre kommunale utleieboliger Husbanken skal prioritere tildeling av tilskudd til utleieboliger til kommuner med store boligsosiale utfordringer, og tilskuddet skal bidra til en mer formålstjenlig boligmasse for vanskeligstilte. Tilskuddsutmålingen skal ses i sammenheng med planer for helhetlige oppfølgingstjenester. I Drammen vedtok politikerne i 2011 et boligløft som innebærer investeringer på 60 millioner kr. Dette gikk til anskaffelse av nye kommunale utleieboliger, oppgradering av eksisterende, samt anskaffelse av nye omsorgsboliger til personer med lett demens. Prosjektet Fra leie til eie ble satt i gang for å øke Alle skal bo godt og trygt

6 gjennomstrømmingen i kommunale boliger og bistå kommunale leietakere i å kjøpe sin egen leilighet. En rekke rutiner er etablert og avklaringer foretatt: rammen for opptak av startlån er fordoblet, det er innført fleksible rammer, og det er gitt utvidet delegasjon i forhold til salg av kommunale leiligheter i borettslag. I løpet av 2011 har kommunen etablert en egen boligtjeneste som har hentet medarbeidere fra ulike tjenester med oppgaver knyttet til bolig. Av de 159 leietakerne som hittil er vurdert i prosjektet, har 24 fått innvilget lån og tilskudd og kjøpt bolig. 20 av boligene var kommunale, noe som igjen vil finansiere nye utleieboliger for de mest vanskeligstilte. I avsnittene nedenfor er liknende prosjekter i flere av regionens kommuner omtalt. Behovet for kommunal utleiebolig er for mange en midlertidig situasjon, og Husbanken vil i 2012 fremheve behovet for regelmessige gjennomganger og dialog med leierne for å vurdere muligheten for privat leiebolig eller eid bolig. Startlån, boligtilskudd og bostøtte kan gi gode muligheter for å starte en slik boligkarriere. Videre skal vi i 2012 > > prioritere kommunene med de største boligsosiale utfordringene > > gi føringer om god kvalitet, universell utforming og integrering i tilfredsstillende bomiljøer > > stimulere til at antall samlokaliserte boliger skal være så lavt at normalisering oppnås > > legge til grunn en fleksibel tilskuddsandel fra null til 40 prosent > > legge til rette for kompetansebygging og erfaringsutveksling innen boligsosial FDV av kommunalt eide og disponerte boliger > > formidle kunnskap og prøve ut modeller / praktiske løsninger > > arbeide for at alle kommuner har en forsvarlig saksbehandling gjennom gode saksbehandlingsrutiner og håndtering av ventelister Kommunale utleieboliger skal fylle Husbankens kvalitetskrav og være universelt utformet, og for egen oversikt vil vi utarbeide en beskrivelse av søknadsinngang, type prosjekter og boligtyper. 3.6 Utvikle og fremme leie til eie - modeller «Leie til eie»-konsepter er en langsiktig framgangsmåte for å bosette vanskeligstilte som befinner seg i en livssituasjon som gjør at de er i grenseland med tanke på om de bør eie eller leie. Husbanken skal aktivt bidra til å utvikle gode modeller og spre erfaring fra disse til kommunene og brukergrupper der det er et utbredt ønske om å øke eierandelen. I nettverksmøter oppfordrer vi kommunene til å gjennomføre en leie til eie -modell med aktiv bruk av startlån. Temaet oppleves som stadig mer etterspurt fra kommuner. I likhet med Drammen, gjennomfører Porsgrunn tiltak for å kunne gi flere mulighet til å kjøpe egen bolig. Totalt har om lag 211 husstander vært i kontakt med prosjektet i tiden mai 2010 til april 2012. Resultatet er at 16 husstander som bodde i kommunal bolig har kjøpt egen bolig og to har kjøpt nåværende kommunale bolig. Blant husstander som har søkt kommunal bolig, er åtte etablert direkte i eiebolig. Prosjektet har bidratt med å veilede husstandene i boligjakt, budrunder og kontraktsinngåelser. Det er utarbeidet undervisningsmateriell for å gi flyktninger på introduksjonsprogram god opplæring i å skape egen boligkarriere. I prosjektet Egen bolig i Skien er det gjennomført 104 samtaler med leietakere av kommunale boliger, og som et resultat har flere av dem kjøpt bolig ved hjelp av startlån (noen av dem boligen de leier av kommunen), mens andre har inngått nye treårige leiekontrakter. I 2012 skal vi > > videreutvikle leie til eie-modeller. Alle regionkontorene vil bidra i en sentral arbeidsgruppe i Husbanken som skal foreslå videre utvikling av modeller og tiltak, på bakgrunn av kartlegging og systematisering av erfaringer og aktuelle samarbeidskommuner og brukergrupper. > > formidle kunnskap om slike modeller blant annet gjennom å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommuner, gjennom programkommunene og øvrige etablerte arenaer. 4 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Boligsosialt utviklingsprogram er et partnerskap med utvalgte kommuner om å arbeide langsiktig og helhetlig for å løse kommunenes boligsosiale utfordringer. Programmet har per i dag ni deltakerkommuner. De første seks startet opp i 2010 og er kommuner med store boligsosiale utfordringer: Drammen, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien og Arendal. Fra 2011 er også Holmestrand, Nedre Eiker og Mandal blitt deltakere i programmet. Boligsosialt utviklingsprogram skal bidra til å oppnå økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, økt boligsosial kompetanse og økt boligsosial aktivitet. Innsatsen rettes mot innbyggere som faller utenfor

7 det ordinære boligmarkedet og/eller er avhengige av bistand for å kunne ha en tilfredsstillende bosituasjon, og en prioritert målgruppe er ungdom. Programmet har en varighet på tre til fem år for den enkelte kommune. I en underveisevaluering av programmet i 2011 kom det fram at de fleste kommunene har oppnådd god forankring av, og felles forståelse for, boligsosiale utfordringer på tvers av fag og virksomheter. Det boligsosiale arbeidet er satt på dagsorden, og det rapporteres om at boligsosiale handlingsplaner og satsingen sees i sammenheng med kommuneplaner og økonomiplaner. Kommunene gir tilbakemeldinger om at den boligsosiale kompetansen har økt, og at Husbanken har vært en god faglig bidragsyter og støttespiller. Som en anbefaling for videre programarbeid, konkluderer rapporten blant annet med at alle kommunene bør etablere tiltak for ungdom som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I arbeidet med bostedsløse anbefales tiltak med Housing first som metode. Denne metoden omtales nærmere i eget avsnitt senere. Av aktiviteter for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring ble det i 2011 gjennomført programledersamling og studietur til Finland for kommunene. Det var programkonferanse i Sandefjord om fremskaffelse av boliger til de mest vanskeligstilte, med foredragsholdere fra inn- og utland og over 100 deltakere. Housing first var et sentralt tema ved alle anledningene. Det ble også avholdt programledersamling og kurs i prosjektledelse for kommunenes programledere. Kommunenes delprosjekter og utviklingstiltak i 2011 har vært et vidt spekter fra samhandlingsrutiner til boligprosjekter. Flere har etablert prosjekter som skal muliggjøre boligeie for flere, som beskrevet i avsnittene over. Andre temaer er rutiner og systemer for bedre kartlegging, tverrfaglig samarbeid, organisering av boligsosialt arbeid og tildeling av bolig. Som en del av prosjektet På vei til egen boligkarriere i Porsgrunn kommune, er nytt kartleggingsskjema for behandling av boligsøknader utarbeidet, og systemet for tverrfaglig kartlegging og statistikk er oppgradert. Programledelsen i Porsgrunn har etablert et godt samarbeid med Rusteam, Boteam og NAV ved etablering og oppfølging av leietakere i kommunal bolig, og samarbeidet med tjenestekontoret er forbedret i saker hvor bolig og tjenester ses i sammenheng. I likhet med Porsgrunn, har også Arendal kommune oppgradert sitt kartleggingssystem og gitt opplæring i dette for tjenestekontoret og NAV. Kommunen har vedtatt en forskrift og instruks for tildeling av kommunal bolig, og det er laget nye søknadsskjemaer og vedtaksbrev, samt etablert interne saksbehandlingsrutiner. Alle søkere får nå behandlet sine søknader etter forskriften, og det fattes enkeltvedtak med klagerett, noe som sikrer søkerne likebehandling og rettssikkerhet. Det er også vedtatt en egen forskrift for tildeling av omsorgsboliger, for å sikre at denne typen bolig blir tildelt riktig målgruppe. Som følge av restanseprosjektet i Sandefjord, har husleierestanser i kommunalt tildelte boliger blitt redusert med 75 prosent, og det er laget rutiner for at nye restanser ikke skal oppstå. Som omtalt i avsnittene om bostedsløshet blant ungdom, har kommunen gjennomført og etablert prosjekter som kan forbedre tilbud om bolig og oppfølging for ungdom. Det vises også til Drammens ungdomsprosjekt omtalt i samme avsnitt. Husbanken Region sør skal i 2012 > > gjennom programarbeidet stimulere til tverrfaglig kommunalt samarbeid for å sikre optimale og Erfaringsutveksling står sentralt i det boligsosiale utviklingsprogrammet, som her under en boligsosial konferanse på Fevik i oktober 2011. Alle skal bo godt og trygt

8 fleksible løsninger for den enkelte bruker > > gjennomføre programkonferanse, ledersamling, prosjektlederkurs og møter med programledelsen i den enkelte kommune for oppdatering og status > > vektlegge formidling av erfaringer, kunnskapsgrunnlag og dokumentasjon rundt boligsosiale utfordringer via husbanken.no. Erfaringsoverføring av kunnskapen som bygges opp gjennom samarbeidet med programkommunene er viktig. Kommuner som ikke deltar i programmet, kan høste av eksempler, maler, rapporter og annet materiell som formidles på husbanken.no. Verktøy og metoder fra programmet skal tilbys øvrige kommuner. Modellen skiller seg fra tidligere bostedsløshetsarbeid i Norge, blant annet fordi utgangspunktet er ordinær bolig og standard husleiekontrakt også for de mest vanskeligstilte, og ikke minst et skille mellom bolig og tjenester, slik at boforholdet ikke er avhengig av mottakelighet for tjenester. Rambøll gjennomfører en utredning om muligheter rundt implementering av Housing first-modellen i Norge, og Husbanken Region sør er representert i prosjektgruppen. Med bakgrunn i Rambølls utredning, som vil foreligge i løpet av våren 2012, skal Husbanken i samarbeid med andre statlige velferdsaktører utarbeide et forslag til hvordan modellen, eller elementer av den, kan anvendes i Norge. 5 HOUSING FIRST Housing first er et konsept for bosetting og bistand til bostedsløse som bygger på et grunnprinsipp om at bolig ikke skal være noe man oppnår etter en lengre prosess, men tvert imot noe den vanskeligstilte tilbys raskest mulig. Housing first Housing first er en metode utviklet i USA på 1990-tallet som har vist seg svært effektiv for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Metoden bygger på følgende prinsipper: > > Bolig er en menneskerettighet. > > Med bolig menes en fullverdig bolig som dekker alle nødvendige funksjoner for å bo og som leies med standard huskontrakt. > > Bostedsløse får tildelt bolig umiddelbart, uten betingelser om å kunne mestre boforholdet selvstendig eller krav om botrening eller rehabilitering. > > Beboeren får tilbud om omfattende rehabiliteringstjenester, behandling og oppfølging i boligsituasjonen, og tjenestetilbudet opprettholdes i ubegrenset tid. Tjenestene drives av ACT-team (Assertive Community Treatment) eller ICM-team (Intensive Case Management). > > Tjenestene er tilgjengelige til enhver tid. > > Den som skaffer boligen er forpliktet til å skaffe tilstrekkelige tjenester. > > Målet er skadereduksjon heller enn rusfrihet. > > Botiden er ikke begrenset. > > Beboeren betaler 30 prosent av sin inntekt for boligen. Kilde: Ulfrstad, Lars-Marius, 2011: Velferd og bolig: boligsosialt (sam-)arbeid, Kommuneforlaget Anvendelse av Housing first skal være spesielt prioritert og et område for samarbeid med andre regioner i 2012. Vår tilnærming vil naturlig nok avhenge av forslaget som ventes i løpet av året. Samtidig kan vi trekke lærdom av erfaringer i flere kommuner som allerede har integrert elementer fra modellen i det boligsosiale arbeidet. Denne lærdommen vil danne grunnlag for hvordan vi vil arbeide med konseptet. Som nevnt over, blir det naturlig å samarbeide med kommunene i boligsosialt utviklingsprogram og innhente erfaringer derfra. 6 SAMARBEID MED ANDRE VELFERDSETATER Som koordinerende organ innenfor det boligsosiale arbeidet, har Husbanken Region sør et utstrakt samarbeid med andre velferdsaktører i regionen. Det eksisterer et tett og godt samarbeid mellom Husbanken og fylkesmannsembetene. I 2011 har vi blant annet arrangert boligsosiale konferanser og fagdag i samarbeid med Fylkesmennene i Agderfylkene, Telemark og Buskerud. Samarbeidsmøter er avholdt mellom tre av IMDis regionkontorer og Region sør og øst fra Husbanken, som har forlenget samarbeidsavtale. Som en oppfølging, har Region sør utarbeidet et eget informasjonsskriv om Husbankens virkemidler som sendes som vedlegg til IMDi sitt anmodningsbrev til kommunene. En effektiv velferdspolitikk forutsetter gode, helhetlige løsninger for den enkelte innbygger. I 2012 skal vi > > fortsette arbeidet med å skape forståelse hos andre velferdsaktører for at bolig og en universelt utformet boligmasse er en grunnleggende del av husstanders velferd > > utarbeide nye og følge opp eksisterende regionale samarbeidsavtaler

9 > > samarbeide med frivillig sektor og brukerorganisasjoner > > utvikle samarbeid med andre velferdsaktører i utviklingsprogrammet 7 BÆREKRAFTIGE BYGG, BOLIGER OG BOMILJØER Klima- og miljøutfordringene gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og fornye eksisterende bygningsmasse. Bolig- og byggsektoren står i dag for nærmere 40 prosent av energibruken og 40 prosent av materialbruken i Norge, og det ligger derfor et stort potensial i energieffektive og miljøvennlige løsninger her. En av Husbankens kjerneoppgaver er å fremme bærekraftig kvalitet i bygg, boliger og bomiljø. Husbankens grunnlån skal stimulere til flere miljøvennlige, energieffektive og universelt utformede boliger og bygg. Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen innenfor områdene energi og miljø, universell utforming, og bærekraftig bomiljø, byggeskikk og arkitektur. for alle innbyggere. Husbanken skal følge opp regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013. Region sør vil ha følgende oppgaver i 2012: > > Gjennom ny veileder for grunnlån skal vi medvirke til at nye boliger har ønskede kvaliteter innen universell utforming. > > Den demografiske utviklingen i Norge tilsier at behovet for tilgjengelige boliger vil øke sterkt de kommende årene. Noe kan tilskrives antall eldre over 85 år øker, men også den sterke økningen i antall unge med omsorgsbehov. Skal samfunnet klare å møte disse utfordringene, må i større grad eksisterende boligmasse tilpasses, noe som også blir et innsatsområde for Husbanken dette året. > > For å styrke arbeidet med boligtilpasning, vil Husbanken jobbe aktivt med å etablere boligrådgivningstjeneste i alle landets kommuner. > > Ha fokus på universell utforming i områdeløft som virksomheten er involvert i, hvilket innebærer å sikre fysisk tilgjengelighet så vel som sosial tilgjengelighet, så vi oppnår gode lokalsamfunn for alle. > > Videreføre kompetanseprogrammet K5 og profilere det aktivt overfor alle kommuner. 7.1 Universell utforming Universell utforming innebærer at alle, uansett alder og funksjonsevne, på en likeverdig måte skal kunne bruke de bygde omgivelsene. Husbanken skal bidra til at boliger og bygde omgivelser utformes etter prinsippet om universell utforming. Regionkontoret hadde i 2011 møte med Aust- Agder fylkeskommune, Miljøverndepartementet og Direktoratet for byggkvalitet om videre samarbeid med kommunene rundt kompetanseprogrammet K5, et tiltak i regjeringens handlingsplan for opplæring i universell utforming. Partene gjorde også avklaringer rundt samordning av innsatsen til K5-instruktører i Agderfylkene. Det er gjennomført et obligatorisk innføringskurs i universell utforming for ansatte i Region sør, som et ledd i kompetanseprogrammet. Vi har avholdt nettverkssamling i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral i Buskerud og Vestfold om temaet boligtilpasning og har sammen med hjelpemiddelsentralen utarbeidet et informasjonsskriv om Husbankens virkemidler i forbindelse med boligtilpasning for å kommunisere hva vi kan tilby av muligheter. Regjeringen legger universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen, ettersom det medvirker til sosial og økonomisk bærekraft og positive samfunnskvaliteter 7.2 Miljø og energi Utgangspunktet for Husbankens innsats innen miljø og energi er Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan for 2009-2012 og Husbankens eget miljøprogram 2009-2012. En større del av Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftige boliger og bygg har gått til Framtidens byer, et samarbeidsprogram som skal utvikle byområder med lave klimagassutslipp og godt bymiljø, og hvor noen av de største byene i vår region deltar: Kristiansand, Porsgrunn, Skien og Drammen. Husbanken har gitt tilskudd til Sørlandet Boligbyggerlag, som er knyttet opp mot Kristiansand kommune og Framtidens Byer, til utvikling av beboerprosesser for oppgradering av eldre leilighetsbygg. Målet med dette bidraget er å fremme universell utforming og passivhus-/lavenergistandard ved rehabilitering. Region sør deltar på vegne av Husbanken i programstyret i FutureBuilt, et tiårig program med mål om å realisere en rekke forbildeprosjekter med lavest mulig klimagassutslipp. I samarbeid med FuturBuilt, arrangerer vi faglunsjer i Drammen. Drammen kommune setter prosjekter i FutureBuilt i sammenheng med Framtidens byer. Husbanken er Alle skal bo godt og trygt

10 opptatt av å se de to programmene i sammenheng og kunne gi innspill til utvikling av piloter i andre byer i regionen. Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene med 35 prosent innen 2030 og 24 prosent innen 2020. Programmet går fra 2008 til 2014. Framtidens byer ledes av Miljøverndepartementet og organiseres innenfor fire innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer FutureBuilt FutureBuilt har en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Husbanken, Enova, Transnova, Direktoratet for byggkvalitet, Miljøverndepartementet, Grønn byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter, både byområder og enkeltbygg, som genererer lave klimagassutslipp og bidrar til et godt bymiljø. Det arbeides nå aktivt for å få flere nye byggprosjekter inn som forbilder i FutureBuilt i Drammen, og Husbanken har tatt initiativ til et samarbeid med Buskerud fylkeskommune for å utvikle et prosjekt for Strømsø og historiske bygninger, som handler om nye boformer og krav rundt energi, miljø og universell utforming i verneverdige bygninger i tett by. FutureBuilts årskonferanse ble avholdt med bred faglig deltakelse og politisk engasjement, og med utdeling av diplomer til Drammens ferdigstilte prosjekter Marienlyst skole, Fjell barnehage og NSB kompetansesenter for deres bidrag til å redusere klimagassutslipp. Husbanken har deltatt i programkomiteen og juryen for en arkitekturkonkurranse rundt et nytt FutureBuilt forbildeprosjekt i Nordahl Bruns gate 2 i Drammen. Målet for konkurransen har vært et arkitektonisk godt rehabiliteringsprosjekt som bidrar til å øke boligområdets kvaliteter, har lavt energibehov, er delvis selvforsynt med energi og har miljøvennlige materialer, lavt transportbehov og universell utforming. Siden november har fire arkitektteam jobbet med å utarbeide den beste løsningen for å rehabilitere bygget, en gammel og slitt boligblokk, og 22. mars ble vinneren kåret i Husbanken. Nordahl Bruns gate 2 blir den første boligblokken i Norge som rehabiliteres etter ambisjoner om nullenerginivå. Regionkontoret har gitt kompetansetilskudd til et forprosjekt som søker energieffektive løsninger i rehabiliteringen av et gammelt, verneverdig hus med høyt energiforbruk på Tromøy utenfor Arendal. I et samarbeid mellom lokal byggebransje, Universitetet i Agder, Blakstad videregående skole og Aust- Agder fylkeskommune, skal husets kjøpte energi til oppvarming reduseres mot passivhusstandard samtidig som det tas hensyn til byggeskikkprinsipper. Målet er dermed et forbildeprosjekt med stor overføringsverdi. Blant prosjekter som fremmer passivhusstandard, er byggingen av småhus for vanskeligstilte i Froland kommune. I tre år har elever ved Blakstad videregående skole bygget små passivhus på oppdrag fra kommunen. Ett hus er ferdigstilt og innflyttet, og de tre siste skal stå ferdige i 2012 og 2013. Et verneverdig sørlandshus skal redusere sitt energibehov mot passivhusstandard i et samarbeid mellom det offentlige, undervisningsinstitusjoner og byggebransjen, et forbildeprosjekt som har stor overføringsverdi.

11 Blakstadmodellen: > > Et pionerprosjekt hvor elever i videregående skole bygger små kommunale utleieboliger med passivhusstandard > > Boligsosialt arbeid, energi/miljø, universell utforming og kompetanseheving i ett og samme prosjekt > > Kommunen får kvalitetshus til boligsosiale formål > > Boligene er på 45 kvm oppvarmet BRA, bruker nesten ikke strøm til oppvarming og er universelt utformet > > Skolen er entreprenør, lærerne får et unikt kompetanseløft og utdanner morgendagens husbyggere til å bygge etter framtidens standard > > Partnerne i pilotprosjektet er: Froland kommune, Blakstad videregående skole, Universitetet i Agder, Husbanken og BGM Arkitekter AS Prosjektet skal bidra til at skolen tilegner seg og anvender passivhuskompetanse, og gjennomføres i tett samarbeid med Universitetet i Agder, som utvikler ny undervisningskompetanse innen byggfag og energidesign. Husbanken har to mål med prosjektet: å få bygget boliger til vanskeligstilte og å stimulere til økt satsing på energieffektive, miljøvennlige og universelt utformede boliger. Samarbeidsmodellen har vakt interesse i andre kommuner i og utenfor regionen, og regionkontoret har i løpet av året arbeidet med kunnskaps- og erfaringsformidling til kommuner, skoler og bransje, blant annet gjennom medvirkning ved fagdager på Blakstad videregående skole. Mandal videregående skole startet byggingen av det første av i alt ni småhus for kommunen våren 2011, og i Oslo er et samarbeid mellom arkitekthøgskolen og Sogn videregående skole etablert rundt utdanning og framtidige byggekrav etter inspirasjon fra Blakstadmodellen. I tillegg er flere videregående skoler og kommuner i dialog om samarbeidsprosjekter. I oktober ble det publisert en dokumentarfilm om samarbeidet, finansiert blant annet gjennom kompetansetilskudd fra Husbanken. Flere aktører utforsker mulighetene for enda mer energieffektive bygg enn passivhus. Husbanken har gitt tilskudd til prosjekter som skal utvikle såkalte nullenergi- eller plusshus, blant annet til Skanskas 43 boliger med mål om energibruk nær null på Skarpnes i Arendal. Prosjektet har fått status som pilotprosjekt i ZEB (Zero Emission Buildings), et forskningsprosjekt ledet av NTNU og SINTEF som skal utvikle produkter og løsninger til nullutslippsbygninger. Boligfeltet på Skarpnes og rehabiliteringen av Nordahl Bruns gate 2 i Drammen (omtalt over) har vært blant de viktigste prosjektene i 2011. I samarbeid med NAL/Ecobox er det er utviklet en forbildebase, hvor Husbanken har publisert mer enn 60 forbildeprosjekter innen universell utforming, energi og miljø, stedsutvikling, byggeskikk, boligsosialt arbeid, barnehager, omsorgsboliger Elever ved Blakstad videregående skole foran passivhusene de bygger til boligsosiale formål for Froland kommune. Alle skal bo godt og trygt

12 og sykehjem prosjekter som favner over alle våre ansvarsområder. Vi skal gjennomføre følgende i 2012: > > Gjennom ny veileder for grunnlån medvirke til at nye boliger har ønskede kvaliteter innen energi/miljø. > > Medvirke til energirehabilitering av eksisterende bebyggelse. > > Bidra til utvikling av modeller for rehabilitering av blokkbebyggelse og oppfølging av igangsatt aktivitet rettet mot borettslag. > > Utvikle og formidle kunnskap om konsepter for nesten nullenergi i nye bygg. > > Bidra til at det offentlige går foran med gode eksempler. > > Bidra til utvikling og spredning av kompetanse, forbildeprosjekter og kvalitetssikring. > > Bidra til økt samordning og synergi mellom Husbankens og andre offentlige etaters aktiviteter og virkemidler. > > Ha fokus på miljø og energi i områdeutviklingsprosjekt som virksomheten er involvert i. 7.3 Byggeskikk, bomiljø og arkitektur kurstilbud våren 2012 med tanke på oppstart til høsten 2012. Husbanken har tildelt kompetansetilskudd til lærerressurser. Region sør er bedt om å bistå Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet i å utarbeide en rettleder vedrørende estetisk utforming, visuell kvalitet og god arkitektonisk utforming. På bakgrunn av dette er regionkontoret og SINTEF Byggforsk i gang med å utvikle Byggeskikknøkkelen. Det er en veileder som skal være et planleggings- og beslutningsverktøy for kommune, politikere og andre aktører i offentlig sektor / næring. SINTEF gjorde en undersøkelse i forbindelse med utvikling av modellen, og rapporten avdekket tydelige behov for virkemiddel- og verktøyutvikling innen > > estetisk utvikling > > universell utforming > > boligsosiale spørsmål > > problemstillinger knyttet til energi og miljø > > klima og fukt Byggeskikknøkkelen består av et oppslagsverk med henvisning til lovverk, forskrifter og nasjonale veiledere og dernest en mal den enkelte kommune selv kan fylle ut med egne retningslinjer etc. Oppslagsverket skal være ferdig i mai 2012. Husbankens definisjon av byggeskikk favner vidt og er basert på tverrfaglig helhetstenkning: Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der forholdet til fysisk og sosialt livsmiljø, energi og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet. Husbanken Region sør har nasjonalt fagansvar for byggeskikk og skal etablere møteplasser, nettverk og samarbeid med utdanningsinstitusjoner om temaet. Kurset «Byggeskikk, estetikk og stedsforming» er et godt etablert samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og et av fire delemner ved byggesaksskolen. Det er et nettbasert videreutdanningstilbud spesielt tilpasset byggesaksbehandlere og planleggere. Siden starten i 2003 og frem til 2011 har 160 eksterne studenter gjennomført kurset, som også tilbys som valgfag for HiGs ingeniørstudenter. Kurset ble gjennomført i fornyet versjon høsten 2011. Det er blitt modernisert teknisk slik at det er blitt mer fleksibelt tilrettelagt for kursdeltakerne. Regionkontoret har etablert et samarbeid med Universitet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), Drammen kommune og Papirbredden (Drammen Kunnskapspark) om en erfaringsbasert mastergrad med vekt på brukerperspektiv og medvirkning. Målet med masterstudiet er å utvikle kompetanse lokalt til å initiere og lede prosjekter knyttet til by- og stedsutvikling. Etter planen vil studiet lanseres som et Husbanken har gitt SINTEF Byggforsk tilskudd til å utvikle et estetisk vurderingsverktøy integrert i Byggeskikknøkkelen. Dette skal være ferdig i mai 2012. Byggeskikknøkkelen og vurderingsverktøyet skal inngå som undervisningen ved Høgskolen i Gjøvik. Regionkontoret har også medvirket og gitt tilskudd til en statlig veileder om utendørsbelysning og stedsutvikling, i samarbeid med Miljøverndepartementet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Enova og Lyskultur. Lysplanlegging og lysdesign skal bidra til å skape attraktive byer og tettsteder, og samtidig redusere energiforbruket. Riktig bruk av lys øker trivsel, trygghet og tilgjengelighet, og veilederen er et eksempel på bidrag til å nå vår visjon om at alle skal bo godt og trygt. Husbanken Region sørs aktiviteter i 2012: > > Utvikle informasjonsmateriell. > > Formidle kunnskap og erfaringer på husbanken.no. > > Bidra med innlegg på seminarer av nasjonal karakter. > > Produsere veiledere, planer for arbeidet og arrangere møtearenaer internt og eksternt. > > Prioritere kompetansetilskudd til bærekraftig boligog byggkvalitet til fagområdet. > > Følge opp nasjonale prosjekter faglig.

13 > > Utarbeide en kunnskaps- og læringsplan for fagområdet. > > Drive internt nettverk for fagutvikling, kompetansedeling og erfaringsoverføring. > > Etablere nasjonalt og internasjonalt nettverk på området > > Utvikle kompetanseprogram, og bistå ved regionale og lokale byggeskikkurs. > > Samarbeide med nasjonale aktører og utdanningsinstitusjoner, herunder støtte og videreutvikle nettbasert kurs. > > Med nasjonalt fagansvar, skal vi fortsette å støtte de andre regionkontorene i deres arbeid med byggeskikk. 8 OMRÅDELØFT Områdeløft er en helhetlig innsats innenfor et geografisk avgrenset område preget av lave levekår og behov for fysisk opprusting og sosiale tiltak. Områdeløft kan være en nyttig tilnærming for å motvirke segregering og opphopning av levekårsproblemer. I dag anvender Husbanken metodikken i Groruddalen og i Bergen, og vil i 2012 også starte opp i Trondheim. I evalueringen av Husbankens innsats i Groruddalen pekes det at områdeløft mobiliserer og skaper endring i utsatte områder. Husbanken har utviklet en programbeskrivelse/metode som skal være førende for utforming og gjennomføring av områdeløft. I tillegg til å videreføre områdeløft i områdene som nevnt over, skal Husbanken i 2012 utarbeide kunnskapsgrunnlag til forslag om nye områdeløft. Region sørs rolle blir å gi bidrag til programbeskrivelsen gjennom erfaringer fra mindre kommuner. Målet er å videreutvikle metodikken til å kunne anvendes i små kommuner med færre enn 20.000 innbyggere, og elementer fra tidligere stedsutviklingsprosjekter er aktuelle som grunnlag. Disse prosjektene har hatt som mål å skape miljøvennlige og attraktive byer og tettsteder, og har gjerne omfattet kultur- og fritidstilbud, gode boligtilbud og tilgang på møteplasser. Deltakelse og medvirkning fra lokalsamfunnet er nøkkelbegrep i stedsutvikling og hensyn som er sentrale å videreføre i områdeløft-metodikken. tilfeller utløste Husbankens støtte til prosjektene ekstra midler fra blant andre fylkeskommune og privat sektor. Gjennom BLEST har tilførselen av ekstern fagkompetanse beriket diskusjonene i kommunene. 9 BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE Kommunal- og regionaldepartementet lanserer i 2012 en treårig satsing for å bidra i utviklingen av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til utvidet boligtilbud, og i tilknytning til dette etableres det en ny tilskuddsordning. Grunnlaget for utviklingen av attraktive lokalsamfunn vil i første rekke ligge i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og god kommunal service. Et godt boligtilbud vil være en vesentlig forutsetning for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft og bidra til vekst i kommunene. Et godt boligtilbud skal dekke ulike behov for størrelse, standard, disposisjonsform og lokalisering. Det er flere aktører som kan bidra til dette. Satsingen vil dermed være todelt: > > Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt boligetablering gjennom bedre forankring av boligpolitikken i det kommunale planarbeidet, og økt engasjement blant flere aktører i kommunen > > En tilskuddsordning til oppføring, kjøp og utbedring av boliger Kommuner i det distriktspolitiske virkeområde 3 og 4 har kunnet søke, og fristen var 1. mars. Region sørs ansvar i 2012 blir å følge opp de 12 kommunene som i løpet av april blir tilbudt å delta i satsingen. Mer konkret nevnes prosjektet BLEST (Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder) som inspirasjonskilde til mulige områdeløft i vår region. Programmet ble avsluttet høsten 2010. Det ble i sin tid opprettet for å møte bygdesenteres og småbyers utfordringer med å være attraktive for tilflytting og har fokusert på tettstedsutvikling i små lokalsamfunn. Ifølge evalueringen av programmet, skapte medvirkning fra innbyggerne stort lokalt engasjement. I noen Alle skal bo godt og trygt

www.husbanken.no HB 3.K.1, Årsmelding 2011 / virksomhetsplan 2012, Utgitt av Husbanken Region sør, april 2011, Alle foto: Husbanken Alle skal bo godt og trygt

BEFOLKNING Befolkning ved utgangen av 2011 Vest-Agder 174 324 Aust-Agder 111 495 Telemark 170 023 Vestfold 236 424 Buskerud 265 164 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 Kilde: SSB Framskrevet befolkning 2013 2030 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 20192020 2021 202220232024202520262027202820292030 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Kilde: SSB

2002-01 2002-02 2003-01 2003-02 2004-01 2004-02 2005-01 2005-02 2006-01 2006-02 2007-01 2007-02 2008-01 2008-02 2009-01 2009-02 2010-01 2010-02 2011-01 2011-02 Antall personer per husholdning Hele landet Region sør Vest-Agder Aust-Agder Telemark 2011 1990 Vestfold Buskerud 2 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Kilde: SSB BOLIGER OG BOLIGMARKED Utvikling i kvadratmeterpris 21 000 19 000 17 000 15 000 13 000 11 000 9 000 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 7 000 5 000 Prisen er per kvadratmeter primære rom (P-ROM) og beregnet prisindeks basert på FINN.no sitt prisregister over omsatte boliger. Kilde: Prognosesenteret/SSB

2002-01 2002-02 2003-01 2003-02 2004-01 2004-02 2005-01 2005-02 2006-01 2006-02 2007-01 2007-02 2008-01 2008-02 2009-01 2009-02 2010-01 2010-02 2011-01 2011-02 Utvikling i kvadratmeterpris per boligtype i Region sør 25 000 23 000 21 000 19 000 17 000 15 000 13 000 11 000 Enebolig Småhus Leilighet 9 000 7 000 5 000 Prisen er per kvadratmeter primære rom (P-ROM) og beregnet prisindeks basert på FINN.no sitt prisregister over omsatte boliger. Kilde: Prognosesenteret/SSB Boligbygging per år 2 500 2 000 1 500 1 000 500-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Prognosesenteret/SSB Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

Dagens boligmasse 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 20 000 - Enebolig Småhus Leilighet Total Boligmasse per september 2011. Kilde: Prognosesenteret/SSB Forventet årlig boligetterspørsel 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Forventet årlig boligetterspørsel i perioden 2011-2016 (etterspørsel etter boligtilvekst, behov for nye boliger), beregnet ut fra framtidig befolkningsfremvekst, samt nøkkeltall fra Prognosesenterets undersøkelse Future Living IV. Kilde: Prognosesenteret/KommuneMonitor

Forventet årlig boligetterspørsel per boligtype 2000 Buskerud 2011-2016 2016-2021 1500 1000 500 0 Enebolig Småhus Leilighet Total Vest-Agder Aust-Agder 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Enebolig Småhus Leilighet Total 800 600 400 200 0 Enebolig Småhus Leilighet Total Telemark Vestfold 800 2000 600 1500 400 1000 200 500 0 Enebolig Småhus Leilighet Total 0 Enebolig Småhus Leilighet Total Forventet årlig boligetterspørsel i perioden 2011-2016 (årlig etterspørsel etter boligtilvekst, behov for nye boliger), beregnet ut fra framtidig befolkningsfremvekst, samt nøkkeltall fra Prognosesenterets undersøkelse Future Living IV. Kilde: Prognosesenteret/SSB

KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2008 2009 2010 Drammen 22 22 21 Nedre Eiker 21 21 21 Holmestrand 31 30 31 Sandefjord 28 33 32 Larvik 22 22 22 Porsgrunn 25 25 28 Skien 23 23 24 Arendal 17 17 17 Mandal 13 15 15 Snitt Reg sør 23 23 23 Snitt alle kommuner 20 21 21 Tabellen viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere i kommunene i boligsosialt utviklingsprogram, samt snittet for alle kommuner i Region sør og snittet for alle landets kommuner. Kilde: SSB/KOSTRA HUSBANKENS ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Startlånstilsagn: sum beløp Region sør 1 100 000 000 1 000 000 000 900 000 000 974 270 400 800 000 000 700 000 000 815 900 000 600 000 000 500 000 000 400 000 000 300 000 000 200 000 000 100 000 000 2010 2011 Kilde: Husbanken

Startlånstilsagn: sum beløp per fylke Vest-Agder 200 500 000 165 500 000 Aust-Agder 139 500 000 139 500 000 Telemark Vestfold 172 570 400 129 100 000 215 700 000 167 000 000 2011 2010 Buskerud 246 000 000 214 800 000 0 100 000 000 200 000 000 300 000 000 Kilde: Husbanken Boligtilskudd til etablering, samlede beløp 2 010 2 011 Buskerud 10 766 000 9 195 396 Vestfold 16 894 000 16 074 362 Telemark 9 285 000 10 026 180 Aust-Agder 7 020 000 9 716 094 Vest-Agder 11 788 000 12 013 639 Region sør 55 753 000 57 025 671 Kilde: Husbanken. (Tall for 2011: foreløpige tall pr. 06.03.2012) Boligtilskudd til tilpasning, samlede beløp 2 010 2 011 Buskerud 3 430 000 5 580 000 Vestfold 3 823 000 3 741 000 Telemark 5 175 000 5 421 000 Aust-Agder 2 410 000 2 451 000 Vest-Agder 2 763 000 2 875 000 Region sør 17 601 000 20 068 000 Kilde: Husbanken. (Tall for 2011: foreløpige tall pr. 06.03.2012)

Bostøtte: beløp per innbygger og mottakere per 1000 innbyggere 2 010 2011 Kr. per Mottakere Kr. per Mottakere innbygger per 1000 innbygger per 1000 Buskerud 570 30 548 30 Vestfold 683 36 748 41 Telemark 650 36 684 39 Aust-Agder 578 32 585 34 Vest-Agder 704 35 704 36 Snitt Region sør 637 34 654 36 Kilde: Husbanken Investeringstilskudd: ramme og tilskudd i Region sør År Ramme Tilsagn 2011 Ingen 282 2010 492 434 2009 512 542 2008 197 210 Kilde: Husbanken Grunnlån: antall boliger det er gitt tilsagn til Vest-Agder 652 628 Aust-Agder 419 555 Telemark Vestfold 137 121 110 99 2011 2010 Buskerud 69 369 0 100 200 300 400 500 600 700 Studenthybler registreres også som boliger, noe som resulterer i høye verdier for Agder-fylkene, hvor det er gitt tilsagn til store prosjekter med mange studentboliger. Kilde: Husbanken