Årsbudsjett 2006. Økonomiplan 2006 2009

Årsbudsjett 2006 Økonomiplan 2006 2009 Kommunestyrets vedtak Sak 0084/05 13. des 2005 Sak 006/06 17. feb 2006 Nes kommune Postboks 114 2151 Årnes

2

3

1 Innledning... 6 2 Rammebetingelser... 8 2.1 Befolkningsutvikling... 8 2.3 Skatt og rammetilskudd... 8 2.4 Investeringskompensasjon... 8 2.5 Integreringstilskudd... 8 2.6 Rentenivå... 8 2.7 Lønns- og prisutvikling... 9 2.8 Pensjon... 9 2.9 Momskompensasjon... 9 2.10 Bruk av fond... 10 2.11 Resultatgrad... 10 3 Budsjettrammer... 12 3.1 Driftsbudsjett... 12 3.2 Investeringsbudsjett... 13 4 Driftsbudsjett per rammeområde... 20 4.1 Rammeområde 100 - Sentraladministrasjonen... 20 4.2 Rammeområde 200 Etat for skoler og barnehager... 24 4.3 Rammeområde 300 Etat for helse- og sosiale tjenester... 28 4.4 Rammeområde 400 - Etat for kultur og fritid... 32 4.5 Rammeområde 500 - Kirkelig fellesråd... 36 4.6 Rammeområde 600 Etat for utbygging og tekniske tjenester... 38 4.7 Rammeområde 680 Selvfinansierte områder... 42 4.8 Rammeområde 700 - Forretningsdrift... 46 5 Vedlegg... 48 4

5.1 Kommunaltekniske huseiergebyrer... 48 5.2 Gebyrregulativ 2006... 50 5.3 Dekningsgrader... 60 5.4 Kommunestyrets behandling desember 2005... 62 5.5 Kommunestyrets behandling januar 2006... 72 5

1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett for 2006 og økonomiplan for 2006 2009. Budsjettprosessen har vært mer konsentrert enn tidligere år. Regjeringsskiftet og skifte av rådmann, har hver på sin måte påvirket prosessen. Budsjettarbeidet vil alltid være preget av salderingsbehovet hvordan finne dekning for de prioriterte tiltak. I håp om å kunne rette fokus mer på oppnåelsen av de langsiktige, overordnede målene, ble det i budsjettet for 2005 tatt initiativ til å ta i bruk balansert målstyring, understøttet av styringsdata blant annet fra KOSTRA-systemet. Rådmannen har valgt ikke å videreføre dette arbeidet i foreliggende økonomiplan, men vil senere komme tilbake med forslag til styringsverktøy for kommunen. Foreliggende budsjettforslag er likevel en videreutvikling av det plan- og rapporteringsopplegg som er tatt i bruk i 2005. Dette er preget av en gjennomgående bruk av samme tabelloppsett og overordnede etats-/rammeområdebudsjetter. I tillegg er selvkostområdene skilt ut som eget rammeområde under teknisk etat. Dette innebærer en spesifisering av budsjettforslaget. Samtidig er budsjettdokumentet betydelig forenklet og forkortet. Kommuneøkonomien er preget av stor uforutsigbarhet. Det er i tillegg i mange tilfeller vanskelig å forutse virkningene av tiltak som foreslås. Det er av denne grunn ønskelig å ha visse reserver i bakhånd. Det som kjent mye lettere å bruke et overskudd i ettertid enn å gjøre opp et underskudd. Nes står overfor økonomiske utfordringer både på grunn av endringer i eksterne rammebetingelser og på grunn av lokale forhold. Endringer med hensyn til skatt og rammetilskudd, merverdiavgiftbestemmelser, rentenivå, sentrale lønnsoppgjør og pensjonsberegningene bidrar alle til uforutsigbarheten. Dessuten oppstår uforutsette, kostnadskrevende tiltak lokalt og til tider iverksettes også tiltak uten at økonomisk dekning er avklart. Utgangspunktet for budsjettarbeidet var utfordrende. I inneværende års budsjett og økonomiplan ble det lagt til grunn forutsetninger som ikke lar seg eller ønskes videreført. Av størst betydning var forslaget om innføring av eiendomskatt. For å få avklart dette forholdet så tidlig som mulig, la rådmannen frem sak om bevilgning av midler til taksering. Forslaget ble avvist, og innføring av eiendomsskatt anses inntil videre uaktuelt i Nes. Rådmannen har i løpet av budsjettprosessen bedt om innspill på alternative salderingsforslag. Dette har snarere begrenset enn økt rådmannens handlefrihet. Dette innebærer at rådmannen for 2006 har måttet ty til forslag som ikke anbefales videreført for resten av økonomiplanperioden. Det er på den annen side ikke lagt inn uspesifiserte kuttforslag. Fra regjeringens side er det signalisert en opptrapping av overføringene til kommunal sektor. På denne bakgrunn er det lagt inn en realvekst på 5 mill kr pr år de tre siste årene i perioden. Nes har mindre å rutte med pr innbygger enn gjennomsnittet av norske kommuner. Kommunen har i tillegg, av forskjellige årsaker, valgt å opprettholde (og til dels innføre) en relativt kostbar struktur innen flere tjenesteområder. Dette stiller store krav til effektiv og rasjonell drift og krever hard prioritering med hensyn til kvalitet og kvantitet i tjenesteproduksjonen. Hva som er akseptabelt nivå, er vanskelig å si. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at grensen for hvor mye det er forsvarlig å kutte i etatenes rammer, snart er nådd og mener at tiden er inne til både å se på organiseringen og lokaliseringen av tjenestetilbudet. 6

7

2 Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Antall innbyggere og alderssammensetningen for disse, er blant annet av betydning for beregning av rammetilskuddet til kommunen. Budsjettet for 2005 bygger på et anslag om at det skulle være 17 993 innbyggere i Nes pr 01.01.05. Det var 18 025. Første halvår gikk folketallet ned til 17 988. I 2005 er det igangsatt en rekke boligprosjekter, men de færreste av disse vil være ferdige i år. I gjeldende økonomiplan er det forutsatt at folketallet vil stige til 18 070 ved årsskiftet. Et relativt forsiktig, optimistisk anslag kan være at folketallet ender på 18 100. Følgende utvikling foreslås lagt til grunn for perioden 2005-2009: 2005 2006 2007 2008 2009 Netto antall nye innbyggere 75 100 100 100 100 Antall innbyggere pr 31.12 18 100 18200 18300 18400 18500 2.3 Skatt og rammetilskudd Rådmannens beregning av skatt og rammetilskudd er basert på Bondevik-regjeringens budsjettforslag og den politiske plattformen for Stoltenberg-regjeringen. Det er forutsatt at tilleggsoverføringene til kommunal sektor fordeler seg med 20/80 % mellom fylkeskommunene og primærkommunene. I tillegg bygger anslaget på befolkningsprognosen, en deflator (lønns- og prisstigningsfaktor) på 2,8 %, en nominell skattevekst på 3,5 % i forhold til 2005, en forutsetning om videreføring av skjønnstilskudd med kr 1,9 mill og selskapsskatt med ca kr 4,9 mill. Dette gir samlet kr 456,9 mill til Nes kommune i 2006. Kommunestyret: Frie inntekter økes med kr 1 695 000,-. 2.4 Investeringskompensasjon Kompensasjonstilskuddet for investeringer i skole- og eldresektoren er beregnet på grunnlag av en rentesats på 2,7 % i 2006. Det er beregnet rentekompensasjon på grunnlag av en investeringsramme for skolebygg på kr 47,2 mill. I tillegg kommer investeringskompensasjonen i forbindelse med reform 97. For dette vil Nes kommune motta kr 2,5 mill i 2006. Rentekompensasjon for investeringer i eldresektoren er beregnet til 7,7 mill kr i 2006. Investeringskompensasjonen er beregnet for hele planperioden. 2.5 Integreringstilskudd Det er for budsjettåret 2006 og videre i planperioden lagt til grunn bosetting av 10 flyktninger per år. Dette er en nedgang på 5 i forhold til gjeldende økonomiplan, men er i tråd med UDIs seneste anmodning. Nes kommune vil da kunne motta et integreringstilskudd på kr 5 573 000 i 2006, mens budsjetterte utgifter til flyktningekontoret, introduksjonsordningen, økonomisk sosialhjelp flyktninger og fritidstilbud flyktninger er foreslått på kr 5 440 000. 2.6 Rentenivå Renten har i år ligget på et historisk lavt nivå. Siden bunnivået før sommerferien, har styringsrenten steget fra 1,75 til 2,25 %. Det er stor enighet om at renten vil bli satt ytterligere opp neste år. Renten på flytende lån følger i stor grad styringsrenten. Også øvrige lånevarianter påvirkes av styringsrenten. I 8

økonomiplanen er det forutsatt en rente på 3,5 % i 2007 og 4,0 % i 2008 og 2009. Fastrenteavtaler ligger imidlertid selvfølgelig uendret. Nes har siden budsjettbehandlingen i desember 2004 kvittet seg med flere dyre fastrentelån. Dette har kommunen spart betydelig på i løpet av inneværende år. I forslaget til nytt finansreglement foreslås det adgang til å ha hele låneporteføljen i flytende rente. Avhengig av hvor stor del av porteføljen som har slik renteavtale, bør det settes av midler til et rentereservefond. For 2006 er det forutsatt en rente på 3,00 % på alle lån med flytende rente. Det tas da høyde for en moderat renteøkning også neste år og for en mulig fondsavsetning (hvis årsresultatet skulle tilsi det). Resterende fastrentelån er budsjettert i samsvar med gjeldende avtaler. 2.7 Lønns- og prisutvikling Rammene for neste års lønnsoppgjør er ikke kjent ennå. Som omtalt under avsnittet om skatt og rammetilskudd, er det lagt inn en deflator på 2,8 %. Denne utgjør et veid gjennomsnitt av 3,5 % lønnsøkning og 1,5 % prisstigning. Lønnsreserven er beregnet på dette grunnlag med 8 måneders virkning. I likhet med rentenivået, har prisstigningen den siste tiden vært meget lav. Rente- og prispolitikken henger sammen, og det er et erklært mål at prisstigningen bør være noe høyere enn i dag. På sikt må dette påregnes. Økt lønns- og prisstigning vil generelt føre til økte skatte- og rammetilskuddsinntekter for kommunen. Til tross for dette, har Nes kommune gjennom mange år unnlatt å kompensere virksomhetene for prisstigningen. Dette har representert en innsparing som har kommet på toppen av øvrige generelle rammekutt og nedskjæringer på spesielle områder. Rådmannen mener at dette på sikt er en uholdbar utvikling, men har også i år valgt å bruke manglende priskompensasjon som element i salderingen av budsjettet. 2.8 Pensjon Premiebeløpet som skal innbetales til KLP består av følgende elementer: Ordinær premie Bruttogarantiordningen Tillegg for redusert grunnlagsrente Tidligpensjon (65-67) AFP 62-64 Egenandel AFP Reguleringspremie Samlet premiesats for 2006 er beregnet til 16,75 % av pensjonsgrunnlaget (18,55 % for sykepleierordningen). I tillegg kommer 2 % medlemspremie (betalt av de ansatte). Budsjettet bygger på KLPs prognose med fradrag for forutsatt avsetning til premiefond fra KLPs forventede overskudd i 2005. Premieavvik Nes kommune har vedtatt at premieavviket i sin helhet skal kostnads-/inntektsføres i det regnskapsåret premieavviket oppstår. Premieavviket for 2006 føres som en inntekt på 7,2 mill kr. Hvordan premieavviket slår ut i resten av økonomiplanperioden, er beheftet med stor usikkehet. 2.9 Momskompensasjon Ved innføring av ny momskompensasjonsordning i 2004 var intensjonen at dette skulle bli en nullsum-ordning for kommunene. Kommunene ble trukket i rammetilskudd det de ble antatt å få refundert som mva. Ordningen er nå evaluert og justeringer er foreslått i samsvar med de faktiske 9

regnskapstall for 2004. Nes kom i utgangspunktet gunstig ut av ordningen og får i november 2005 et nytt trekk i rammetilskuddet på kr 788 000. Kompensasjonen for merverdiavgift på driften er for 2006 budsjettert med kr 12,1 mill. Dette er vel kr 1,0 mill mer enn i 2005. Kompensasjon for merverdiavgift på investeringer blir inntektsført i driftsregnskapet. I og med at investeringene i stor grad blir lånefinansiert, innebærer dette indirekte at det lånes til driftsformål. Rådmannen vil derfor prinsipielt foreslå at momskompensasjonen avsettes og brukes til delvis dekning av investeringene. På grunn av etterslepet med hensyn til utbetalig av momskompensasjonen og mulige forsinkelser i investeringsprosjektene, foreslås imidlertid kun en del av kompensasjonen brukt som finansiering samme år. For 2006 er det beregnet en momskompensasjon på kr 7,25 mill, hvorav kr 2,0 mill foreslås overført til investeringsregnskapet. 2.10 Bruk av fond I rådmannens forslag til budsjett for 2006 er deler av avsetningene til gjeldsavdragsfondet forutsatt overført fra annet fond. Dette endrer ikke kommunens likvide situasjon på kort sikt. Hvis denne fondsbruken senere ikke erstattes med avsetninger over driften, vil bruken ved låneforfall representere en svekkelse av kommunens reserver. På investeringsbudsjettet er det forutsatt brukt kr 2,2 mill fra fond. Kommunestyret: 4,8 mill forutsettes tilbakeført Svømmehallfondet. 2.11 Resultatgrad Læreboka og fylkesmannen er skjønt enige om at kommunene bør drives slik at de regnskapsmessig kommer ut med en positiv resultatgrad. Dette for å kunne finansiere en viss andel av investeringene over driften og for å kunne bygge opp visse buffere/reserver for å kunne ta av for fremtidige svingninger og uforutsette hendinger. Budsjettet for 2005 er vedtatt med null i resultatgrad. Nes vil trolig måtte leve med en meget stram økonomi også i 2006. Rådmannens forslag til budsjett legges frem med et meget beskjedent overskudd. Dette må imidlertid ses på bakgrunn av forslaget om bruk av fond. 10

11

3 Budsjettrammer 3.1 Driftsbudsjett Driftsbudsjett Nes kommune 2006-2009 (Kommunestyrets vedtak) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Brukerbetalinger -30 975-35 741-36 474-36 954-38 394-38 394 Andre salgs og leieinntekter -76 137-88 404-83 317-83 912-84 531-83 913 Overføringer med krav til motytelser -91 873-105 446-84 742-83 667-87 111-77 710 Rammetilskudd fra staten -124 542-114 669-141 448-153 948-161 448-174 048 Andre statlite overføringer -32 303-33 187-42 999-42 999-42 999-42 999 Andre overføringer -709-493 -510-510 -510-510 Skatt på inntekt og formue -293 914-302 540-317 097-328 597-336 097-348 097 Andre direkte og indirekte skatter -806 0 0 0 0 0 Sum Driftsinntekter -651 258-680 480-706 587-730 587-751 090-765 671 Lønnsutgifter 312 547 332 508 342 808 346 635 359 434 367 467 Sosiale utgifter 90 943 99 230 91 624 100 522 102 830 104 676 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 90 371 91 390 96 490 97 016 98 598 100 349 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 47 644 46 433 46 944 46 046 46 196 46 346 Overføringer 61 570 68 036 78 726 78 726 78 726 78 726 Avskrivinger 19 546 3 159 11 928 13 133 19 226 15 658 Interntransaksjoner 0 0 0 0 0 0 Som Driftsutgifter 622 622 640 755 668 520 682 078 705 010 713 222 Brutto Driftsresultat -28 637-39 725-38 067-48 509-46 080-52 449 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -5 691-5 150-5 864-6 642-7 069-7 069 Mottatte avdrag på utlån -119-195 -200-200 -200-200 Regnskapsmessig merforbruk -6 702 0 0 0 0 0 Sum Finansinntekter -12 512-5 345-6 064-6 842-7 269-7 269 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 27 412 21 049 24 056 27 727 27 228 27 376 Avdragsutgifter 23 881 30 406 25 211 28 774 31 540 32 741 Utlån 169 165 200 200 200 200 Sum Finansutgifter 51 463 51 620 49 467 56 701 58 968 60 317 Motpost avskrivinger -19 546-3 159-11 928-13 133-19 226-15 658 Netto Driftsresultat -9 231 3 391-6 592-11 783-13 607-15 059 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -592 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -2 960-15 652-4 800 0 0 0 Bruk av bundne fond -2 408-2 259-1 102-902 -6 102-4 310 Sum Bruk av avsetninger -5 960-17 911-5 902-902 -6 102-4 310 Dekning av tiligere års regnskapsmessige merforbruk 0 6 702 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 1 038 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 15 169 6 779 10 253 8 828 7 828 7 595 Avsetning til likviditetsreserve 22 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet 0 0 2 000 2 500 4 000 0 Sum Avsetninger 15 191 14 519 12 253 11 328 11 828 7 595 Resultat etter avsetninger 0 0-241 -1 357-7 881-11 774 Det vises til omtalen av rammebetingelsene ovenfor og omtalen av rammeendringene for hvert område under hovedavsnitt 4. Nes kommunes driftsbudsjett forventes neste år å passere 700 mill kr. Budsjettet er likevel meget stramt, og er blant annet basert på bruk av 4,8 mill kr fra fond. Med en forutsetning om overføring av 2 mill kr til investeringsregnskapet, er totalresultatet meget beskjedent. Regjeringen har varslet en opptrapping av overføringene til kommunal sektor. Rådmannen har på denne bakgrunn funnet det forsvarlig å legge inn 5 mill kr i opptrappingseffekt for 2007. Dette gir et positivt årsresultat, men ikke grunnlag for oppbygging av nye reserver. 12

3.2 Investeringsbudsjett Investeringer (Kommunestyrets vedak) Rev. budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 06-09 1 IT-invest.hele kommunen 1 000 1 000 2 000 IKT-plan elever 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 Skanner 100 100 2 Vormsund ungd.skole 15 000 10 000 32 000 57 000 Jerpestad skole renovering/tilbygg 7 500 0 Skogbygda barnehage 3 000 0 3 Uteanlegg skolebygg og barnehager 100 100 4 Tilpassing funksj.h. Årnes skole 380 600 600 Nes sykehjem utbygg/ombygg 8 700 0 Pakkemaskin kjøkken sykehjem 130 0 Omsorgsboliger psykiatri 7 200 0 Familiens hus 4 500 0 Glassparti NBSS 200 0 Buss Gjerderudveien 500 500 5 Nes kirkeruiner 200 200 100 100 600 6 Maskiner og utstyr kirken 100 100 100 100 100 400 Bårehus, Årnes menighet 150 1 200 7 Enøk-/inneklimatiltak rådhuset 2 100 3 100 1 000 4 100 8 Rullestolrampe / nytt inngangsparti 1 500 1 500 Brannsikkerhet 200 0 9 Utskifting av PCB-armatur 700 700 700 2 100 10 Trafikksikkerhetstiltak 500 500 500 500 500 2 000 11 Gang-sykkelvei Fjuk-Fjellfoten 11 200 11 200 12 Gang-sykkelvei fond 2 500 2 500 13 Turveier 1 000 1 000 14 Veiinvesteringer 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 15 Veilys Årnes bru 0 300 300 16 Gatebruksplan Årnes 8 500 2 500 2 500 Gatebruksplan forskuttering priv andel 15 000 15 000 17 Rehabilitering komm. bygg 1 000 2 000 1 000 1 000 1 000 5 000 18 Fjernovervåking komm. bygg 1 000 200 300 1 500 Nærmiljøtiltak/boligområder 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 19 Saneringstiltak avløp 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 10 000 20 Utbedring vannforsyningsnett 2 500 1 000 1 000 1 000 5 500 21 Utvid.Fjellfoten renseanlegg 10 000 38 000 48 000 Elveledning kloakk 3 500 0 22 Renovasjonsdunker 400 400 23 Renholdsutstyr 340 100 100 100 100 400 24 Maskiner og utstyr teknisk etat 100 100 100 100 400 25 Unimog 400 400 26 Esval fyllplass 3 000 27 Vanninvesteringer Sør-Odal 750 300 300 Sum investeringer 53 100 63 950 76 100 41 800 7 900 185 400 Startlån Husbanken 12 000 8 000 8 000 8 000 8 000 32 000 Avdrag på startlån 3 640 3 100 3 100 3 100 3 100 12 400 Sum invest.inkl. startlån 68 740 75 050 87 200 52 900 19 000 229 800 Rev.budsjett Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Finansiering 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 06-09 28 Salg driftsmidler/fast eiendom 1 850 4 100 2 000 2 000 2 000 10 100 29 Refusjoner 0 0 15 000 15 000 30 Statlige overføringer 45 350 2 400 3 100 0 5 500 Mottatte avdrag på utlån 3 640 3 100 3 100 3 100 3 100 12 400 31 Overføring fra driftsregnskapet (mva) 0 2 000 2 500 4 000 8 500 32 Bruk av ubundne investeringsfond 600 2 200 0 0 2 200 33 Bruk av ubrukte lånemidler 1 300 400 Sum finansiering før lån 52 740 14 200 10 700 24 100 5 100 53 700 Bruk av lån 4 000 52 850 68 500 20 800 5 900 144 100 Startlån 12 000 8 000 8 000 8 000 8 000 32 000 Sum finansiering 68 740 75 050 87 200 52 900 19 000 229 800 13

Prosjektene 1) IKT-investeringer Det er i 2006 avsatt kr 1 mill til datamaskiner til elever i grunnskolen for oppfølging av IKT-planen for skolen. Videre er det avsatt kr 1 mill til fornyelser av datamaskiner i resten av kommunen. DGI dekker ikke slike kostnader over SLA-avtalen. Videre er det behov for å kjøpe inn en skanner til ca kr 100 000 for skanning av inngående post, fakturaer mm. 2) Vormsund ungdomsskole Prosjektering er igangsatt i 2005 gjennom utlysing av en arkitektkonkurranse. Til grunn for denne ligger romprogram og beskrivelse av etappevis utbygging. Vormsund ungdomsskole består av 12 klasser og har drøyt 300 elever. Elevtallet har vært svakt stigende de siste årene, en trend som vil fortsette framover. Skolen har måttet ta i bruk brakker pga kapasitetsproblemer i eksisterende bygg. Avgjørende for elevtallveksten er videre utbygging på Neskollen og hvorvidt Kvernberget kommer i gang. Foreløpig tyder mye på at Kvernberget er lagt på is pga svakt boligmarked. Skolebygningen bærer for øvrig preg av å være svært slitt pga manglende vedlikehold. Det er således stort behov for å rehabilitere skolen. Følgende kostnader er beregnet basert på utarbeidet romprogram: Alt 1 Rehabilitering av skolen 2 951 m2 kr 35 000 000 Alt 2 Rehabilitering og utbygging til 15 klasser 4 097 m2 kr 60 000 000 Al. 3 Rehabilitering og utbygging til 21 klasser 5 417 m2 kr 89 000 000 I dagens økonomiplan er det lagt inn kr 57 mill til å realisere et skolebygg etter alternativ 2. Nybygget vil bygges først og elevene overflyttes dit før rehabiliteringen av eksisterende skole igangsettes. Ut fra boligbygging og befolkningsprognoser vil en utbygging med rehabilitering og utvidelse til 15 klasser være tilstrekkelig i neste kommuneplanperiode. Med bakgrunn i de økonomiske utfordringer kommunen har de nærmeste årene og de grepene som nå er tatt i revidert kommuneplan, har rådmannen kommet fram til at en slik utbygging er tilstrekkelig. Økt FDV-kostnad (drift og vedlikehold av bygget)som følge av utbygging: Gjennomsnittlig FDV-kostnad er i dag kr 640 pr m². Økt FDV-kostnad på nye arealer er satt til kr 600 pr m² pga mer moderne bygg og stordriftsfordeler. Økt. FDV-kostnad i utbygging etter alt 2 kr 687000 pr år Status skolen i dag: Fyringsanlegget er nedslitt og kan havarere når som helst. Dersom denne havarere må vi fyre med strøm under rådende spottpris, noe som kan resultere i langt høyere fyringskostnad. Videre er vinduene i en dårlig forfatning (160 stk) hvor mange er punkterte, karmene utslitt og vinduet i ferd med å falle ut. Det er også stadig smålekkasjer i taket hvor belegget er i svært dårlig forfatning. Innvendig dører er også så slitte og skadde at de ikke kan repareres lengre. Drifting av skolen krever således omfattende oppfølging av vaktmester- og vedlikeholdspersonell. Det er således påkrevd å komme i gang med utbyggingen. Kommunestyret:Ssom alternativ til tidligere vedtak om full renovering og nybygging av Vormsund ungdomsskole, utredes kostnader og finansiering ved bygging av ny ungdomsskole i Vormsund. 3) Uteanlegg skolebygg Kommunen har utarbeidet en rapport over tilstanden til lekeapparatene ved alle skolene. Denne viser en rekke feil og mangler og stort behov for utbedringer og utskiftinger. Det avsettes derfor kr 100 000 til utskifting og reparasjoner av lekeapparater. 14

4) Tilpasning Årnes skole Rådmannen har lagt inn midler til nødvendig utbedring av Årnes skole for å ta imot ytterligere en ny funksjonshemmet elev som starter der høsten 2006. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr 600 000. Buss Gjerderudveien er ført opp med midler i 2009. 5) Nes Kirkeruiner Tilstandsanalyse og framdriftsplan for konservering av kirkeruinene ble iverksatt i 2005. Riksantikvaren har gitt løfter om å ta halvparten av prosjektets totale kostnader. Det vil også bli søkt om midler fra fylkeskommunen. Det er for 2006 behov for å sette av kr 200 000 som Nes kommunes andel. 6) Kirkelig fellesråd Fellesrådet har i sitt budsjettforslag vist til et investeringsbehov på hele kr 16,3 mill i økonomiplanperioden. Ved behandlingen av gjeldende økonomiplan, la kommunestyret inn kr 100 000 kr for hvert av årene 2005 og 2006. Rådmannen har videreført dette beløpet i hele perioden uten å ha tatt stilling til prioriteringen av tiltakene. 7) Enøk/inneklima rådhuset Tiltaket omfatter oppgradering av ventilasjon og utskiftning av lysarmatur. Det er nødvendig å legge opp nytt ventilasjonsanlegg i midtfløya og den søndre fløya. Samtidig vil all PCB-lysarmatur skiftes ut. Totalkostnaden er på kr 5,5 mill. Dette vil sterkt bidra til å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte og opprettholde og bedre effektiviteten. I tillegg til allerede avsatte beløp på kr 1,1 mill i 2006, dekkes kr 2,0 mill av Enøk-fondet. Vinduene i rådhuset er i dag trekkfulle og skulle vært skiftet ut, dette er det imidlertid ikke midler til i denne bevilgningen. Videre er det lagt inn midler til nytt ventilasjonsanlegg i gamle biblioteksgården og utbedringer i gamle e-verksbygget i 2007. 8) Rullestolrampe/nytt inngangsparti rådhuset Funksjonshemmedes råd har flere ganger påpekt at dagens løsning mot gamle biblioteksgården ikke er god nok mht. funksjonshemmendes tilgjengelighet til rådhuset. I hht krav om universell utforming avsettes kr 1,5 mill til nytt inngangsparti i rådhuset som skal sikre lett tilgang for bevegelseshemmede. Det vil bli søkt om støtte til prosjektet. Statlige midler vil i så fall gå til fratrekk på kommunal finansiering. 9) Utskifting av PCB-armatur Etter pålegg fra SFT skal all PCB armatur i veilys og kommunale bygg være skiftet ut innen 2006. Nes kommune har fått utvidet frist til 2008 i samsvar med egen utskiftingsplan. Det skal således brukes kr 700 000 i 3 år fra 2006-2008. 300 000 av bevilgningen vil bli brukt i midtfløy og sydfløy i rådhuset. 10) Trafikksikkerhet Det er avsatt kr 0,5 mill årlig. For 2006 skal midlene benyttes til veilys Neskollen, oppgrusing av 3 stk gangvei light, ferdigstillelse av gangvegen i Droggedalen samt fartshumper på boligfelt. 11) Gang- sykkelveg Fjuk Fjellfoten, forskuttering For å framskynde byggingen av gang- og sykkelveg mellom Fjuk og Fjellfoten, bør Nes kommune forskuttere finansieringen. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr 11,2 mill. Prosjektet er først satt opp på vegvesenets handlingsplan etter 2010. Nes kommune må da bære rentekostnadene i perioden fram til pengene refunderes. Med en rente på 3 % utgjør dette ca kr 336 000 pr år. I tillegg kommer inflasjonen i form av prisstigning som ikke kompenseres. Egen forskutteringsavtale må inngås med SvR. Reguleringsplanen for gang- sykkelvegen er straks klar til 1. gangs behandling. Bygging kan således starte i 2. halvår 2006. 12) Gang-sykkelvei fond 15

Det avsettes kr 2,5 mill kr til gang- sykkelveifond neste år. Midlene skal benyttes til å etablere gangog sykkelveier i hht skoleskyssutvalgets anbefaling og kommuneplanens føringer. For å få mest mulig ut av disse midlene er det ønskelig å bygge light-modeller som har tilstrekkelig kvalitet til formålet. 13) Turveier Det er avsatt 1,0 mill kr til turveier som skal etableres i tilknytning til Glomma og Vorma. Aktuelle traseer er lagt inn i kommuneplanens arealdel. Turveier i området Årnes Vormsund Nestangen - Hennisand Funnefoss skal prioriteres i første omgang. 14) Veiinvesteringer Det avsettes kr 1,0 mill til reasfaltering av kommunale veier i hht plan for dette og vedtak i næringsutvalget. 15) Veilys Årnes bru LIDL-utbyggingen er usatt på ubestemt tid og bidrag til å skifte ut gatelysene på Årnes bro vil ikke komme med det første. Det er derfor nødvendig å forskuttere dette beløp igjen. Beløpet ble i budsjett 2005 tatt ut pga utbyggingsavtalen med LIDL som finansierte dette. 16) Gatebruksplanen Årnes sentrum Årnes sentrum er så langt ferdigstilt med Rv 175, Øvre Hagaveg, Årnes stasjon (undergang mm gjenstår), Stasjonsgata forbi ENN-senteret og ½ parten av Skolegata. Staten har bidratt med ca kr 45 mill, mens Nes kommune har bidratt med ca kr 10 mill. Inneværende år ble det bevilget 11 mill kr (hvorav kr 2,5 mill senere ble omdisponert) som skal dekke resterende del av Stasjonsgata. Følgende finansiering gjenstår: Nes kommunene kr 12 500 000 Grunneiere kr 15 000 000 SUM: kr 27 500 000 Så langt er det oppnådd grunneieravtaler på kr 7,5 mill. Rådmannen forutsetter at den private finansieringen avklares før resten av Skolegata og Rådhusgata iverksettes. Forskuttering av grunneierandelen er således utsatt til 2007. Rådmannen håper med dette at gatebruksplanen kan sluttføres i 2007. Årnes sentrum trenger sårt denne ansiktsløftningen for å framstå som en moderne og trivelig bygdeby. Dette vil også bidra positivt til å opprettholde den posisjon Årnes har i en regional sammenheng. 17) Rehabilitering av kommunale bygg Innenfor en kostnadsramme på kr 2,0 mill vil følgende prosjekter gjennomføres: nytt kjøkken Fjellfoten skole, utskifting av vinduer, utskifting av dører, utskifting av kledning, og solavskjerming ved flere bygg, beising av 3-4 bygg, reasfaltering av skoleplasser, samt utbedring av Siporexbygg ved Opaker skole. I tillegg vil nødvendig utbedring av omsorgsboliger kunne utføres. 18) Fjernovervåking/sentral driftskontroll kommunal bygg Fra nyttår vil alle kommunale bygg være knyttet opp med bredbånd. I tillegg har vi flere bygg med sentralt driftsovervåkingsanlegg og Johnsonkontroll. Ved å investere i ytterligere automatisering ved de tekniske anleggene i kommunale bygg, er det mulig å etablere sentral driftsovervåking av de fleste større kommunale bygg. Investeringene som må till er grovt anslått til kr 1,5 mill. Det legges til grunn en gradvis opptrapping over 3 år slik at investeringen fordeles på kr 1,0 mill i 2006, kr 0,2 mill i 2007 og kr 0,3 mill i 2008. Ferdig utbygd vil det være mulig å spare 2,5 årsverk i vaktmestertjenesten. 19) Saneringstiltak avløp Beløpet skal benyttes til å avkloakkere nye områder i hht saneringsplanen. Følgende prosjekt skal sluttføres: Kampåsør. 16

I tillegg til sanering av eksisterende anlegg (separering av spillvann og overvann) skal sentrumsgatene Banklia og Bekklia sluttføres, samt oppgradering av overføringsledningen Tomteråsen - Bodding. Mindre driftsforberedende akutte tiltak på nettet blir også utført innenfor denne ramma. 20) Utbedring vannforsyningsnett Etter en lengre periode uten investeringsmidler til vannforsyningsnett, er det nå nødvendig å avsette kr 2,5 mill til formålet neste år. Midlene skal benyttes til følgende prosjekter: Hovedledningsnett i området Vormsund-Fenstad, Katterud, Hvamsveien og Rød. Rehabilitering av eldre støpejernsledninger med store driftsproblemer Eggum, Greniskogen m.fler. Som følge av dette må vannavgiften økes med 3,5 %. 21) Nytt Fjellfoten RA På grunn av befolkningsøkningen og krav om biologisk rensing, må bygging av et nytt avløpsrenseanlegg på Fjellfoten igangsettes i 2006. Forventet kostnad i 2006 er kr 10 mill, mens forventet kostnad i 2007 er kr 38 mill. 22) Renovasjonsdunker må kjøpes inn med jevne mellomrom pga nødvendig utskifting og nye abonnenter. Det er avsatt kr 400 000 til formålet i 2007. 23) Renholdsutstyr På grunn av en økning ved vaskeriet som følge av opptrappingen ved nye Nes sykehjem, er det nødvendig å investere i bl a stativer og traller. Videre er det behov for å kjøpe inn vannsuger og skuremaskin ved 2 skoler. Ut fra et totalt behov på kr 285 000, er kr 100 000 prioritert til formålet i 2006. 24) Maskiner og utstyr Det er behov for å fornye røykdykkerutstyr og brannverndrakter neste år. I tillegg er det behov for å fornye noe veivedlikeholdsutstyr. Av et behov på kr 350 000, er kr 100 000 avsatt til formålet i 2006. 25) Unimog til veivedlikeholdet er ført opp med midler i 2008. 26) Esval fyllplass Det er behov for investeringsmidler neste år på totalt kr 3,0 mill. En ny oppfyllingsetappe må klargjøres fordi eksisterende etappe er nå i ferd med å fylles opp. Dette er nødvendig for å ivareta våre forpliktelser mht leveringsavtalene som er inngått. Fyllingsfronten må flyttes, eksisterende lagune må flyttes, overvann må avskjæres og gassuttak må forberedes. 27) Vanninvesteringer Sør-Odal I hht vannverksavtalen gjenstår nå kun siste innbetaling på kommunens forpliktelse til å delta i finansieringen av ny vannledning mellom Sander og Skarnes. Beløpet utgjør kr 300 000. Finansieringen 28) Salg I 2006 legges det til grunn salg av følgende eiendommer Tomtesalg kr 2,0 mill Festetomter Haga kr 0,5 mill 3 tomter Tomteråsen kr 0,3 mill 1 tomt Skogrand kr 0,1 mill Utbyggingsavtale Brauter/Kikkut kr 0,5 mill 17

Utbyggingsavtale Fys-Ark gården kr 0,7 mill Sum kr 4,1 mill Neste års salgsbudsjett kan være noe ekspansivt avhengig av videre fremdrift i utbyggingen av Brauter/Kikkut området og Bekkelia. Salg av 2 barnehagetomter vil således i vesentlig grad bidra til resultatkravet på kr 4,1 mill. I resten av perioden er det forutsatt solgt eiendom for kr 2,0 mill årlig. Dette vil da i hovedsak være som følge av utbyggingsavtalene på kommunal grunn. 29) Refusjoner Tilbakebetaling av kommunens forskuttering av den private andelen av kostnadene til gatebruksplanen, er ført opp i 2008. 30) Statlige overføringer Posten består av spillemidler til gymsal og uteanlegg ved Runni ungdomsskole og oppstartmidler til psykiatriboliger. 31) Overføring fra driftsregnskapet Mva-refusjon for investeringsprosjekter. 32) Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av Enøk-fondet (kr 2 mill) og restmidler fra tidligere fondsavsetning til deponigassanlegg. 33) Bruk av ubrukte lånemidler Midlene er tidligere lånt til maskinfond ved Esval fyllplass og foreslås nå bruk til tilrettelegging for videre mottak ved fyllplassen. Kommunestyret: Bårehus Årnes Menighet Det bevilges kr 150 000,- for 2006 og kr 1 200 000,- for 2007 til Bårehus Årnes menighet. Begge beløp lånefinansieres jfr kommunestyresak 007/06. Nærmiljøtiltak: Det budsjetteres med kr 1 mill for årene 2007 2009 til nærmiljøtiltak. Budsjetterte midler bekjentgjøres for velforeninger og lignende, som kan søke støtte til tiltak i nærmiljøet, så som forskjønning av boområder, opparabeidelse av lekeplasser, merking av turstier osv. Administrasjonen utarbeider retningslinjer som forelegges næringsutvalget. Bevilgningen lånefinansieres jfr kommunestyresak 007/06. Bruk av lån: Lånerammen for 2006 økes med 0,15 mill kr til 52,85 mill kr, jfr kommunestyresak 007/06. 18

19

4 Driftsbudsjett per rammeområde 4.1 Rammeområde 100 - Sentraladministrasjonen Rammeendringer Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Justert budsjett pr. 2.tertial 32 029 3 348 Bruk av fond -250 Langt.vik / ref.sykep. -96-138 MVA kompensasjon 0-1 909 Ramme 31 683 1 301 33 358 1 676 33 918 1 676 33 358 1 676 Videreføring av dagens driftsnivå: 1 Valg -560 560-560 560 2 Forliksrådet 0-155 3 Økonomiavd 626 573 4 Stabsavd 64 0 5 Lærlinger -154-43 6 Personal 210 7 Økt godtgjøring folkevalgte 430 8 Økte utgifter revisjon 19 9 Reg. av tilskudd til Kanmer 50 10 Økte utgifter til IKT 273 11 Økt kontingent KS 174 12 Yrkesskadeforsikring 41 13 Økt pensjonspremie 211 14 Lønnsendringer 291 15 Prisstigning 1,5% 211 Innsparingstiltak: 16 Prisstigning 1,5% -211 Sum nye rammer 33 358 1 676 33 918 1 676 33 358 1 676 33 918 1 676 Videreføring av dagens driftsnivå 1) Driftsutgiftene for sentraladministrasjonen er redusert med utgiftene til valg 2005. 2) Forliksrådet har tidligere blitt budsjettert med netto inntekter. Nå er det budsjettert med like store utgifter som inntekter. 3) Økonomiavdelingen Nes kommune ivaretar arbeidsgiveransvaret for den ØRU-tilsatte prosjektlederen som leder innføring av nytt økonomisystem (NØPS). Forskjellen mellom utgifter og inntekter utgjør Nes kommunes andel av fellesprosjektet. 4) Stabsavdeling I forbindelse med innføring av nye nasjonale arkivstandarder og nytt sak/arkivsystem, må arkivtjenesten legges om og arkivmapper avsluttes. I forbindelse med omgjøring av rådhusets inngangsparti for å gjøre dette tilgjengelig for alle (rullestolrampe m.m.) må noe småjusteringer foretas. 5) Lærlinger Det legges ikke opp til endring av antall lærlingeplasser i 2006. Nedjustering av så vel utgifter som inntekter henger sammen med lærlingenes lønnsutvikling som er gradvis stigende gjennom lærlingeperioden. Kommunestyrt: Administrasjonen utarbeider en sak om kommende lærlingeordning og mulige konsekvenser for kommunen. 20

6) Personal Ved inngangen til 2006 skal nye verneombud velges og grunnopplæring innen HMS gjennomføres. Den påbegynte lederutdanningen i samarbeid med Ullensaker kommune og Høyskolen i Hedmark videreføres for 30 ledere. Som et ledd av IA-avtalen skal det igangsettes ulike seniorpolitiske tiltak. 7) Økt godtgjøring folkevalgte Ved tilsetting av ny rådmann ble rådmannslønna hevet i betydelig grad. Både ordførerlønn og godtgjøring til alle politisk valgte i råd/utvalg påvirkes av dette. Kommunestyret: Ihht gjeldende godtgjøringsregulativ skal det foretas en fullstendig gjennomgang av regulativet siste år i hver valgperiode. Det nedsettes derfor et utvalg sammensatt av representanter fra posisjon og opposisjon for neste valgperiode. Gjennomgangen skal omfatte både prinsipp og nivå 8) Økte utgifter til revisjon 9) Regulering av tilskudd Kanmer Nes kommunes avtale med Kanmer AS er bundet opp gjennom bindinger til Grunnbeløpet i folketrygden. Overføringene til Kanmer AS følger utviklingen i Grunnbeløpet. 10) Økte utgifter til IKT Det gjenstår fortsatt noe uklarhet hva Nes kommunes overføringer til Digitale Gardermoen IKS (DGI) blir i 2006 fordi endelig fordelingsnøkkel mellom kommunene ikke er avklart. Det er grunn til å øke overføringene til DGI fordi det tidligere er tatt for lite hensyn til selskapets oppstartskostnader. Det er ennå ikke avklart endelig når nye fellesprogrammer innfases i Nes kommune og derigjennom tidspunktet for når dobbel kostnad knyttet til enkeltprogrammer kan opphøre. 11) Kontigenten til KS har tidligere vært underbudsjettert, ligger nå i forhold til faktisk kostnad. 12) Yrkesskadeforsikringer tidligere ikke budsjettert for seg, men har blitt ført sammen med premie for gruppeliv. 13) Pensjonspremien til KLP er for 2006 budsjettert med 16%, i budsjettet for 2005 var det 14%. 14) Lønnsendringer Rådmannslønnen er justert parallelt med at avtroppende rådmann ikke formelt fratrer før februar 2006. Lønnsoppgjøret for 2005 er hensyntatt i 2006-budsjettet. 15) Det er lagt inn 1,5 % prisstigning på varer og tjenester, dette er trukket ut igjen. Innsparingstiltak 16) Prisstigningen på 1,5 % på varer og tjenester som det opprinnelig var lagt opp til foreslåes trukket ut. 21

Driftsbudsjett Sentraladministrasjonen Budsjett Regnskap Endring bud 2006 2005 2004 2006-2005 Andre salgs og leieinntekter -1 341-923 -1 100-418 Overføringer med krav til motytelser -205-2 295-3 618 2 090 Andre statlige overføringer -130-130 -193 0 Sum Driftsinntekter -1 676-3 348-4 910 1 672 Lønnsutgifter 12 659 12 356 13 063 303 Sosiale utgifter 4 210 3 723 4 020 487 Kjøp av varer og tj som inngår i kom tj prod 8 057 7 982 7 561 75 Kjøp av tj som erstatter kom tj prod 4 162 3 586 3 138 576 Overføringer 4 270 4 382 3 692-112 Interntransaksjoner 0 0-3 0 Sum Driftsutgifter 33 358 32 029 31 472 1 329 Brutto Driftsresultat 31 682 28 681 26 562 3 001 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 0 0 2 0 Sum Finansutgifter 0 0 2 0 Finansresultat 0 0 2 0 Netto Driftsresultat 31 682 28 681 26 564 3 001 Bruk av disposisjonsfond 0-250 -25 250 Bruk av bundne fond 0 0-226 0 Sum Bruk av avsetninger 0-250 -251 250 Avsetninger til bundne fond 0 0 20 0 Avsetning til likviditetserserve 0 0 0 0 Sum Avsetninger 0 0 20 0 Resultat etter avsetninger 31 682 28 431 26 334 3 251 22

23

4.2 Rammeområde 200 Etat for skoler og barnehager Rammeendringer Justert budsjett pr 2. Tertial 226 015 79 482 Vikarlønn/sykelønnsrefusjon -5 209-6 013 Mva komp drift -1 666 Mva komp investering -198 Bruk av fond -677 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Ramme 220 129 71 605 237 288 83 354 238 808 83 354 241 065 83 354 Videreføring av dagens driftsnivå 1 Utøkning pga klasse og elevtall skole (lønn) 1 250 1 388 1 206 1 319 2 Økte utg materiell pga elevtallsøkning 387 482 371 493 3 Økte utg skyss pga elevtallsøkning 390 500 530 560 4 Prisstingning skyss (3,33%) 190 5 Økt lønnskostnad pga lønnsøkn og gliding 704 6 Prisjustering Skåningsrud 754 378 150 150 150 7 Mindreinntekt SFO -732 8 Merkostn Yrkesskadeforsikring 634 9 Generell prisstingning 1,5% 417 10 Komm tilsk til priv bhg 3 554 11 Økte overføringer priv bhg 5 022 12 Mindreinnt foreldrebet komm bhg pga endret opphold -300 13 Mindreinnt foreldrebet priv bhg ihht likebehandling -108 14 Andre statlige overføringer 7 858 15 Refusjon fra staten komm bhg -163 Nye tiltak 16 Utøkning 4 timer ihht statsbuds 747 17 Utvidelse Auli bhg 1 187 1 187 18 Utvidelse Skogbygda bhg 1 340 1 340 19 Økte skjønnsmidl bhg 1 289 Innsparingstiltak 20 Redusert vikarbruk 500 21 Inntektsøkning/kostnadsred barnehager 300 22 Selvkostprinsipp SFO 500 23 Prisstigning -417 Kommunestyrevedtak Redusert inntektsøkning SFO -300 Lærebøker ifm Kunnskapsløftet 1 000-1 000 Sum nye rammer 237 288 83 354 238 808 83 354 241 065 83 354 243 587 83 354 Videreføring av dagens driftsnivå Budsjett for 2006 bygger på en videreføring av dagens drift med et økende elevtall inklusive lønnsvekst. Videre ligger helårsvirkning av utøkende timetall fra høsten 2005 (Fra 01.08.05 økte timetallet på barnetrinnet med 4 timer per uke). 1) Fra vår 2005 til vår 2006 utøking på 76 elever på ungdomstrinnet og en reduksjon på 41 elever på barnetrinnet. Fra høst 2005 til høst 2006 økning på 51 elever på barnetrinnet og en reduksjon på 12 elever på u.trinnet. Elevkostnaden på barnetrinnet er ca kr 27 000,- kostnaden på u. trinnet er ca. kr 31 800,- 2) Økte utgifter til inventar og materiell pga. økt elevtall. Vi beregner kr 9000,- per elev 3) Økt elevtall medfører økte skyssutgifter flere barn som skal ha skyss. Kommunen dekker ca halvparten av skyssutgiftene. 24

4) Det er i løpet av 2005 kommet en prisstigning på skyss på ca 3,3%. 5) Effekt av lønnsoppgjør 2005 og ansiennitetsopprykk. 6) Elevprisen økt med kr 15 000 per elev. I tillegg har vi en ny elev tilhørende Oslo, derfor også inntektsøkning. I summen ligger også inne kr 100 000 for å rette opp feil i tidligere budsjettering. 7) Mindreinntekter SFO skyldes feilbudsjettering i 2005 8) Yrkesskadeforsikring budsjetteres fra 2006 av spesifikt på egen konto. 9) Det er beregnet en generell prisstigning for hele etaten på varer og tjenester på 1,5 %. 10) Helårsvirkning kommunalt tilskudd til Furuholmen, Orionveien og Kløverenga barnehager samt utvidelse av Korsdalen barnehage. 11) Helårsvirkning ordinært statstilskudd til Furuholmen, Orionveien og Kløverenga barnehager samt utvidelse av Korsdalen barnehage. 12) Mindreinntekter for barnehagene grunnet færre reduserte plasser og ledige plasser (Sølvvirke/fam, Svarverud, Fjellfoten) 13) Mindreinntekter for barnehagene grunnet endrede oppholdstider og betalingsgrupper. 14) Helårsvirkning av barnehager åpnet 2005 samt tilskudd til nye barnehager som åpner i 2006 15) Mindreinntekt i refusjon fra staten grunnet færre reduserte plasser og færre minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager. Nye tiltak 16) Økte kostnader i forbindelse med økt timetall i grunnskolen helårsvirkning. 17) Økte utgifter og inntekter ifm utvidelse av Auli barnehage (eksklusiv økning av skjønnsmidler). 18) Økte utgifter og inntekter ifm utvidelse av Skogbygda barnehage (eksklusiv økning av skjønnsmidler). 19) Økte skjønnsmidler ifm utvidelse av Auli og Skogbygda barnehager. Innsparingstiltak 20) Vikarbruken i etaten reduseres med kr 500 000. 21) De kommunale barnehagene har samlet en inntektssvikt i 2005. Det er samtidig en relativt stor pågang fra private utbyggere. Dette aktualiserer en rullering av barnehageplanen. Inndekningsbehovet på kr 300 000 forutsettes dekket innen sektoren. 22) Satsene for foreldrebetaling endres. Dette gir en merinntekt. For å opprettholde selvkostprinsippet i SFO må inntektene økes. Dette innebærer en økt foreldrebetaling på kr 100 pr mnd for hel plass og kr 70 pr mnd for halv plass. Kommunestyret: Øøkningen i forelderbetaling reduseres slik at nye satser blir kr 50,- for hel plass og kr 30,- for halv plass. Total merinntekt foreldrebetaling SFO beløper seg til kr 200 000,-. 25

23) Prisstigning på 1,5 % på varer og tjenester som det er lagt opp til, er trukket ut som en generell innsparing for hele etaten (se pkt 9). Kommunestyret: 1 mill bevilges til kjøp av skolebøker ifm kunnskapsløftet. Driftsbudsjett Etat for Skoler og Barnehager Budsjett Regnskap Endring bud 2006 2005 2004 2006-2005 Brukerbetalinger -18 846-19 517-16 816 371 Andre salgs og leieinntekter -2 488-1 574-1 530-914 Overføringer med krav til motytelser -21 623-27 309-30 074 5 686 Andre statlige overføringer -40 397-31 082-22 940-9 315 Sum Driftsinntekter -83 354-79 482-71 360-4 172 Lønnsutgifter 128 944 129 225 126 769-281 Sosiale utgifter 35 519 35 680 35 484-161 Kjøp av varer og tj som inngår i kom tj prod 17 092 15 241 16 250 852 Kjøp av tj som erstatter kom tj prod 11 259 10 477 10 439 782 Overføringer 44 474 35 393 25 666 9 081 Avskrivninger 0 0 98 0 Interntransaksjoner 0 0-153 0 Sum Driftsutgifter 237 288 226 015 214 552 10 272 Brutto Driftsresultat 153 934 146 533 143 192 6 100 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 0 0 4 0 Sum Finansutgifter 0 0 4 0 Finansresultat 0 0 4 0 Netto Driftsresultat 153 934 146 533 143 196 6 100 Bruk av disposisjonsfond 0-4 363-404 4 363 Bruk av bundne fond 0-500 -5 500 Sum Bruk av avsetninger 0-4 863-409 4 863 Avsetninger til disposisjonsfond 0 500 0-500 Avsetninger til bundne fond 0 0 2 780 0 Avsetning til likviditetserserve 0 0 5 0 Sum Avsetninger 0 500 2 785-500 Resultat etter avsetninger 153 934 142 171 145 572 10 463 26

27

4.3 Rammeområde 300 Etat for helse- og sosiale tjenester Rammeendringer Justert budsjett pr. 2. tertial 224 713 41 415 Interntransaksjoner -1 791 Herav momskompensasjon -1 627 Herav sykelønnsrefusjon -905-515 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Ramme 222 017 39 273 237 133 47 190 237 082 47 632 242 665 48 462 Videreføring av dagens driftsnivå: 1 Psykiatri, utøkning av øremerkede midler 782 782 782 2 Introduksjonsordningen flyktninger 97 3 Driftsavtaler leger/fysioterapeuter 55 4 Kjøp av tjenester Halden kommune 37 5 IT-opplæringsressurs 342-342 6 Økte lønnskostnader pga lønnsoppgj og glidning 1 262 7 Økte sosialeutgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) 247 8 Yrkesskadeforsikring 348 9 Endring barnevernstjenesten 1 613 10 Nye brukere fagapplikasjoner EDB 157 11 Mindreinntekter husleie omsorgsboliger -100 12 Merinntekter bruker betalinger 897 13 Legevaktbemanning 586 166 14 Ny bruker Miljøarbeidertjenesten 2 332 1 166 15 Familiens Hus Husleiebesparelse -236 16 Tvungen omsorg enkelttiltak 2 316 2 316 17 Økte leieinntekter trygghetsalarmer 304 18 Videreført drift Nes sykehjem (aldersavd. og trygg.avd.) 2 392 19 Kjøp av plasser Furukollen 1 048-1 048 20 Økt timesats oppdragsvirksomhet 400 21 Omsorgslønn økt omfang 200 22 Ny bruker privat forpleining 300 23 Statlig plass høyere omsorgsnivå (enkeltbruker) 360 24 Bruker styrt personlig asistent 792 25 Flyktningetilskudd (budsjettert direkte på etaten) 2 668-1 091-38 -143-610 0-705 26 1,5 % prisstigning på varer og tjenester 695 Nye tiltak 27 10 plasser ved Nes sykehjem 2 334 28 Utøkning avlastning 576 29 Innfasing av nye sykehjemsplasser 1 648 480 4 944 1 440 Innsparingstiltak 30 10 plasser ved Nes sykehjem -2 334 31 1,5 % prisstigning på varer og tjenester -695 32 Redusert vikarbruk 500 33 Organisasjonsgjennomgang tjenester funksjonshemmede -1 000 Kommunestyrevedtak 34 Driftstilskudd fysioterapi, Frisk-gården 110 Sum nye rammer 237 133 47 190 237 082 47 632 242 665 48 462 242 665 47 757 Videreføring av dagens driftsnivå Utgangspunktet for etatsrammen er justert budsjett med fratrekk for momskompensasjon og sykepengerefusjonsinntekter utover budsjett. 1) Psykiatri utøkning/opptrapping: Hva statlig opptrappingen betyr for Nes kommune spesielt er ikke kjent ennå, men da dette er øremerkede midler vil en større økning kun gi en styrkning innenfor psykiatritjenesten. Økningen er lagt på et nøktern nivå utover i planperioden frem til 2008 da opptrappingen avsluttes. 2) Introduksjonsordninger for flyktninger er budsjetter med en økning på kr 97 000 med bakgrunn i kjente brukere og et mottak på 10 nye flyktninger (statens nye reduserte anmodning). 28

3) Satsene for driftstilskudd privatpraktiserende leger og fysioterapeuter justeres årlig i sentrale forhandlinger. 4) Kjøp av tjenester fra Halden kommune er justert etter siste års regnskap. 5) Etaten står overfor store utfordringer ved implementering av statlig krav til elektronisk dokumentasjons- og rapporteringssystem i hele pleie- og omsorgstjenesten inkl. miljøarbeidertjenesten. Dette krever administrative ressurser i opplæring inntill alle har fått nødvendig opplæringsbistand og derfor budsjettert med ekstra lønnsmidler kun i 2006. 6) Differansen mellom budsjettert lønn 2005 og 2006 på samme antall stillinger kompensert for lønnsoppgjør, nye fagbrev, omgjorte stillinger og ansinietetsopprykk. Dette gir økning både på fastlønn og for tilleggene i turnus. 7) Se kommentarene i punkt 6) dette er utøkning av pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift som en naturlig følge av lønnsoppgjøret og lønnsglidningen 8) Yrkesskadeforsikring budsjetteres fra 2006 av spesifisert på egen konto. 9) Barnevernstjenesten har en betydelig aktivitetsøkning i 2005 som må videreføres i rammen for 2006. Dette skyldes både at kommunens egenandel i forhold til institusjonsopphold og forsterkede fosterhjem øker med til sammen kr 600 000, og at antall meldinger som fører til tiltak i familien har økt. Økningen er sterkes i målgruppen ungdom. 10) Flere brukere med dokumentasjonsoppgaver innen pleie og omsorg fordrer flere lisenser. 11) Nytt fastsatt husleienivå i omsorgsboliger gir lavere inntekter i forhold til tidligere økonomiplanens opptrapping. Kommunestyret: Husleiene i kommunale omsorgsboliger justeres i samsvar med konsumprisindeksen pr 15.11.2005 med basis i indeksen pr 15.11. 2004 og vedtatt husleie på kr 4 900,- pr mnd. 12) Brukerbetalingene har økt fordi antall institusjonsbeboere med høye pensjonsinntekter har økt samt helårseffekt av utøkning av plasser ved Nes Sykehjem. 13) Merkostnad som følge av at ny legevaktsordning etter 6 mnds drift måtte legge om til aktiv nattevakt på hjelpepersonell. Antall henvendelser gir merinntekt på egenandeler. 14) Ny bruker i miljøarbeidertjenesten er etablert i Nes med heldøgnsbemanning. Statlig barnevern forutsettes dekke 50 % av kostnaden. 15) Familiens Hus betaler leie som står i forhold til de faktiske FDV-kostnader på bygget. Dette har medført en lavere husleiekostnad for virksomheten, dette er tatt inn som et tilsvarende rammekutt på etaten. De finansielle kostnadene ved E-verksbygget på Runni er belastet på finansområdet. 16) Det forventes dom om tvungen omsorg i enkeltsak hvor staten vil refundere kommunens kostnader. 17) Antall trygghetsalarmer har økt og gir merinntekter. 18) Nes sykehjem åpnet aldersavdeling i september 2004 og en trygghetsavdeling som kun er budsjettert med 1 mnds drift i 2005. Helårsdrift av disse 20 plassene for 2006 gir ca kr 2,4 mill i merkostnad. Totalt vil Nes kommune i budsjettåret 2006 ha tatt i bruk 166 institusjonsplasser, herav 94 plasser ved Nes sykehjem og 72 plasser ved Nes bo- og servicesenter (NBSS). 29