NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2001/1 Klager: A og B v/ advokat C Innklaget: Christiania Markets Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Manglende ordreutførelse. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Håkon Persen Jan-Tore Aschim I Klager forhørte seg med innklagede den 8. desember 1999 om mulig kjøp av 100 aksjer i det unoterte selskapet Tele 1 Europa AB. Kjøpsordre ble ikke gitt da innklagede opplyste at aksjer i selskapet ikke var tilgjengelige. Påfølgende dag, 9. desember 1999, ble klager kontaktet av
innklagede, som informerte om at det nå var selgere i markedet. Klager la da inn en ordre på 100 aksjer. Innklagede klarte i løpet av oppdragstiden (børsdag + 2 dager) ikke å fremskaffe de bestilte aksjene for klager, og ordren forble usluttet. Tvisten for Rådet er hvorvidt innklagedes anstrengelser var tilstrekkelige, eller om den manglende ordreslutningen innebærer brudd på kravene til god forretningsskikk. Klagers anførsler: II Klager hevder at innklagede på en klanderverdig måte har forsømt oppfølging av oppdraget som ble gitt 9. desember 1999. Klager anfører at forsømmelsen innebærer brudd på kravene til god forretningsskikk i lov om verdipapirhandel (vphl) 9-2, da det mottatte oppdraget ikke er utført med tilbørlig omhu. Innklagede kan ikke høres med at aksjene ble forsøkt skaffet tilveie. Det er, på oppfordring, ikke fremlagt dokumentasjon på at slike forsøk faktisk ble foretatt. Innklagede har heller ikke villet fremlegge lydbåndopptak. At aksjer i Tele 1 Europa AB var tilgjengelige i den aktuelle perioden, vises derimot klart av omsetningsoversikt innhentet av klager. Videre fikk klagers sønn kjøpt aksjer i samme selskap i samme periode. Klager fremhever at det var megler selv som initierte kontakt, og som tilbød kjøp av aksjene på det aktuelle tidspunkt. Klager hevder at de aktuelle meglere hos innklagede, ved purring på levering, innrømmet at ordren ble forlagt. Dette resulterte i at klager ikke ble belastet kurtasje ved neste handel. At ordren ble forsømt støttes også av at klagers øvrige ordrer i den samme perioden ble utført som forutsatt. Klager fremholder at tilstrekkelig ansvarsgrunnlag foreligger. Det må videre være klart at også kravene til økonomisk tap og årsakssammenheng er oppfylt, slik at innklagede må anses erstatningspliktig. Klager anmoder i den forbindelse Rådet om en rettslig vurdering av det aktuelle erstatningskrav. Innklagedes anførsler: Innklagede bestrider at det angjeldende oppdrag ble forsømt. III Innklagede viser til at ordren omhandlet aksjer i et unotert selskap. Papirer på dette markedet vil ha mindre likviditet enn aksjer i det børsnoterte markedet, hvilket undertiden kan føre til at ordre ikke lar seg slutte i oppdragstiden. Innklagede har også vist til at prisene på det unoterte markedet kun er indikative, og ikke forpliktende som på Oslo Børs. Innklagede kan ikke garantere at det i markedet er tilgjengelig aksjer. Derfor er det tatt forbehold om dette overfor kundene (og klager) i de alminnelige forretningsvilkårene. Det er ikke riktig at de aktuelle meglerne har erkjent at ordren ble forsømt. Tvert i mot anfører meglerne at det ble gjort flere forsøk på å fremskaffe aksjene. Selv om slike forsøk ikke kan dokumenteres, må det likevel sies å fremgå av meglerenes opptreden i saken at tilfredsstillende forsøk ble foretatt. Innklagede har i den forbindelse vist til at det var megleren selv som kontaktet klager, og som i samtalen opplyste at han ikke hadde:...fått tak i noe TELE 1 Europa enda. At klager fikk en kurtasjefri handel skyldes ikke en innrømmelse av at ordren skulle være glemt. Kurtasjefri handel ble gitt som følge av at Tele 1 Europa AB-ordren ikke lot seg slutte, noe klager hadde uttrykt misnøye over. Innklagede anfører også at klager på tidspunktet for den kurtasjefrie handelen ble tilbudt å kjøpe aksjer i Tele 1 Europa AB, som hadde opplevd kursfall 2
og nå var tilgjengelige. Klager avslo dette. Det bemerkes at klager senere, men først etter en markant kursstigning, i stedet fremmet krav om erstatning. Innklagede påstår at oppdraget fra klager ble utført i henhold til gjeldende krav normer, og at påstanden om erstatning ikke kan føre frem. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 9. januar 2001. Innklagede innga tilsvar ved brev 12. februar 2001. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Klager har i klagen for Rådet anmodet om en vurdering av innklagedes håndtering av det aktuelle oppdraget, dvs kjøpsordren av 9. desember 1999. Det Etisk Råd i den forbindelse skal vurdere er hvorvidt innklagede behandlet klagers oppdrag i overensstemmelse med de krav til god forretningsskikk oppstilt i vphl og Norges Fondsmeglerforbunds etiske normer. Det er på det rene at ordren faktisk ble gitt, og at den ikke ble sluttet. Innklagede har fremhevet at de ikke har en plikt til å slutte enhver ordre, noe Rådet er enig i. Dersom en aksje ikke lar seg fremskaffe til en bestemt pris innenfor oppdragsperioden, kan ikke slutning forlanges. Det som kan forlanges er at meglerforetaket foretar kvalifiserte forsøk på å slutte kundens ordre. Hva som skal kreves av slike forsøk vil til en viss grad være gjenstand for en konkret vurdering. I herværende sak er det tale om en ordre i en unotert aksje. Innklagede har hevdet at ordre i unoterte papirer oftere vil kunne gå usluttet. Rådet vil bemerke at det nok hersker større usikkerhet med hensyn til de aksjer man bestiller i dette markedet, enn i det børsnoterte markedet. Likviditeten er generelt lavere hva angår førstnevnte. Dessuten, som innklagede har påpekt, er prisene og interessene i markedet kun indikative. Samtidig som dette øker sannsynligheten for at kunden ikke får de bestilte aksjer, vil det slik Rådet ser det også kunne skjerpe kravene til meglerforetakets slutningsforsøk. Innklagede har, selv etter oppfordring fra klager, ikke fremlagt lydbåndopptak som kunne dokumentert forsøkene som innklagede påstår ble foretatt. Innklagede har heller ikke fremlagt annen dokumentasjon som kunne underbygget at klagers ordre faktisk ble underlagt en tilfredsstillende behandling. Innklagede har hevdet at slik dokumentasjon ikke praktisk lar seg innhente, og anfører at sakens øvrige omstendigheter er tilstrekkelige for å fastslå at forsøk ble foretatt. Rådet har innhentet oversikt over omsetningen av den aktuelle aksje. I den i saken angjeldende oppdragsperiode viser oversikten ikke tegn til særlig lav likviditet. I perioden ble det omsatt 92.375 aksjer, på kurser fra 1050,- til 1300,-. For Rådet synes det klart at aksjen i utgangspunktet derfor var tilgjengelig. Spørsmålet blir til hvilken pris aksjen var tilgjengelig. Rådet legger til grunn at klagers ordre hadde limit på kurs 1050,-. Limitordre innebærer at meglerforetaket er bundet av en fastsatt pris (oppad), selv om kursbildet skulle bli et annet i løpet av oppdragsperioden. Omsetningsoversikten viser at dette var utviklingen i Tele 1 Europa ABaksjen. Den 9. desember 1999 ble fire poster, med akkumulert volum på 2080 aksjer, registrert omsatt innenfor klagers ordrelimit. Øvrige transaksjoner denne og påfølgende dager, altså det store flertall, er sluttet på høyere kurser. Innklagede er registrert i Norges Fondsmeglerforbunds handelsstøttesystem for unoterte aksjer med en kjøpsinteresse til kurs 1050,-. Interessen ble registrert 9. desember 1999. Etter Rådets oppfatning kan ordren dermed vanskelig anses forlagt. Hvorvidt mer aktive kjøpsfremstøt i tillegg kan kreves, må vurderes konkret. For Rådet synes det, omsetnings- og interesseoversiktene tatt i betraktning, sannsynlig at det var limiten på 1050,- som førte til at klagers ordre ikke ble sluttet, og ikke manglende forsøk fra innklagedes side. Innklagede kan 3
slik Rådet ser det ikke kritiseres for at klager ikke fikk levert aksjer til nevnte pris, og det kan således ikke sies å innebære noe brudd på kravet om tilbørlig omhu at ordren ikke ble sluttet. Rådet er imidlertid av den oppfatning at innklagede likevel ikke har oppfylt sine plikter overfor klager når det gjelder den konkrete rådgivning. Det er klart at innklagede ikke uoppfordret kunne sette seg utover limiten når den først var satt. Det har for Rådet imidlertid ikke fremkommet opplysninger som tilsier at klager var avhengig av den satte limit. Ordrens oppdragsperiode var på tre dager, og kursen endret seg allerede første oppdragsdag utenfor ordrens limit. Når innklagede etter de etiske normer 1-1 nr 1 og 2 er pliktig til å ivareta kundens ordre på best måte, kan dette undertiden innebære en plikt til å informere klager om at en angitt limit er for lav. En slik plikt fremkommer klart i de etiske normer 4-1 fjerde ledd. Dette vil være tilfellet når det allerede på ordretidspunktet synes klart at kunden ikke vil få aksjene. Men også når kursutviklingen i løpet av oppdragsperioden fører til at limiten blir utdatert kan det være i strid med normene ikke å gi kunden slik informasjon. Selv om klagers ordrelimit ikke kan karakteriseres som åpenbart for lav, må det sakens forhold tatt i betraktning kunne forventes at innklagede informerte klager om kursutviklingen i oppdragsperioden når denne viste en stadig stigende kurve. For Rådet er det fremkommet at megler hos innklagede selv kontaktet klager i oppdragsperioden med informasjon om at ordren ble arbeidet med. Innklagede har anført dette som bevis for at ordren ikke ble forsømt. Rådet er av den oppfatning at megler allerede på dette tidspunkt skulle informert om kursbildet, og gitt klager anledning til å endre limit. Når dette ikke ble gjort, er det etter Rådets oppfatning kritikkverdig, tatt i betraktning den rådgivende og aktive rollen innklagede synes å ha hatt. Klager har anført at de aktuelle meglerne hos innklagede tidligere har innrømmet at ordren ble forsømt, og at klager derfor ble gitt fri kurtasje ved den påfølgende handelen. Innklagede har på sin side bestridt enhver slik innrømmelse. Rådet finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på at klager ble gitt fri kurtasje. Innklagede har forklart dette med klagers misnøye etter den usluttede ordren, en forklaring Rådet finner plausibel, uten at det isolert sett kan sies å medføre noen ansvarserklæring. Klager har ikke fremlagt annen dokumentasjon på at forsømmelse ble innrømmet, slik at påstand står mot påstand. Det foreligger i saken ikke tilstrekkelig materiale til å bedømme disse påstandene. Uansett ville spørsmålet vært mest egnet for umiddelbar bevisføring. Rådet finner derfor ikke å kunne ta stilling til dette. Klager har bedt om en vurdering av det erstatningskrav som er fremsatt i forlengelsen av denne sak. Rådet vil bemerke at kritikk fra Rådet ikke nødvendigvis innebærer tilstrekkelig ansvarsgrunnlag. Det er i saken imidlertid ikke nødvendig for Rådet å gå nærmere inn på dette. Rådet har ikke tilstrekkelig informasjon om klagers tap eller hva en eventuell inngangsverdi ville vært dersom limit var korrigert. Det er således ikke mulig for Rådet å ta nærmere stilling til klagers erstatningskrav. Rådet vil dessuten bemerke at det primært ligger utenfor Rådets kompetanse å idømme erstatningsplikt. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Innklagede kritiseres for ikke å tilfredsstillende ha behandlet klagers ordre, og for ikke å ha muliggjort en korrigering av ordrens limit. Oslo, den 21. juni 2001 4
5