Bém.2cm\\2S$ Dok-nr.^

HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO statens vegvesen Bém.2cm\\2S$ Dok-nr.^ 1 8 HOV. 2009 ÅMrot.S^h Saksh. Eksp. U.offi. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Roar Midtbø Jensen -22073694 2009/180750-002 09/2631 10.11.2009 Etatenes oppfølging av krav til nye bypakker Vi viser til brev av 11. september 2009 som departementet har sendt likelydende til Jernbaneverket og Vegdirektoratet. Departementet gir i brevet uttrykk for sine forventninger til etatenes iimsats når det gjelder: utvikling av krav til bypakker, oppfølging av bypakker, sykkelregnskap og strategi for tilrettelegging for gående. Vi oppfatter dette som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008-2009) om Nasjonal transportplan 2010-2019, særlig kapittel 9 om transportpolitikk i byområdene. Departementet ber om at Statens vegvesen i samråd med Jernbaneverket utarbeider et konkret forslag til hvordan etatene vil følge opp disse forventningene, irmen 1. november 2009. Etter avtale med departementet er fristen utvidet til 10. november 2009. Foreliggende brev er utarbeidet av Vegdirektoratet. Jernbaneverket har blitt forelagt et utkast til brev, og har i hovedsak sluttet seg til Vegdirektoratets vurderinger. Vi ser dette brevet som et foreløpig innspill, og ønsker en nærmere dialog med departementet om hvordan etatene kan bidra i utviklingen av transportsystemet og arealbruken i byer og tettsteder. For oss er det to spørsmål som framstår som særlig viktige å få avklart: 1) hvordan kan planleggings- og fmansieringsprosessene i byområdene forenkles?, og: 2) hva bør statens, fylkeskommunens og kommunens rolle være ved fastsetting av mål og krav i den lokal planleggingen? Krav om strategiske planer for areal og transport i byer og større tettstedsområder Statens vegvesen ønsker å utvikle sitt sektoransvar videre som pådriver og tilrettelegger for at byer og tettsteder utvikler en arealbruk og et transportsystem som bidrar til oppfyllelse av nasjonale mål for sikkerhet, miljø og framkonmielighet. God måloppnåelse krever samhandling mellom flere aktører som hver for seg har mulighet til å påvirke gjennom ulike virkemidler, noen prosessuelle rammer i form av krav til strategiske planavklaringer, og Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 22 07 37 68 Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien 18 0033 Oslo Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

drivkrefter i form av økonomiske fordeler for byer som er villige til å ta i bruk virkemidler som gir store miljøforbedringer. For byer og tettsteder over en viss størrelse der det er aktuelt med nye bypakker, (eller forlenging av eksisterende), statlige investeringer eller statlige tilskuddhdelønningsmidler, foreslår vi følgende: 1. Det settes krav om strategiske planer for areal og transport, med et lite antall mål som er enkle å etterprøve, for eksempel knyttet til C02-utslipp, kouektivtrafikkandel og gang- og sykkelandel. Planene og målene må utformes i nært samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter. Det bør trolig defineres felles målområder for alle byområdene, men ambisjonsnivået må kurme variere ut fra situasjonen for de enkelte byene og hvilke virkemidler byene er villige til å ta i bruk. 2. Etatene bidrar i planarbeidet med kuimskap om ulike virkemidler og deres virkninger. 3. Etatene kvalitetssikrer at planene irmeholder tiltak som oppfyller målene som er satt. 4. Planene utformes og behandles slik at det gir staten, fylkeskommunen og kommunen eierskap til virkemiddelbruken. 5. Det bør være en god sammenheng mellom lokale plarmiyndigheters vilje til å ta i bruk ulike virkemidler for å oppnå resultater og muligheten til å oppnå økonomiske fordeler i form av statlige (og fylkeskommunale) investeringer, belørmingsordninger og tilskudd. Et krav om strategiske planer for areal og transport i by- og tettstedsområder, vil kunne gi etatene bedre forutsetninger for å bidra konstruktivt i det lokale planarbeidet med kompetanse om nasjonale krav, virkemidler, virkninger og prosesser. Vi tenker at den nye plan- og bygningsloven kan gi gode rammer for slike strategiske planer. Vi sikter har spesielt til 6-1 om nasjonale forventninger, 7-1 og 10-1 om regional og kommunal planstrategi og 3-6 om felles planleggingsoppgaver. Statens vegvesen er pålagt sektoransvar for blant armet trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, miljø, gang- og sykkeltrafikk og universell utforming av transportsystemet. Hvordan sektoransvaret skal utøves i den lokale planleggingen er imidlertid mer uklart. Etatene mener at sektoransvaret kan gjøres mer tydelig gjennom et klart definert opplegg for strategiske planer for areal og transport i by- og tettstedsområder. Det har blitt, og blir, utført mye utredningsarbeid for arealbruk og transport i byområdene, jf særlig: - ulike byutredninger i arbeidet med Nasjonal transportplan, - arbeidet med programmet "Framtidens byer", - KVU/KSl for byområder eller større enkelttiltak i byene, og - en rekke utredninger for områder eller temaer i planmyndighetenes egen planlegging etter plan- og bygningsloven. Disse utredningene har, sammen med forskning og prosjektarbeid som for eksempel Statens vegvesens etatsprosjekt "miljøvennlig bytransport", gitt mye kunnskap om hva som skal til for å oppnå resultater i form av redusert biltrafikk, flere kollektivreisende, mer gang- og sykkeltrafikk og et mer universelt utformet transportsystem. Den tilegnede kunnskapen har etter vår vurdering i for liten grad ført til forpliktende tiltak. Gjennomførte utredninger har også hatt begrenset verdi som prioriterings- og tildelingsgrunnlag for statlige investeringer og

belønningsordninger/tilskudd. Vi er derfor enig med departementet i at det er nødvendig med klart definerte mål for hva som forventes oppnådd i de enkelte by- og tettstedsområdene. Departementet peker på at utvikling av krav til bypakker må ses i sammenheng med de føringer som er gitt om KSI i Nasjonal transportplan 2010-2019. Vi er enig i dette utgangspunktet og at det er mange erfaringer fra KSI-ordningen som er nyttig i utviklingen av mål, krav og kvalitetssikring av strategiske planer for areal- og transport i by- og tettstedsområder. Vi vil likevel peke på at KSI er innrettet mot vurderinger av store prosjekter, mens planleggingen av arealbruken og transportsystemet i by- og tettstedsområder krever bredere vurderinger av virkemidler og samflmnsmessige virkninger. Vi tenker oss at strategiske planer for by- og tettstedsområder bør ha et 30-40 års perspektiv og revideres hvert i^erde år. Arbeidet må koordineres med Nasjonal transportplan, handlingsprogrammer, budsjettarbeid, nasjonale forventninger, regional planstrategi og kommunal planstrategi. Vi ønsker å arbeide videre med å definere innhold i og prosess for strategiske planer for areal og transport i byer og tettstedsområder. Arbeidet må skje i nært samarbeid med kommunesektoren, jf at departementet ser for seg et slikt samarbeid i utviklingen av indikatorsett for miljøvennlig bytransport. Et tett samarbeid med kommunesektoren er også naturlig ut fra teksten i kapittel 9.1 i NTP hvor det forutsettes aktiv lokal involvering og styring. Vi mener også at JVIiljøvemdepartementet må være tungt involvert for å sikre en god kobling til virkemidlene i plan- og bygningsloven. For å kurme sette i gang et slikt arbeid, er vi avhengige av et tydelig mandat fra departementene/regjeringen, hvor det klargjøres at strategiske planer for areal- og transport i fremtiden vil være et krav for bypakker, statlige investeringer og statlige tilskudd/belønningsmidler. Vi bidrar gjeme med utformingen av mandatet. Utvikling av rapporteringssystem Vi mener at det bør utvikles et felles indikatorsett for oppfølgingen av strategiske planer for areal- og transport i by- og tettstedsområder. Det bør være et fåtall indikatorer som kan være gjennomgående fra NTP til prosjekt/tiltak, og kunne benyttes i ulike sammenhenger slik departementet peker på. Vi ønsker å ta utgangspunkt i etablerte indikatorer for oppfølging av NTP. Som nevnt tidligere kan C02-utslipp, kouektivtrafikkandel og gang- og sykkelandel være aktuelle indikatorer. Gjennom etatsprosjektet "JVIiljøvennlig bytransport" har Statens vegvesen arbeidet videre med indikatorer for miljøvennlig bytransport. Som del av etatsprosjektet har TØI på oppdrag fra Statens vegvesen gjennomført prosjektet: "Utvikling og uttesting av indikatorer for miljøvermlig bytransport". Det foreligger en rapport fra september 2009 som oppsummerer kunnskapsstatusen på dette området. I det videre arbeidet med dette prosjektet skal det gjennomføres diverse arbeidsmøter i samarbeid "Bystrategiprosjektef i Statens vegvesen Region sør. Målsettingen er å komme fram til et robust indikatorsett for miljøvennlig bytransport som skal kunne brukes for å utforme og følge opp strategiske planer på lokalt

nivå. Vi tenker at resultatene fra dette arbeidet kan være et viktig bidrag fra Statens vegvesen til planmyndighetene. Vi har merket oss at departementet ber Statens vegvesen om å samarbeide med Jernbaneverket og representanter fra kommuner og fylkeskommuner om å utvikle og formidle et indikatorsett for effektiv og miljøvennug bytransport. Vi mener at dette må skje som et ledd i arbeidet vi ser for oss med å definere innhold og prosess i strategiske planer for areal og transport i by- og tettstedsområder, og med kunnskapen som fremkommer i etatsprosjektet "Miljøvennlig bytransport". Sykkelregnskap og strategi for tilrettelegging for gående Departementet ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner utvikler en mal for sykkelregnskap fbr oppfølging av vedtatte planer, og for å vise tiltak og virkninger av satsing på mer sykkelbruk. Departementet ber Statens vegvesen om å arbeide videre med forbedringer i dagens sykkeltellinger i samråd med lokale myndigheter. Vi tar dette til etterretning. Statens vegvesen vil i løpet av 2010 utvikle en mal for sykkelregnskap. Vi vil i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner legge til rette for å ta dette i bruk, i første rekke i byer som skal ha en konsentrert innsats for økt sykkelbruk (sykkelbyene). Forslag til Nasjonal strategi for tiltrettelegging for gående foreligger, og ferdigstilles i 2010. de Moe Gustavsen ve^irektør i<-< r Lars Aksnes Kopi til: Milj øverndepartementet Oslo kommune Bærum kommune Drammen kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Porsgrunn kommune Skien kommune Kristiansand kommune Sandnes kommune Stavanger kommune

Bergen kommune Trondheim kommune Tromsø kommune Østfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Telemark fylkeskommime Vest-Agder fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Troms fylkeskommune Jernbaneverket