Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur

Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur Kommuneplanens arealdel 2010 2022 Arbeidsnotat 02.05.2011 Etat Teknisk drift 1

Innholdsfortegnelse Innhold Bakgrunn...3 Nye vedtatte føringer...3 Fylkesplanen...4 Kommunedelplanen Stjørdal Tettsted...5 Stjørdal sentrum er omgitt av avlastningssentre...5 Begrepene sentrum og senterformål...10 Innkomne innspill...10 Vurdering...12 2

Bakgrunn Dette notatet vurderer sentrumsavgrensingen i Stjørdal. Nye vedtatte føringer I planprogrammet til revisjon av kommuneplanen er senterstruktur og sentrumsavgrensing satt opp for utredning. I forkant av at planprogrammet ble vedtatt vedtok også formannskapet 25.09.2008 at det skal vurderes å avsette nye næringsarealer i sentrum og kommunedelene. I forbindelse med høring av IKAP 28.05.09 sa kommunestyret; "Når det gjelder sentrum i Stjørdal vises det til at det ble vedtatt ny reguleringsplan den 27.03.2008. Kommunestyret mener at denne planen gir tiltstrekkelig muligheter til å utvikle Stjørdal sentrum på en god måte. Fra innholdet i Interkommunal arealplan for trondheimsregionenen vedtatt 16.06.2010 siteres: ikke nye kjøpesenterområder Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det presisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. rikspolitisk bestemmelse for å styrke sentrumsområdene Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etableringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta universell tilgjengelighet framheves som viktig. status i Trondheimsregionen Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midt-byen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tiller-byen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. store forskjeller i bilandel Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 3

20 %. Sentral lokalisering i byene og tettste-dene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. handel og omlandsvurdering Ny Giv (Fylkesdelplan for areal og transport i Trondheimsregionen)gjelder fortsatt. Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjone res - i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. konsept storhandel etc Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/mega-stores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. bransjeglidning Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i ugunstige lokaliteter. Fylkesplanen Fylkesplanen for 2009-2012 er til godkjenning i departementet og under pkt. 5 strategi 3 heter detfølgende: Eksisterende regionalpolitiske retningslinjer og strategier for lokalisering av kjøpesentre videreføres. Dette betyr at det skal legges vekt på å utvikle handelsmønstre som styrker eksisterende by- og tettstedssentre og som unngår unødvendig byspredning og økt bilavhengighet. Fylkesdelplan for areal og transport i Trondheimsregionen (Ny giv) og regionalpolitiske retningslinjer i Fylkesplanmelding nr.2-2001 (Arealmelding for Nord- Trøndelag) gir retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. Etablering av slike sentre over 3000m 2 i strid med disse retningslinjene skal avklares med regional myndigheter. Retningslinjene definerer: Detaljhandel med høy besøksfrekvens, slik som dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering, overnatting skal lokaliseres i området definert som sentrum i et interkommunalt eller kommunalt senter eller sentralt i et lokalt senter Foretninger som selger møbler, tepper, hvitevarer skal som hovedprinsipp lokaliseres i sentrum/sentralt. Unntak kan gjøres dersom det etter en grundig sentrumsanalyse kan 4

dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av denne typen. Eventuelle lokaliseringer i ytterkant av sentrum skal legges i et definert avlastnings/bransjesenter. Areal og transportkrevende virksomheter med lav besøksfrekvens og liten andel fotgjengerkunder slik som større forhandlere av biler, motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler /hagesentre bør ikke få beslaglegge areal i sentrumskjernen, legges i ytterkant av sentrumsavgrensingen. Spesialforretninger innen samme bransje bør legges nær hverandre. Kommunedelplanen Stjørdal Tettsted Kommunedelplan Stjørdal Tettsted ble vedtatt 22. juni 2006 med en sentrumsavgrensing i planen benevnt S1 og S2. S1 er dagens Stjørdal sentrum mellom Ole Vigs gt og E14 og mellom Jernbanen og Breidablikkvegen. S2 er område vest for jernbanen og strekker seg nordover på Tangmoen. S2 skal ikke utvikles til senterformål før det er opparbeidet en tilfredsstillende kryssing av jernbanen for bil mellom S1 og S2. I S-områdene er det ment utviklet blandingsformål med boliger, forretninger, kontor og offentlig formål. Stjørdal sentrum er omgitt av avlastningssentre Avlastningssentre ble utredet (Scandiaconsult des 2001) og ble vedtatt i KST 20.06.02 som grunnlag for sentrumsavgrensingen og avlastningssentre. Et av formålene med bestemmelser for avlastningssentrene var å trekke opp avgrensingen av selve bysentrum og avlastningssentre for spesielle bransjer. Avlastningssentrene har således i dag i henhold til gjeldende kommuneplan varegruppebegrensinger slik at sentrumsområdet ikke skal tappes for funksjoner som naturlig hører til et bysentrum. Stjørdal tettsted er omgitt av avlastningssentre som i gjeldende plan er definert til: E1 - Tangen Nord avlastningssenter for varegrupper knyttet til bolig Kommunestyret har i sak 43.02 den 20.06.2002 vedtatt at Scandiaconsult rapport datert 14.12.2001 legges til grunn, men at det ikke skal være varegruppebegrensing på området. Fylkesmann og Fylkeskommune varslet innsigelse til reguleringsplan den gangen saken ble behandlet 5

hvis det ikke ble innført varegruppebegrensinger slik at det ikke var tillatt med matvarer klær og sko, sportsartikler, leker bøker eller annen detaljhandel. E2 - Vikaune områder for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper Kommunestyret har i sak 43.02 den 20.06.2002 vedtatt at Scandiaconsult rapport datert 14.12.2001 legges til grunn. Her tillates boligbygging fra 3 etg på nordre del. E3 Evja - områder for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper Kommunestyret har i sak 43.02 den 20.06.2002 vedtatt at Scandiaconsult rapport datert 14.12.2001 legges til grunn. Her tillates detaljhandel inntil 3000m3 E4 Sør for E14 området rundt Værnesgata - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtrafikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. Kommunestyret har i sak 43.02 den 20.06.2002 vedtatt at Scandiaconsult rapport datert 14.12.2001 legges til grunn. I rapporten er arealet gitt status som eksisterende sentrum, mens det i kommuneplanen har status som avlastningssenter. E5 Vikans Gartneri - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende 6

og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E6 Del av Sutterøen (82/1) - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E7 - Evja industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E8 - Hell Sandfærhus industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E10 Nedre Lillemoen Området ble lagt inn i kommuneplanen som Ervervsområde/avlastningssenter uten at det er omtalt i Scandiaconsult sin rapport, men ble lagt inn med bakgrunn i at arealet skulle avhendes fra Forsvaret. 7

I sentrumsnære områder benevnt BF 1-3 gjelder egne formingsbestemmelser for fortettingstiltak. Disse fremgår av eget vedlegg til bestemmelsene med kart og gjelder for de sentrumsnære områdene i Stjørdal tettsted. Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum ble vedtatt 27.03.2008. I forarbeidet til denne reguleringsplanen presenterte en bredt sammensatt arbeidsgruppe en visjon (sist revidert 26.1.2005) "Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by"; Det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid. Den har et aktivt næringsliv og kulturliv. Det er utvikling og vekst. Det er hyggelig å gå en tur i byen for både ung og gammel. Det er fine byrom, pen arkitektur og et godt servicetilbud både for handel, rekreasjon og kultur. Bebyggelse, gater og plasser er formet slik at det er gode solforhold og le mot vind og regn. Byen preges av intime byrom, nærhet og lettvint adkomst og av middels høye hus. To av hovedmålene med sentrumsplanen var å; Skape en by med en blanding av boliger, arbeidsplasser og et rikt service-, kultur- og rekreasjonstilbud for alle aldersgrupper og Legge til rette for god næringsutvikling Det tillates alle typer virksomhet innenfor kategoriene forretning og kontor. Reguleringsplan Nedre Ringbane - avlastningssenter E10 Reguleringsplanen ble vedtatt 15.11.2007 og tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær, sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Det tillates forretningsmessig servicevirksomhet, så som kontor for lege, tannlege, fysioterapeut og lignende. Reguleringsplan for E14 - Ligaardvegen - Ny Kirkeveg avlastningsområde E3 Reguleringsplanen ble vedtatt 02.02.2006, i god tid etter at kommunestyret hadde gitt sin tilslutning til sentrumsavgrensingen som er fulgt opp i alle senere reguleringsplaner. Område er regulert for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper, detaljhandel inntil 3000 m2 bruksareal, salg av trelast og andre større byggevarer. Det tillates forretningsmessig servicevirksomhet, så som for lege, tannlege, fysioterapeut og lignende. Reguleringsplan for Wessels veg del av E1 Tangen Nord 8

Reguleringsplan vedtatt 04.09.2003 følger opp avlastningssentertankegangen og reguleringen tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke.. Reguleringsplan Tangen Nord - del av E1 Tangen Nord Reguleringsplanen er vedtatt 24.10.2002. Reguleringen tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Reguleringsplan Sandfærhus Avlastningsenter E8 Reguleringsplanen tillater Parkering, kontor, industri og for en mindre del herberger og pensjonater. Kjøpesenterstopp Sommeren 2008 ble det gjenninnført kjøpesenterstopp i en nasjonal forskrift som medfører at bygningsmasse til kjøpesentre som ikke er i samsvar med fylkesplaner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner som samlet er 3000 m2 eller mer ikke tillates utbygd så fremt arealet som skal bebygges ikke er definert som et sentrumsområde. Formålet med forskriften er å styrke by og tettstedsentrene og legge tilrette for miljøvennlig transportvalg, dvs unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by og tettstedstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Dette har for Stjørdal kommunes vedkommende ført til at arealer avsatt i avlastningssentre ikke kan bebygges med mer enn 3000 m2 selv om det i reguleringsplan er hjemlet større bygg med varegruppebegrensing. Dette har gitt noen nye utfordringer for kommunen, og den må derfor ta opp til vurdering om sentrumsavgrensingene er riktig satt. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel "Bystruktur og sentrumsutvikling finnes følgende formuleringer; Det er viktig både for kommunen og regionen at Stjørdal styrkes som regionsenter 9

Sentrumsavgrensing og avlastningssentre vurderes i lys av nye sentrale bestemmelser, regional arealplan og lokale behov. Begrepene sentrum og senterformål Sentrumsbegrepet har vært brukt ulikt i Stjørdal over tid og noen eksempler illustrerer dette. Det er nødvendig å skille på begrepene sentrum og senterformål. I bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel om utearealer i regulerings og bebyggelsesplaner (1995) videreført i planen av 2003 retningslinjer er sentrum avgrenset av Gammelverksgata, Ringvegen, E14 og E6. Kommuneplan av 1987 og 1992 er sentrumsområdet definert som blandet formål og avgrenset av Jernbanen, Skolegata, Gymnasgata, Ringvegen, Ringbanen, Forvarets areal, Jernbanen Sentrumsplanen av 1987 er avgrenset av Jernbanen, Skolegata, Gymnasgata, Ringvegen, Ringbanen, Forsvarets areal, Jernbanen. I kommunedelplan for Stjørdal Tettsted (2006) er senterformål avgrenset av Ola Vigs gate, Breidablikkvegen, Bebyggelsen rundt Kirkevegen, E14, E6, Elvegata, Løkkevegen, Innherredsvegen og avlastningssentra. Avgrensingen fra kommunedelplan 2006 er benyttet ved utformingen av ny sentrumsplan for Stjørdal (2008) og ved reguleringsprosess for Stasjonsområdet. Ved rulleringen i 2006 ble det altså tatt et nytt grep ved å definere et senterformål som er ment å bygge opp under en kompakt og bærekraftig byutvikling med hensyn til miljø, energibruk, transport. Dette ble fulgt opp i sentrumsplanen, og skal legge tilrette for oppfylling av visjonen "Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by"..senterformål ble definert til et snevrere område enn det som i tidligere planer er avgrenset og er ment å beskrive det området som man ønsker den høyeste fortettingen og mest aktive byutviklingen. Dette er områdene S1 øst for jernbanen og S2 vest for jernbanen. Innkomne innspill Partiene H, Frp, Sp, V og Krf i Stjørdal 20.03.2009 Foreslår følgende endring: 10

Avlastningsentrene Tangen Nord og Evja innlemmes i sentrum. Det vil si at yttergrensene for sentrum blir i øst Evjegrøfta, og mot vest reguleringsplanen for Tangen Næringsområdes vestgrense, mot Ringveg Nord og mot Forsvarets eiendom og delvis inn på Forsvarets areal i sør. Forslaget er ledsaget av kart: Stjørdal landbruksforum (udatert) Det må settes klare grenser mellom sentrumsområdet og landbruks natur og friluftsområder (LNF) Ringveg Nord må bli grense mot nord, Evjegrøfta tilsvarende i øst. Det åpnes ikke for nye utbyggingsretninger som krever ny teknisk infrastruktur utover det som er i dag. Hvor er det blitt av grønn strek? Stjørdal Bondelag (udatert) Stjørdal bondelag mener at naturlige barrierer som skille /grense for bebyggelse i kommunen er positivt. Et godt eksempel på dette er bruken av Evja som barriere for bebyggelse østover fra sentrum. Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS datert 23.03.2009 11

Henviser til kjøpesenterstopp og gjeldende kommunedelplan for Stjørdal Tettsted og mener at det er klart at det ikke er mulig å utvide Stjørdal som et regionalt handelssentrum innenfor det som er sentrumsavgrensingen i gjeldende plan. De sentrumsnære områder som i dag har handelsvirksomhet må gies rom for videre utvikling i samsvar med gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Sentrum må defineres til et langt større område enn dagens avgrensing Trondos datert 28.06.2010 Ønsker oppheving av sentrumsavgrensingen i Stjørdal slik at det kan tillates detaljhandel/dagligvarer på Lillemoen. og uten arealbegrensing på 3000 kvadratmeter og henviser til politisk flertall for dette. Ut fra dialog med Trondos oppfatter kommunen at de ikke ønsker etablering av kjøpesenter i dagens forståelse av dette med mange små butikker med felles inngang, men mulighet for å etablere dagligvarebutikk i størrelsesorden 2000 3000 m3 og andre varegrupper som reguleringsplanen for Nedre Ringbane legger opp til; møbel, interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggvarer, planter og gartneri. Vurdering Faktisk arealsituasjon i Stjørdal tettsted Med bakgrunn i de plangrep som eromtalt ovenfor ligger det til rette for et godt grep om utviklingen av Stjørdal som en kompakt by. Samtidig skjer det en utviklling av boligtyngdepunktet i Stjørdal tettsted mot nordøst. Det er tilrettelagt for fortetting i de sentrumsnære boområdene og det er lagt inn i et betydelig antall nye eneboliger og boenheter i kjeder og rekker i Husbyåsen og Fosslia. Samtidig har det skjedd en viss utviklig av offentlige tjenester i området Fosslia og Husbyområdet i tillegg til handelsutviklingen på Evja og Lillemoen. På aksen Lillemoen Husbyfaret Fosslia foregår og vil det over tid foregå en utvikling av en bydel med en viss handel og offentlige aktiviteter som trafikklærerskole, barnehager, og andre offentlige helserelaterte funksjoner. Fylkesplanen 12

Fylkesplanen forutsettes å gjelde, og har uansett status som overordnet føring. Den har opplistet en del prinsipper som er riktige når en skal avgrense hvordan Stjørdal By bør utvikles. De bakeneforliggende argumenter i areal og transportplanlegging for en styrt og effektiv arealbruk er å redusere transportbehov, lavest mulig forurensing og effektiv avvikling av trafikk innenfor den infrastruktur som til enhver tid foreligger. Hvis kommunen velger å avgrense sentrum anderledes enn i dag skal det taes opp med regionale myndigheter, og det gjøres i dette tilfellet som en ordinær prosess for revisjon av kommuneplanen. Kommuneplanen Det er på det rene at Stjørdal kommune allerede i 2001-2002 gjorde en grundig vurdering av forholdet til sentrumsavgrensing og avlastningssentre. utredningen ivaretok de interesser som skulle legges til grunn for en effektiv areal og transportpolitikk, sikre et kompakt senterformål i Stjørdal Tettsted og gjøre Stasjonsområdet Stjørdal Stasjon til et sentralt punkt i byutviklingen. Utredningen fra 2002 har ligget til grunn for all planlegging i tettstedet og ble stadfestet i kommunedelplan Stjørdal tettsted i 2006 med fremtidig byutvikling vest for jernbanen og ut mot sjøen. Stjørdal kommune har høye ambisjoner innenfor klima og energiområdet. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt med følgende mål: Stjørdal kommune har et særlig ansvar for å sørge for et klimavennlig og energiøkonomisk utbyggingsmønster. Tilrettelegging for klimavennlige reisemåter som gang og sykkelbruk, kollektivtrafikk og elbilbruk gjennomføres som langsiktige infrastruturtiltak. Det er grunn til å fremheve at Samfunnsdelen til kommuneplanen er vedtatt med følgende tiltak: Unngå bilbasert utbyggingsmønster i arealplanleggingen. Unngå spredning av trafikkskapende funksjoner som senterfunksjoner, handel osv. Unngå reguleringer som medfører økte kjørelengder Formuleringene må forståes slik at en skal søke å planlegge på en måte som gjør at bilbehovet ikke skal øke. Gang og sykkelavstand og gode kollektivtilbud vil være svar på mange av utfordringene innenfor dette feltet. 13

Sentrumskjernens utstrekning vil endres over tid. Ved eventuelle utvidelser av det sentrale handelsområdet bør det legges vekt på å oppnå funksjonell tilknyting til eksisterende sentrumskjerne og til eksisterende kollektivknutepunkter. En flytting av varehandel fra sentrum til avlastningsentre er ikke forenlig med å unngå bilbasert utbyggingsmønster såfremt det etter en grundig sentrumsanalyse kan dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av typen møbler, tepper, hvitevarer (Fylkesplanmelding 2. 2001). Stjørdal har ambisjonen om å være et handelssenter i regionen. En må derved kombinere ivaretakelsen av Stjørdal som regionsenter, de nasjonale hensyn til effektiv areal og transportplanlegging og de lokale behovene for å ha et livskraftig og levende sentrum. Det fordrer en restriktiv holdning i forhold til at forretning og kontorformålene ikke skal flyte for mye utover et stort område. Det må være riktig og fortsatt fortette, og sortere på hvilke formål som tillates i de ulike områdene i og rundt sentrum. Transportkrevende virksomhet bør etablere seg i nærhet til trafikknutepunkt og langs samleveger. Reguleringsplaner Alle reguleringsplaner med noen få unntak, som er vedtatt etter 2002 har fulgt opp kommunestyrets vedtak fra samme år og lagt til rette for at Kommundelplan Stjørdal tettsted kunne vedtaes med denne stødige kursen for byutvikling. Alle reguleringsplaner i avlastningssentrene som er behandlet etter dette prinsippet har bestemmelser om varegruppebegrensinger nettopp for å ivareta at Stjørdals senterformål ikke flyter utover på en måte som gjør at sentrum får redusert handelsutvikling i forhold til de sentrumsnære områdene. En sentral formulering i reguleringsplanene er; Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Denne bestemmelsen gjør at det ikke kan utvikles tradisjonelle kjøpesentere med alle varegrupper under samme tak, eller i et handelsområde utenfor sentrum av byen. Dette er med og sikrer at Stjørdal sentrum kan fremstå som en levende og fremtidsrettet by hvor det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid med et aktivt næringsliv og kulturliv og hvor det er utvikling og vekst og er den konkrete oppfølgingen av kommuneplanen. Det er et unntak fra dette vedrørende området sør for E14, E4 i gjeldende plan. I reguleringsplanen for Værnesgata 13 A Minde vedtatt 15.05.2007 K-sak 115/06 er det ikke varegruppebegrensing, og planen bryter med kommuneplanen ved at det er åpnet for bolig, forretning og kontorvirksomhet i motsetning til at kommuneplanen hadde føring om industri, kontor og lager og tungtrafikkskapende handelsvirksomhet. I forbindelse med denne reguleringen ble det stilt krav om undergang under E14 som gjorde koblingen mellom sentrum og E4 tettere. Området har da 2 planskilte kryssinger av E14 for gående og syklende 14

og kan fungere som en del av sentrumsområdet. Område E4 kan dermed ansees som del av senterformålet og ligger tett knyttet sammen med eksisterende kjerneområde. På Evja E3 er det åpnet for detaljhandel inntill 3000 m2 og det er etablert 2 dagligvarebutikker på området. På Lillemoen E10 er det åpnet for varehandel med møbler og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer klær og sko, sportsartikler leker og bøker og detaljandel tillates ikke. PÅ E10 er det i planprosessene lagt til rette for at en del typiske sentrumsvarer trekkes ut i avlastningssenter på samme måten som på Tangen E1. Endringene som har skjedd gjennom reguleringsplaner er en viss oppmyking av sentrumsavgrensingen mot sør og en variert handelsvirksomhet i tettstedets østre områder. Det er dermed en realitet at området Evja/Lillemoen i dag er et område tilrettelagt for handel både med dagligvarer og større varegrupper. Dog er det i dette området ikke åpnet for handel med typiske sentrumsvarer som klær, sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel. Åpnes det for denne typen varer i dette området vil det svekke mulighetene for med full tyngde å utvikle sentrum. Området Evja/Lillemoen og Tangen bør ikke utvikles i retning av kjøpesentre eller storhandelkonsepter i sterk konkurranse med sentrumsområdet. Det vil være i strid med Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen og det er sannsynlig at det kompakte sentrum som Stjørdal har vil flyte utover. Grunnlaget for en effektiv sentrumsutvikling svekkes. Vurdering av innspillene Innspillene som kommer om utvidelse av sentrumsområdet har det til felles at de vil legge tilrettte for at Stjørdal sentrum skal få utvikle seg over et langt større området enn det er lagt opp til i kommundelplanens for Stjørdal tettsted (2006). Det er til nå i dette dokumentet dokumentert og argumentert for at Stjørdal sentrum har en kompakt struktur, og at det er viktig å bevare denne strukturen., altså bør en sikre at sentrumsavgrensingen ikke eser utover, men tvert i mot utvikles vestover mot stasjonsområdet og på lengre sikt trekkes over jernbanene til S2. 15

Partiene H, Frp, Sp, V og Krf i Stjørdal 20.03.2009 Stjørdal kommune er i landsammenheng en liten bykommune med litt over 21000 innbyggere som forventes å vokse til et sted mellom 25 og 30 000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene. Mye taler for en fortsatt sentralisering i mange tiår fremover med økende befolkning i Trondheimsregionen og derav vekst i Stjørdal. Stjørdal tettsted vil være et lite bysamfunn som fortsatt har behov for og har en styrke i et kompakt sentrum. Innspillet gir en sentrumsavgrensing som gir et areal innenfor sentrum i størrelsesorden 2,8 km 2. Trondheim kommunes definerte sentrumsområde Midtbyen er på ca 1 km 2, Innbyuggetallet i Stjørdal er pr i dag vel 21000, og innbyggertallet i Trondheim kommune er 170000. En sentrumsavgrensing på 2.8 km2 vil medføre at sentrumsformålene flyter utover og Stjørdal blir en lite kompakt by. Og det vil være utfordringer knyttet til å utvikle det kompakte senteret som det er lagt opp til i Stjørdal kommunes sentrumsplan. Det vil oppstå flere konfliktpunkter mellom byutvikling og gode boområder. Stjørdal landbruksforum (udatert) Det må være et mål for kommunen å ha en klar grense mellom dyrket mark og bebygde områder, herunder at Evja er en klar grense mot dyrket mark. En utvidelse av sentrumsformålet helt ut mot Evja i øst vil øke presset på dyrka mark i Stjørdal ytterligere. Dagligvarene og detaljvarehandel flyttes ut av bykjernen østover. Sentrum svekkes og areal som skulle vært nyttet til transportkrevende varegrupper må finne andre områder. Det er ikke god arealpolitikk i en situasjon hvor arealressursen er knapp. I den forstand at man i Stjørdal tettsted har behov for ulike arealkategorier. Det er et forståelig ressonement ut fra jordvernhensyn at det skal være klar grense mellom byen og LNF-områdene. Ved å utvide sentrumsavgrensingen helt østover med blandete formål for utbygging rett ut mot dyrket mark øker dette presset på dyrkajorda. Stjørdal Bondelag (udatert) Stjørdal bondelag er også opptatt av å bruke tydelige barierer som grense for utbygging. Det søkes gjort i planforslaget ved å sette klare skiller mellom dyrket mark og byggeområder, og viktige kulturlandskap og byggeområder. Synspunktet støtter opp om en klar vestlig retning av sentrumsutviklingen og ikke øke presset på dyrkajord i mot øst. Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS datert 23.03.2009 Innspillet er en oppfordring til å håndtere alle arealer likt innenfor Stjørdal tettsted, ved at det skal tillates sentrumsformål for et langt større område enn dagens avgrensing. Det vil bety 16

stor mulighet for at typiske varer og tjenester som hører hjemme i bykjernen trekkes utover som rene markedstilpasninger. Dette vil utfordre Stjørdal kommunes styrke; et kompakt sentrum. Trondos datert 28.06.2010 Trondos sitt innspill er konkret betinget av at de har kjøpt et areal som de ønsker å utvikle til handel og risikerer bare å få bygge 3000m3 på ei tomt som er regulert til langt mer. Det er forståelig at det ikke vil være formålstjenlig å begrense arealet til Trondos og samarbeidspartnere til 3000 m2 når arealet i kommuneplanen er avsatt til ervervsområde og regulert i tråd med ervervsområdeformålet til å kunne utnyttes langt mer. Det er et hovedskille mellom Trondos ønske og kommunens avgrensing av varegrupper her. Det er ikke lagt opp til å kunne etablere daglivarebutikk i området. Dette bør kunne vurderes særskilt ved reguleringsplan som er under arbeid. Trondos argumenterer for å flyte sin dagligvarehandel fra sentrum og ut på Lillemoen for å kunne sette i gang utbygging av sitt kvatal i sentrum. I så hensende er det mulig å tenke en midlertidighet i det forholdet. Uansett så er forholdet at de ønsker å etablere en dagligvarebutikk i området i tillegg til at det er regulert til møbel, interiør, tepper. Hvitevarer elektro planter og gartneri, altså en viss form for plasskrevende varegrupper. Så lange Trondos bare ønsker å etplere daglivarer i tillegg på Lillemoen er dette av mindre betydning enn om det skulle tillates alle typer detljvarer. EN så detaljert regyulering av varegrupper er det ikke anledning til å gjøre gjenom kommuneplanbestemmelser. Å utvide sentrum helt øst mot Evja er derfor en alt for grovmasket tilnærming. Det er derfor formålstjenlig å videreføre de viktige elementene som har ligget i arealplanleggingen over lang tid; Et kompakt sentrum, En varsomhet med å tillate for bredt varespekter utenfor dagens sentrumsavgrensing. Dette gjøres best med å videreføre dagens ordning med en konsentrert sentrumsavgrensing og videreføring av avlastningssentre med varegruppebegrensinger. Det er fortsatt god areal og transportpolitikk å legge til rette for byutvikling rundt Stjørdal Stasjon. Det bidrar til å kunne legge opp gode kollektivtilbud og ha et sentrumsområde med rimelige gangavstander til viktige funksjoner både for handel, servicesøkende og for arbeidsplasstilgjengelighet. Varehandel på areal over 3000 m2 skal forelegges regionale myndigheter før det tillates. Avlastningssentrene rundt Stjørdal tettsted må i henhold til god areal og transportpolitikk gies en høy utnytting. Med unntak av E6 og E8 ligger dagens ervervsområder ikke langt fra sentrumskjernen. Det vil derfor være helt urimelig at det skal legges en begrensing på 3000 m2 ved utbygging av disse områdene. Det bør derfor tillates å bygge mer enn 3000m2 så 17

lenge utbyggingen skjer innenfor rammen av gjeldende reguleringsplaner i området. Sentralt spørsmål er hvorvidt en skal tillate mer dagligvare i området Evja/Lillemoen. Tillatelse til de varegrupper som er kommet i området Evja/Lillemoen er som følge av forholdsvis ferske reguleringsplaner, vedtatt de siste 3 år. Fylkeskommunens arealmelding fra 2001 har vært gjeldende i hele planprosessen, og det er ikke gitt innsigelse til disse. Konklusjon Arealformålet sentrumsformål følger dagens plan. Dagens avlastningssentre benevnt Ervervsområdet (E-områdene) gis prinsipielt samme formål og funksjon med varegruppebegrensinger som i gjeldende plan. I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan kan disse områdene benevnes næringsareal Arealbegrensingen på 3000 m2 for varehandel og andre servicefunksjoner skal ikke gjelde innenfor avlastningsentrene så lenge utbyggingen skjer i henhold til vedtatt reguleringsplan. Varegruppebegrensinger videreføres for alle avlastningssentre slik som i dag. I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan (MD 2010) må avlastingssentrene gis benevnelsen Næringsformål. Eventuelle detlajerte spørsmål om varegrupper bør løses på reguerlingsplannivå. Området E4 sør for E14 omgjøres fra et avlastningssenter til del av sentrum. Forslag til bestemmelser Områdene S1 og S2 (Stjørdal sentrum og fremtidig sentrumsformål vest for jernbanen) er sentrumsformål hvor det tillates kombinerte formål bolig, foretning og kontor. Byggehøyder og utnyttingsgrad i sentrumsområdene fastsettes gjennom reguleringsplan, men det forutsettes høg utnytting av arealene. Område S3 er sentrumsformål hvor det tillates kombinerte formål bolig, foretning og kontor. Byggehøyder og utnyttingsgrad i sentrumsområdene fastsettes gjennom reguleringsplan, men det forutsettes høg utnytting av arealene. 18

Det må vær med en rekkefølgebestemmelse som sikrer tilstrekkelig grøntområder/lekeareal i sentrum sør for E14. Alle ervervsområder og F/K-områder i gjeldende plan konverteres til Næringsområder i ny plan og gies bestemmelser om hva de kan utnyttes til Gjeldende Plan Ny plan Bestemmelse om formål Kommentar S1 Sentum S1 Nyttes til senterformål med forretning kontor og boligformål S2 Nytt byområde S2 Nyttes til senterformål med forretning kontor og boligformål slik at arealene nærmest E6 ikke blir boligformål. Før utbygging kreves områderegulering E1 Del av Tangen N1 Nyttes til forretning og kontorvirksomhet og kan bebygges med mer enn 3000m 2 for varehandel når varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan E2 Vikaune/Wergelandsveien N2 Område for forretninger med plasskrevende varegrupper. E3 Evja N3 Område for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper E4 Næringsområde sør for S3 Nyttes til blandet bolig forretning og kontor Fortrinnsvis tilrettelegges det for næringsbebyggelse 19

E14 minimum i første og andre etasje E5 Vikans gartneri N4 Område for plasskrevende varegrupper Forutsettes brukt som i dag, men ved opphør av virksomheten skal området vurderes omgjort til boligformål. E6 Sutterøy N5 Område for næringsformål areal som skal komplettere næringsutviklingen på Leira, havna og småbåthavna.(bør fomuleres bedre) Omgitt av bolig men bør fortsatt holdes av til passende næringsvirsomhet, kontor, servicefunksjoner, konferanse, kurs E7 N6 Område for plasskrevende varegrupper E8 N7 Område for flyplassrelatert næringsvirksomhet. Sentralt ifht stamvegnettet, nyttes til Evja har tilstrekkelig kapasitet for dagligvarer. Området må bygge oppunder funksjoner som kan samvirke med HINT, området tåler en viss tungtrafikk, jamfør ny rundkjøring E14. Virksomheten her må passe sammen med Terminalområdet Trondheim Lufthavn, Flyplassrelatert virksomhet. E9 BF3. Fortettingsbestemmelser for BF3 gjøres gjeldende E10 N9 Nyttes til forretning og kontorvirksomhet og kan bebygges med mer enn 3000m 2 for varehandel når 20

varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan S Skatval/Fasteraune S 4 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig S Hegra Øst S5 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig S Hell S6 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig 21