Løsningsforslag gruppeoppgave 1

Løsningsforslag gruppeoppgave 1 Oppgave 1 Vi har to styringsformer i kommuneloven; formannskapssystemet (normalmodellen) og parlamentarismesystemet. Kommuneloven stiller kommunene fritt i valg av styringsform, men slik at prosedyrene i koml. 18 må følges når en skal skifte styringsform. Her skal dere i tillegg til å redegjøre for de to modellene sammenholde dem. For det første må dere redegjøre for kommunestyrets rolle som øverste organ etter koml. 6, en rolle som er lik i begge styringsformene. Dere må også gjøre rede for ordførers rolle, jf. koml. 9 som for så vidt er lik i kommunestyret, men som er forskjellig i de to styringsformene fordi ordfører er medlem av formannskapet, jf. koml. 9 nr. 1, men ikke kan sitte i kommunerådet (i parlamentarisk styringsform) samtidig som han eller hun er ordfører, jf. koml. 19 nr. 7. Hovedfokuset må legges på formannskap vs. kommuneråd samt på kravet til å ha en rådmann i formannskapsformen, mens kommunerådet leder administrasjonen i en parlamentarisk styringsform. Dette fordi det er her forskjellene i modellene rettslig sett trer fram. Dere må sammenholde reglene om valg av formannskap, hvilke oppgaver formannskapet skal ha og kan få og hvilken myndighet som kan tildeles formannskapet, jf. koml. 8, med reglene om valg av kommuneråd i koml. 19 og 19 a og kommunerådets oppgaver og myndighet i koml. 20. Dere må også få fram administrasjonssjefens oppgaver etter koml. 23 og hvilken myndighet han/hun kan få og sammenholde dette med kommunerådets oppgaver etter koml 20 og myndigheten som kan tildeles kommunerådet etter koml. 20. Merk at minimumsoppgavene er like i de to bestemmelsene, men at kommunerådet som politisk organ kan få langt mer myndighet enn rådmannen kan få. Når det gjelder de obligatoriske organene partssammensatt utvalg jf. koml. 25 og kontrollutvalget i koml 77 nr. 2 er reglene like obligatoriske organer i begge modeller. Når det gjelder de frivillige organene som faste utvalg (jf. koml. 10, f. eks utvalg for oppvekst eller utvalg for helse- og sosial), kommunestyrekomiteer (jf. koml. 10 a), komiteer (jf. koml. 10 nr. 5, f. eks. en byggekomité), kommunedelsutvalg (jf. koml. 12, f. eks Oslo kommune som har 15 bydelsutvalg), styre for institusjon (jf. koml. 11, f. eks. et styre for en skole, en barnehage eller et sykehjem) er det ingen forskjell på regelverket. Reglene om disse folkevalgte organene og adgangen til å benytte dem er den samme. Imidlertid er noen av de frivillige organene mindre egnet i en parlamentarisk styringsmodell, det gjelder både faste utvalg (koml. 10) og institusjonsstyrer (koml. 11). Det skyldes at disse ligger i styringslinjen fra kommunestyret og ikke har noen kobling til byrådet. De kan ikke være overordnet eller underordnet byrådet. Derimot kan en i en parlamentarisk styringsform opprette styrer etter koml. 20 nr. 4 under kommunerådet. 1

Hovedforskjellene på de to styringsformene er; I parlamentarismeformen har vi et politisk organ, kommunerådet, som leder administrasjonen, vi har ingen rådmann, jf. koml. 19 nr. 1 og nr. 2. I formannskapsformen skal det være en ansatt rådmann som leder administrasjonen, se koml. 22 nr. 1, jf. 23 nr. 1 I parlamentarismeformen har vi et kommuneråd valgt ved flertallsvalg, se koml. 19 nr. 4, mens i formannskapsformen skal alle kommuner ha et formannskap valgt ut fra den forholdsmessige sammensetningen av kommunestyret, se koml. 8 nr. 2 I formannskapsformen velges formannskapet for fire år, se koml. 8 nr. 2, mens i den parlamentariske styringsformen må kommunerådet (byrådet) gå dersom kommunestyret (bystyret) vedtar et mistillitsforslag mot kommunerådet (byrådet), jf. koml. 19 nr. 3 og nr. 5 og koml 19 a nr. 7 (se også nr. 1) i utpekingsordningen. Rådet kan også selv velge å fratre. Avslutningsvis kan en eventuelt ta med noe om fordeler og ulemper ved de to modellene, men det er ikke nødvendig Pro innføring av en parlamentarisk styringsform: Kan medføre klargjøring av politisk ansvar, bidra til en mer samlet linje i politikken samt effektivisering Kan bidra til at opposisjonen blir mer aktiv, opposisjonen må utforme reelle alternativer Kan bidra til å øke de folkevalgtes innflytelse (mer kontroll over administrasjonen) kan bidra til en mer ideologisk politikk kan være gunstig for å skape stabile politiske allianser annet? Contra innføring av en parlamentarisk styringsform kommunerådet får stor makt - kan være uheldig i forhold til kommunestyrets rolle som øverste organ, mindre mulighet for kommunestyret faktisk sett for kontroll og innsyn skillet politikk og administrasjon blir mindre tydelig mindre offentlig innsyn mindretallet får mindre innflytelse krevende modell forutsetter heltidspolitikere, dyrt og mindre aktuelt i små kommuner Annet? Oppgave 2 2

Har kommunestyret i Utvik opptrådt i tråd med reglene i kommuneloven da de utvidet tallet på representanter i formannskapet? Det følger av koml. 8 nr. 2 at kommunestyret velges for fire år og velges på det konstituerende møte rett etter valget, jf. koml. 17 nr 2. Det er ikke gitt noen hjemmel i koml. 8 til å omorganisere eller utvide formannskapet. Utvidelse kan dermed ikke skje midt i en valgperiode. Kravet om forholdstallsvalg gjør også at hele formannskap må velges under ett kommunestyret kan aldri supplere med tre nye som ikke skal erstatte tidligere medlemmer (som lovlig har gått ut av formannskapet etter reglene i koml. 15) (Se sak i KRD nr. 93/5648). Problemsstillingen knyttet til forståelsen av koml. 8 nr. 2 har vært opp til behandling i KRD senere en gang også og i 2014/2015 i Trondheim kommune. Der har de hatt en tradisjon der de hvis personer har meldt seg ut av partier har endret personsammensetningen i de folkevalgte organene disse har sittet i (ikke i kommunestyret), herunder i formannskapet. Hjemmelen de har benyttet har vært koml. 16. I den konkrete saken var en representant for Frp valgt som varamedlem til formannskapet. Da han meldte seg ut av Frp ville partiet i tråd med tradisjonene i Trondheim endre representasjonen og vedkommende ble «tvangsforflyttet» til medlem av kontrollutvalget. Fylkesmannen i Trøndelag kom som forventet til at det kunne ikke bystyret i Trondheim gjøre fordi vedkommende var valgt til varamedlem av formannskapet for hele perioden. Kan formannskapet ha 10 medlemmer? Kommuneloven 8 har intet krav om at det skal bestå av et ulike antall representanter. Det betyr at formannskapet kan bestå av 10 medlemmer. Det er imidlertid ikke så heldig å velge en slik løsning da ordførers dobbeltstemme vil være avgjørende ved stemmelikhet, se koml. 35 nr. 1 siste setning. Oppgave 3 Er det rettslig adgang til å opprette et slikt felles styre? Kommuneloven 11 gir adgang for et kommunestyre til å opprette et "eget styre for kommunale ( ) institusjoner " og lignende. Ordlyden taler for at det er adgang til å opprette ett slikt styre - felles for flere institusjoner jf. begrepene som brukes er "et eget styre".."for institusjoner" i flertall. Med uttrykket "institusjoner" siktes det ifølge forarbeidene til bestemmelsen til organisatoriske enheter av mer samfunnsmessig karakter slik som skoler, helseinstitusjoner og lignende, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997-98) side 117. Dette i motsetning til kommunale bedrifter som faller utenfor institusjonsbegrepet (Slike må eventuelt organiseres som kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11). En barnehage vil være en institusjon i kommunelovens forstand. KRD har på denne bakgrunn uttalt at det vil være adgang for et kommunestyre til å opprette et styre etter 11 som skal omfatte flere skoler, barnehager osv. Se sak 02/5208. At det kan opprettes et styre etter kommuneloven 11 for en skole framgår også av opplæringsloven 11-1 tredje ledd. Bestemmelsen i opplæringsloven åpner for øvrig også for felles samarbeidsutvalg mellom barnehage og skole i fjerde ledd. I oppgaveteksten framgår det at driftsstyret skal ha ansvar for barne- og ungdomsskoler, barnehager, SFO og voksenopplæringen. Siden det kan se ut som det er en del institusjoner styret skal ha ansvaret for er det grunn til å understreke at det bare er driftsansvaret som kan 3

legges til et slikt styre, ikke mer politiske beslutninger etc. Det er kanskje ikke hensiktsmessig å legge driften av mange institusjoner til ett styre. Oppgave 4 Oppgaven er en noe bearbeidet eksamensoppgave fra 26 mai 2011 Kunne Marte Kirkerud gis fritak fra vervet som medlem av opplæringsutvalget i Storevik kommune? Hjemmelen for å behandle søknader om fritak fra verv i folkevalgte organer er koml. 15 nr. 2. Søknad foreligger her. Marte er medlem både av kommunestyret og opplæringsutvalget, men hun søker bare om fritak fra vervet i opplæringsutvalget det er helt ok. Opplæringsutvalget er et folkevalgt organ, et fast utvalg, jf. koml. 10. (Koml. 10 nr. 6 er ikke aktuell, den gjelder situasjoner der en omorganiserer hele utvalget. Hele utvalget må da velges på nytt.) Det kan gis fritak dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, dvs. til den som ikke «uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Fritaksgrunn er i første rekke at søkerens arbeidsforhold, helsetilstand, familieforhold eller at andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Misnøye med utvalgets arbeid og problematiske samarbeidsforhold er i utgangspunktet ikke en fritaksgrunn etter loven, men det kan medføre en uforholdsmessig belastning og dermed være en fritaksgrunn, jf. NOU 1990:13 s. 184. Her har Marte begrunnet søknaden med vanskelige samarbeidsforhold. Det er i seg selv ikke en fritaksgrunn. Men i tillegg har lederen kommer med negative uttalelser om Marte, det kan medføre en ekstra belastning for Marte, spesielt når det er lederen i utvalget som kommer med uttalelsen. Hertil kommer at vilkåret for å kunne frita er ganske skjønnsmessig utformet, kommunen må ha en viss frihet i vurderingen sin her. Hvorvidt disse argumentene for fritak holder er tvilsomt, men vi heller til at det er adgang til å treffe vedtaket. Når det gjelder argumentet hennes om omsorgsplikter i forhold til to små barn og at hun er gravid med ett tredje er dette typisk fritaksgrunn (familieforhold og andre) og tilsier at hun kan få fritak. Se departementets uttalelse fra 1993 der det uttales; 15 nr 2 - fritak fra verv etter søknad på grunn av "uforholdsmessig vanskelighet eller belastning" Sak nr 93/1553. Brev av 30.4.93 Tre kommunestyremedlemmer i en kommune hadde fremmet krav om lovlighetskontroll i forbindelse med innvilgning av søknader om fritak fra kommunale verv. 4

En søknad var begrunnet med ønske om å prioritere andre aktiviteter i fritiden. Departementet uttalte at dette ikke kan være grunnlag for å gi fritak for kommunale verv. To andre søknader var begrunnet med blant annet dårlige samarbeidsforhold og misnøye med utvalgets arbeid. Departementet uttalte at misnøye med utvalgets arbeid ikke er fritaksgrunn etter loven. Problematiske samarbeidsforhold i utvalget er heller ikke fritaksgrunn såfremt dette ikke har ført til "ekstreme helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem", jf NOU 1990:13 s. 184. Der en slik lovlig fritaksgrunn foreligger, er det opp til kommunens frie skjønn hvorvidt søknaden skal imøtekommes eller ikke. Konklusjon: Det kan gis fritak Kan formannskapet treffe vedtaket? Det er kommunestyret som har myndigheten til å gi slikt fritak etter søknad. Myndigheten kan delegeres til andre folkevalgte organer som opplæringsutvalget selv eller formannskapet, det står ikke «selv» i lovteksten. Se blant annet Kommentarutgaven til kommuneloven av 2014 s. 126 om dette. Det er neppe adgang til å delegere slik kompetanse til ordfører eller administrasjonen. Beslutning om fritak vil vel normalt være å anse som prinsipiell sak. Se blant annet Bernt i Kommunal rapport 27. januar 2014. For at formannskapet skal kunne treffe slik beslutning må kompetansen være delegert. Konklusjon: Ja forutsatt at kompetansen er delegert. Kan formannskapet «frita» Marte fra kommunestyrevervet? Bestemmelsen i koml. 15 nr. 2 forutsetter en søknad. I vår sak har Marte bare søkt om fritak fra vervet i opplæringsutvalget. Hun kan derfor ikke fritas vervet i kommunestyret. Fritaket innebærer at hun fratas sitt kommunestyreverv. Konklusjon: Kommunestyret kan ikke treffe vedtak om å frita Marte fra vervet for hun har ikke søkt om slikt fritak Kan formannskapet treffe vedtak om forlengelse av rådmann Enoksens stilling? Kompetanse til å treffe vedtak om ansettelse av rådmann har kommunestyret, jf. koml. 22. Her er det snakk om å treffe vedtak om å forlenge åremålet med fire år. Det er en beslutning som må likestilles med et ansettelsesvedtak og vedtaket må treffes av kommunestyret. Konklusjon: Formannskapet har ikke slik kompetanse og kan ikke få slik kompetanse. Kan åremålsperioden forlenges? Er den korrekt fastsatt? 5

Det er intet i vegen for å forlenge en åremålsperiode. Kommuneloven inneholder intet forbud om det. En åremålsperiode skal etter kommuneloven 24 nr. 2 være på minst 6 år. Det er ikke hjemmel til å bruke 4 årsperioder. Konklusjon: Åremålsperioder kan forlenges, men perioden må være på minst 6 år. Oppgave 5 Har Lillehammer kommune plikt til å gi Lotte sårstell? Utgangspunktet er at en kommune har plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol 3-1 første ledd. Aktuelle plikttjenester er listet opp i hol. 3-2, men obs her står det blant annet. Det fremgår av nr. 4 at de skal tilby behandling og nr. 6 a at de skal tilby nødvendige helsetjenester i hjemmet. Sårstell er å anse som en helsetjeneste. Det er bare nødvendige helsetjenester kommunen har plikt til å sørge for, men det fremgår av oppgaveteksten at sårstell annenhver dag er nødvendig for Lotte. Kommunen er forpliktet til å hjelpe de som «oppholder» seg i kommunen. Når Lotte kommer til Lillehammer oppholder Lotte seg der og kommunen er forpliktet til å hjelpe. Hvorvidt kommunen må komme hjem til datteren eller Lotte må møte opp på et legekontor, hos hjemmetjenesten etc vil være avhengig av en individuell vurdering av hennes tilstand. Men siden hun er i stand til å reise fra Nord-Norge kan det tilsi at hun ikke nødvendigvis har krav på at hjemmetjenesten kommer hjem til datteren. Har lotte rettskrav på hjelp? Lotte vil ha et rettskrav på hjelp (nødvendig sårstell) etter pasrl. 2-1a. Hun skal oppholde seg hos datteren i en uke og sårstell er i følge faktum nødvendig annenhver dag. Må kommunen behandle datterens søknad? Her søker datteren på forhånd mens moren oppholder seg i Nord-Norge. Loven løser ikke spørsmålet om kommunen er forpliktet til å behandle og innvilge en slik søknad. Men det anbefales at kommunen tar stilling til slike søknader selv om pasient ikke oppholder seg i kommunen når søknad sendes. De må jo uansett stille opp når Lotte kommer. Konklusjon: Lotte vil ha rettskrav på sårstell når hun oppholder seg hos datteren fra Lillehammer kommune 6