Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG OM ENDRINGER I KOMMUNELOVEN- HØRING Arkivsaksnr.: 05/32551

Transkript

1 Saksframlegg FORSLAG OM ENDRINGER I KOMMUNELOVEN- HØRING Arkivsaksnr.: 05/32551 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar høringsuttalelse til endringer i kommuneloven i tråd med de kommentarer som fremkommer i saksfremlegget. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn KRD sendte ut et høringsnotat med forslag til endringer i kommuneloven.- Forslag til lov om endringer i lov 25. september 1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner mm. Høringsnotatet inneholder bl.a. ordlyden i paragrafene i kommuneloven der det foreslås endringer og tillegg. I saksfremstillingen som blir høringsuttalelsen gjengis og kommenteres de konkrete forslag til endring. Saksfremstillingen er utarbeidet etter innspill fra berørte parter i Trondheim kommune. Høringsfrist er I henhold til høringsbrevet datert er de største endringer forslag om: Direkte valg av ordfører Komitémodell Lovfestet ordning med flertallsvalg som forholdsvalg til faste utvalg Justeringer vedr. kommunedelsorganisering Justeringer vedr. møteoffentlighet Paragrafene som er foreslått endret med kommentarer: 7 nr. 3 skal lyde: 3. Endringer av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31.desember i nest siste år av valgperioden, med virkning fra kommende valgperiode. Datofesting er en grei presisering som gjerne kan tas inn i loven. 9 nr 1 første-tredje punktum skal lyde: Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Fylketstinget velger selv blant fylkestingets medlemmer fylkesordfører og varaordfører. Kommunestyret og fylkestinget kan selv fatte vedtak om at ordfører og fylkesordfører skal velges av innbyggerne i kommunen (direkte valg) etter 9a Ny 9a skal lyde: 9a Direkte valg av ordfører og varaordfører 1. Direkte valg av ordfører og fylkesordfører holdes samtidig med valg til kommunestyrer og fylkestinget. Valget skjer som preferansevalg. 2. Alle parti og partigrupper som stiller liste ved kommunestyrevalget og fylkestingsvalget har rett til å nominere en ordførerkandidat og fylkesordførerkandidat. 3. Direkte valgt ordfører og fylkesordfører tar sete i kommunestyret og fylkestinget på sitt partis eller sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet og fylkesutvalget, fordeles siste plass til ordfører og fylkesordfører. 4. Kommunestyret kan bestemme at direkte valgt ordfører og fylkesordfører kan peke ut varaordfører og fylkesvaraordfører blant formannskapets og fylkesutvalgets medlemmer. Om varaordfører og fylkesordfører får varig fritak, utpeker ordfører og fylkesordfører ny varaordfører. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentaristisk styreform, peker valgt ordfører ut varaordfører blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 5. Dersom direkte valgt ordfører eller fylkesordfører trer varig ut av vervet, jf. 15, bestemmer kommunestyret og fylkestinget selv om det skal avholdes nytt direkte valg eller om ordfører og fylkesordfører skal velges av kommunestyret og fylkestinget selv for resten av valgperioden. 6. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av valget. Kommentarer: Muligheten for direktevalg av ordfører er behandlet av bystyret i Trondheim i forbindelse med at forsøk ble presentert for kommunene. Bystyret ønsket ikke å benytte ordningen. Med de erfaringer vi har fra regionen der enkelte direktevalgte ordførere tilhører mindretallskoalisjonen, ses det ingen grunn til at direkte valg av ordfører skal innføres som en permanent ordning. Ny 10a (komitemodellen) skal lyde: 10a. Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret og fylkestinget. Komiteene kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer, og velger leder og nestleder til komiteene. Ordfører og fylkesordfører kan utelukkes fra valget dersom kommunestyret bestemmer det. Varamedlemmer til kommunestyrekomiteene og fylkestingskomiteene velges blant kommunestyrets og fylkestingets varamedlemmer. 3. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. Det anses positivt at den såkalte komitémodellen lovfestes og at komiteene blir å anse som folkevalgte organer. Ordningen praktiseres allerede i Trondheim. Med de erfaringer vi har med komitémodell, anbefales forslaget. Det er likevel viktig at kommuner har en valgmulighet med hensyn til hvilke utvalgsmodell de vil benytte. 12 nr 4 skal lyde: 4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et arbeidsutvalg eller lederen av administrasjonen i kommunedelen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. En slik delegering ses som rimelig at fremgår av kommunens delegasjonsfullmakter dersom en kommune har kommunedelsutvalg. At det tas inn i loven er i samråd med hvordan delegasjon praktiseres. Trondheim har ikke kommunedelsutvalg. Forslaget virker greit, og det er ingen grunn til å motsette seg at det innarbeides i kommuneloven. 14 nr 1. bokstav a første ledd nytt siste punktum skal lyde: Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare. Forslaget anses som en rimelig presisering. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 16 nr 1 annet punktum skal lyde: Er medlemmene valgt ved forhåndsvalg eller avtalevalg, innkalles varamedlemmer fra den gruppen hvor det er forfall. 16 nr. 2 første punktum skal lyde: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. 16 nr 3 skal lyde: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre eller fylkesting trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg eller avtalevalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttrendende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 16 nr. 5 annet punktum skal lyde: Er organet valgt ved forholdstallsvalg eller avtalevalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. 16 ny nr 6 skal lyde: Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Avtalevalg vil si at partier på forhånd blir enig om en forholdsmessig sammensatt liste. Ordningen praktiseres allerede, og det er ønskelig at den i lovteksten omtales med et enklere uttrykk enn flertallsvalg som forholdsvalg. Etter gjeldende lov rykker vararepresentantene opp til ledige plasser når formannskapet først er valgt. I andre utvalg foretas det nyvalg. 16 nr 3 innebærer at en ved å forholde seg til avtalevalg vil gi et parti som har valgt inn en representant, mulighet til å foreslå nyvalg fra sitt parti også i formannskapet. Forslaget innebærer at det vil bli de samme reglene for formannskap som for øvrige organer valgt av bystyret. Særreglene for formannskap foreslås tatt ut. Gruppelederne i Trondheim har allerede rettet en henvendelse til KRD med ønske om det som nå foreslås. Endringen anses som nødvendig, og støttes. 17 nr.2 skal lyde: 2. Som første sak i det konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf valgloven 13-4 første ledd. Dersom kommunen har avholdt direkte valg av ordfører eller kommunedelsutvalg, tar kommunestyret stilling til gyldigheten av disse valgene før øvrige valg foretas. Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører og varaordfører for den nye perioden. I møtet bør det også velges medlemmer av Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 kommunale eller fylkeskommunale nemnder, og leder for disse, hvis det ikke er overlatt til vedkommende nemnd selv å foreta dette valget. Forslaget om tillegg er i tråd med den praksis som er i Trondheim. Det er derfor ønskelig at tillegget tas inn i kommuneloven i tillegg til i valglov. 24 nr. 2 oppheves 24 nr 3 blir ny nr 2 og skal lyde: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger, ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak og ombud skal ansettes på åremål. Åremålsperioden skal være på minst 6 år. 24 nr. 4 blir ny nr 3. Kommentar : 24 nr. 2 lyder i dag: Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner ansettes en regnskapskyndig person med faglig ansvar for regnskapet. Om begrunnelsen for å ta ut denne bestemmelsen står i KRDs notat at det ikke er nødvendig å detaljstyre kommunene på dette området. Rådmannen anses å være den som har ansvaret i kommuner med formannskapsmodell. I kommuner med parlamentarisme er formuleringen ikke passende. For at kommunestyrer skal kunne opprettholde sitt ansvar for at intern kontroll blir gjennomført er en klar ansvarsfordeling viktig. I en så stor kommune som Trondheim er et bredt faglig og godt koordinert økonomisk miljø viktig for å sikre god tertialrapportering og årsrapportering og dialog. Det er viktig med høy kompetanse vedrørende regnskapsavslutning inklusive offentlig rapportering, komplekse økonomisystemer/modeller med store transaksjoner, betalingsformidling, likviditetsstyring og løpende finansforvaltning. Ovennevnte oppgaver tilligger i dag fagansvarlig for regnskapet i Trondheim kommune. Det anbefales derfor at 24nr. 2 opprettholdes som i dag. Forslaget i 24 ny nr. 2 er for tiden ikke praktisert i Trondheim, men det er ikke grunn til å motsette seg at muligheten fins. 25 skal lyde 25 Ansattes medvirkning Kommunestyret og fylkestinget skal sørge for at det legges til rette for medvirkning fra de ansatte. Forslaget er en grei presisering som gjerne kan tas inn i loven. 29 nr 1 skal lyde: 1. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for kommunestyret, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunestyrekomiteer, fylkestingskomiteer, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Trondheim er positiv til at loven tar inn kommunestyrekomiteene vi allerede har, og er derfor også positiv til at bestemmelsene i kommuneloven utvides til å omfatte komiteer. 30 nr. 1 skal lyde: 1. Folkevalgte organer foretar sin saksbehandling og treffer sine vedtak i møte Trondheim har som praksis at saker og de ulike representantenes forslag legges frem i møtet og blir drøftet og votert over i møtet. Som del av saksbehandlingen inngår ofte møter med utbyggere eller befaringer uten at dette kan anses som del av den formelle saksbehandlingen. Det går ikke klart frem i lovforslaget eller i KRDs notat som følger med høringen, at møter i partiene ikke kan anses å inngå som møte der saksbehandling foretas. Er ny ordlyd å oppfatte som møter som er beslutningsdyktig i den forstand at møtet kan fatte vedtak som forplikter kommunen, er dette i tråd med hvordan folkevalgte organ foretar sin saksbehandling i Trondheim. 31 skal lyde: 31 Møteoffentlighetsprinsippet 1. Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organ når dørene ikke er lukket for å ivareta lovbestemt taushetsplikt. Også ellers kan et organ vedta å stenge publikum ute fra forhandlingene når vedtaket har hjemmel i denne paragraf. 2. Møteleder skal på anmodning gi tillatelse til at det gjøres opptak av forhandlingene i åpne møter eller at de overføres direkte til noen utenfor møtet, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Et folkevalgt organ kan vedta å stenge møtet for å hindre innsyn i opplysninger som ville vært belagt med lovbestemt taushetsplikt, dersom de var kommet frem i forbindelse med tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Også ellers kan organet vedta å stenge møtet for publikum når dette er påkrevd for å ivareta hensyn til personvern. 4. Et folkevalgt organ kan vedta å stenge møtet når det skal behandles en personalsak som angår enkelte arbeidstakeres tjenestelige forhold. 5. Et folkevalgt organ kan vedta å stenge møtet for å hindre innsyn i opplysninger som er unntatt fra offentlig innsyn etter offentlighetsloven dersom de var fremkommet i et offentlig dokument. 6. Kommunestyret eller fylkestinget selv kan treffe vedtak om at formannskapets eller fylkesutvalgets møter skal lukkes under behandlingen av spørsmål knyttet til innstillingen til årsbudsjettet. Selv om det treffes slikt vedtak har representanter fra partier eller grupperinger i kommunestyret eller fylkestinget som ikke er representert i formannskapet eller fylkesutvalget, rett til å være tilstede i møtene. 7. Kommuneråd og fylkesråd bestemmer selv om deres møter skal være åpne for publikum så lenge dette ikke strider mot lovbestemt taushetsplikt. 8. Debatten om et møte skal holdes for lukkede dører dersom møteleder krever det eller organet vedtar det. Kommunestyrets eller fylkestingets debatt om lukking av formannskapets eller fylkesutvalgets møter i medhold av nr. 5 skal gå for åpne dører. 9. Organet skal angi hva som er hjemmel for lukkingsvedtaket. 10. Enhver har rett til å bringe et lukkingsvedtak inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Bestemmelsene i 59 gjelder tilsvarende. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Bestemmelsene som foreslås endret anses å være i tråd med hvordan åpne møter praktiseres i Trondheim. At et lukkingsvedtak kan bringes inn for lovlighetskontroll vil være en måte å få til bedre rettspraksis på området. Det foreslås at det gis tilslutning til de nye bestemmelsene. 35 nr 4 skal lyde: 4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdstallsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg eller avtalevalg jf. 38a. Valgmåten flertallsvalg som forholdsvalg som heretter skal kalles avtalevalg er en vanlig fremgangsmåte ved valg av kommunale nemnder m.m., og det må anses positivt at denne ordningen nå forelås lovfestet. Valg av styrer, råd og utvalg gjennomføres etter metoden flertallsvalg som forholdsvalg /avtalevalg, slik at sammensetningen av utvalgene gjenspeiler styrkeforholdet i bystyret. Avtalevalg praktiseres i Trondheim, og at dette kommer inn i lovteksten er en fordel. Ny 38a skal lyde: 38a. Avtalevalg 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv ved enstemmig vedtak bestemme at valg av folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag på medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha,med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. blant de som velges. Skal det velges 2 eller 3 varamedlemmer, skal begge kjønn være representert. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av disse regler, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg av folkevalgte organersom etter lov bare består av medlemmer av kommunestyret eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regøer følges så langt det er mulig. 4. Varamedlemmer velges på samme måte som bestemt for medlemmer i nr. 3 ovenfor. Forslaget støttes, da det lovregulerer gjeldende praksis i Trondheim 39a nr 1 skal lyde: Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et innbyggerinitiativ som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne i kommunen eller fylket har skrevet under initiativet. Det er likevel tilstrekkelig at 300 personer i kommunen eller 500 personer i fylket står bak forslaget 39a nr 3 skal lyde: Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 3. Kommunestyret eller fylkestinget har ikke plikt til å behandle et innbyggerinitiativ som har samme innhold som et initiativ eller en sak sak som har vært behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i samme valgperiode. Presiseringen i 39a nr 1 kan være nødvendig. Endringen i 39a nr 3 gir andre tidsspenn for når en sak kan tas opp enn vi i dag praktiserer i Trondheim. Det kan være fornuftig at det følger valgperioden slik at et nytt bystyre gis anledning til å forholde seg til et initiativ. I reglementet for bystyret i Trondheim er tatt inn: - Initiativet må gjelde områder som kommunen kan beslutte i, eller engasjere seg i - Initiativet gjelder bare i saker som ikke har vært behandlet av bystyret de siste 4 årene - Initiativretten kan ikke brukes for å omgjøre vedtak fattet av bystyret i budsjettsammenheng Formuleringen må endres for å være i tråd med forslaget tatt inn i kommuneloven. 59 nr 3 skal lyde: 3. Krav til lovlighetskontroll medfører ikke at den påklagede avgjørelsen gis utsatt iverksetting med mindre det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette eller departementet fatter slikt vedtak. En grei presisering som bør tas inn i kommuneloven. Konklusjon De fleste forslag til endringer som her foreslås, anses som lovfesting av gjeldende praksis. Høringsutkastet er derfor i liten grad kontroversielt. Formannskapet mener at prøveordningen med direktevalg av ordfører ikke har vært så vellykket at det bør bli en permanent ordning. Formannskapet er svært positiv til ny suppleringsvalgordning og avtalevalg. Endringer i bestemmelsen suppleringsvalg til formannskap medfører at det blir de samme reglene for formannskap som for andre kommunale organer valgt av bystyret. Dette er en nødvendig endring. Når det gjelder bestemmelsen som gjelder administrativ organisering av regnskap, dvs dagens 24 nr. 2 anbefaler formannskapet at kommuneloven fortsatt har en bestemmelse om at kommuner og fylkeskommuner ansetter en regnskapskyndig som er faglig ansvarlig for regnskapet i Trondheim kommune. Ordføreren i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 05/

9 Rita Ottervik ordfører Kari Aarnes Leder av Bystyresekretariatet Vedlegg: Høringsbrev datert Brev til Kommunalministeren datert fra gruppeledere i Trondheim med svarbrev. Saksfremlegg - arkivsak 05/