OBS! linking med passordinngang

Like dokumenter
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Økologisk grovfôrproduksjon

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Engdyrking og grovfôrkvalitet

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr april 2015.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl Bjørn Molteberg

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Rapport prosjekt «høy til hest»

Anders Mona. 26. oktober 2010

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren Olav Aspli fagsjef FKA

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Geitdagan i Harstad august

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Nytt fra NLR Østafjells

Eksamen. 19. mai LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Luserne kan gje god avling

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Fôring med lite grovfôr

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Nytt om korn, frø og grovfôr

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket. Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Avlingsutvikling etter engalder

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Hva viser dataene oss?

Mer om økologisk korn

Gjødsling og jordsmonn

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.

til grasmark i Nordland

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

Nytt år og nye muligheter!

Grovforkvalitet. Agronomi Bodø oktober Marit Dyrhaug, landbruksrådgiver

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Etablering og gjødsling

Transkript:

Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216 knut.volland@lr.no Dagfinn Ystad Gol mob. 468 16848 dagfinn.ystad@lr.no Innhold OBS! linking med passordinngang...1 Søknadsfrister...1 Arrangementmeldinger...2 Arrangementer under planlegging i Telemark 2014....3 Hvordan påvirke proteininnholdet i enga?...3 Engrapp, Poa praténsis L....4 OBS! linking med passordinngang OBS!Fagartiklane er til vanleg passordbeskytta slik at det berre er medlemer som betalar fagkontingent som får tilgang ved å skrive inn: Brukarnamn: østafjells og passord: fag13 øvst i høgre rubrikken på Heimesida: http://ostafjells.lr.no/ Søknadsfrister Statens Landbruksforvaltning - Kjøp av kumelkkvote og endring i geitemelkkvote. Frist 1.12.2013 - Tapav sau på beite (ikkje rovvilterstatning) Frist 31.12.13

Arrangementmeldinger Grovfôrkvalitet og kraftfôrtilpasning med innvirkning på gårdsøkonomi. Målgruppe- grovfôrprodusenter med eller uten dyr Tema; Praktisk bruk av fôranalyser (inkl mineral) i gjødslings- og fôringssammenheng v/mari Hage Landsverk, NLRØ Hvordan ulik grovfordyrkingsstrategi virker inn på grovfôrkostnaden v/aslak Botten, NLRØ Valg av kraftfôr ut fra grovfôrkvalitet og produksjonsmål v/ Kjell Kristiansen, Felleskjøpet Tid og sted; Tirsdag 3.desember kl 19 på Rødberg Hotell, Rødberg Onsdag 4.desember kl 19 på Benterudstua, Gigstadsvei 40, Hønefoss Mandag 9.desember kl 19 på Næringstunet, Nesbyen Onsdag 11.desember kl 19 på Lampeland Hotell, Lampeland Torsdag 12.desember kl 19 i kantina på Landbruksskolen, Åmot Mandag 16.desember kl 19 hos Lars Hamarsbøen, Geilo Torsdag 19 desember kl 19 på Århus i Skien. Pris; kr 200 pr deltaker - Enkel servering Påmelding til mari.landsverk@lr.no mobil 95969482 i god tid før møtet.

Arrangementer under planlegging i Telemark 2014. Grovfôrkurs i 2 deler. Hvorav en del grunnleggende og en del fordypning Infomøter om grøfting Møter dekk-/hjulutrustning, innstilling og bruk av jordarbeidingsredskap Markdager om jordstruktur og infiltrasjon Markdager om utstyr til tørrgjødselspredning Markdag riktig gjødsling i praksis, innstilling av kunstgjødselspredere Møter- Klima og økonomi ved rett bruk av husdyrgjødsel Miljøplankurs. Møter om gjerding, beiterett og gjerdeplikt Arrangementene er under planlegging og er det noen som ønsker noe av dette i sitt distrikt er det bare å ta kontakt. Hvordan påvirke proteininnholdet i enga? Ulike produksjoner har ulikt behov for protein i grovfôret, men felles ønske er å oppnå en maksimal avling. Produksjoner som ammeku i perioder, hest, sinkyr, sau i perioder er produksjon som har minst behov for protein. Størst behov har melkekuer, melkegeiter, sau og ammeku i melkeperioden, samt dyr i vekst. Det er viktig å produsere nok protein i grovfôret. Da blir behovet for importert kraftfôr sterkt redusert. Er innhold av protein i grovfôret for høyt kan det skyldes.. ; Unødvendig sterk nitrogengjødsling Manglende avlingsrespons For tidlig slått For mye kløver Ved for høyt innhold må dyra kvitte seg med et overskudd, enten via urin eller på annen måte. Høye Ureaverdier i mjølk tyder på en overskudd av protein. Uansett er det en belastning for dyret. Er innholdet av protein for lavt i grovfôret kan det skyldes. For svak nitrogengjødsling For sein slått For stor avling i forhold gjødsling (for eksempel. 1 engår)

Ved for lågt proteininnhold i fôret går det utover fôropptak og utnytting. Kanskje ikke tatt ut avlingspotensiale. Dyra får redusert produksjon (melk og kjøtt) og en må bruke mer proteinrikt kraftfôr som også er dyrere. Fôranalysene kan være svært nyttig å bruke i gjødselplanleggingen i tillegg til fôrplanlegging. Viser til Surfôrtolken som beskriver dette mere. Øke protein mengden i grovfôret. På kort sikt (tiltak i året) kan proteininnholdet økes på flere måter. Ved å gjødsle sterkere og/ eller slå tidligere, samt øke stubbehøgda til 8-10 cm.er det behov for å gjødsle sterkere vil det også gi en økt avling som bi effekt. Ved tidligere slått kan derimot avlingsmengde gå noe ned. Det er viktig å vurdere dette i forhold til antall slåtter. Tidligere slått vil kunne kreve kortere omløp. Økt stubbehøgde vil derimot virke positivt på kvaliteten og gjenvekstevnen til graset. På langsikt er tiltak som vekstskifte, kortere omløp, kalking, grøfting, redusere jordpakkingen viktige momenter. Vurdere grasarter, større innslag av kløver og ikke minst fylle på med gjødsel når avlingsnivået øker. Engrapp, Poa praténsis L. I en periode framover går vi gjennom de vanligste engvekstene med hensyn til egenskaper og bruksområder. Første grasart ut er engrapp. Engrapp er en flerårig tuedannende art i grasfamilien. Arten er et bladgras som trives best på dyp, løs og moldrik jord. På sandholdige jordarter er den tørkesvak. Engrapp bør være med i frøblandinger brukt til kombinasjoner av eng til slått og beite. Timotei, engsvingel, engrapp og kløver utfyller hverandre og har ulike funksjoner i enga. Engrappen utvikler seg seint det første engåret og kommer først til sin rett i engomløp lenger enn to-tre år. Ved hjelp av de krypende jordstenglene danner engrappen en tett grasbunn. Arten har derfor en viktig funksjon med hensyn til å dekke jorda så ikke ugras etablerer seg når andre arter går ut. Gresset tåler sterk slitasje og er svært bestandig mot vinterskader og har dessuten en god legeevne etter skader. Engrapp trives best i solrike områder og der det er god tilgang på nitrogen. Graset har god smaklighet og ved riktig slåttetidspunkt er kvaliteten proteinrikt og god. I ei ung eng vil timotei være den dominerende grasarten. Da må slåttetidspunktet bestemmes av timotei. Siden engrappen skyter ti dager før timoteien vil derfor engrappen bli i eldste laget. I ei eldre eng der engrappen dominerer må slåttetidspunktet bestemmes med hensyn til utviklingen på engrappen. Da blir ikke avlingen stor, men proteinrik og god. Knut er en hardfør norsk sort som gir stor avling med god kvalitet. Knut brukes i såfrøblandinger hos både Norgesfôr og Felleskjøpet. Norgesfôr selger også sorten Monopoly, som er en Nederlandsk sort som også fungerer bra i enga.