Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom:
2 Norsk klimaservicesenter
Hovedbudskap Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal Norsk klimaservicesenter
Utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Norsk klimaservicesenter
Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell Regional klimamodell Skalering og korrigering av nedbør og temperatur Hydrologisk modell for Norge med snø-modul Snø, vannføring, grunnvann, markvann, tørke og flom i Norge 5
Norge blir varmere Observasjoner relativt til 1971-2000 Scenarioer: Høyt Middels RCP2.6 Lavt 4,5 o C 2,7 o C 1,6 o C Nordland Hele året: 5,0 o C Vinter: 5,5 o C Vår: 5,0 o C Sommer: 4,5 o C Høst: 5,0 o C 6 Norsk klimaservicesenter
Norge blir våtere Observasjoner Middels Høyt relativt til 1971-2000 +18 % Nordland Hele året: 20 % + 8 % Vinter: 10 % Vår: 5 % Sommer: 30 % Høst: 25 % 7 Norsk klimaservicesenter
Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Under høyt utslippsscenario «2 x pr. år»: + 20% «5-årsverdi»: + 28% «200-årsverdi»: + 38% Hemnes 2011. Foto: Frank Nygård Notodden 2011. Foto: Janicke Simonsen Norsk klimaservicesenter Oslo 2014. Foto: Jonas Dixon Østhassel / NRK
Snøsesongen blir kortere 2100: I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder. 3-43 måneder 4 måneder kortere kortere Foto: Ingjerd Haddeland, NVE Norsk klimaservicesenter
Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 + 3 4 måneder lengre Foto: Einar Egeland Foto: Arild Andersen/Bioforsk 10Norsk klimaservicesenter
Vannføringen øker, særlig om vinteren Nordland Hele året: +10 % a) Vinter: +50 % b) Vår: +10 % c) Sommer: -20 % d) Høst: +30 %
Større flomvannføring: Der det i dag er regnflom I mindre, bratte vassdrag I tettbygde strøk Flomvannføringen øker
Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusere faren for tørrsnøskred, øke faren for våtsnøskred og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Økt aktsomhet Nordland: Skred
Ved høye utslipp Havnivåøkning Landheving (a) 70 (b) Mer enn 12 000 år siden: (c) Havnivåendring 65 Fortsatt: 60 5 5 5 15 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 mm/år mm/yr 10 15 sehavniva.no maks: 54 cm (Røst, Vestvågøy) min: 16 cm (Sørfold) 10 m/100 år 14Norsk klimaservicesenter
Klimatilpasning i NVE flom og skred
Sammendrag Klimaprofil Nordland
Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjoner! 2. Vedlikehold! 3. Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende verdier og i planleggingen! Norges vassdrags- og energidirektorat
Skred og flom: forvaltningsstatus Arealplanlegging det viktigste virkemidlet i arbeidet med klimatilpasning! Norges vassdrags- og energidirektorat
Flomsonekart og klimapåslag Klimapåslag 20 % eller 40 % Vefsna Flomsonekart Mosjøen Flomsonekart Trofors-Grane Flomsonekart Hattfjelldal Røssåga Flomsonekart Korgen Ranavassdraget Flomsonekart Røssvoll Beiarelva Flomsonekart Beiarn Lakselv Flomsonekart Misvær Saltdalselv Flomsonekart Rognan og Røkland Norges vassdrags- og energidirektorat 19
Havnivåstigning Naustdal, 2100: 67 cm (usikkerhet 47-102 cm) Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimatilpasning, skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig 21 Norges vassdrags- og energidirektorat
NRK-Nordland 4. april 2016 22 Norges vassdrags- og energidirektorat
Faresonekart skred i Nordland Kvikkleire Beiarn Fauske Hemnes Rana Sørfold Grane Leirfjord Vefsn Skred i bratt terreng Narvik 23 Norges vassdrags- og energidirektorat
Sentrale dokumenter fra NVE for klimatilpasning, flom og skred Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprosjekt Troms - bakgrunn Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv Varighet: Oppstart sept. 2012, avsluttet sommeren 2014 Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms Deltagere: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Meteorologisk Institutt (MET) Troms fylkeskommune Tromsø og Lyngen kommuner (pilotkommuner) Springflo på Tomasjordnes 26. november 2011. FOTO: Ronald Johansen
Klimaprosjekt Troms «Klimahjelper», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta klimatilpasning i planleggingen etter PBL. Lovgrunnlaget Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann Kobling mellom PBL og sivilbeskyttelsesloven helhetlig ROS Norges vassdrags- og energidirektorat
Havnivåstigning og stormflo NYE tall: Ny veileder med anbefalte verdier er på vei! GIS-simulering i Tromsø
Mindre av dette tross klimaendringer Vigrestad, Hå kommune 7. august 2014 Foto: Hå kommune Norges vassdrags- og energidirektorat