Genus- arbeid i skolen PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 73
Genusarbeid i skolen Tiltak for hele skoleløpet Bakgrunn og mål Dette er et verktøy som bygger videre på «Mot og selvfølelse» som ble utviklet i samarbeid mellom Lillesand ungdomsskole, Lindesnes ungdomsskole, Kvinesdal ungdomsskole, Forandringsfabrikken og Fritt Valg. «Mot og selvfølelse» har som mål å la elever fritt kunne uttrykke tanker og meninger, og fritt kunne ta gode valg for fremtiden. Skolen i Kvinesdal har videreutviklet verktøyet til å passe for hele skoleløpet fra barneskole til videregående, og knytter det til andre ressurser som i større grad fokuserer på kjønn og likestilling. Genusarbeid er å arbeide med sosialt rom og sosiale normer for gutter og jenter, og bygger på å oppdage det usynlige men selvsagte. Genus er sosialt kjønn (engelsk gender), til forskjell fra biologisk kjønn (engelsk sex). Mål: Å skape refleksjoner og dialog blant elevene om hvordan vi gjør kjønn og å knytte dette til hverdag, og fremtidige utdannings- og yrkesvalg. Gjøre kjønn stammer fra engelskens "doing gender" som ble publisert og lansert i 1987 av Candace West og Don H Zimmerman 3. Begrepet refererer til prosessen hvor vi som gutter og jenter skaper det sosiale kjønn, eller genus, i vårt sosiale rom med de normer og praksiser som er og (re)produseres der. Indikatorer/Hvordan vet vi om vi er på rett vei? (konkretiser med deres egne tidsangivelser og størrelser; når, hvor mange/mye?) Kjønn og likestilling er eksplisitt tematisert i skolens lokale fagplaner. Kjønn og likestilling tematiseres på lærermøter. Kjønn og likestilling, og skolens arbeid informeres om og diskuteres på foreldremøter. Elever deltar i refleksjoner og dialog om kjønn og likestilling i fortid, hverdag og fremtid. Elevene sorterer egenskaper på nye måter knyttet til kjønn. (jfr. spillet «Egenskaper» f. eks. forskjell fra høst til vår eller trinn til trinn) Elever gir uttrykk for at alle yrker og utdanninger er åpne for begge kjønn, og snakker ikke nedsettende om andres valg. 3 West C, Zimmerman DH. Accounting for doing gender. Gender & Society. 2009;23(1):112-22. 75
Beskrivelse av tiltaket Øvelsene i denne del av verktøykassen kan brukes i Utdanning til valg (UTV), RLE, samfunnsfag, norsk, naturfag og elevrådsarbeid. Aktuelle mål i kunnskaps-løftet er beskrevet i del 1 av dette heftet. Fra 1 4. klasse brukes øvelsene i «Sverd og Bamser» 4 med tema selvfølelse, kommunikasjon, empati, redsel og mot. Fra 5 7. klasse brukes klasseromsøvelser som er bygget opp med oppvarmings-øvelser, individuelle eller gruppeoppgaver, plenumsøvelser og noen ganger også hjemmeøvelser. Verktøyet er bygget opp rundt 4 samlinger med følgende tema: «Meg», «kommunikasjon», «du er du og du duger» og «valg og konsekvenser». Fra 8 10. klasse brukes Mot og selvfølelse sammen med øvelse 4 for 5 7. trinn, spillet «Egenskaper», bedriftsbesøk på hjemstedet og «rollemodellfilmer» med veiledningen til refleksjon. Tematisert på denne måten kan verktøyet også være anvendbart i videregående skole. Ideen til spillet «Egenskaper» er hentet fra boken «Genus hur påverkar det dig?» 5. Nedenfor følger aktuelle øvelser og elevark som knyttes til verktøykassen. Først presenteres de fire timeoppsettene, så elevark som det henvises til i timeoppsettene, og deretter spillet «Egenskaper». I arbeidet er det nødvendig å spille på lag med skolens personale, og med foreldre til barna. Noen tips til hvordan dette kan gjøres finner dere i «Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter» og i boken «Sverd og bamser». Vedlegg som følger: Time 1: Meg Time 2: Kommunikasjon Time 3: Du er du og du duger Time 4: Valg og konsekvenser Elevark: Klassen min Øvelse: Hvordan snakker vi til hverandre? Øvelse: Megiboks Elevark: Om meg selv Elevark: Verdiene mine Elevark: Nå må jeg velge mellom Øvelse: Bildecollage Elevark: Dreiebok Øvelse: Spillet «Egenskaper» Elevark: Egenskaper i rutenett til utklipp. 4 Sverd og bamser- genusarbeid i barnehage og skole. Eva Helén og Magdalena T Granholm. Oversatt av Hanne Solem. 2009 GAN Aschehoug, Oslo 5 Genus hur påverkar det dig? Helena Josefson, 2005 Natur & Kultur, Stockholm 76
Time 1: Meg Vi deler erfaringer med hverandre og øver på å snakke sant. Start med en oppvarmingsøvelse, for eksempel «Noe jeg er glad i» eller en annen av energiskaperne fra «Mot og selvfølelse». Klassen min Del ut elevarket «Klassen min». Elevene skal finne personer i klassen som har gjort en eller flere av aktivitetene og få vedkommendes underskrift (autograf). Målet er å få navn i alle boksene! «Noe bra med meg» Øvelse i å tørre å si noe bra om seg selv («Mot og selvfølelse») Hjemmearbeid: Be elevene om å ta med seg et bilde av seg selv som liten til neste gang. Bildene skal vi bruke til «Megiboks». 77
Time 2: Kommunikasjon Målet med denne øvelsen er å få elevene til å tenke på hvordan negative kommentarer kan påvirke stemningen i klassen, og hvor mye bedre støttende og positive kommentarer er for klassemiljøet: «Hvordan snakker vi til hverandre» Øvelsen «SiDetDirekte» («Mot og selvfølelse») kan brukes i tillegg eller i stedet for. Her får elevene øve på å si ting direkte. Det er ofte lettest for alle om ting som skal sies til andre mennesker, blir sagt på åpne og ærlige måter. Men det er ikke alltid så lett å si det man mener direkte. Spesielt kan det være utfordrende å snakke åpent og ærlig når noe er litt vanskelig. 78
Time 3: «Du er du, og du duger» Verdier, egenskaper og ferdigheter Øvelsen handler om hvordan elevene kan utvikle selvfølelsen ved å bli bevisstgjort sine sterke sider. Start med at elevene fyller ut arkene «Om meg selv» og «Verdiene mine». Bruk den informasjonen som kommer fram til å lage installasjonen «Megiboks». Nå skal vi bruke bildene som elevene har tatt med seg. «Megiboks» er en eske som beskriver en person. Utsiden av esken er det som personen viser andre, og innsiden av esken er de skjulte verdiene. 79
Time 4: Valg og konsekvenser Utradisjonelle yrkesvalg Bruk post it-lapper og la elevene skrive nede 3 yrker de mener er typiske «jenteyrker» og typiske «gutteyrker». Del tavla i to og skriv som overskrift «jenteyrker»og «gutteyrker», samle inn lappene og lim dem på tavla. Gå inn på www.frittvalg.no, eller bruk DVD-en og se på filmene som ligger der om utradisjonelle yrkesvalg. Snakk med elevene om at det å ta et valg kan innebære risikoer som er både positive og negative. Del klassen inn i jentegrupper og guttegrupper. Del ut «Nå må jeg velge mellom»-arket og la elevene skrive inn et utradisjonelt yrkesvalg som risikosituasjon. Pass på at guttene velger det de mener er typiske «jenteyrker» og motsatt. Samle hele gruppen og diskuter det de har kommet fram til. Be elevene skriver en liten fortelling om to venner, en av dem vil ta et utradisjonelt valg. Hva skjer? Presenter fortellingen som «BildeCollage». 80
81
Hvordan snakker vi til hverandre? Heng opp et flipover-ark på tavla Be elevene komme med eksempler på kommentarer som kan såre andre. Læreren skriver opp de kommentarene som elevene foreslår. Gå gjennom hva elevene har foreslått og snakk hvordan slike kommentarer kan påvirke stemningen i klassen. Del opp klassen i grupper og del ut papir, saks, tusjpenner og tape til hver gruppe. Si til elevene at de skal klippe ut store biter i papir og skrive kommentarer som kan glede andre. Så lar du elevene tape de positive kommentarene over de negative. Les opp de positive kommentarene og snakk med klassen om hvordan positive kommentarer kan påvirke klassemiljøet. Hvordan vil vi ha det i vår klasse? 82
Megiboks Først skal alle elevene klippe ut blomster eller blader i papir og skrive positive ord til alle de andre i gruppen. Snakk litt om hva som er en hyggelig kommentar. Elevene skal skrive opp personens navn på baksiden av blomsten eller bladet, og rosen på forsiden. Læreren samler inn blomstene og bladene, og sørger for at hver elev får sine. Så skal vi lage en eske som beskriver hver elev som person. Utsiden av esken dekorerer elevene med bilder av aktiviteter som de liker eller er flink til. Bruk bilder fra ukeblader eller andre steder, eller tegn selv. Midt på lokket limer eleven babybildet av seg selv. Rundt bildet limer de blomstene fra de andre Inni esken lager elevene en installasjon som viser hvordan de er inni seg, hva er de grunnleggende verdiene og de personlige egenskapene deres? Esken kan gjerne fores med stoff inni, og elevene kan legg inn bilder eller gjenstander som forteller noe om hvem de er. Elevene viser fram eskene sine og forteller om aktivitetene sine. De som vil kan åpne esken og fortelle om det som er inni. Utstyr Tomme esker med lokk (for eksempel skoesker), ukeblader, tusj, maling, modellkitt, ståltråd, papir, stoff, tau, silke, hjerter, øyne, vattkuler osv. 83
meg selv ark 1 Hva er du flink til? Hva liker du best? Her skal du sette et kryss i rundingen på alt du liker. Hvilken boks fikk du flest kryss i? Liker du å gjøre noe og sette i gang ting? Sett kryss i rundingen hvis du liker å: Overbevise andre Konkurrere Gjøre elevrådsarbeid Være med å bestemme saker Holde taler Selge Starte forening eller klubb Ta ordet i diskusjoner Tenke ut måter å tjene penger på Trene noe i idrett Er du praktisk? Sett kryss i rundingen hvis du liker å: Er du kunstnerisk? Sett kryss i rundingen hvis du liker å: Danse Dekorere og pynte Tegne Forme i leire og tre Fotografere Innrede rom Lage film Skrive Drive med skuespill Spille et instrument Synge Underholde andre Sy eller strikke Bygge Drive med hagearbeid Drive med håndarbeid Jakt Kjøre og vedlikeholde maskiner Klippe hår Lage en hjemmeside på internett Lage mat Reparere Servere Snekre og tømre Være i fysisk aktivitet Stelle med dyr eller planter 84
meg selv ark 2 Er du systematisk? Sett kryss i rundingen hvis du liker å: Arbeide med tall Sette ting i system og arkivere Lage forslag til love og regler Holde orden Rette skrivefeil Passe at folk overholder regler Rydde Ta imor og gjengi beskjeder Være dommer i en idrettsaktivitet Være kassere (telle opp og passe på penger) Er du sosial? Sett kryss i rundingen hvis du liker å: Er du teoretisk? Sett kryss i rundingen hvis du liker å: Forske på ting Forstå hvordan kroppen fungerer Lære om hvordan verden oppstod Lære om jordens oppbygning, historie og utvikling Lære om kosthold Matematikk Naturfag Programmere Studere planeter og stjerner Lese teori Forstå hvordan mennesker tenker, føler og handler Delta i frivillig arbeid Gi støtte og omsorg til noen Intervjue personer Løse konflikter Møte og hjelpe syke mennesker Passe barn Sette deg inn i hvordan mennesker tenker og føler Være sammen med og hjelpe eldre mennesker 85
86
Nå må jeg velge mellom Mulighet nummer 1: Mulighet nummer 2: To ting som er bra med å velge dette: To ting som er bra med å velge dette: 1 1 2 2 To ting som er dumt med å velge dette: To ting som er dumt med å velge dette: 1 1 2 2 Det jeg ville valgt er: 87
Bildecollage Elevene lager en «dreiebok» som beskriver hva de skal ta bilde av, og et forslag til bildetekst. Hver av gruppene får et digitalt kamera og tar foto som illustrerer den historien de vil fortelle. Gruppa kan få ca. 20 minutt på dette. Det er lurt om de også kan gå ut bilder blir ofte finere da. Når ei gruppe kommer tilbake fra «fotoshoot», er det lurt at de sletter alle unødvendige foto fra kameraet, bare de som skal skrives ut, er igjen. Fotoene skrives ut. Hver gruppe får en plakat og lager overskriften «Et modig valg». Fotoene limes nå på plakatene og billedtekster skrives til hvert foto. Plakatene presenteres i plenum, gruppe for gruppe presenterer. Elevene på gruppa presenterer ett foto hver. De voksne stiller spørsmål. Etter alle gruppene har presentert, ser dere sammen etter fellesnevnere. 88
DREIEBOK Gruppe: 1 2 3 4 89
Spillet Egenskaper Når en skal diskutere likestilling og kjønn med elevene i en klasse/gruppe er det ofte vanlig at mange mener at de ikke gjør forskjell på gutter og jenter, og at kjønn ikke spiller en rolle. Vi ønsker å la elevene reflektere over egenskaper og karaktertrekk de tillegger hverandre, basert på kjønn. Som utgangspunkt for denne refleksjonen har vi tilpasset et spill som vi kaller «Egenskaper» 6. Gjør slik: Klipp ut egenskapene fra de «gule» arkene og be klassen/gruppen å dele disse i to kategorier. Egenskaper og karakteristikk som er typisk for jenter i en haug, og egenskaper og karakteristikk som er typisk for gutter i en annen. La elevene diskutere og argumentere for hvorfor de mener kategoriene bør sorteres slik de har gjort. Oppsummer til slutt: Diskusjonene blant elevene tyder på at vi alle har formeninger om hva gutter og jenter er og bør være, men at vi også er uenige om dette. Vi har derfor laget et godt utgangspunkt for videre refleksjon og arbeid med denne tematikken. 6 Med idé fra Genus - hur påverkar det dig? Helena Josefson, 2005 Natur & Kultur, Stockholm 90
91
92