Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Like dokumenter
Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Virkemiddel for tettere byer med høyere kvalitet. v. Hilde Hanson, Vestfold Fylkeskommune Plannettverk Vestfold

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer. med høyere kvalitet. Rapport - prosjektarbeid

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Politisk referansegruppe / politisk verksted for revisjon av RPBA, 13. februar 2018

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Frokostmøte 16. februar 2018

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Næring og handel i RPBA

By- og stedsutvikling i Vestfold

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Grønne planer nasjonale føringer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) revisjon. Regional transportplan (RTP)

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Hans Sperre Eiendom AS

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

FORORD. - byregnskap Holmestrand sentrum INNHOLD. Folk i sentrum 4-6

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

LARVIK KOMMUNE BYREGNSKAP LARVIK SENTRUM KUNNSKAPSGRUNNLAG RPBA UTKAST

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt

BOLIGKONFERANSEN Hvordan skaffe nok, gode boliger

Politisk styringsgruppe RPBA

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Forslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Kristiansand kommunes grønne profil

Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Byutvikling med kvalitet -

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

G K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Faglig referansegruppe for revisjon av RPBA

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Referat fra møte i politisk referansegruppe 24. oktober for RPBA

Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med byutviklingen.

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Sluttbehandling av reguleringsplan for en del av Mølnbakken, Tverlandet sentrum

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord

Orientering om praktisering av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser for uteoppholdsareal- Prinsipper for leke- og uteoppholdsarealer

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

Kvalitet i bygde omgivelser

Synlige resultater av strakstiltak i sentrumsplanen for Horten Horten. Mulighetene er akkurat her.

Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Overordnede føringer for byomforming

MOSAIKK GJENBRUK AV MURBYEN

KAP. 5 LEKE- OG UTEOPPHOLDS AREAL

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering.

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

BYREGNSKAP FOR VESTFOLDBYENE

Bo I byen flere boliger og gode uterom? Erik Eidesen Nestleder Byplanenheten Tromsø kommune

Utbyggingsavtale anleggsbidrag for manglende uteoppholdsareal.

FRA PLAN TIL GJENNOMFØRING

Dette er. Grandkvartalet

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

Referat fra møte med politisk referansegruppe/politisk verksted for RPBA

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Sammendrag «Kunnskap og virkemidler for byutvikling og fortetting»

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/2783 /52672/15-PLNID Inger Johanne Dehli Telefon:

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Vekstmuligheter i en ny region

Reguleringsplankonferansen

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Transkript:

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Fortettingen av Vestfoldbyene går sakte - selv om potensialet til fortetting er stort

Skal vi få flere byboliger må vi gjøre det mer attraktivt å bygge i byene

-og skal folk ønske å bo i byene, trenger vi byrom som inviterer til bruk

Tettere byer med høyere kvalitet Virkemiddel for attraktiv byutvikling i Vestfold Oppfølging av handlingsprogrammet til RPBA

Alle ønsker mer attraktive byer!

Byggenæringen opplever å bli møtt med «umulige» krav

En utfordring er å tilfredsstille kravene i sentrum

Statens forventninger til kommunene: Legge til rette for forenklinger og raskere plan- og byggeprosesser Unytte potensialet for fortetting og transformasjon før nye utbyggingsområder tas i bruk. Ha en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bomiljø. Sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer. Legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen

Rammebetingelsene for utbygging i bysentrene bidrar ikke til gode nok leke- og uteoppholdsarealer! Lekeareal

Bestemmelser

Frikjøp eller «kompenserende tiltak» er vanlig

Eneboligens bokvalitet er lagt til grunn for bestemmelsene for lek og uteopphold Min bil Mitt vaskerom Mitt treningsrom Min hage og lekeplass Min spisestue Min TV-stue Foto: Øivind Larsen

Dagens praksis: Arealer til lek og fellesutearealer skal løses på byggetomten

Krav til arealstørrelse varierer Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Illustrasjon av bestemmelser til uteareal og lek for Vestfoldbyene

Larvik

Bestemmelser for å sikre leke- og uteoppholdsareal i Vestfold er svært ulike fra kommune til kommune Krav Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Oppholdsareal private pr bolig Sentrumsformål 5 m 2 10 m 2 10 m 2-10 m 2 Øvrige boliger 10 m 2 10 m 2 10 m 2-10 m 2 20 m² og Oppholdsareal felles pr bolig 10 m 2 80 m 2 Krav om areal på terreng eller lokk Nærlekeplass Kvartals- / område-lekeplass Felleslekeplass/ nærmiljøanlegg Sone 2: 50 % Sone 1: 0 % Ikke krav 30 m 2 Ikke definert (kan blandes) 16%-20% av BRA 50 % 20 m 2 Kan vurderes på tak Størrelse 50 m 2 125 m 2 75 m 2-100 m 125 m 2 - - 600 m 2 + Avstand 100 m 50 m 50 m - 50 m Størrelse 1 500 m 2 1 500 m 3 600 m² - 1 000 m 2 Avstand 250 m 300 m 250-250 Størrelse - 5 000 m 2 5 000 m 2-2 500 m 2 Avstand - 1 000 m 500 m - -

Krav til solinnfall varierer og er komplekst Horten: Minst 50 % av felles uteoppholdsareal og lekeareal skal være solbelyst kl.15.00, jevndøgn (bestemmelse) Holmestrand: Minimum 50 % av arealet skal være soleksponert 1. mai kl. 18:00. Minst 50 % av arealet skal være soleksponert 10 timer samme dato. (bestemmelse) Tønsberg: Sandefjord: Uteoppholdsarealene bør ha direkte sollys på minimum 50 % av bakkearealet kl.15.00 ved jevndøgn. Eventuelt bør arealene ha direkte sollys på minst 25 % av bakkearealet minimum 5 timer ved jevndøgn. (retningslinje) Ikke minstekrav i sentrum. Ved boligutbygging utenfor sentrumssonen skal minimum 50 % av leke og uteoppholdsareal på terreng/lokk være soleksponert ved vår- og høstjevndøgn en gang mellom kl. 14:00 og 17:00. (bestemmelse) Larvik: Minst 50% av utearealet skal være solbelyst i tiden 10-18 ved jevndøgn.(bestemmelse)

Eksempel: Lekeplasser i Larvik Nærlek: 50 m fra boligene Kvartalslek: 250 m fra boligene

Vi har for mange og for kjedelige lekeplasser. Det gir mange anlegg uten bruk. Vedlikeholdet er mangelfullt og krevende. Larvik kommune Oppfylt krav til lekeplass Størrelse - Innhold men kanskje min: ikke sandkasse spesielt og attraktivt husker Sol

For å gjøre det mer attraktivt å bygge boliger i byen må bestemmelser om leke- og uteoppholdsarealer endres Bestemmelser

Urban bokvalitet er basert på at vi deler på byens funksjoner og kvaliteter Vårt gjesterom Vår gårdsplass Vår bolig og hage Vårt arbeidsplass Vårt transportmiddel Vår TV Vår spisestue Vår «stue»

I byen bør det normale være at lek- og rekreasjon foregår i byrom og parker

Samarbeid og felles finansiering kan skape lekeområder flere kan bruke sammen. Kvalitet framfor kvantitet

4 elementer må til for å komme fra plan til virkelighet Plan Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom En kommunal strategi Skal binde sammen plan, økonomi og gjennomføring. Forutsigbarhet Byrom / byboliger Nye planbestemmelser for lek i bysentrum En byromsplan som viser hvordan fellesarealene skal utvikles trinnvis Bidrag til finansiering satt i system

Det er opptil kommunene å implementere prosjektet, og sikre at loven følges opp Vi kjenner ikke til tilsvarende prosjekter Har vært presentert for KMD Startet opp med et pilotprosjekt i Horten

Forankring i lovverk og plansystem System for utbyggingsavtaler Modell for gjennomføring Byromsplan Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom Definere strategiens virkeområde Definere leke- og rekreasjonsarealer innenfor virkeområdet

Eksempel: Horten torg - før En byromsplan er en viktig del av en «Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring. En trinnvis plan for byenrommene gir retning til aktiviteter og bruk, slik at hvert byrom blir unikt

- Torgets identitet defineres i planen, sammen med forslag til tiltak Gehl Architects 2015

Torget som skøytebane - med musikk og belysning

«Horten i Horten» - Torget som showroom for næringslivet

Prosjektet foreslår Bruk av byrom og parker i bysentrene som leke- og rekreasjonsarealer Boligprosjektene bidrar økonomisk til byromsutvikling Kommunen tilrettelegger for gjennomføring og forutsigbare rammer, jfr. rapporten