Mandal kommune BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 2012-2015 SLUTTRAPPORT Geir Henriksen Mai 2016
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn for deltakelse... 3 sammendrag... 4 Forankring og organisering... 6 Samarbeidspartnere og aktører... 8 Økonomi... 9 Delprosjekt boligkjøp for uføre med barn.... 9 Prosjekt - Housing First 2014-2016... 11 Delprosjekt «nødboliger»... 14 Brukermedvirkning... 16 Oppsummering... 16 Side 1
INNLEDNING Mandal kommune var en av kommunene i sør som inngikk partnerskap med Husbanken i 2011 om deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Målsetning var å videreutvikle det boligsosiale arbeidet i kommunen knyttet opp mot Husbankens overordnede mål for programmet. Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram hadde følgende mål: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene Begrunnelsen for deltakelsen var at Mandal kommune sitt boligsosiale arbeid opplevdes fragmentert, både for den enkelte tjenestemottager, samt de ulike tjenesteytere/ aktører innenfor det boligsosiale feltet. Ikke minst så var det et høyt antall personer som var bostedsløse eller hadde et ustabilt boforhold. Her manglet det en klar strategi fra kommunen, de ulike aktører opplevde dette som et uhåndterlig problem. Kapasiteten, kvaliteten og tjenestetilbudet på det boligsosiale feltet opplevdes ikke tilfredsstillende. En deltakelse i programmet var ment å bidra til å øke en helhetlig boligsosial tilnærming og forståelse for vanskeligstilte på boligmarkedet etter de behov man hadde lokalt i Mandal kommune. Herunder ligger å vurdere eksisterende organisering, se på boligtilbudet, drive kunnskapsutvikling og optimalisere benyttelsen av alle de boligsosiale virkemidler. Programmet hadde også som mål å realisere deler av den politisk vedtatte handlingsplanen for det boligsosiale arbeidet i Mandal kommune 2012-2016. I denne planen var det blant annet planlagt å øke antall øremerkede boliger for mennesker med rus og psykiske utfordringer. Økonomiske utfordringer for Mandal kommune har medført at de planlagte boligtilbud ikke har blitt realisert. Dette har vært utfordrende, men også en kreativ styrke i programperioden Side 2
innen metode utvikling. Mandal Kommune hadde ved oppstart av programmet ikke en ekstern foranalyse av det boligsosiale arbeidet. De fleste program kommuner utførte denne analysen ved oppstart av programmet. Det som lå til grunn for denne vurderingen i Mandal kommune var at utfordringer og styrker ble vurdert til at de i stor grad var tilfredsstillende belyst gjennom forarbeidet av den vedtatte boligsosiale handlingsplanen for 2012-2016. Følgende hoved områder skulle innsatsen rettes i Mandal Kommune: 1. Utvikle gode samarbeidsrutiner mellom aktuelle enheter i kommunen. 2. Øke omløpshastigheten på kommunale utleieboliger 3. Boliger med døgnbemanning til rusavhengige BAKGRUNN FOR DELTAKELSE Gjennom programmet ønsket kommunen å styrke den generelle boligsosiale kompetansen, styrke samarbeid - samhandling og rutiner på tvers i kommunen. Historisk har det vært krevende i Mandal å sørge for tilstrekkelig antall boliger, samt riktige boliger til vanskeligstilte husstander. Spesielt har egnede boliger, samt fleksible oppfølgingstjenester til personer med rus utfordringer vært utfordrende. I forhold til dokumentert 1 behov ut ifra «venteliste» og tilgjengelige boliger har det vært betydelig underskudd på utleieboliger. Ved oppstart av programarbeidet hadde kommunen en venteliste på ca 40 husstander som ventet på tildeling av en bolig. En faktor man har ment som særlig har påvirket det høye tallet er et relativt lavt antall boliger boligkontoret har disponert for utleie. Her har man sammenlignet seg opp mot lignende kommuner og 1 Bokart kommunens kartleggingsverktøy Side 3
landsgjennomsnittet. Ventelisten fremsto noe uoversiktlig og det var uklare prioriteringer og rolleutøvelse ved saksbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. En betydelig andel på ventelista hadde vært registrert i flere år og det lå ingen konkret løsning i sikte. Det var også en hypotese at mange personer i kommunale boliger kunne bodd i et privat leieforhold eller ha muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Gjennom deltakelsen i boligsosialt utviklingsprogram var målsetningen å se på strukturelle/ organisatoriske endringer som også kunne redusere ventelisten og heve kvaliteten på saksbehandlingsprosessen rundt boligsosialt arbeid. Ved programmets slutt var målsetningen at kommunen skulle stå bedre rustet faglig og organisatorisk til å håndtere problematikken rundt bostedsløse samt andre vanskeligstilte på boligmarkedet. SAMMENDRAG Har vært betydelig boligsosialt aktivitet i programperioden 2012-2015. Boligsosial utviklingsprogram har vært en fruktbar langsiktig utviklingsprosess med et enhets overgripende perspektiv. Aktiviteter som sikrer erfaringsutveksling har vært prioritert, samt videreformidling av kunnskap og læringsarenaer for systematisk kompetanseheving. Side 4
Mandal kommune har deltatt på en rekke nasjonale boligsosiale konferanser som har gitt ansatte i kommunen nødvendig kompetanseheving samt boligfaglig inspirasjon. Mandal kommune har også vært invitert ved flere anledninger til å forelese på universitetet i Agder og andre ulike konferanser om kommunens tilnærming til boligsosialt arbeid. Noen av resultatene i programmet har kommet gjennom prosjektorganisering av arbeid rundt utfordringer, andre endringer har kommet gjennom praktisk arbeid i samhandling med sentrale aktører innenfor det boligsosiale feltet i kommunen. Blant annet er det foretatt en stor omorganisering og kompetanseheving innenfor saksbehandling av kommunale boligsøknader og boligforvaltning. Saksbehandling er overført til et forvaltningskontor som utfører kartlegging og vedtak etter bestiller utfører modell. Effekten av denne endringen viste seg å bli betydelig. Både i form av styrket rettsikkerhet for søkere, kompetanseløft for ansatte, samt en klar forbedring av rolleavklaring innenfor det boligsosiale arbeidet. Ved oppstart av programmet var det en overordnet målsetting at kommunen skulle arbeide så effektiv som mulig for å imøtekomme målgruppenes behov på det boligsosiale feltet. Det boligsosiale utviklingsprogrammet har oppnådd gode resultater på flere ulike innsatsområder. Resultater Organisatoriske endringer boligsosialt arbeid inn i bestiller kontor Et stort antall tids ubestemte kontrakter er omgjort til tidsbestemte, noe som igjen vil øke fokuset på gjennomstrømming av kommunale leieforhold Roller er blitt avklart mellom bestiller kontor, boligkontor og oppfølgingstjenester Kompetanse heving ved bruk av BOKART - registering og kartleggingsverktøy for kommunen. Blir nå fattet vedtak ved en kommunal boligsøknad Side 5
Venteliste for tildeling av en kommunal bolig er redusert fra 39 husstander ved oppstart av programmet til 13.hustander pr.18.05.2016 Mandal kommune har etablert et Housing first tiltak tilpasset lokale forhold med ca 20 deltakere. Antall registrerte bostedsløse er redusert med ca 50 % selv om det er blitt flere boliger som er definert som midlertidige løsninger. Oppfølging av midlertidig botilbudet er etablert - Nødboliger på Orelunden. Holdningsendring fra samlokalisert boliger til i større grad å bosette etter Housing first metodikk. Formaliserte samhandlingsarenaer mellom kommunale aktører samt spesialisthelsetjenesten. Husleie restanser er betydelig redusert. 8 Ansatte i oppfølgingstjenesten tar videreutdanning ved Universitetet i Agder innen boligsosialt arbeid FORANKRING OG ORGANISERING I Mandal kommune er boligsosialt arbeid forankret i den politiske, administrative og faglige ledelsen. Ved utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan for 2012-2016 ble berørte enheter involvert i forbindelsen med styringsgruppa og arbeidsgrupper. For boligsosialt utviklingsprogram 2012-2015 ble det opprettet styringsgruppe samt prosjekt/arbeidsgruppe. Prosjektleder for programmet ble ansatt mai 2012 og var leder for hele prosjektperioden frem til 31.12.2015. Samarbeidsavtalen mellom Husbanken og Mandal kommune ble våren 2014 forlenget til å gjelde ut 2015. Prosjektleder har hatt sin tilhørighet innunder Helse og omsorg, Miljøterapeutiske tjenester. Side 6
Styringsgruppen er og har vært ledet av kommunal sjef for Helse og omsorg Heidi H Haven siden oppstart.. Styringsgruppen har i sluttfasen av programmet bestått av Heidi.H. Haven Kommunalsjef Helse og omsorg Hallfrid Os Enhetsleder Bydrift. Jan Terje Einarsmo Enhetsleder Miljøterapeutiske tjenester Åse Wetrhus Enhetsleder Tjenestetorget Sissel Wiig Leder Nav Mandal Geir Henriksen Prosjektleder Boligsosialt utviklingsprogram Siv kløvfjell Husbanken Ann Cathrin Vrå Jakobsen Avd.psykisk helse og rus Housing first Ble gjennom prosjektperioden avholdt 8 møter i styringsgruppa for boligsosialt utviklingsprogram. Arbeidsgruppe Boligsosialt utviklingsprogram ved programslutt Ann Katrin Vrå Prosjektleder Jakobsen Housing first Kristen Berge Leder boligkontor - Bydrift Tor Møll Konsulent - Tjenestetorget Vibeke Fjelldal Hansen Avdelingsleder Nav - Mandal Rune Ulvestad/ Ingunn Kragstadmoen sept. 2015. /Richard Sibert. Avdelingsleder Psykisk helse og rus Sørlandet sykehus Prosjekt/arbeidsgruppen har avholdt jevnlige møter og vært iverksettingsorgan av de ulike delprosjekter. Side 7
Gruppen var i første del av programperioden et drøftings/iverksetter organ for det Boligsosiale utviklingsprogrammet, i 2015 har gruppen i hovedsak vært arbeidsgruppe for Prosjekt Housing First. Prosjektleder for boligsosialt utviklingsprogram gikk over i en ny stilling i kommunen januar 2015, men har hatt ansvaret for programarbeidet ut 2015. De ulike Prosjektene har rapportert til styringsgruppa og ressurs personer er knyttet til prosjektene etter behov. SAMARBEIDSPARTNERE OG AKTØRER Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; Formell deltakelse Aktiv deltakelse Blir informert Ingen deltakelse Side 8
ØKONOMI 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tilsagn om kompetansetilskudd 1000 000,- Utbetalt beløp 384 000,- 2 1000 000,- 1000 000,- 615 812, 3 954 861,- 4 Overført 900 000 330 000,- 5 Søkt om benyttelse av restmidler 660 000 Kommunal egenfinansiering Totalt forbruk per dato 300 000,- 300 000,- 300 000,- 100 000 684 000,- 915 812,- 1 254 860 DELPROSJEKT BOLIGKJØP FOR UFØRE MED BARN. Målsetningen var å kartlegge kjøpspotensiale med hovedvekt på husstander som bodde i en kommunal bolig. Utgangspunkt og avgrensingen for karleggingen var mottakere av bostøtte i Mandal kommune2014. Trygd antall Eid bolig Leid bolig Unge uføre med barn 7 2 med startlån/tilskudd. 1 banklån Uføre med barn 18 3 med startlån/tilskudd 4 med banklån 2 leier kommunal bolig. 2 leier privat. 3. leier kommunal 8. leier privat 2 Fra 2011 tilsagn 3 Fra 2011 tilsagn 4 Fra 2013 tilsagn 5 Utbetalt mars 2016 Side 9
Kjøpspotensiale unge uføre. Husstander som leier kommunal bolig En husstand ble innkalt til time, men møtte ikke opp. En husstand har søkt startlån og tilskudd. Husstanden har tidligere eid bolig, denne ble tvangssolgt og husstanden er under gjeldsordning. Søknaden er utsatt da det er uklarheter med hensyn til gjeldsordningen. Husstander som leier privat. 2 husstander har tidligere eid bolig. Boligene ble solgt på grunn av opptak av mye forbruksgjeld. Alternativet til frivilling salg var tvangssalg. Den ene husstanden er på gjeldsordning. Begge husstander ønsker for tiden ikke å eie bolig. 1 husstand ønsker å få vurdert kjøpspotensiale. Husstanden er under gjeldsordning og det foregår en revisjon av gjeldsordningen. Husstanden tar kontakt når revisjonen av gjeldsordningen er gjennomført Resultat Kjøpspotensiale uføre. Husstander som leier kommunal bolig. 1 husstand har søkt om startlån/tilskudd og fått avslag på grunn av manglende betjeningsevne. Søknad kan vurderes på nytt når ektefelle har fått fast inntekt. 1 husstand ønsker å kjøpe bolig og kan ha mulighet til boligkjøp dersom det innvilges boligtilskudd kr 300-500.000 i tillegg til startlån. En husstand har flyttet til annen kommune. Husstander som leier bolig.. 1 husstand har kjøpt bolig finansiert med startlån og boligtilskudd av 2015 midler. 2 husstander er ikke aktuelle for boligkjøp på grunn av stor gjeld/ ønsker ikke å kjøpe. 1 husstand møtte ikke til avtalt samtale. 2 husstander ønsker å kjøpe bolig og kan ha mulighet til boligkjøp dersom det innvilges boligtilskudd på ca kr 300.000. Side 10
3 husstander har flyttet til annen kommune PROSJEKT - HOUSING FIRST 2014-2016 Housing First Mandal er et treårig prosjekt som skal gi bostedsløse og vanskeligstilte en bolig som første ledd i veien mot et bedre liv. I prosjektplanen for Housing First var målet for 2014 at 10 deltakere skulle inviteres inn i prosjektet, og i 2015 skulle ytterligere 10 nye deltakere tilbys samarbeidsavtale med oppfølging og bolig etter Housing First metodikken. Deltakerne som er invitert inn i prosjektet er i hovedsak registrert som bostedsløse i Bokart og har hatt denne statusen over lang tid. I 2014 fikk totalt 14 personer tilbud om prosjektet. I løpet av 2015 til og med juni 2016 er det blitt invitert inn 25 deltakere. Det er 21 aktive deltakere. 1 har takket nei til deltakelse men tar kontakt når behov for bolig oppstår. 3 stk har avsluttet samarbeidet pga utflytting fra kommunen. Samtlige av disse personene har alvorlig rus og/eller psykiske helse utfordringer og 2 personer har til dels en lang historie hos spesialisthelsetjenesten, 2 personer har holdt seg rusfri over en lengre periode. Fordelingen av aktive deltakere er per dags dato 12 menn og 9 damer. Samtlige av deltakerne var enten definert som ufb ved oppstart eller var i en ustabil bosituasjon hvor det ble vurdert et behov for tiltak for bevaring av boforholdet. Status for Boligsituasjonen til deltakere: Blant de deltakerne som er aktive er det kun to boforhold som har fått begjæring om utkastelse. Utkastelse har foregått uten dramatikk og med et Side 11
godt samarbeid med HF og Bydrift. I løpet av soningsperioden har det vært godt samarbeid mellom deltaker, HF og Bydrift som har bidratt til at ny bolig har stått klar i god tid før løslatelse. Ytterligere 1 deltaker har flyttet frivillig på grunn av ulike omstendigheter. 1 deltaker har takket nei til første bolig tilbud og har vært ufb, boende i kommunens midlertidige botilbud, gjennom hele deltaker perioden. Samarbeidet har likevel utviklet seg i positiv retning. Nytt boligtilbud til denne deltaker er klart i løpet av juni 2016. 1 deltaker signerte avtale i mai 2016, boligtilbud skal etter planen stå klart i forkant av utskrivelse fra behandling. Resterende deltakere med enten privat bolig eller kommunal bolig har beholdt sine boliger gjennom hele deltakerperioden. 1 person har uttrykt ønske om ny bolig, vedkommende bor per nå i privat leid bolig. Housing First teamet opplever suksess med bosetting og opparbeidet samarbeid til deltakerne. Teamet og deltakerne har i stor grad en god og trygg relasjon og samarbeider godt når det oppstår krisesituasjoner. Deltakerne roser fleksibiliteten, tilgjengeligheten, tryggheten og respekten de opplever av teamet. (kommunens brukerundersøkelse 2014 fortløpende tilbakemeldinger fra deltakerne) Deltakere som tidvis kan være meget vanskelige å opprettholde kontakten med tar kontakt med jevne mellomrom. Ved spørsmål fra teamet om avslutning av samarbeidet eller forlengelse av samarbeidsavtalen ønsker de forlengelse. Dette er brukere som i utgangspunktet har lite kontakt med hjelpeapparatet og har i flere år vist mistillit til kommunen. Her er det gjennom dette prosjektet startet en prosess mot bedre tillitsforhold og dermed samarbeid. En del av erfaringen til nå i Prosjektet er at det er når personen er flyttet inn i boligen «Det virkelige Arbeidet starter» Praktisk hverdagsliv - Husleie strøm gjeld. Side 12
Dersom Mandal kommune skulle hatt et døgnbemannet bofelleskap/botilbud for personer med rus og psykiske utfordringer antas 5-6 personer av nåværende HF deltakerne å ha vært i målgruppen for en slik type tiltak. Utagering og uønsket adferd har det vært fokus på i prosjektperioden. Det gjøres fortløpende sikkerhets-/risikovurderinger av enkelt deltakere. I 2014 ble det utført en ROS analyse knyttet til sprøytestikk. I 2015 ble det utført en ROS analyse til knyttet til bemanning på jobb, en eller to på vakt. HF-teamet har god dialog med politiet. I tillegg til direkte linje for opprettelse av kontakt ved drøfting av situasjoner, er det opprettet faste samarbeidsmøter mellom Bydrift, Politi og HF. De møtene settes i forkant av kjøp av nye kommunale boliger. I løpet av 2014 har det vært en anmeldelse av deltaker i Housing First prosjektet. Dette var en alvorlig hendelse i forbindelse med medisinutlevering og våpen var involvert. Personen er fortsatt deltaker i Housing First prosjektet og ønsket forlengelse av avtalen i 2015. Det har vært verbale trusler og utagering som har vært i grenseland for anmeldelse eller ikke. Her er det besluttet å gi advarsel i stede for anmeldelse. Det er skrevet avvik og fulgt opp av ledelsen. Sysselsetting To deltakere deltar i ulike aktiviteter knyttet opp til A larm sitt likemannsarbeid. En av disse deltakerne har gjennomført en praksisperiode på 1 mnd i barnehage hvor tilbakemeldingene var utelukkende positive. To deltakere deltar noe på Frelsesarmeen sitt arbeidstilbud «Jobben», den ene deltar jevnlig og den andre mer sporadisk. HF-team tilbyr og legger til rette for andre aktiviteter etter ønske og behov. Spaserturer, trening, vedlikehold av hus og hage blant annet. Side 13
Resultat 21 personer er deltakere i prosjekt Housing first pr.30.mai 2016. Mandal kommune har i henhold til kartlegging i BOKART redusert antall bostedsløse fra 17 personer ved programoppstart til ca 8 personer ved utgang av 2015. I hovedsak er dette deltakere i prosjekt Housing first. Tall her kan ikke sammenlignes direkte da det stadig kommer nye bostedsløse. Samtidig gir det en indikasjon på raskere bosetting og økt bostabilitet. Bosettinger av personer med store utfordringer innen rus og psykisk helse foregår raskere og i bedre samarbeid mellom bruker og kommune. Bydrift melder tilbake om tendenser til sterk reduksjon i kostnader tilknyttet reparasjoner på de kommunale boligene som er bosatt i samarbeid med HF. De deltakerne som er i behov for bolig etter endt soning eller behandling har alle fått bolig i forkant av hjemsendelse. Mye grunnet et godt samarbeid under soning og behandling, samt tillit og prioritering av bolig til denne brukergruppa. DELPROSJEKT «NØDBOLIGER» Oppfølging av midlertidig botilbud på Orelundent et delprosjekt tillagt Housing First. Oppgradering av det midlertidige botilbudet på Orelunden har gitt personer uten tak over hodet et styrket tilbud i forhold til sikkerhet, standard på boligene, relasjonsbygging med oppfølgingsteam samt fokus på boligkarriere. Alle brukerne har en samarbeidsavtale, standardisert inventar Side 14
ved innflytting og tilbud om vask av boligen. Personell Base med personell dag, kveld og helg ble etablert våren 2014 og har medført stor forbedring av midlertidig botilbud Orelunden. Erfaring har vist at behovet er absolutt størst dagtid ukedagene både for beboerne på Orelunden og deltakerne. Derfor er det besluttet at HF-team har endret turnus og økt ressursene dagtid i ukedagene, beholder 2 personell kveldstid mandag torsdag og redusert til 1 personell kveld fredag og langvakt lørdag og søndag. Det er opprettet rutiner for den som har helgevakt i forhold til risiko-vurderinger/hensyn og opprettet samarbeid med Boteam. Tiltaket er i store trekk etablert og opprettholdt i henhold til intensjon og plan. Området fremstår med større grad av forsvarlighet og verdighet. Området er kameraovervåket, styrket oppfølging, samt vedlikeholdt etter behov. Det er opprettet bestemmelser for bruk av midlertidig botilbud som skal gjennomgås og signeres før nøkkel til bolig blir utlevert. I disse bestemmelsene går man gjennom regler for bolig og området, eventuell kontakt med andre i hjelpeapparatet, bosituasjonen før og hva vedkommende ser for seg videre. Det er også gjort betydelige sikkerhetstiltak i personellbasen. Etter økt tilstedeværelse av personell på Orelunden har det vært en betydelig reduksjon i hærverk og utagering på området. Tilbakemelding fra politiet er at de opplever situasjonen på Orelunden som «natt og dag» sammenlignet med før tiltaket ble opprettet. Side 15
Det er tett samarbeid med ruskonsulenter og saksbehandlere på NAV i forbindelse med vedtak nødbolig. I tillegg til faste møter opprettet på systemnivå er det en god jevnlig dialog på individnivå. Brukermedvirkning Det har vært utfordrende å finne bruker representant i styringsgruppe eller prosjektgruppe på systemnivå, men det har vært et formalisert samarbeid med brukerorganisasjon på operativt likemannsarbeid. Det har vært stor grad av brukermedvirkning/brukerstyring på individnivå i prosjekt Housing First. Samt så har det vært bruker representant fra A-larm i Mandal kommune sin deltakelse i KS sitt læringsnettverk. OPPSUMMERING Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram har følgende overordnede mål; 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene De ulike delprosjekter i programmet samt organisatoriske endringer i programperioden har gitt kommunen økt forståelse og mulighet til å strekke oss etter de overordna mål for Husbanken sitt boligsosiale utviklingsprogram. Ikke minst har vi opplevd en betydelig holdningsendring i forhold til samhandling og bosetting av de mest utfordrende brukerne gjennom prosjekt Housing First. Ny kunnskap og erfaringsgrunnlag gjennom etableringen av Prosjekt Housing first og styrket oppfølging av det etablerte botilbudet for bostedsløse har bidratt til å synliggjøre at det finnes alternative metoder og filosofi for bosetting i Mandal kommune. Prosjekt Housing First er en betydelig satsning og «mindshift» i Mandal Side 16
kommune i forhold til hvordan personer med rus- og/eller psykiske utfordringer skal kunne bosettes. Det er etablert et tverrfaglig Housing First team i avdeling rus og psykisk helse. Likeledes samarbeidsarenaer med NAV, spesialisthelsetjenesten og den ordinære booppfølgingstjenesten. Vi mener overordnet forankring, tverrfaglig samarbeid, samt samhandling mellom kommune, spesialisthelsetjeneste har bidratt til langt på vei å nå målsetningen i det boligsosiale programmet. Mandal kommune har fått økt kunnskap gjennom partnerskapet med Husbanken og gitt kommunen i betydelig større grad en tidligere å delta på boligsosiale arenaer som kurs, konferanser og nettverksbygging. Side 17