Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år siden. Kvam trenger med vekst. 1,,5 - -,5-1, -1,5-2, Årlig vekst Flketall 25 21 1997 1993 1989 1985 1981 1977 1973 1969 1965 8 8 8 6 8 4 8 2 8 7 8 7 6 Flketallet (høyre akse) g årlige vekstrater i prsent (venstre akse) fr Kvam. telemarksfrsking.n 2 1
15 Fødselsverskudd Nett innenlands flytting 1 Nett innvandring Flk flytter ut av Kvam (unntatt i 28). Det er hvedprblemet. 5-5 54-1 -52 9-81 17 54 56 5 41 11 17 12 15 8 1-15 -11-1 -23-79 -88-15 -92-65 -77 96-2 -72-1 -13-15 28 27 26 25 23 22 21 2 Fødselsverskudd, nett innvandring g nett innenlandsk flytting i årene 2- i Kvam. Antall persner. telemarksfrsking.n 3 T sentrale spørsmål: 1. Hvrfr flytter flk ut av Kvam? 2. Hva kan vi gjøre med det? telemarksfrsking.n 4 2
Hvrfr flytter flk ut av Kvam? Skyldes utflyttingen at antall arbeidsplasser utvikler seg dårligere i Kvam? Eller ønsker flk å flytte ut? Er det ikke attraktivt å b i Kvam? Ulike svar på dette spørsmålet gir ulike strategier g tiltak telemarksfrsking.n 5 Kvam har hatt en elendig utvikling i antall arbeidsplasser fra 2 til. Nrge økte med 1,4 prsent Hrdaland økte med 16,2 prsent 12 115 11 15 1 95 9 15,6 14,6 1 1,6 11,8 12,8 12, 11, 1,2 1,5 99,9 1,5 1, 98,2 Kvam Nrge Hrdaland 93,6 96,9 97,9 94,8 111,6 19,8 11,4 19,4 97,1 113,9 116,5116,2 1,9 11,5 96,8 Kvam hadde nedgang med 3,2 prsent. 85 27.1.211 telemarksfrsking.n 6 2 21 22 23 25 26 27 28 Utvikling i antall arbeidsplasser fr Kvam, Hrdaland g Nrge, indeksert slik at nivået i 2=1. 3
2 Endring 2- Det er industrien sm har gått dårlig. P P P P P P P P O O O O Undervisning Offentlig adm Helse g msrg Anna ffentlig Transprt Priv tj.yting Primær Industri Htell g rest Handel Frr tj.yting Bygg g anlegg -15 331-11 23 52 6 15 61 224 3 32 19-45 468-296 886-16 115 414 96 23234 16951-5 5 1 Antall arbeidsplasser i 2 g endringene fra 2 til i Kvam. P eller O til venstre angir m det er privat eller ffentlig sektr. 27.1.211 telemarksfrsking.n 7 NæringsNM Nytableringer Lønnsmhet Vekst Næringslivets størrelse Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte fretak sm andel av eksisterende fretak i begynnelsen av året Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etablerings frekvens, justert fr effekten av bransjestrukturen Vekst i antall fretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte fretak Andel fretak med psitivt resultat før skatt Bransjejustert lønnsmhet: Andel fretak med psitivt resultat før skatt, justert fr effekten av bransjestrukturen Andel fretak med psitiv egenkapital Andel fretak med msetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) Andel fretak med realvekst justert fr effekten av bransjestrukturen Andel fretak med vekst i verdiskaping Antall arbeidsplasser i næringslivet sm andel av beflkningen 27.1.211 telemarksfrsking.n 8 4
Kvam i NæringsNM: Bra på etableringer, 185 av 43 Veldig bra på lønnsmhet: 76 Dårlig på vekst: 37 Relativt mye næringsliv: 124 Til sammen: 129 i. 13 siste fem år. 4214193993913873753473443272782424238229211751681581541411291 81 8 71 66 62 27 25 14 1 6 3 Bøml (47) Austevll (41) Fusa (7) Austrheim (92) Bergen (17) Strd (1) Fjell (2) Mdalen (36) Tysnes (226) Vss (85) Lindås (28) Kvinnherad (128) Kvam (13) Sund (232) Jndal (317) Fitjar (136) Os (112) Fedje (44) Samnanger (258) Ullensvang (237) Radøy (255) Odda (95) Etne (82) Meland (172) Ulvik (412) Askøy (224) Øygarden (315) Masfjrden (418) Svei (229) Eidfjrd (318) Osterøy (222) Vaksdal (398) Granvin (338) 185 76 37 124 Etablering Lønnsmhet Vekst Størrelse Næringslivet i Kvam gjør det bra. Resultater fra NæringsNM fr kmmunene i Hrdaland. Rangering blant landets 43 kmmuner fr til venstre, rangering siste fem år i parentes, rangering fr de fire indeksene i figuren. 27.1.211 SOLVEIG SVARDAL telemarksfrsking.n 9 Kvam i NæringsNM: 5 1 15 99 71 144 38 74 129 151 Gjør det strt sett bra. 2 25 188 197 Når antall arbeidsplasser har gått ned er det derfr på grunn av mstilling i nen få, stre bedrifter. 3 35 4 2 21 37 22 23 25 26 27 28 Kvams utvikling i Nærings-NM i periden 2-. 27.1.211 SOLVEIG SVARDAL telemarksfrsking.n 1 5
Attraktivitetsbarmeteret 27.1.211 SOLVEIG SVARDAL telemarksfrsking.n 11 Det er en psitiv sammenheng mellm arbeidsplassvekst g nettflytting. Men nen steder er attraktive g har derfr innflytting uansett arbeidsplassutvikling. Andre steder er lite attraktive, g har utflytting selv med høy arbeidsplassvekst. Nett innenlands flytting 27-5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 y =,2485x - 1,349 R² =,1655-6 -8-6 -4-2 2 4 6 8 1 12 Endring arbeidsplasser 27- Reginene i Nrge etter prsentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) g nett innenlands flytting i periden 27-. telemarksfrsking.n 12 6
5 4 Nen reginer trekker til seg innflyttere i langt større grad enn arbeidsplassveksten tilsier. Nen av disse har til g med dårligere arbeidsplassvekst enn de fleste. Dett er attraktive reginer fr bsetting Nett innenlands flytting 3 2 1-1 -2-3 -4-5 -6 y =,2485x -1,349 R² =,1655-1 -5 5 1 15 Endring arbeidsplasser Reginene i Nrge etter prsentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) g nett innenlands flytting i periden 27-. telemarksfrsking.n 13 8 6 Kvam er akkurat middels attraktiv sm bsted. Utflyttingen skyldes derfr nedgang i arbeidsplasser. Nettflytting innenlands i % av flketall 4 2-2 -4 Kvam Os Vss Askøy Lindås -6 y =,155x -1,1165 R² =,1354-8 -3-2 -1 1 2 3 Prsentvis vekst i antall arbeidspalsser i frhld til median Reginene i Nrge etter prsentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) g nett innenlands flytting i periden 27-. telemarksfrsking.n 14 7
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjner. 27.1.211 telemarksfrsking.n 15 Bsetting Alle steder er attraktive Bedrifter På en eller annen måte Besøk Attraktivitetspyramid telemarksfrsking.n en 8
Attraktivitetspyramiden: Steder kan være attraktive fr: Bsted Attraktivitet sm bsted gir høyere innflytting Bsetting Besøk Bedrifter (i basisnæringer) Bedrift Flere arbeidsplasser i lkale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Attraktivitet fr bedrift g besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk telemarksfrsking.n 17 Basisnæringene krymper, g mfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker g blir relativt viktige. Lkale næringer øker mest, g er avhengige av bstedsattraktivitet. 125 12 115 11 15 1 95 9 21 2 Bedrift Besøk Lkal 26 25 23 22 28 27 Utvikling av antall arbeidsplasser i Nrge i basisnæringer, besøksnæringer g lkale næringer, indeksert slik at nivået i 2=1. 27.1.211 telemarksfrsking.n 18 9
Bsetting Hva er grunnlaget fr bsettingen i Kvam? I dag er Kvam relativt sterkest når det gjelder besøk. 169 5 1 15 2 25 3 35 4 272 18 Det er fremdeles mer basisnæringer enn middels. Bedrift Besøk Lite pendling ut av Kvam. Kvam 27.1.211 SOLVEIG SVARDAL telemarksfrsking.n 19 Bergen Fusa Kvinnherad Jndal Samnanger Osterøy Vss Radøy Lindås 2 4 52 43 4 41 38 34 33 25 23 15 22 18 74 69 28 26 22 2 9 5 1 Bergen Skkelen Osl Fusa Stavanger Jndal Vss Kvinnherad 75 46 55 36 33 27 1 26 16 23 37 21 18 138 273 39 28 26 22 2 1 2 3 4 Pendling til Kvam Pendling fra Kvam 27.1.211 telemarksfrsking.n 2 1
Hvrfr er det flere sm vil b i Fusa g pendle til Kvam enn mtsatt? 27.1.211 telemarksfrsking.n 21 Askøy g Os er basert på at beflkningen pendler. De er bstedskmmuner. Vss er besøkskmmune. Bsetting 5 1 15 2 25 3 35 4 Lindås er bedriftskmmune. Bedrift Besøk Askøy Kvam Lindås Vss Os 27.1.211 telemarksfrsking.n 22 11
Attraktivitet fr besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer sm krever at kundene er tilstede. 175 16 145 13 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur g underhldning øker mest. Dette er hvedsakelig urbane næringer. 1 85 2 21 22 23 25 26 27 28 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Nrge, indeksert slik at nivået i 2=1. 27.1.211 telemarksfrsking.n 23 15 Aktivitet Handel Overnatting Servering Attraktivitet fr besøk: Kvam har mye handel. Lite aktiviteter g servering. 1 5-5 88 86 66 61 7-13 3-14 -21-12 -7-2 -2-13 -22-45 -49-38 -29-31 54 29-22 -24 8 76 64 62 2 21 3 8-31 -24-18 -21-32 -31-42 -4-1 28 27 26 25 23 22 21 2 Utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Kvam i periden 2-. 27.1.211 telemarksfrsking.n 24 12
Attraktivitet fr bedrifter: 14 13 12 Teknlgiske tjenester Industri Naturbasert virksmhet Primærnæringer g industri har synkende antall arbeidsplasser. 11 Teknlgiske tjenester vkser raskt. 1 9 Teknlgiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstffet er kmpetanse. Stre g attraktive steder får et frtrinn. Dermed har dette gså blitt urbane næringer. 27.1.211 telemarksfrsking.n 25 8 2 21 22 23 25 26 27 28 Utvikling i antall arbeidsplasser basisnæringenei Nrge, indeksert slik at nivået i 2=1. Attraktivitet fr bedrifter: Str nedgang i Kvam. 14 12 1 8 23 325 Industri natur Tekn tjen 22 22 23 28 267 267 267 29 26 33 29 244 256 263 26 256 32 Kvam har lite teknlgiske tjenester. 6 4 2 847 749 755 739 729 638 617 654 652 255 543 28 27 26 25 23 22 21 2 Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Kvam i periden 2-. 27.1.211 telemarksfrsking.n 26 13
Oppsummering: Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bsetting Besøk Bedrifter/basisnæringer 27.1.211 telemarksfrsking.n 27 3 Askøy Samlet attraktivitet frklarer hvrfr Kvam har hatt beflkningsnedgang. Vekst i flketallet 2 1-1 Kvam Vss Lindås Os -2-3 y =,7794x + 2,2645 R² =,4399-3 -1 1 3 Samlet attraktivitet telemarksfrsking.n 28 14
Attraktivitet Kvam siste ti år: Psitiv besøksattraktivitet Negativ bstedsattraktivitet Svært negativ bedriftsattraktivitet Kvam nummer 365 av 43 kmmuner i landet. 426 49 384 37 365 35 349 347 318 261 257 247 239 225 218 215 24 187 175 173 171 128 127 118 78 61 33 Askøy Bergen Austevll Øygarden Austrheim Sund Jndal Svei Eidfjrd Osterøy Samnanger Radøy Bøml Kvinnherad Masfjrden Strd Vss Tysnes Fitjar Ulvik Odda Etne Kvam Ullensvang Vaksdal Granvin Fedje -3-25 -2-15 -1-5 5 1 15 2 27.1.211 SOLVEIG SVARDAL telemarksfrsking.n 29,5 Bedrift Besøk Bstedsattraktivitet Samlet attraktivitet i Kvam:,,3,2,2 -,3 -,5,,1 -,1,2 -,6 Nedgang i basisnæringer er hvedprblemet. -,5-1,3 -,6 -,9 -,9 -,1 -,3, Attraktivitet sm bsted har vært lav, bedre nå. -1, -1,5 -,4 -,6 -,1 -,3 Gd besøksattraktivitet har bidratt psitivt. -2, 27.1.211 SOLVEIG SVARDAL telemarksfrsking.n 3 23 25 26 27 28 Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjnene. Tallene er basert på tre års glidende gjennmsnitt fr endring i attraktivitet. 15
Takk fr ppmerksmheten! Knut Vareide 31 Hvrdan øke bstedsattraktivitet: 1.Stimulere bligbygging 2.Bedre kmmunikasjner til steder flk kan pendle til 3.Ssialt miljø g møteplasser telemarksfrsking.n 32 16
Hvrdan øke besøksattraktivitet: 1.Stimulere hyttebygging 2.Få lkalbeflkning til å bruke tilbud på stedet 3.Trekke flk fra nabkmmuner 4.Destinasjn fr turisme 5.Omdømme? telemarksfrsking.n 33 Hvrdan øke bedriftsattraktivitet: 1.Stimulere innvasjn 2.Stimulere til nyetableringer 3.Rammebetingelser/infrastruktur 4.Attraktivitet sm bsted Men nesten alltid avgjørende fr utviklingen: Kmbinasjn av næringsstruktur g knjunkturer telemarksfrsking.n 34 17