Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 5 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 5 GLANSBILDE FOR EKSTERN VURDERING VED VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE... 6 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 8 6 TIDSBRUK... 8 7 METODER... 9 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 10 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 14 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 18 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER... 19 12 VEDLEGG... 20 OBSERVASJONSGUIDE... 20 GRUPPEOPPGAVER FORELDREMØTE... 20 SAMTALEGUIDE LÆRERNE... 21 SAMTALEGUIDE ELEVER... 22 SAMTALEGUIDE LEDELSEN... 23 TIDSPLAN FOR VURDERINGSUKEN... 24 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-2/24-
1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-3/24-
Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-4/24-
2 Om skolen Ungdomsskole 8-10 på Vikhammer. Mottar elever fra Saksvik skole og Vikhammer skole. Ca 325 elever fordelt på 3 trinn (4 klasser på hvert trinn). Ca 40 ansatte, alle inkludert. Skolebygg fra 1985 (tidligere Malvik v.g.skoles lokaliteter, ungdomsskole fra 1990). Bygget gir både praktiske og pedagogiske utfordringer i skolehverdagen. Ledermodell: Lederteam med rektor og 3 undervisningsinspektører (sistnevnte leder hvert sitt trinn/team). 3 Vurderingsområde Vikhammer ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Elevvurdering 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-5/24-
Glansbilde for ekstern vurdering ved Vikhammer ungdomsskole Vurderingstema: Elevvurdering Kriterium 1. Elevene får vurdering som fører til videre læring Forskrift til Opplæringslova 3-1og 3-2 Skolens virksomhetsplan Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2. Læreren gir elevene tilbakemeldinger som fører til videre læring Forskrift til Opplæringslova 3-11 og 3-15 Lærerplanverket for Kunnskapsløftet 3. Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på egne barns læring Forskrift til Opplæringslova 3-9 Læreplanverket for Kunnskapsløftet Tegn på god praksis a) Elevene forstår hva han/hun skal lære og hva som er forventet b) Elevene får tilbakemelding som forteller om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen c) Elevene får råd og hjelp som bidrar til forståelse om hvordan han/hun kan forbedre seg d) Elevene er involvert i eget læringsarbeid gjennom egenvurdering e) Elevene gis opplæring i egenvurdering a) Læreren benytter varierte vurderingsmetoder b) Læreren klargjør kriteriene for måloppnåelse overfor elevene og elevene vurderes etter disse c) Læreren bruker elevsamtalen til å gi elevene tilbakemelding på eget ståsted d) Vurderinga får konsekvenser for metode og undervisning for gruppen og den enkelte elev e) Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive f) Læreren følger opp elevens egenvurdering a) Hjemmet får informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene, og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-6/24-
4. Skolen er en lærende organisasjon Læreplanverket for Kunnskapsløftet Forskrift til Opplæringslova 3-9, 3-11, 3-13 og 3-16 5. Skolen har et tilfredsstillende system for vurdering Opplæringslova 13-10 Forskrift til Opplæringslova kapittel 2 b) Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene, og hvilke vurderingsformer som blir brukt. c) Foreldrene og skolen blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet d) Foreldrene viser interesse for sine barns skolegang, både når det gjelder trivsel og prestasjoner. a) Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep, vurderingsgrunnlag og tallkarakterer b) Personalet er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse c) Skolen legger til rette for at god praksis spres internt d) Skolen legger til rette for at lærerne både gjennom samarbeid og individuelt skal kunne utvikle og forbedre praksis. a) Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering som er fastlagt i skolens planer b) Skolen har et system for kartlegging og oppfølging av denne c) Skolen har felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og foreldresamtaler og for halvårsvurdering uten karakter d) Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres e) Kommunen har et system for dokumentasjon av vurdering Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-7/24-
5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Elever, lærere, ledelse og foreldre ved skolen Eksterne deltakere Anne Berit Emstad, Turid Dragsten og Torbjørn Morset Størseth 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Uke 20 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 22 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 24 Valg av vurderere Regionene Uke 24 Kontakt med skolen Vurdererne Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 33 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 37 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 40 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport (se vedlegg) Vurdererne Uke 44 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Uke 24 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-8/24-
7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Intervju med ledelse, lærere, elever og foreldre Observasjon av undervisning Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-9/24-
8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Lærerne er så flinke til å få oss til å forstå ting Elev, Vikhammer ungdomsskole Lærerne får oss til å tro på at vi konkurrerer med oss selv, og ikke med de andre! Elev, Vikhammer ungdomsskole Elevene ved Vikhammer ungdomsskole gir uttykk for at de går på en skole med dyktige lærere og et godt læringsmiljø. Vi møtte bevisste og reflekterte elever, som hadde mange tanker og meninger om elevvurdering. Vi har sett mange gode eksempler på lærere som på ulike vis driver med elevvurdering som en del av sin undervisningspraksis. Gode ideer deles gjerne med kolleger, og det foregår mye samarbeid både på trinn og i fagseksjoner. Elevene får vurdering som fører til videre læring Elevene får tilbakemelding som forteller om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen Vi har sett flere ulike og gode eksempler på tilbakemeldinger til elevene på deres prestasjoner. Dette foregår både muntlig og skriftlig, og systematisk og spontant. I de fleste tilfellene forstår elevene hva som er bra og hva som mangler/kan forbedres. I arbeidsbøkene skriver de hva som var bra og hva som manglet. På prøvene får enkelte muntlig tilbakemelding og andre skriftlig. På prøver får vi tilbakemelding som sier hva som er bra og hva vi må øve mer på. Elev, Vikhammer ungdomsskole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-10/24-
Læreren gir elevene tilbakemeldinger som fører til videre læring Læreren benytter varierte vurderingsmetoder Når vi snakker med elevene og lærerne hører vi om mange ulike vurderingsformer som benyttes ved Vikhammer ungdomsskole. Det gis eksempler på både muntlige og skriftlige, planlagte og spontane elevvurderinger. Dette støttes også av våre observasjoner. Læreren har en samtale med elevene der elevene får tilbakemelding i forhold til faglig utvikling Det er helt tydelig at Vikhammer ungdomsskole har en god rutine på gjennomføring av elevsamtale og kontaktmøte. Gjennom disse får eleven og foreldrene tilbakemelding både om faglig og sosial utvikling. Vurderinga får konsekvenser for metode og undervisning for gruppen og den enkelte elev Lærerne sier at dette har konsekvenser for nivådeling. Samtidig er det en problematisk vurdering å avgjøre hvor lenge man skal holde på med samme tema selv om enkelte ikke har tilfredsstillende måloppnåelse. Ledelsen gir et inntrykk av at det er krevende for lærerne å endre planlagt praksis. Hvis du sier at du ikke har forstått så er det noen som sier Vi har det for travelt og vi må gå videre, og da har du ramlet av for resten av timen. Andre sjekker og går tilbake flere ganger helt til vi har skjønt det alle sammen. Elev, Vikhammer ungdomsskole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-11/24-
Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på egne barns læring Hjemmet får informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene, og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse. Foreldrene uttrykker at det er mulig å innhente den informasjonen som er nødvendig for den som ønsker det. De viser blant annet til elevenes ukeplaner. Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene, og hvilke vurderingsformer som blir brukt. Foreldrene og skolen blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet Kontaktmøtet oppleves som en arena der relevant informasjon om elevens faglige og sosiale ståsted blir formidlet via kontaktlærer. I tillegg settes det videre arbeidsmål i løpet av samtalen. Foreldrene påpeker at de synes det er viktig at dette målet blir forpliktende for både eleven, lærerne og foreldrene. Enkelte foreldre uttrykker et ønske om mer direkte kontakt med faglærer. Vi skriver avtaler som både foreldre og lærere forplikter seg på i kontaktmøtet Ansatt, Vikhammer ungdomsskole Foreldrene viser interesse for sine barns skolegang, både når det gjelder trivsel og prestasjoner. Utvalget av foreldrene vi har snakket med mener at det er jevnt over stor interesse for barnas skolegang blant foreldrene ved skolen. Elevene er entydig i sin tilbakemelding på at foreldrene bryr seg om deres skolehverdag. Veldig! De spør hver eneste dag om jeg trives og har venner. Elev, Vikhammer ungdomsskole Jeg skjønner hvorfor de bryr seg, men de maser for mye. Elev, Vikhammer ungdomsskole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-12/24-
Skolen er en lærende organisasjon Skolen legger til rette for at god praksis spres internt Lærerne gir klart uttrykk for at de deler de gode eksemplene på god praksis på fagseksjoner og på fagsamarbeid på trinn. Skolen har et tilfredsstillende system for vurdering Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering som er fastlagt i skolens planer Ledelsen peker på at det er en bevissthet hos lærerne på at de må dokumentere det de gjør av vurderinger, og erfaring viser at dette er i orden ved behov. Det finnes per i dag ikke nedskrevne rutiner for dokumentasjon, men det er på trappene å få satt dette i et bedre system, blant annet gjennom et infohefte for personalet. Skolen har et system for kartlegging og oppfølging av denne Skolen har faste prøver de kjører på åttende i tillegg til nasjonale prøver. Det foregår også noe kartlegging på de andre trinnene som ikke er satt i system. For å følge opp kartlegginger og avdekke nye tilfeller har skolen et ressursteam. Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres Ledelsen følger opp rutiner i fellesteam og gjennom årshjul. Inspektørene sørger for å følge opp årshjulet på team gjennom ledelse av teamene. I tillegg benytter rektor ukemelding på e-post. Kommunen har et system for dokumentasjon av vurdering Skoleeier utarbeider rapporter på grunnlag av skolens kartlegginger og undersøkelser, og gir tilbakemelding og etterspør hvordan skolen følger opp resultatene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-13/24-
9 Skolen sine utviklingsområder Elevene får vurdering som fører til videre læring Elevene forstår hva han/hun skal lære og hva som er forventet I flere fag ser vi eksempler på at elevene vet hva målene for opplæringa skal være. Disse formidles på ulike hvis, blant annet gjennom ukeplan, læreverk, muntlig i timene og via diverse skjema. Det er derimot svært ulik praksis mellom lærere på tvers av både fag og trinn. I tillegg synes det som om det er en god del tvetydighet i lærernes forståelse av hva gode mål er for elevene. Elevene ser stor verdi av å få klare mål for bedre å forstå hva de skal lære. Når vi hadde presentasjon forklarte læreren på forhånd hva som krevdes for å få høy, middels eller lav måloppnåelse. En annen lærer forklarte det først etterpå. Det er mye bedre når vi får vite det på forhånd så vi vet hva som skal til for å få den og den karakteren. Elev, Vikhammer ungdomsskole Elevene får råd og hjelp som bidrar til forståelse om hvordan han/hun kan forbedre seg Tilbakemeldingene elevene får skal bidra til at de vet hvordan de skal forbedre seg. Her er det svært ulik praksis blant lærerne. Vi får for det meste bare Bra eller Øv mer på ( ) på prøvene. Det varierer veldig fra lærer til lærer Elev, Vikhammer ungdomsskole Vi vil vite hva som trengs for å bli bedre. Elev, Vikhammer ungdomsskole Både forskning og forskrift understreker at all underveisvurdering skal være vurdering for videre læring. Vi har sett flere eksempler på at elevene ut fra kommentarene på eget arbeid ikke vet hva de skal gjøre for å forbedre seg. Elevene opplever at det ikke gis mulighet til å øke kompetansen sin på et tema dersom karakteren er satt, og nytt tema er påbegynt. Elevene selv foreslår mindre tester underveis for å avdekke hva de kan og ikke kan. Elevene selv etterlyser og ser verdien av dette. Samtidig har vi sett og hørt gode eksempler Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-14/24-
på framovemeldinger som elevene finner nyttige; både som kommentarer på prøver, tilbakemeldingsskjemaer på prosjekter og muntlige tilbakemeldinger direkte til eleven, for å nevne noen. Lærerne skulle gjerne gjort dette muntlig til den enkelte elev i større grad, men peker på at tida ikke strekker til med store klasser. Elevene er involvert i eget læringsarbeid gjennom egenvurdering Elevene gis opplæring i egenvurdering I samtale med både elever og lærere kommer det fram at egenvurdering ikke benyttes i det daglige arbeidet. Det finnes likevel gode eksempler, da spesielt innenfor kunst & håndverk der eleven ut fra gitte og forklarte kriterier vurderer eget arbeid. Forskrift til Opplæringsloven 3-12 stiller krav til at egenvurdering skal være en del av underveisvurderinga. Læreren gir elevene tilbakemeldinger som fører til videre læring Læreren klargjør kriteriene for måloppnåelse overfor elevene og elevene vurderes etter disse Dette presiseres i Forskrift til Opplæringslova 3-1 4. ledd. Det kommer tydelig fram at dette ikke er gjennomgående praksis ved skolen. Det finnes sporadiske eksempler på god praksis. Det må også nevnes at samtlige elevgrupper uoppfordret trakk frem kunst & håndverk som et fag der de blir presentert med klare kriterier for måloppnåelse før en ny aktivitet starter, og at de blir vurdert etter disse. Alle uttrykker stor tilfredshet med denne måten å bli vurdert etter. Vi har vært for dårlig til å være konkret på hva de skal klare for å oppnå et visst nivå. Det er ikke jobbet systematisk på dette på skolen. I kunst & håndverk er de dyktige på å klargjøre kriterier. Ansatt, Vikhammer ungdomsskole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-15/24-
Skolen er en lærende organisasjon Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep, vurderingsgrunnlag og tallkarakterer Lærerne antar at de har noenlunde lik forståelse. Dette baserer seg ikke på felles drøftinger for hele skolen, men heller gjennom fagsamarbeid. Vi har hørt eksempler på at lærere samarbeider med å lage prøver og fastsette karakterer. I videre samtaler rundt ulike vurderingsbegrep kommer det fram en uklar forståelse av hva underveisvurdering skal inneholde. Ledelsen bekrefter at det er brukt lite tid på å skape denne felles forståelsen. Det er uklart for oss i hvor stor grad vurderingsgrunnlaget klarer å fange opp bredden i LK-06. Det benyttes ofte prøver, og andre former for formell vurdering, men vi er usikre på i hvor stor grad lærerne er bevisste på at grunnlaget deres må dekke samtlige kompetansemål. Personalet er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse Dette skal være et satsningsområde denne høsten, men lærerne uttrykker frustrasjon over at det blir vanskelig å finne tid når andre eksterne prioriteringer krever fokuset deres. Lærerne ønsker å bruke tid på elevvurdering, og ser nytten av det. Da må derimot dette ha førsteprioritet både i fokus og tid. Ledelsen påpeker også at de må bli flinkere til å prioritere, og fremholder samtidig at vurdering blir fokusområde først fremover. De viser samtidig til at vurdering inngår som en del av kommunens BRO-prosjekt. Lærerne ser ikke muligheten til å benytte ubunden tid til egen kompetanseheving. Skolen legger til rette for at lærerne både gjennom samarbeid og individuelt skal kunne utvikle og forbedre praksis. Praksisdelingen foregår på trinn og i fagseksjoner, og forblir i stor grad på trinn eller i fagseksjon. Ledelsen bekrefter også at det ikke har foregått diskusjoner i felles fora på tvers av fag og trinn om vurdering. Ledelsen peker på at dette i større grad vil skje i 2011. Per i dag uttrykker lærerne at det er mangel på prioriteringer, og dermed ikke nok tid til å kunne utvikle og forbedre praksis direkte relatert til skolens arbeid med elevvurdering. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-16/24-
Skolen har et tilfredsstillende system for vurdering Skolen har felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og foreldresamtaler og for halvårsvurdering uten karakter Ledelsen forteller at ny felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og foreldresamtaler er på trappene. Skolen har ikke et system for halvårsvurderinger uten karakter på nåværende tidspunkt. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-17/24-
10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi har valgt å komme med en del påstander ut fra det vi har opplevd i vurderingsuka. Disse er våre subjektive betraktninger. Skolen kjenner seg selv best, men hensikten er å skape diskusjon i etterkant. Felles bevisstgjøring av hva underveisvurdering må og skal være Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven ( ) aukar kompetansen sin i fag ( ) 3-11 Forskrift til Opplæringslova Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de gi informasjon om elevens kompetanse vurdert i forhold til kompetansemålene. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Hvordan skal Vikhammer ungdomsskole sikre at denne andre komponenten oppfylles? Vi antar et det fremste vurderingsverktøyet deres, skriftlig prøve, gjerne avslutter et tema, og at eleven sjelden gis mulighet til å benytte tilbakemelding for å komme seg videre i kompetanseheving. Vi påstår at dette kan beskrives som en serie sluttvurderinger, og ikke vurdering for læring. For å skape god læring er det helt avgjørende å mobilisere elevens egen motivasjon og drivkraft. For at eleven skal få et bevisst forhold til egen læring og utvikling må eleven involveres i vurdering av egen læring. Per i dag er eleven i liten grad involvert i underveisvurdering gjennom egenvurdering. Vikhammer ungdomsskole trenger en felles avklaring av hva begrepet underveisvurdering betyr, hvordan de skal skape et bredt vurderingsgrunnlag som omfatter alle kompetansemål, og hvordan de skal involvere eleven i dette arbeidet. Lærende organisasjon og tydelig ledelse Mange komponenter som er nødvendig for god underveisvurdering er tilstede ved Vikhammer ungdomsskole. Per nå er den fragmentert og gjemt i for stor grad. All denne kompetansen blir ikke brakt frem i lyset eller satt i system. Selv om en viss spredning har funnet sted, så har det ikke bidratt til at skolen har utviklet en felles vurderingspraksis. Det bærer i stedet mer preg å være ulike Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-18/24-
eksempler på privat praksis. Endring tar tid, og det kan være smertefullt å gi slipp på kjent og trygg praksis. Vikhammer ungdomsskole har en svært omfattende virksomhetsplan, og vi påstår at den er for ambisiøs for å kunne lykkes med og nå så mange mål. Skal skolen lykkes med å forbedre sin vurderingspraksis må ledelsen og ansatte sammen foreta et valg om at det er dette de vil satse på. Endringsarbeid er tidkrevende, og det må foretas valg og prioriteringer ut fra denne beslutningen. Rektors oppgave blir å fremholde de fattede beslutningene som skolens kurs nå og fremover, samt vurdere grundig alle andre gode intensjoner og skjerme for forstyrrende fokus. Skoleeier må involveres, og deretter vise aksept for det Vikhammer ungdomsskole velger å gjøre, og ikke gjøre. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-19/24-
12 Vedlegg Observasjonsguide Tegn nummer Tegn Observasjoner 2a Læreren benytter varierte vurderingsmetoder 2b Læreren klargjør kriteriene for måloppnåelse overfor elevene og elevene vurderes etter disse 2e Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive 1a Elevene forstår hva han/hun skal og hva som er forventet 1c Elevene får råd og hjelp som bidrar til forståelse om hvordan han/hun kan forbedre seg 1d Elevene er involvert i eget læringsarbeid gjennom egenvurdering Gruppeoppgaver foreldremøte Foreldremøte Vikhammer ungdomsskole 25.10.10 Oppgave 1 Hva er bra med Vikhammer ungdomsskole? Oppgave 2 Foreldrene vet hva barna deres skal lære i alle fag. Oppgave 3 Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene Oppgave 4 Foreldrene og læreren blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet. Oppgave 5 Foreldrene viser interesse for sine barns skolegang, både når det gjelder trivsel og prestasjoner. Oppgave 6 Er det andre ting ved Vikhammer ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-20/24-
Samtaleguide lærerne Tegn nummer Spørsmålet Svar 1a Elevene forstår hva han/hun skal lære og hva som er forventet 1b Elevene får tilbakemelding som forteller om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen 2b Læreren klargjør kriteriene for måloppnåelse overfor elevene og elevene vurderes etter disse 2a Hvilke vurderingsmetoder benytter dere? 2d 2e 1c Vurderinga får konsekvenser for metode og undervisning for gruppen og den enkelte elev Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive Elevene får råd og hjelp som bidrar til forståelse om hvordan han/hun kan forbedre seg 3b 3c Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene, og hvilke vurderingfomrmer somblir brukt. Foreldrene og skolen blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet 1d, 1e, 2f Hvordan legger dere til rette for elevenes egenvurdering 4a 4b Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep og tallkarakterer Lærerne er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-21/24-
Samtaleguide elever Tegn nummer Spørsmålet Svar Hva er bra med Vikhammer ungdomsskole? 1a 2b 1b 2a 1c 2e 2c 1c 1d 1e 2d 3d Elevene forstår hva han/hun skal lære og hva som er forventet Læreren klargjør kriteriene for måloppnåelse overfor elevene og elevene vurderes etter disse Elevene får tilbakemelding som forteller om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen Læreren benytter varierte vurderingsmetoder Elevene får råd og hjelp som bidrar til forståelse om hvordan han/hun kan forbedre seg Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive Læreren bruker elevsamtalen til å gi elevene tilbakemelding på eget ståsted Elevene får råd og hjelp som bidrar til forståelse om hvordan han/hun kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid gjennom egenvurdering Elevene gis opplæring i egenvurdering Vurderinga får konsekvenser for metode og undervisning for gruppen og den enkelte elev Foreldrene viser interesse for sine barns skolegang, både når det gjelder trivsel og prestasjoner Er det andre ting med Vikhammer ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-22/24-
Samtaleguide ledelsen Tegn nummer Spørsmålet Svar 4a Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep og tallkarakterer 4b Personalet er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse 4c Skolen legger til rette for at god praksis spres internt 5a Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering 5b Skolen har et system for kartlegging og oppfølging av denne 5c Skolen har felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og foreldresamtaler og for halvårsvurdering uten karakter 5d Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres 5e Kommunen har et system for system for dokumentasjon av vurdering Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-23/24-
Tidsplan for vurderingsuken Mandag Hva Hvem Hvor 08.00 08.30 Info fra vurdererne Hele personalet Personalrommet 08.30 14.15 Samtale med elever i Vurdererne Grupperom 112 grupper på 6 8 fra 9. og 10.trinn 14.30 15.15 Vurdererne har Hele 10. team Biblioteket samtale med 10. team 15.15 16.00 Vurdererne har Hele 9. team Biblioteket samtale med 9. team 17.30 19.30 Møte med FAU + klassekontakter Vurderere + klassekontakter + FAU Biblioteket Tirsdag Hva Hvem Hvor 08.30 14.15 Samtale med elever i Vurdererne Grupperom 112 grupper på 6-8 fra 8. trinn 14.30 15.15 Vurdererne har samtale med 8. team 8. team Grupperom 112 Onsdag Hva Hvem Hvor 08.30 10.00 Samtale med Vurdererne + Rektors kontor ledelsen ledelsen 10.00 12.00 Ev. observasjon Vurdererne Torsdag Hva Hvem Hvor 12.00 Rapport legges fram Vurderere + ledelse for rektor/lederteam 14.30 16.00 Rapport legges fram for personalet + FAU + gjester Alle Biblioteket Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-24/24-